TrondE

Sorry, jeg ser det nå; skrollet ikke langt nok ned på siden Takk for fyldig svar i alle fall

Takker for at du deler din store kunnskap om emnet med oss "uvitende sjeler", Erik Du må bo ganske romslig da, med plass nok til å spenne opp slike gigantformater Hadde forresten vært flott med et eget "fjellrom" med utsikten fra drømmetoppen på veggene. Det må vel være uten vinduer for at fjellene ikke skal falme som følge av sollys Noen som aner spiren til en forretningsidé her

Virkelig mange flotte bildeserier du har samlet Godt gjort å identifisere såpass mange fjerntliggende topper. Du må bare fortsette i samme stil Noen "faglige" spørsmål, hvis du tillater: Kan du si noe om fotoutstyret og bildebehandlingsprogrammet du bruker Hvor mange bilder må eksempelvis til for å dekke 360 grader dvs. hele horisonten rundt, kommer vel an på brennvidden til objektivet Er det mulig å skjøte sammen alle bildene til 1 "remse", ser du bruker fra ca. 4-9 enkeltserier, eller blir datamengden uhåndterlig I bildeseriene fra Hilleknuten og Snøhetta synes horisonten å "dale noe ned" mot høyre i bildene. Kjenner du årsaken til dette

Nei, dessverre ikke Området ligger ca. 3 km sør for fjorårets bildedekning (jf. "norgeibilder"), så det blir ingen nye høyder her med det aller første. Har undersøkt litt "her på huset" i dag, men fikk ikke tak i rette vedkommende. Det må bero på en feil at østtoppens høyde er tatt ut av kartet (1517 IV Hurrungane) på 2002-utgaven. Høyden 2383 på vesttoppen, som er ny på 2002-utgaven, var ført inn med rødt på korrekturplaten til kartbladet, men ingen kilde for høyden var oppgitt. Tok også en tur ned i arkivet og så på høydefolien for 1986-utgaven. Der var kun høyden på østtoppen ført opp. Men 2380-koten på vesttoppen vistes tydelig på rissefolien med kurvebildet, selv om den var liten. Etter "kjentfolkets uttalelser" i denne tråden, synes det å framgå at vesttoppen må være mer enn 4 meter lavere enn østtoppen. Det er jo også publisert en gps-høyde på 2376 som understøtter dette. Mer har jeg ikke å komme med i denne omgang, så spørsmålet må nok fremdeles "svirre litt i luften" Når det gjelder navn, støtter jeg teorien til Peter

Det gjør heller ikke jeg, men hvis det ligger en steinrøys (les utrast varde) nærmest som en forlengelse av selve toppen i oppadstigende retning, er det ikke så enkelt å se det i bildene. Regelmessige varder derimot, er lett identifiserbare og der måles fjellhøyden ved foten av denne. Vesttoppen på Memurutinden er forsynt med en varde som også er et trigonometrisk punkt. Høyden til foten av varden er beregnet til 2364,21 m fra senitdistansemålinger under siste triangulering. Vardehøyden er oppgitt til 1,45 m. Ved å legge sammen disse får man en høyde i nærheten av den nymålte. Siden jeg ikke har vært på denne toppen selv, vet jeg ikke om varden står på det absolutte toppunkt eller ikke. En siste mulighet for avklaring er å sammenligne posisjonen for avlest høyde med vardens posisjon. Har ikke foretatt denne kontrollen enda, da jeg bare såvidt har begynt å analysere målingene. Grunnen til min formulering er altså at målingen kan være foretatt til toppen av varden. Når det gjelder nøyaktigheten, er desimeteren selvfølgelig usikker. Men målingene synes å være bedre enn 1 m, og det kan derfor være relevant å oppgi desimeter også. For de som er ute etter de skarpe skillene rundt pf 10, 20, 50, 100 m eller hva det måtte være, må nøyaktigere metoder anvendes. Men da er jeg redd man må måle direkte i terrenget. Fotogrammetriske metoder er ihvertfall gode nok til å få en oversikt over de toppene det må foretas kontrollmålinger på, og da er man iallefall kommet et godt stykke på vei mot endelige topplister.

Denne uvanen må du slutte med umiddelbart, Svein Oppmålingsvarder, dvs. de aller fleste som ser fine og regelmessige ut, er bevaringsverdige fornminner. Du risikerer å få både Kartverket og Riksantikvaren på nakken, hvis du ikke holder opp med denne muringen din Turistvarder derimot, som vanligvis ligner mest på uformelige steinrøyser, kan du gjøre hva du vil med Vel, hvis du er flink til å mure er det vel tilgivelse å få, ihverfall hvis du er nøye med å måle vardens nye dimensjoner og rapportere til Kartverket Synes forresten at varden på Ausekaret må være høyere enn 1,37 m. Den er minst en halvmeter høyere enn personen oppå varden. Så hvis det ikke er en pygmé, må varden være nærmere 2 meter høy. Men det ble vel ikke så mye muring på denne siste vinterturen din til Ausekaret vil jeg tro Da er det vel noen andre "tørrmurere" som har vært på ferde, og har forsømt rapporteringsplikten

Jo absolutt! Til den bruken du skisserer er det tilstrekkelig med en meget enkel utgave som gir deg posisjonen når du måtte ha behov for det Så kan du spare de ekstra pengene du ellers måtte legge ut til en senere anledning, eller bruke dem på noe annet. Ett er sikkert, og det er at prisen på GPS-navigatorer vil gå ned betydelig, og de blir stadig mer avanserte. Mitt råd blir altså: kjøp det du føler du har behov for nå, og vent med de kostbare fasilitetene til du eventuelt blir en "helfrelst" GPS-bruker. Det er ihvertfall slik med en lang rekke andre ting, at man betaler dyrt for de ekstrafunksjonene som man aldri bruker

Det finnes ganske mange lister etterhvert, med kandidater til 2K topper med pf 10 m. Jeg blir lett noe frustrert når jeg skal finne disse igjen på kartet Mange synes jo heller ikke på kartene i målestokk 1:50000, når de ikke bryter en høydekurve En sterk oppfordring til alle dere som driver med denne form for registreringer: oppgi posisjonen til kandidattoppene også Særlig hvis GPS anvendes, bør det jo være en smal sak å notere ned koordinatene til toppunktene i tillegg til målt primærfaktor Går ut fra at kart er standardutsyr, og da kan man jo bare sette et lite merke hvor man har vært og deretter lese av koordinatene.

Drømmebilder dette, Svein! Og 1. ordens oppmålingsvarden på Ausekaret/Auskjeret/Øsekaret står fortsatt stødig ser jeg Når det gjelder fotografens "siktehøyde" har jeg et lite bidrag: H = 1202,441 (toppen av sentrumsbolten) + 2,270 (vardens høyde over samme bolt, egenhøyde varde 1,370) + 1,500 (fotografens øyehøyde etter "øyemål") = 1206,211 m o.h. (opplysninger fra Kartverkets Punktarkiv, punktnummer C27T0003). Ikke rart at denne toppen ble utvalgt til å være et 1. ordens triangelpunkt med den utsikten Toppen er forøvrig også målt med GPS i 1998.

Kartutsnittet du viser et bilde av, er hentet fra amtskartserien i målestokk 1:200000. Kartet er delt i 3 blad, og het opprinnelig "Christians Amt II. Forfattet af S.C.Gjessing, Artillerie-Capitaine, 1849". Av andre opplysninger kan nevnes at kartet er "Revideret i Marken 1904-06. Ajourført 1934" og "Terrain omgraveret af Kingo 1880 efter Ltnt. O.Wergeland. Skrift og Kontur af A.Heimburg". De var flinke til å ære den som æres bør når det ble utgitt kart i gamle dager I 1919 ble amtsbetegnelsen endret til fylke, og kartet fikk dermed fra 1/1 1919 navnet "Opland Fylke II". En annen kuriositet er at kartets lengdegrader refererer til Ferro, en meridian som krysser øya Hierro på Kanariøyene og ligger pr. definisjon nøyaktig 20 grader vest for Paris meridianen. Da unngikk man nemlig negativ lengdeverdi i hele Europa. På kartet er det forøvrig også oppgitt at Ferro = 28 grader 23 minutter 8,6 sekunder vest Oslo meridian som går gjennom Observatoriet og Lindøya meridianvarde. Eller Q-Melkedalstind

Det har vært bygget slike signaler her i landet siden slutten av 1770-årene. Og uten dem hadde det vært dårlig med kart over terrenget. De trigonometriske punktene er fundamentet som all nøyaktig kartlegging bygger på. Den største mengden av slike signaler ble bygget og satt opp i perioden 1960-1990. På den tiden var det stor måleaktivitet for å få bygget ut et tettere fastmerkenett i områder hvor det skulle konstrueres såkalte økonomiske kart i målestokk 1:5000. Signalbyggingen ble besørget av kommunene eller fylkeskartkontorene (som ble en del av Statens kartverk i 1986), og gjerne satt bort til spreke karer som ønsket denslags arbeid. NGO/Statens kartverk besørget måle- og beregningsarbeidene. Når et aktuelt område var ferdigmålt, var det kommunene som overtok ansvaret for signalene. Noen ble brukt som tilsiktning ved egne målearbeider, men de aller fleste ble stående til nedfalls. Kun i enkelttilfeller ble det besørget opprydding, f.eks. høye tårn i nærheten av boligområder, som ble pillråtne og farlige å klatre i. Da GPS overtok som måleprosedyre, ble det naturlig nok slutt på signalbyggingen. I høyfjellet står det fortsatt igjen tusenvis av steinvarder. Det er tre hovedtyper varder, oppmålingsvarder, grensevarder og turistvarder. Men de fleste fjellvandrere har vel akseptert at disse byggverkene står der. Mange av dem er gamle og dermed også verneverdige. Jeg er helt enig i at det burde vært foretatt en opprydding av nedfalte signaler. Særlig på fjellet går nedbrytningen sakte, og rester av både tre og jern vil vel kunne bli liggende i 100 år om man ikke foretar seg noe. Men slikt arbeid er kostbart og kommer nok nederst på kommunebudsjettene. Kanskje man kunne få til en ordning med denne type arbeid som sysselsettingstiltak for arbeidsledige Så fikk man i hvertfall noe igjen for ledighetstrygden Blir spennende å se hva MD svarer

Fredag 4. februar ble røft regnet 7 mil med fjellegger nøye saumfart på leting etter de minste topper og nåler Så godt som alt terreng over 1990 meter på hele kartblad 1618 III Glittertinden er nyregistrert, og i tillegg sørøstre deler av nabobladet i vest, 1518 II Galdhøpiggen. Det er snakk om høydemålinger i DFA (digital fotogrammetrisk arbeidsstasjon) på fotogrammer opptatt 10. august i fjor, forøvrig det samme materiale som ligger til grunn for ortofotoene jeg har nevnt tidligere og som kan beskues på http://www.norgeibilder.no I alt ble det registrert 589 målepunkter, hvorav ca. halvparten er sadelpunkter for bestemmelse av den så etterhvert sentrale primærfaktoren . Observasjonene er ennå ikke ferdig bearbeidet, er faktisk litt usikker på hvordan dette best bør gjøres og ikke minst hvordan det bør presenteres og tips mottas med takk Et lite utvalg av resultatene så langt: Glittertinden (breen) minker stadig, ny høyde er 2462,5 m 10-m kandidaten(e) på vestryggen av Besshø, største som ble funnet har pf 8,6 m Store Memurutinden har 3 toppunkt, Vesttoppen 2365,8 m (mulig topp varde-pf 22,7), Midttoppen 2364,4 m (pf 19,9) og Austtoppen 2367,3 m De fleste som vil ha komplett 2000 m liste med pf 10 m, må nok regne med endel "suppleringsturer" etterhvert for å få med seg alle "småknattene". GOD TUR DA, TOPPSAMLERE

I teorien er GPS-nøyaktigheten i høyde ca. 50% dårligere enn i horisontalplanet. Dette kommer blant annet av at alle satellittene ligger ensidig fordelt på himmelen over deg. All høydeberegning i GPS-systemet skjer i WGS84-datumet, dvs. i forhold til jordsentrum. Men så er det lagt inn en matematisk jordmodell som er en rotasjonsellipsoide, og da kan man også få regnet ut høydene over denne dobbeltkrumme flaten. Da får man såkalte ellipsoidiske høyder som er i nærheten av "høyde over havet". Det vil sikkert også bli mulig, om det ikke er det allerede, å legge inn en egen geoidehøydemodell som beregner geoidehøyden, dvs. hvor 0-nivået for middelvann befinner seg i forhold til ellipsoiden på det stedet du befinner deg. Kartverket utvikler slike høydereferansemodeller opptil flere ganger hvert år. Barometriske støttemålinger som noen håndholdte GPS-mottagere er utstyrt med, duger ikke når vi snakker om cm Primærfaktormålinger kan like godt gjøres i et ellipsoidisk høydesystem, siden det kun er høydedifferanser som da måles. Over korte avstander er disse to ulike flatene nær parallelle, slik at det får minimal innvirkning på høydeforskjellen. Så Alek, vi får bare smøre oss med tålmodighet og se hva tiden bringer av "finurlige duppeditter"

Joda, det skjer i en og samme mottager, men de jeg kjenner til er beregnet for landmålingsformål. Akkurat hvordan kombinasjonen rent teknisk skjer inni boksen, kan jeg for lite til å uttale meg om. Men resultatet er ihvertfall at mottageren kan bruke alle satellittene i begge systemene. I og med at du har flere satellitter å velge mellom, blir målingen mer robust og pålitelig i punkter med mye hindringer. Vet ikke om det finnes tilsvarende for "hobbymarkedet". Behovet er vel mindre når man står friere til å velge "standplass". Da er det normalt ikke problem å finne en stor nok åpning til at man får inn tilstrekkelig antall GPS-satellitter Det er helt korrekt, forutsatt at du står på en tilstrekkelig åpen plass til å få inn signalene fra minst 4 satellitter

Nesten alt er mulig, men har du liten erfaring med skigåing i mørke og ikke har turfølge, ville jeg tenkt meg om minst en gang til Ellers er det selvfølgelig en forutsetning at været er i "godlage". Denne turen gås av mange, så du vil antagelig kunne følge en mer eller mindre god skiløype. Men hvordan har du tenkt å komme deg til Spranget Såvidt jeg vet går det ikke bilvei dit vinterstid. Spranget ligger nesten midtveis mellom Mysusæter og Rondvassbu. Derfor må du innstille deg på en drøyt 11 km lang skitur. Verste stigningen gjøres unna opp Tjønnbakken på den første kilometeren. Videre innover er det moderate men lange oppoverbakker og noen relativt flate utforkjøringer. Lykke til hvis det blir tur, Line

Artig at denne grensesaken dukket opp her i Fjellforum også Jeg arbeider til daglig med grensespørsmål, og fikk en forespørsel om nettopp denne grensen for snart to år siden. For spesielt interesserte gjengir jeg mitt svarbrev nedenfor: "Kommune- og fylkesgrensen på Bykle austhei Viser til Deres brev av 14. desember 2002 og 19. mars 2003 til Statens kartverk Aust-Agder. Det er korrekt som påpekt at det ikke er samsvar mellom fylkeskartene og kommunekartene i Telefonkatalogens Gule Sider når det gjelder en strekning mellom Bykle og Tokke kommuner i henholdsvis Aust-Agder og Telemark fylker. Jeg har riktignok ikke tilgang til 2002-utgaven av katalogen som det refereres til, men samme avvik konstateres i 2000-utgaven. Det er ikke oppgitt noen kilde for fylkeskartene, mens datagrunnlaget for kommunekartene stammer fra Kartverket. Vil først fastslå at Statens kartverk ikke har noe med å avgjøre hvem som er grunneier til de enkelte eiendommer, eller endre grensene mellom disse. Årsaken til at man har forsøkt å avklare eiendomsgrensene, var å få avlagt de administrative grensene på kart. Det har vært et mer enn 100 år gammelt hovedprinsipp i Norges geografiske oppmåling og senere Statens kartverk, å la de administrative grensene (kommune- og fylkesgrenser) følge de private eiendomsgrensene. En kunne dermed enkelt se av kartet i hvilken kommune eiendommen var matrikkelført. En viser her til publikasjonen “Norges inndelingsgrenser og deres avlegning på Norges geografiske opmålings karter” av Per Tang 1936, hvor det i kapittel II, side 14, 3. avsnitt heter: “de sogne- (herreds-) grenser som nu (efter 1918) tegnes inn på Opmålingens karter, legges efter de private eiendomsgrenser (matrikkelgrensene)1) over alt hvor disse kan påvises, slik at man uten videre av kartet kan se i hvilket sogn (herred) et område er matrikulert.” 1) Med matrikkelgrense menes her grensen mellom de bruk som er matrikulert i det ene sogn (herred) og de som er matrikulert i et annet. Grensearkivet inneholder ingen opplysninger om at kommunegrensen mellom Bykle og Tokke er offisielt fastsatt. Derimot er deler av strekningen, nærmere bestemt fra Berdalsskardet til Gråsteinsnosi, gått opp og merket som eiendomsgrense av Vest-Telemark jordskifterett i grensesak nr. 3/1968, sluttet 12. desember 1972. Selve eiendomsgrensen er beskrevet som grensen mellom eiendommer beliggende i Tokke respektive Bykle herreder, og vil av den grunn i praksis fungere både som fylkes- og kommunegrense. På 1970-utgaven av kartblad 1413 I Urdenosi, ligger strekningen mellom Berdalsskardet og Gråsteinsnosi åpen hva gjelder administrative grenser. På 1991-utgaven ligger grensen avlagt i tråd med jordskifterettens fastsettelse. Kartblad 1413 I ble synfart i 1965. I den forbindelse ble det laget egne grensebeskrivelser. I vedlegg nr. 1 finnes kopi av grensebeskrivelsen for grensen mellom Bykle og Tokke. Fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Telemark ligger for tiden slik som kommunekartene i Telefonkatalogens Gule Sider viser. Jeg har også tegnet ut et kartplott i målestokk 1:200000 direkte fra Kartverkets grensedatabase ABAS, og som viser det aktuelle området; se vedlegg nr. 2. Det blir derfor ikke snakk om noen ”samordning av kommune- og fylkesgrensen på Bykle austhei” da grensene allerede er samordnet. Jeg tolker dine brev slik at du mener eiendommene Nauteberdalen og Støylsdalsnutane administrativt bør høre inn under Bykle kommune og Aust-Agder fylke, i stedet for Tokke kommune og Telemark fylke slik forholdet er i dag (jf. ditt vedlegg nr. 16). Altså at det er snakk om å ommatrikulere/overføre de to aktuelle eiendommene. Dette er ikke opp til Kartverket å avgjøre. Det må i så tilfelle reises som egen sak, enten av grunneierne selv eller av kommunen. Deretter må saken ut til høring hos berørte parter, dvs. kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn, for så å bli avgjort i Kommunal- og regionaldepartementet som har myndighet til å fastsette fylkesgrenser. Vil til slutt takke for alle de historiske opplysningene du har samlet! Disse vil nå inngå i Kartverkets Grensearkiv." "Gamle sannheter" som i ettertid er blitt gjenstand for endring, er ikke alltid så lett å få ryddet opp i. Ta for eksempel opplysningen om at Svartfjell er Finnmarks høyeste fjell Denne ser ut til å leve i beste velgående, jevnfør diverse topplister på nettet, selv om det for flere tiår siden er fastslått at det skal være Øksfjordjøkulen

Jepp, det var det jeg mente Takker så mye for korrigeringen som nå er rettet på i mitt innlegg over. Dette utsagnet er også korrekt For avstander på noen få hundre kilometer, som relativt sett er å betrakte som korte på jordoverflaten, holder det å bruke jordens midlere radius på 6370 km (dvs. at man antar den har kuleform). Hvis man betrakter krumningen til en meridian, er den størst ved ekvator og minst ved polene. Siden krumningen er en invers størrelse av radius, øker jordellipsoidens krumningsradius når man beveger seg nordover. I Norge er derfor R=6390 km en mer nøyaktig størrelse for jordradien. Og da har man på en måte tatt hensyn til at jorden er noe flattrykt For å få et inntrykk av hvor stor flattrykningen er, kan man sammenligne store og lille halvakse i WGS84-ellipsoiden: a=6378137,000 m og b= 6356752,314 m. Store halvakse tilsvarer avstanden fra jordsenter til ekvator, og lille halvakse avstanden fra jordsenter til polpunktene. Forskjellen utgjør 21384,686 m, eller med andre ord et "rimelig" høyt fjell. Men man skal også huske på at denne endringen skjer over en avstand på omkring 10000 km, og da blir det ikke spesielt "bratt"

Det er flere måter å "angripe" problemet på. Når det gjelder så lange siktelinjer, bør man også ta hensyn til refraksjonen, hvis marginene er små. Under normale forhold bøyer siktelinjene seg nedover med en krumningsradius tilnærmet 7 ganger jordradien (tilsvarer refr.koeffisient 0,13). Dvs. at refraksjonen "opphever" en mindre del av jordkrumningseffekten, og at man dermed kan se noe lengre. Ved å ta utgangspunkt i den trigonometriske høydeformel, kan man regne ut siktelinjens høyde over havet i ethvert punkt langs hele linjen. Når jeg gjør dette, finnes linjens laveste punkt i en avstand av 82,33 km fra Høgevarde. Her har linjen en høyde på 997,7 m. I avstand 90,48 km er siktelinjens høyde 1002,2 m. Med andre ord langt under terrenghøyden på ca. 1270 m. Konklusjonen blir at det er helt umulig å se noen av Sølnklettene fra Høgevarde, samme resultat som "ods" kom fram til fra Gråfjell Hvis man tar hensyn til kartmålestokk, endepunktenes høyder og krum siktelinje, er avstanden mellom de trigonometriske punktene på Høgevarde og Store Sølnkletten 192710,823 m. Siden bare det sørlige endepunktet er GPS-målt, kan lengden ha en usikkerhet på bortimot 1 m. Samme formelverk anvendt på siktet Gråfjell-Rendalssølen, gir en terrenghøyde på ca. 874 m midt på linjen. Rendalssølen kan med andre ord heller ikke være det fjellet som "panda" har sett Vi må vel fortsatt leve i uvisshet en stund til, før dette mystiske fjell avslører seg

Stiller meg sterkt tvilende til at Vesle Sølnkletten 1454 m kan sees fra Gråfjell Den ligger jo i nord-nordøstlig retning fra Store Sølnkletten og litt til høyre for denne sett fra samme. Derimot ligger Muen 1424 m på Ringebufjellet nesten i samme retningen som Store Sølnkletten, men ca. 3 mil nærmere. Kan dette ha vært den ene av "tvillingtoppene" Hvis det virkelig er Store Sølnkletten panda har sett, må dette være en av landets desidert lengste siktelinjer Har tidligere beregnet den nøyaktige avstanden fra Høgevarde 1460 m til Høgronden 2114 m til 185,050 km. Et grovt anslag tilsier at siktelinjen Gråfjell - Store Sølnkletten er ca. 7 km lengre eller omkring 192 km lang. Og det er VELDIG LANGT etter norske forhold Må prøve å regne litt mer på dette ved anledning; både om siktet er teoretisk mulig og hvor langt det virkelig er

Temperaturen kan også bli under null! Det er nettopp den store temperaturvariasjonen som gjør at fjellene sprekker opp og blir til sand

Hei Peter! Denne inkonsekvensen du viser til, kommer av at den nye navneformen Snøhøltinden som ble lagt inn i SSR 5. desember 2003, er nyere enn rasterkartet du får opp. Helt enig i at dette virker dumt, men det er selv i dataalderen ikke helt enkelt å koordinere alle typer informasjon slik at den samsvarer Hovedproblemet er at de samme dataene ligger mange forskjellige steder til samme tid; en kopi her og en kopi der. Til slutt mister man tydeligvis oversikten Apropos dette navnet Snøhøltinden; det heter da vel ikke "høl" oppi Valdres Fjellet er dessuten grensefjell mellom Vang og Lom kommuner. På lomssiden er det mest korrekte navnet Sjogholstind, evt. i bestemt form. Er sikker på at både valdriser og ottdøler kunne enes om formen Snøholtinden, evt. med tillegg av en genetiv s mellom "hol" og "tind". Det er ellers ingenting i veien for at et fjell kan ha flere godkjente navneformer heller, det finnes mange eksempler på det. Fjellet ligger også bare noen få hundre meter fra grensen mot Luster i Sogn, så kanskje de burte ha et ord med i laget fra den kanten også. Hva heter "snø" og "høl" der montro Som andre har vært inne på, har jo forfattere fremdeles sin kunstneriske frihet i behold, såvidt jeg vet. En stor trøst for Morten & Julia vil jeg tro, som sikkert har flusst av andre ting å tenke på med sitt store bokprosjekt PS Har tatt opp spørsmålet om dette navnet med flere som arbeider med stedsnavn, for å verifisere om det kan dreie seg om en feilinnleggelse eller ikke

Takker dere alle for utmerkede bidrag De vesentligste er nå på plass, men har ikke helt funnet ut av hvor Klumpen befinner seg Det var noen bilder som ikke lot seg hente fram på den historiske web'en. Det er nok enda flere smånåler, men det er slett ikke sikkert at alle er navnsatt

OK, jeg kjøper den Morten. Beklager at jeg overså denne muligheten som du også var inne på i et tidligere innlegg Dette er imidllertid såpass viktig å være klar over, hvis man skal bruke høydeinformasjonen, at det bør stå greit og tydelig forklart i brukermanualen til GPS-navigatoren Et annet spørsmål som dukker opp, er hvordan denne barometerfunksjonen mestrer å kalibrere seg selv i forhold til høy- og lavtrykk Hvis den ikke gjør det, vil høyden fort kunne bli feil med 100 m eller mer. Men så store utslag er det heldigvis lett å avsløre. Som du sier, er det en kombinasjon av to metoder ute og går. Skulle gjerne visst hvordan dette egentlig fungerer...

For å overføre dette til norske forhold: 1. Galdhøpiggen er høyest i m o.h. 2. Gaustatoppen ligger lengst vekk fra jordens midtpunkt En konsekvens av 2. mine herrer (og kanskje damer?), er at dette er stedet du veier minst i hele landet

Det er ikke uten grunn at jeg skrev feltkalibrering i hermetegn For å få til dette, må du nok utruste deg med en koordinat- og høydeliste for de trig.punktene du har tenkt å oppsøke. Så er det bare å sammenligne tallene i displayet med listen, hvis de er oppgitt i samme koordinatsystem da, selvfølgelig Posisjonen til din GPS beregnes ut fra såkalte pseudorange-verdier fra koden på signalene som satellittene sender ut. Disse verdiene representerer en slags romlige avstander (avstand = fart x tid). Får du inn signaler fra 4 satellitter eller mer, kan 3D-posisjonen bestemmes. Satellittenes posisjoner er predikterte verdier, dvs. forhåndsberegnet. Dette er en av grunnene til at posisjonen ikke blir så nøyaktig. Satellittene er bestemt i WGS84-systemet i rettvinklede geosentriske koordinater (x,y,z), likeledes din GPS. Så er det lagt inn en matematisk modell som representerer jorden, WGS84-ellipsoiden. Da er det ren matematikk å omregne (x,y,z) til lengdegrader, breddegrader og en ellipsoidisk høyde he. Eller ved å anvende en kartprojeksjon og få ut UTM-koordinater i kartplanet samt he. GPS'en har ingen peiling på hvor havnivået ligger, hvis ingen forteller den det! Hvis din GPS samsvarer så godt med karthøyder som du påstår, tipper jeg at det i tillegg er lagt inn en global høydereferansemodell som beregner geoidehøyden i det punktet du til enhver tid oppholder deg. Kan ikke komme på noen annen plausibel forklaring Enig med deg Men høydemålerne har vanligvis et fast forhold mellom trykk og høyde. Ville heller foretrekke et nøyaktig barometer og anvende den barometriske høydeformel. Da bør også lufttemperaturen i skygge registreres. Man starter i et punkt med kjent høyde (trig.punkt) og leser av tidspunkt og lufttrykk/temperatur. Deretter oppsøker man de ukjente punktene med samme måleprosedyre, gjerne med et eller flere kjentpunkter innimellom, og avslutter målingen i utgangspunktet. Dermed kan man også kompensere for varierende lufttrykk over tid. Det er i tillegg en fordel å dele opp store høydeforskjeller i flere mindre, det øker nøyaktigheten. Da er det mulig å måle høyder med en nøyaktighet på submeter-nivå En trykkforskjell på 1 mmHg tilsvarer forøvrig en høydeforskjell på ca. 11 m.