sinje

Kan nok hende du har helt rett i det på smak, men tror NAN 3 er mest næringsrik om jeg ikke husker feil. Jeg vet at ullvang og co gjennom Nordvestpassasjen brukt NAN 2.

Kjør morsmelkerstatning i havregrøten. Dette selges på vanlig butikk, jeg bruker som regel type 3 om jeg ikke husker helt feil. Vet det har blitt brukt på flere større polare ekspedisjoner med godt hell.

Jeg har brukt spot tidligere men har nå kvittet meg med den. Spoten i seg selv funker veldig bra og har vært en god trygghet for familien hjemme, den har også funket som den skal hele tiden. Problemet mitt med spot var at jeg er på ca 1 ekspedisjon i året (2-4 uker på tur) der jeg føler det kan være greit med spot. På alle kortere turer har jeg som regel aldri lengre tid uten telefondekning. Det betyr at jeg bare trenger spot for en tur i året og jeg synes da prisen på ca 1600kr/år er litt for stivt for bruken. Her kan jeg heller få satellittabonnement til telefonen for en måned for billigere penge som sammenligning. Jeg vil derimot gå over til Garmin in Reach da dette har en abonnementssystem som passer mine turer mye bedre. Har også sett på denne som virker som en veldig god og rimelig løsning, med priser ned i 15 $/ måneden. Den har ikke kommet på markedet så er vanskelig å si noe om hvordan den funker. Det er også litt dumt å være avhengig av strøm på telefonen. https://www.kickstarter.com/projects/124657937/somewear-limitless-communication-built-for-adventu?ref=discovery

Det er sikkert mulig ja, men er i utgangspunktet mer interessert i å gå til fots. Ideen er å klare og lure seg ned i Holedalen så fort som mulig. Det er da snakk om et par topper rygger som må bestiges, men det er egentlig greit så lenge jeg slipper bre og klatring. Jeg vil også trolig være sammen med en til over dette fjellområdet.

Hei! Jeg har planer om å gå Norge på tvers på det bredeste i sommer, og i den forbindelse lurer jeg på om noen her inne vet om det er mulig å komme over fra Djupvatnet (Geiranger) til Hellesylt på en fornuftig måte uten å ta fergen. Alle jeg har snakket med til nå har brukt ferge, men jeg vil helst unngå dette om det er mulig. Ser på kartet at det er endel breer og rimelig bratt på enkelte plasser. Så har du noe info som kan være til hjelp hadde det vært helt fantastisk.

Jeg pleier å høre med den lokale bonden om jeg kan få lamme/kalvegodt eller sagt på en annen måte, kunstig morsmelkerstatning til disse dyrene. Det funker helt perfekt og jeg synes smaken det gir er mye bedre enn tørrmelk. Nå bruker jeg det på alt fra ekspedisjoner til kortere turer da det både er billig fra bonden(kan kjøper på felleskjøpet i større mengder også) og smaker bedre.

Er det snakk om uten pulk er jeg enig. Men på tur med pulk vil jeg påstå at det er fordel å bruke feller hele tiden i de fleste sammenhenger. Har også holdt aktivt på med langrenn og skal man få festesmøring til å vare på skiene kreves det fort både rubbing og at festevoksen smeltes inn på forhånd om det er typisk harde forhold. Det beste argumentet for å unngå av og på med feller er derimot at de sitter best når de er satt på i romtemperatur og gjerne jobbet litt med på forhånd. På mine lengre vinterekspedisjoner har jeg brukt en skrue bakerst på fellen for å garantere at den sitter hele turen, dette er også en vanlig prosedyre på andre ekspedisjoner siden konsekvensen ved ikke å få festet fellen god nok ofte er store. Vil også minne om viktigheten i å klippe av fellebiten fra slutten på bindingen og bakover da denne ofte bare vill bremse opp gliden. Er som sagt enig om det er snakk om kortere turer uten pulk som ikke krever så sikkert feste for å sikre fremdrift.

Etter mye prøving og feiling på denne fronten har jeg kommet frem til at mohair kortfeller er beste løsningen. Disse glir rimelig bra og er det veldig kaldt vil jeg minimere av og på med feller til et minimum, da det spesielt i lave temperatur er lett å miste en del av lim-egenskapene som resulterer i løse feller. Jeg vil også tørre å påstå at det du taper i glid er tjent inn i byttetiden ved typisk høyfjellsterreng.

Etter å ha skaffet egen hjemmeside har det blitt en del turrapporter fra de større ekspedisjonene jeg har gjennomført. Tenkte det kunne være interessant å dele en liten rapport fra Elbrus i sommer. Vil du lese mer om andre store turer legger jeg ved en link for de som ønsker det: Sk Adventures Helt siden Kilimanjaro var unnagjort, har Elbrus vært et stort mål for meg. Det har derimot vært et problem der tid og turdeltakere ikke har strukket til de to siste årene. Derfor hadde jeg virkelig noe uoppgjort med dette fjellet. Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde litt tid før jeg skulle ut å seile i sommer, måtte jeg bare få klemt inn denne turen. Jeg var så heldig å få med meg Lars Digerud fra start, og dermed hadde vi en god kjerne i bunn. Etter å ha blitt skjemt bort på Kili var trangen etter å gjennomføre turen mest mulig på egenhånd stor. Valget falt derfor på en såkalt «light package» der kun hotell og transport var inkludert. Planen var å ta med seg telt og alt annet utstyr vi trengte, for så å jobbe oss gradvis oppover fjellet. To skritt frem og ett tilbake. Det var klart at vi kom til å få en tyngre og mer utfordrende tur sammenlignet med de fleste andre, men samtidig setter jeg friheten av å gjøre alt på skikkelig vis høyt. Etter å ha forsøkt å sette sammen en ekspedisjon til Elbrus de to siste årene, hadde jeg god kunnskap om turen. Disse faktorene, kombinert med mest tur og ekspedisjonserfaring, gjorde det naturlig at jeg tok jobben som ekspedisjonsleder på denne turen. Vi fikk også med oss Kevin Almeida, som hadde vært med meg på Island sommeren før. Etter en lang reise ankom vi omsider hotellet vårt litt etter kl. 04.00. Vi ble enige om å komme i gang med akklimatiseringen samme dagen, for å optimere sjansene våre for å nå toppen. De to første dagene gikk med til akklimatiseringsturer på to topper rundt hotellet. Allerede her fikk vi kommet oss over 3000meter begge dagene, noe som var ny rekord for Kevin og Lars. Alle kroppene svarte godt på tilvenningen til høyden, så vi fortsatte å pushe høydemeter de påfølgende dagene. På dag tre skulle vi endelig få prøve oss en tur oppover selve fjellet, for Kevin ble det en hard påkjenning når vi rundet 4200meter, og som jeg skrev i dagboken den dagen: «På 4200meter måtte Kevin gi seg, fornøyd med dagens bragd da brekninger meldte sin ankomst». Det ble derfor besluttet at Kevin skulle si seg fornøyd med dette, mens Lars og jeg derimot var i godt form og fortsatte et push opp til 4500meter. Kroppene våre føltes overraskende fine på denne høyden, dette kombinert med fantastisk vær og solskinn, gjorde at det var lite å utsette på denne akklimatiseringsdagen. Det var nå tid for å starte siste fase av reisen mot toppen, der vi skulle flytte opp på fjellet i telt. Sekkene ble pakket kvelden før, og stemningen var til å ta og føle på. Vi gikk av gondolen på 3700meter, der skydekket allerede lå noen hundre meter høyere oppe. Sekkene var veid inn til ca. 35kilo, så det var mye utstyr som skulle fraktes oppover. Her var det en fot foran den andre, som skulle få oss opp. Planen var å slå camp så høyt man kunne komme, og samtidig ha litt le av fjellet som stikker opp langs traseen. På 4000meter begynte Kevin igjen å føle litt på høyden med et lett trykk i hodet. Valget falt derfor på at jeg skulle gå opp til teltplassen, for så å returnere ned for å hente sekken hans. Jeg fikk pushet teltplass så høyt opp det var fornuftig å gå, rett på enden av fjellryggen som stikker opp til 4370 meters høyde. Været tok seg merkbart opp da vi skulle slå opp teltet, og vi fikk bra med både snø og føyke her, men teltet kom til slutt opp, og lemuren ble bygget så høy vi orket. «Dette arbeidet var svært krevende, og hodepinen meldte sin tilstedeværelse i takt med arbeidsbelastningen. Det er noe spesielt med disse høydene der de vanlige arbeidsoppgavene koster veldig mye mer.» Det er rart hvordan man kan legge seg dårlig, men neste dag er alt sammen bra igjen. Litt etter kl. 06.00 var det ut av posen, da solsteiken varmet opp teltet til det ut holdige. Dagens mål var å komme en tur opp over 4700meter, men etter en noen minutter gåing måtte jeg sende Kevin tilbake til teltet for heller å hvile seg. Denne dagen var været skiftende, og først da vi passerte 4600meter kom vi over skydekket. Dette var en fantastisk følelse, og noe av det fineste jeg vet med høye fjell. Med godt driv oppover ble dagens mål fort justert til 5000 meter. «Dette skulle vise seg å bli en tung affære fra 4900 til 5000 meter, her kostet hver meter mye. Jeg husket fra Kilimanjaro at det var noe spesielt med dette 5000 metersmerket.» Vi kom omsider opp til merket, og kunne nyte en velfortjent hvil her. Neste dag tok jeg det med ro, for å lade opp overskudd til toppstøtet. Kevin og Lars tok derimot en akklimatiseringstur til 4700 meter, dette var dag 6 og Kevin slet fortsatt med å tilvenne seg høyden oppover fra 4000 meter. Det var nå tid for å forberede alt til toppstøtet, som vi hadde fire dager til rådighet for å fullføre, og man kan dermed si at tiden var på vår side. På det tidspunktet blåste det nok nærmere 15m/s, og snøføyken rundt telte var ekstrem. Jeg fikk ringt hjem for å få den nyeste oppdateringen på været, men prognosene var ikke mye oppløftende. Vinden skulle øke med 2,5 m/s i løpet av natten og morgningen, og det blåste klart mer enn værvarslet meldte for øyeblikket. Det mest bekymringsverdige var været som var meldt de påfølgende dagene, der det var snakk om vind opp mot 30 m/s i kastene, og det var klart vi hadde kun en mulig toppdag med dette værvinduet. Det å legge seg med visshet om at kl 02.00 er det opp for å starte et toppstøt, når hele teltet rister kraftig i vinden, er nok ikke noe drømmescenario. Som jeg selv skrev denne kvelden: «Det er meldt 15 m/s på toppen i morgen og dette blir en jobb helt opp mot limiten av hva jeg vil tillate meg selv og gruppen. Jeg kjenner derfor på spenningen om vi når toppen i morgen. Jeg krysser fingre og tær også får morgendagen vise hvordan det går.» Det ble lite søvn denne natten, da jeg med forhåpninger lå og hørte etter tegn på om vinden ville løye. Til slutt ringte vekkeklokken, og jeg stakk hodet ut i håp om rolige forhold. Det var måneskinn, klarvær og helt passe med vind utenfor! Dette ga nytt håp om toppen. Havregrøten ble inntatt til kvalmen meldte seg, og det var et stort ønske om å nå toppen denne dagen. Kevin bestemte seg for å stå over toppstøtet, og heller holde teltet til vi kom tilbake. Rett etter kl 03.00 startet vi å gå med gode tendenser til overtenning. Det ble derfor besluttet å senke farten så mye vi klarte. Vi hadde tross alt nesten 400 høydemeter opp dit de fleste starter på toppstøtet. De første 400 meterne gikk unna med en vanvittig fart, vi kunne notere oss en tid på 1 time opp hit. Formen min var litt så som så etter frokosten, og jeg kunne notere hele fire brekninger den første timen. På 5000meter kunne vi endelig få kjenne solen, som varmet litt. Her føyket det bra langs bakken, og det hele var virket nesten litt trolsk. Tempoet var fortsatt høyt og pausene minimale, så vi gikk omtrent dobbelt så fort som mange av de andre gruppene med guider, og formen min var endelig på topp. På 5300meter ligger den berømte Sadelen. Her hadde vi da nesten 100 personer bak oss, og kun tre grupper igjen videre fremover. Det er lett å si at man skal gå sakte i høyden, men med konkurranseinstinktet til Lars og meg var dagens førstebestigning innenfor rekkevidde. Tempoet ble derfor satt deretter, og siste gruppe ble passert 100 meter under toppen. Gleden var dermed stor da vi endelig sto på toppen etter kun 5 timer, og med resten av køen lengre nede på fjellet. Etter en 20 minutters pause på toppen sa vi oss fornøyde, og begynte turen tilbake til teltet. De siste 300 høydemeterne fra Sadelen og opp til toppen er de bratteste på turen. Her ble det derfor en del venting i solsteiken for vår del, da det var mye kø på vei oppover. Vi hadde ingen hastverk på vei ned, og tok heller noen ekstra pauser på de sikre stedene, da mange av de som gikk var uerfarne og fort kunne sklidd ned på oss. Synet av leirplassen var et etterlengtet syn, og det var veldig deilig å kunne krype inn i teltet og soveposen. Retur var et faktum neste morgen, og vi hadde nå tre dager som skulle slås i hjel på det lille tettstedet rundt hotellet. Det var etterlengtet å kunne slappe helt av uten å måtte jage flere høydemeter, og de lokale restaurantene ble hyppig utforsket i tiden frem til avreise.

Vil bare komme med et lite innspill på solcelle fronten. Etter tre år med nomad 13 og tilhørende sherpa 50 må jeg si jeg er ganske imponert, men alt er ikke gull og grønne skoger dessverre. Siste større testing som ble gjort var island på tvers i fjor sommer der panelet ble brukt i 3 uker i strekk. På perfekte dager med panelet hengende på sekken mot solen klarer du ca 35wh med dette oppsette. At panelet fungerer når det ikke er direkte sollys som treffer er nok mye ønsketenking, ja det lyser at den lader, men dette er så lite at en hel dag med overskyet vær kan sammenlignes med 5min sol. For min del med mye skiftende vær var dette et greit oppsett for å få ladet: ipod(vær andre dag), telefon (lite bruk) og kamera (mye brukt). her hadde jeg alltid greit med strøm fra solcellepanelet. Jeg har også laderen for aa/aaa batterier, men denne synes jeg blir meningsløs da strømtapet du får ved å bruke den som powerbank er veldig stort. Kan nok funke greit om du trenger batterier til lykt og gps, men her vil jeg ofte være sikker på å ha nok strøm så jeg foretrekker litium batterier fra ebay. Jeg kan også nevne at den har blitt brukt på andre ekspedisjoner som kryssing av Finnmark på ski, flere høye fjell og mange ukesturer. Så mitt tips er om du trenger strøm til tilsvarende utstyr, så funker mitt oppsett fint til 1 pers på lengre turer. Er planen turer under 8 dager bruker jeg som regel bare powerbanken, som jeg derimot har lite å utsette på. Dermed ville jeg nok anbefalt de fleste en sherpa 50 eventuelt sherpa 100 og heller droppet solcellepanel helt.

Da jeg var på Kilimanjaro hadde jeg sovepose som gikk til -20 fra start til slutt. det er bare å åpne om det blir for varmt. liggeunderlag vil nok et tykt oppblåsbart være å foretrekke. Jeg brukte selv et Thermarest NeoAir og det gjorde jobben veldig fint. Vekt og pakkvolum er uvesentlig på en sånn tur da du pakker i bag og slipper å bære selv. Vi gikk i shorts og kortermet helt opp til basecamp, men brukte som regel dunjakke på kveldene. Vil anbefale noen varme skinnsko, selv brukte jeg crispi Besseggen. Da det kommer til dunjakke er mellomtykke jakker å foretrekke(vanlig på topptur i norge) den trenger ikke å dekke rumpa. Kan anbefale gode votter med engangs varmeposer i på toppstøtet, dette hevet komforten vesentlig. På sko-fronten kan du gå med fjellsko fra start som vi gjorde, det kan være mye gjørme om det har regnet nylig ellers er joggesko nesten å foretrekke opp til basecamp.

takk for hyggelige tilbakemeldinger bare hyggelig, vi hadde nok ikke bra vær hele tiden nei, er bare mest fristende å filme litt når været er greit. Været er veldig skiftende og vi hadde nok regnbyger halvparten av dagene, men sjeldent flere dager uten opphold. har nok ingen pakkliste som er satt opp dessverre, det som gjorde sekkene så tunge fra start var at vi hadde 18kg mat som var til de første 13 dagene. Pakningen var i hovedsak det jeg har med på en ukestur i den norske fjellheimen sommerstid. Så kommer det reparasjonsutstyr til å fikse "alt" som kan gå i stykker, ellers hadde vi med et godt og stort førstehjelpsett med diverse salver (fotkrem, ibux gel og sinksalve). Vi hadde også med oss solcellepanel, ladebank, vannrenser, batterier som ikke er standardutstyr. maten bestod av følgende: -frokost: Havregrøt eller risengrynsgrøt med rikelig med lammegodt og sukker -lunsj: 175g sjokolade, 125g nøtter, 130g kjeks(safari, oreo osv.) og diverse vingummi og pølsesnabb -middag: real turmat med ekstra krydder klær: 3 par skokker 1 sett ull netting 1 sett ull devold 3 ull-boksere 1 fleece 1 lett turbukse 1 dunjakke 1 gortex dress lue, hansker, votter og buff 1 joggesko 1 fjellsko Der får du kanskje en liten anelse om hva vi hadde med oss, ellers er det bar å spørre om det er noe annet konkret du lurer på

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Det er veldig koselig da dette er min første film noen gang, så satser på at det bare kan gå en vei herfra var nok en helt fantastisk tur ja. Haha ja det kan du si... de ble vurdert, men når vi prioriterte gåingen ble de lagt igjen. Var nok glad der jeg stod med full sekk på 37kg at jeg hadde spart noen ekstra gram.

I sommer fullførte jeg den drøyt 640km lange turen "island på tvers" og tenkte noen her inne kunne ha glede av filmen jeg har laget.

Haha, den kan du si... blir nok fort en måned også med seiling fra Canada og hjem. Så da har nok hele sommeren gått. Takk for svar! Tasermiut-Fjorden må vi nok innom en tur, det så veldig kult ut.

Hei! jeg skal på seiltur til sommeren, og i den forbindelse er planen å tilbringe 1 måned langs Grønlands vestkyst. Vi skal seile til Nuuk for så å jobbe oss nedover til sydspissen. Jeg lurer i den forbindelse på om det er noen som har vært på tur her før og har noen tips? Planen er å bruke båten som base da den alltid vil ha et "seilteam" ombord, så vi kan bli plukket opp og sluppet av på forskjellige steder. Tenker turene vil være alt fra fra 1-5 dager om gangen. Av utstyr kommer vi til å ha med: fiskeutstyr "vanlig turutstyr" breutstyr klatreutstyr (naturlig) Så utifra disse "begrensningen" tas alle tips imot med stor takk, enten det er luftige egger, eller fine fiksevann.

nå har du allerede reist, men vi reiser tirsdag og begynner å gå torsdag

vi tenker å bruke dette kartet over island om du ikke har skaffet noe enda. Det virker veldig bra. Når reiser dere?

Takk for svar. Har sjekket litt rundt og det virker som om det kun er muligheter for å ha depoer på to steder. Vi skal nok gå en rute fra nordspissen på island (Hraunhafnartangi) til sørspissen (Vik) så litt lengre øst en disse rideturene dessverre.

Hei, jeg og to kompiser reiser til island for å gå nord til sør i sommer. Er det noen som har erfaringer fra en sånn tur og vet om det er muligheter til å sende depoer i posten underveis? og om noen har forslag til måter å oppbevare utstyr i Reykjavik som vi vil ha til turen slutt? vi har også kommet oss på facebook nå så om noen vil følge med på turen er det bare og følge med Island på tvers håper noen kan hjelpe til!

jeg pleier å spise havregrøt med smør og kalvegodt. Det er svært kaloririkt og jeg kan gå lenge på det. Kommer nok til å gå for denne varianten på islandskryssingen til sommeren.

ja, GP302 lader via usb og det er det vanligste output på alle solcellepanel. Med nomad 7 vil det derimot fort ta langt tid å lade opp batteribanken under typiske norske forhold. Jeg har Goal Zero Sherpa 50 Adventure Kit og brukt det på alt fra Kilimanjaro til tre ukers vintertur gjennom Finnmark, har da ofte itillegg med meg en guide 10 pluss for å lade batterier til hodelykt, gps, kamera osv. på de lengre turene. Dette er et oppsett jeg synes fungerer bra, og kan virkelig anbefale. Ser det har vært diskutert å lade for eksempel telefonen direkte, og som sagt før funker dette dårlig. Strømmen er litt av og på noe som gjøre at også skjermen går av/på ettersom den får strøm. Min erfaring er at etter en dag ute i solen kan jeg ha mye mindre strøm på telefonen enn da jeg startet tross gode ladeforhold.

jeg kom hjem fra en 18 dagers tur med pulk nå og jeg spiste havregrøt til frokost hele tiden, denne besto av følgende: havregryn 100g tørrmelk/kalvegodt 30g sukker 25g rapsolje 40g Med denne oppskriften snakker vi ca 1000 kcal til frokost. Havregrøten smakte veldig godt og var en passelig porsjon.

Takk for oppklaring av denne saken, da har jeg fått klarhet i dette problemet.

Hei, har en led lenser H7.2 AAA, jeg har sett at det er en usb inngang på lykten. Det ser ut som en slags Micro USB, men det skal jeg ikke si sikkert. Det jeg egentlig lurer på er hva som er meningen med denne inngangen? eventuelt om jeg kan koble til en powerbank direkte til lykten?