Gå til innhold

iaa

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    57
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. iaa

    Luftige topper?

    Takk for den gode historien, Bjarne! Det var mye medieoppmerksomhet rundt aktiviteten i Trollveggen på denne tida, først gjennom de mange klatreekspedisjonene, og så med et voldsomt fokus rundt basehopping på 80-tallet som endte med forbudet i 1986. Sportens grunnlegger Carl Boenish omkom etter et hopp fra Stabben året før dere var der. Mange av medieoppslagene hadde en kritisk og ofte fordømmende holdning til det som foregikk av ekstremsport i Trollveggen. Denne holdningen ser også ut til å ha påvirket journalisten som skulle gjengi de fornærmede engelskmennenes historie om bestigningen av Stabben.
  2. iaa

    Vårturer til fots på Sunnmøre evt Romsdal?

    Boka nevnt over er et godt utgangspunkt sammen med disse: http://fjellinordvest.net/ http://www.westcoastpeaks.com/ Av eksempler på korte toppturer til fots som gir flotte opplevelser på denne tida av året vil jeg nevne Storhornet på Godøya, Melen fra Reset og Skolma fra Flø. ps Du finner ingen bedre medisin mot ryggtrøbbel enn fjellturer.
  3. Øker du en sirkelradius med 1 meter øker omkretsen med 2pi uansett hva radius er i utgangspunktet. Sirkelens omkrets=2pir Ny omkrets=2pi(r+1)= 2pir+2pi Du får bruke helgen til å pønske ut en passende hevn. Lykke til.
  4. Artikkelen i TU som kryk nevner tar utgangspunkt i at dieselmotoren har høyere virkningsgrad enn motoren i en elbil. CO2-utslippet fra elbilen blir da nødvendigvis høyere når det forutsettes at motoren lades med strøm basert på fossil energi. Statens forurensningstilsyn gir et mer nyansert bilde: ”Ved vurdering av redusert utslipp av klimagassen CO2 som resultat av å velge en ny elektrisk bil i stedet for å velge en ny diesel- eller en bensinbil regner vi med at all elektrisk energi til de elektriske bilene er produsert fra fornybar energi. Dette har kun betydning i et livsløpsperspektiv men er en viktig motforestilling mot bruk av elektriske biler. Hvis den elektriske energien til elbilene blir produsert av fossil energi uten gjenvinning av CO2 kan overgang til elbiler være et tvilsomt klimatiltak. Elbilene gjør at lokale forurensninger reduseres. Dette gjelder både avgassutslipp og støy. Dette er i tillegg til null utslipp av klimagasser en viktig faktor i byer med luftproblemer.” Elbilen kan være et tvilsomt klimatiltak basert på gitte forutsetninger, men er utvilsomt et glimrende miljøtiltak for verdens mange hardt belastede bymiljøer.
  5. Når jeg trekker fram Mohn er det også fordi han som en av få har beskrevet forskjellen mellom Sunnmørsalpene og Jotunheimen, som var noe av utgangspunktet for denne turraporten – Kolåstind vs Ringstind. Hvis jeg skal prøve meg på et konsentrat av hans oppfatning kan det uttrykkes slik: I Sunnmørsalpene finner du en enorm opplevelsesvariasjon, ettersom perspektivet er i kontinuerlig endring når du beveger deg gjennom landskapet. Fjellformasjonenes forrevne villskap fascinerer men gjør det samtidig vanskeligere å lese landskapets overordnede struktur. I Jotunheimen er toppene oftest samlet i adskilte grupperinger, der fjellene har klare former som gir landskapet ro og verdighet. ”Minder et søndmørsk alpelandskap om en gothisk kirke, så minder et jotunheimsk landskap om et antikt tempel.”
  6. Første ledd i din hypotese er etter min mening en ubetinget sannhet, som det kan trekkes fram mange eksempler på. Andre ledd der du sier at hva slags natur vi foretrekker mer er et resultat av livserfaringer er kanskje noe mer diskutabelt, men jeg har ikke problemer med å finne eksempler som underbygger din teori. Jeg kjenner folk nordfra som får klaustrofobi bare de hører ordet "granskog", og sunnmøringer som ikke ser kvaliteten ved den ensomhetsfølelsen som illustreres i bildet til Marcus over. Derimot kan du også finne mange eksempler på det motsatte - at enkeltindivider med livserfaring knyttet til et geografisk avgrenset område også erkjenner kvaliteter ved naturopplevelser av en helt annen karakter en den de er oppvokst med. Et historisk eksempel på dette er bergenseren Emanuel Mohn. Han var født og oppvokst i Bergen, og levde sitt liv i hjembyen i tillegg til en kortere periode i Ålesund. Mohn er kjent for sine mange ekstremt begeistrede skildringer av Jotunheimen, som han var fascinert av hele sitt korte liv. Med et åpent sinn for nye opplevelser tror jeg en vil være i stand til å verdsette et vidt spekter av naturopplevelser uten å foretrekke det ene framfor det andre. Forøvrig vil jeg si at det var en god og forfriskende start på dagen å lese dette innlegget!
  7. Denne linken http://www.svt.ntnu.no/geo/geir.vatne/default_e.asp gir tilgang til en videosnutt som viser et steinskred i Romsdal. Det er svært sparsomt med informasjon som fremkommer skriftlig, og de uartikulerte kommentarene gir heller lite informasjon. Jeg antar allikevel at dette er et skred fra Børa/Mannen ved Breitinden. Her er et stort fjellparti i ferd med å bli satt under overvåkning ettersom det er en årlig beregnet sannsynlighet på 1/100 for at et større ras i størrelsesorden 3 mill kbm kan bli utløst. Dette raset vil ha et utløpsområde som strekker seg tvers over hele dalen. Et slikt ras vil slå ut jernbanen, europavegen og medføre en sannsynlig oppdemming av Rauma med de konsekvenser det kan medføre.
  8. Dersom en går tilbake til pionertiden finnes mange eksempler på at lokalbefolkningen møtte fjellfolkets aktiviteter med undring. Slingsby skriver om Sunnmøre i forbindelse med tilbakevendende problemer med å få overnatting i området: ”Tallrike ganger har jeg nytt godt av sunnmøringens naturlige og hjertelige imøtekommenhet overfor besøkende. Problemet oppstod fordi vi ikke maktet å forsvare at vi ikke hadde noe annet ærend enn å reise for egen fornøyelses skyld. Slik kom vi uforvarende i konflikt med de strenge krav til nøysomhet og maurflittig arbeid menneskene i et så strengt landskap har måttet underkaste seg gjennom uminnelige tider. Svært karakteristisk er den umiddelbare reaksjon vi fikk ved å driste oss til å røpe vår beundring for Sunnmøres magiske tindeverden: ”Fjella er stygge!” hevdet folk.” Dette var en naturlig reaksjon fra lokalbefolkningen i en tid der kampen for tilværelsen var høyst reell. Det sier seg selv at all fysisk aktivitet som ikke hadde nytteverdi ble nedprioritert. I dag er dette bildet fraværende ettersom kampen for tilværelsen ikke krever like høyt energiforbruk, og bygdefolket har derfor mulighet til å dyrke friluftslivet med nøyaktig samme glede som folk fra byene.
  9. iaa

    Tips: Toppturartikler i D2

    Enig. Bare denne setningen er jo nok til å bli dårlig av: "Ifølge Tangen har det å gå topptur en dimensjon som gir belønning i sosiale sammenhenger, og kan bli et nytt statussymbol, spesielt for folk innenfor næringslivet" Min hensikt med å rette oppmerksomhet mot disse artiklene er at jeg finner det bemerkelsesverdig at fredagsmagasinet til vår viktigste næringslivsavis setter så sterkt fokus på toppturer som tilfellet har vært i vinter. Kanskje reflekterer dette en kommende trend som vi allerede nå kan ane konturene av.
  10. Her var det mange gode bilder - i tillegg til landskapsmotivene var det skikkelig sving over skibildene 27 og 28! For min del har jeg ikke observert ras på selve østflanken, men det er vel sikkert riktig at det er mulig å løse ut skred her under ugunstige forhold. Rasene via Fremste Ørabotnen kan derimot som kjent gå helt ned til langrennstraseén. Stolen er et fantastisk skifjell og er en svært markant profil i omgivelsene. Når det gjelder navnet har jeg inntrykk av at de fleste benytter Stolen eller Overøystolen, mens Statens Kartverk sidestiller Stolen og Ørastolen. Sistnevnte har jeg for min del ikke hørt brukt i det hele tatt. Fjellnavnet Stolen har gjennom språklig utvikling av dalens opprinnelige navn Stoladal/Stoldal blitt til Stordal - det førstnevnte kanskje ikke noe dårlig navn på møbelbygda Stordal.
  11. D2 har den siste tiden hatt flere artikler om toppturer. Flere av disse er tilgjengelige på nettet, se f.eks http://www.dn.no/d2/reise/article1643623.ece Ved å lete finner du også andre artikler blant annet om Lyngsalpene, om landets flotteste toppturer og seinest i dag en bildeserie om Gaustabanen som skal settes i drift for sivil bruk til neste sesong.
  12. Takk for en interessant fil! På bildet under ser du Holmshornet (1198) fotografert fra Trandal, og i bakgrunnen kan du så vidt skimte Dalegubben (1344). Sistnevnte er etter din liste landets nr 97 med PF 976 m, mens det førstnevnte ikke klassifiseres som selvstendig fjell fordi det har lavere primærfaktor enn 100 meter (kilde: http://westcoastpeaks.com/Norway/more_orsta.html ) Det er liten tvil om hvilket av disse fjellene som er mest fremtredende, og ut fra dette eksempelet tillater jeg meg å stille spørsmål ved om begrepet primærfaktor alltid er en egnet metode for å klassifisere fjellenes ”prominence” . Når du ser bildet under, er det da dekning for å si at: “Prominence correlates very well with the impressiveness and the local importance of major mountains” ( http://www.peaklist.org/ ) Dette er ikke et spesielt utvalgt eksempel - et blikk på kartet i nærområdet forteller at ekstremt markerte og flotte profiler som eksempelvis Stålberghornet ved innløpet til Norangsfjorden og Konehornet på Øye heller ikke tilfredsstiller kravene til primærfaktor for å kunne klassifiseres som selvstendige fjell. Nylig leste jeg en artikkel om Tormod Granheim, kjent for å ha kjørt Mount Everest på ski. Artikkelen omhandlet to skiturer på Mauna Kea og Chimborazo. Motivasjonen for å velge akkurat disse var at de er definert som verdens høyeste fjell målt i henholdsvis høyde over havbunnen og avstand til jordas geometriske senterpunkt. ( http://geology.com/records/highest-mountain-in-the-world.shtml ) Jeg finner det noe søkt at det geometriske senterpunkt i jordkloden kan være en målestokk for et turmåls attraksjonsverdi. Det samme gjelder etter mitt syn langt på vei for primærfaktor – begrepet blir i mange tilfeller for teoretisk, og dermed vanskelig å forholde seg til. For egen del benytter jeg en fullstendig subjektiv metode for å sortere fjell jeg ønsker å besøke, basert på en vurdering av de opplevelsesmuligheter turen kan gi, fjellets estetiske kvaliteter og turens mulighet til å utfordre egne grenser.
  13. iaa

    Fjell-quiz

    Kan se ut som Hellenakken fotografert rett etter avgang fra Vigra, ettermiddagsflyet til Trondheim, kanskje
  14. iaa

    Nytt fjelldirektorat?

    For å bringe klarhet i dette har jeg for første gang i mitt liv sett meg nødt til å lese Sps partiprogram. På side 25 i det ikke korrekturleste men vedtatte programmet står at Sp går inn for ......."at det opprettes et nytt direktorat for fjellforvaltning som overtar oppgaver knyttet til fjellforvaltning som i dag ligger til Direktoratet for naturforvaltning" I klassisk norsk tradisjon starter lokaliseringsdebatten før noen aner noe som helst om hva forslaget egentlig innebærer, og om det i det hele tatt er politisk flertall for et slikt forslag: http://www.aftenposten.no/forbruker/hyttemagasinet/article3004944.ece
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår.