eaa

Ikke av de verste dette, men hva ser vi, og hvor står jeg?

Stemmer som Morten sier, men kartet ble rettet opp litt lenger ut i rapporten, og korrekt rute så altså slik ut: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=970

Hehe, røpte meg der gitt! Svaret stemmer på prikken det, vet du! Det er Leppkampen/1340 vi ser bakerst i bildet. Siden ingen svarte på spørsmålet mitt ((http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=57423&highlight=barnemat%20#57423) om hvor bildet "Quiz91" (https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=5213) var tatt ifra, så tenkte jeg i mitt naive sinn at kanskje ingen ville koble det til dette bildet. Men værlaget var altså nok... Du er i sannhet ingen lettlurt mann, du Nils! Tok turen til Leppkampen i romjula sammen med fire blad Dahlen (Line, Kim, Åke og Gunnar). Siden kokte turrapporten bort mellom masser av andre gjøremål, helt til den ble så forsinket at jeg fant den uaktuell. (beklager det, Dahlen, Dahlen, Dahlen og Dahlen! )

Var vel snødrevet som kun gikk til hoftehøyde. Vinden som sådan kommer vel mer helhetlig fra en gitt retning og da i alle høyder. Det blåser vel sjelden ved hoftene, mens det er vindstille i halsgropa..?

Doktoravhandling? Vet jeg er pratsom innimellom , men noen slik har jeg ikke hørt om? Please explain... Ellers har jeg sett på bildene dine Coni, i full størrelse på min 21" widescreen (1600x1050). Og det gir sannelig trøkk med motiver som dette! Spesielt "Fløta5" er et kongebilde, og "Fløta6" gir følelse av flukt og høyde så det holder! Sol, løs tørrsnø, lett snødrev, kaldt og blå himmel - kan det bli bedre? Sukk - gjett om jeg ble skisjuk nå'a Apropos "Fløta5" - er "sprekkene" i snødekket kryssende gamle skispor, eller er de vitterlig brister i snødekket? Ellers brukes vel ikke gromskia så mye på street'en som navnet tilsier, skulle jeg mene..! Takk for stor inspirasjon! Vi har allerede en turplan for vårvinteren til dette Svein og "gi" sitt rike... Det blir en ny erfaring som vi gleder oss til. Men jeg aner låra surne alt nå, bare ved tanken alene – Og til slutt: Du har en tydelig mørk flekk i bildene mot høyre bildekant, ca. 40% ned fra øverkanten, og ca. 10% inn fra høyre bildekant. Særlig synlig mot lys bakgrunn i bildene "Fløta2,6,7" (men den er der på alle). Muligens noe skitt på optikken (så korte faktiske brennvidder som dette er følsomt for slikt), eller i verste fall noe bøss på bildebrikka (dog mindre sannsynlig grunnet ikke utbyttbar optikk).

Ok - atter én: Hva ser vi her?

"Fløta10.jpg" bare nydelig! Ellers må jeg si at du fatter deg i korthet!

Nettopp! Måtte jo bli deg... Høyde 1985 stemmer, var jo derfor jeg spurte om høyde og ikke navn. Turen du nevner stemmer også: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1934, (en turrapport helt uten kommentarer førøvrig - tydeligvis temmelig uinteressant dette... ) Bildet tatt 10.10.2004 kl. 10:29. Hvor var du akkurat da? Men bildekvaliteten er nå ikke allverden da, tatt med min nå avdøde Olympus C-730UZ, og heller lettvint etterbehandlet... Kameraet ble historie i Trondheim, der et neddopet syrehue brøt seg inn i hybelen hos min sønn som hadde lånt kameraet, og presterte å knuse det (selv inne i kameraveska) før politiet nådde ham igjen nedi gata og kylte'n inn på cella (igjen)! Og som vanlig var egenandelen på forsikringen større enn verdien...

Vet ikke hvor ods sitt bilde er fra, men det ser veldig Romsdalsk ut... Slenger likevel inn en til så lenge: Hvor høg er denne toppen'a?

Hehe, stemmer igjen det, vet du! Sjøl om du skulle vært med, så gjør vel ikke det løsningen noe enklere skulle jeg tro, så lenge du tross alt ikke var der! Men jeg vet jo at du leste rapporten (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3462), og er så kjent med detaljer fra turene (klær, hjelmer, vær, føre, deltakere, årstid), at du sikkert kan "ta" visse løsninger kun basert på dette. Ihvertfall med en hukommelse som din... Åkke som er, godt sett - igjen!

Nehei - inte Semelholstind, inte. 20d er ihvertfall riktig . Hva glugga var husker jeg ikke..!

Grøss for et utsagn! Husk at elva aldri har vært en del av kulturlandskapet her! Den har alltid ligget der urørt. Slåttene, stiene og bygningene langs elva derimot, er menneskeskapte og kultiverte elementer. Med andre ord, kun menneskeskapte forhold skaper et kulturlandskap. Opprinnelig og urørt natur er det motsatte, nemlig villmark. Så kom ikke å si at villmark = vanskjøttet kulturlandskap! Defor vil ikke nye inngrep i elva pr. i dag være vedlikehold av kulturlandskap i det hele tatt, men tvert imot ødeleggelse av villmark. Å tro at naturen dør fordi det ikke hogges og sprenges, ligger hinsides enhver naivitet, og kan kun (unnskyld uttrykket) betegnes som dårskap. Det får være grenser for skylapper! Derfor er hogging/graving/kjøring/sprenging i storslagen og spektakulær natur som her, bare for sitt eget ervervs skyld, som ren selvtekt å regne. Å la slike prioriteringer ta overhånd fordi en puslete turist ikke klarer å gå på annet enn preparerte stier i strandsandalene sine, rettferdiggjør på langt nær ødeleggelse av natur i denne kvalitetsklassen. Da får slikt klientell heller rusle langs hellegangene i paddeflate tulipanåkre uten motbakker, stener, eller "brysomme" trestammer som de ikke klarer å svinge rundt... Klarer de ikke å ta seg fram langs elva, ja da er de sannsynligvis heller ikke i stand til å gjøre noe annet der ute, fx rafte - eller i det hele tatt verdsette villmark som dette. Nå oppsøker ikke folk villmark for å se på løer heller da. Man oppsøker villmark for å se nettopp det motsatte - urørt natur. Auda - håper du ikke drar med deg dine ovennevnte holdninger også dit inn. Gondolhungrige "gründere" klarer vi oss godt uten i norske fjell. Rafting og guiding er helt greit det - for et klientell som takler de reélle utfordringene som slike aktiviteter byr på. Det er klientellet som må tilpasses - ikke naturen! Snur man altså forutsetningene, så er lokale initiativ bare helt topp! Og over langen tror jeg de aktiviter som tilbys vil tjene på å forbli så autentiske som råd. Ikke bare for nordmenn, men i enda større grad også for et overurbanisert og naturhungrende Europa...

Morten står her kun noen skritt unna en 2k-topp. Hvilken?

Yes sir! Du ser søkket opp Leirløyfte der framme... Bildet tatt 12.09.2003, en dag med tett tåke og snøvær over Tverrbotntind-traversen.

Hvor er vi på vei her mon tro?

Mener bestemt at kartverket er feil her (og ikke Nils ). På dagens kart står det jo Femundselva langt sørover i vassdraget, så hvor starter da Trysilelva..? Er det fx. ved innoset av Engeråa? Fra gammelt har den alltid hett Trysilelva fra utoset av Isteren. Glomma er 600 km lang. Ref: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=2808 Trysilelv-vassdragets totale lengde oppgis til 760 km, hvorav 233 km i Norge. Ref: http://www.vattenportalen.se/fov_sve_djup_sot_vattendrag.htm#vattendrag Selv mener jeg sistnevnte blir noe feil. Jeg forstår det slik at denne lengden innbefatter hele vassdraget fra kilden i Rogen sjø og helt til utløpet av Gøtaälven v/ Gøteborg. Men selv om vassdraget helhetlig løper slik, blir det feil å kalle alt for Trysilelva (eller Klaraälven). Denne totalstrekningen vil jeg påstå består av følgende separate elver: Røa (Rogen - Femund) Femundselva, også kalt Gløta (Femund - Isteren) Trysilelva (Isteren - svenskegrensa) Klaraälven (svenskegrensa - Väneren) Gøtaälven (Väneren - havet v/ Gøteborg) Siden vassdraget flyter milelange distanser gjennom digre sjøer som Femund og Väneren, vil jeg påstå at nye elver oppstår v/ utløpene av slike sjøer, hvor utoset da samler opp også alle andre elver som måtte renne inn i samme innsjøen. Det er da ikke lenger snakk om ett sammenhengende elveløp. Det blir som å kalle Vorma for Gudbrandsdalslågen...

Elva heter Trysilelva her. Femundselva er navnet på elvestrekningen mellom sjøene Femunden og Isteren. Resten heter Trysilelva fram til svenskegrensen, hvorfra den heter Klaraelven...

Hvis tid og vær tillater, hjelper det stort å henge klærne ute ei natt, spesielt under frost. Aller best blir resultatet vinterstid hvis du kan "frysetørre" plaggene, og deretter ta dem inn for å fjerne råslaget i tøyet med en kort ettertørk innendørs.

Sjekk pm...

Hehe, ser du ikke det på bildene da Nils..? Neida, jeg ser det på bildenes EXIF-data. Ville sjekke hvilke kl.slett topp-bildene var tatt på, så jeg downloadet et av bildene, og leste ut EXIF-data (altså kamera-data) via en plugin i Photoshop. Regnet nemlig med at Coni ikke hadde strippet JPG'ene for slik info - hvilket jo stemte. Regner da også med at Coni ikke har ambisjoner om å holde dette hemmelig.

Deler fullt ut din vurdering her, Nils. Tror nok at kryssing av ryggen høgere enn gul linje blir verre, både å følge den østre renna særlig høgere enn dit, og ikke minst det å komme seg nedatt fra ryggen til det vestre renneløpet. Å krysse ryggen et sted på høgde med gult vegvalg synes nok å være det høgest mulige vegvalget. Jfr. igjen dette sett i flybildet til Stig: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=5404 Videre synes også jeg (som nevnt i mitt første innlegg) at nederste del av hovedrenna fra Midtre/Østre ser styggbratt og våt ut i nedre del. Tror den er vanskelig, men man vet jo aldri...

Hvorfor så stor forskjell i tidsbruk opp Andrews? Hvordan var forholdene da dere gikk der, Geir? Høres logisk ut at både kiler og hexer blir glatte og litt uberegnelige på is. Selv om de skulle sitte i fallretningen, kan de nok fort kippes ut "sideveis" i en islagt sprekk... Selv om dere brukte friends i mange størrelser, vil det kanskje mest være større kamkiler som gjelder, idet småsprekkene helst er gjenfrosset? Hvilke størrelser benyttet dere i hovedak? Og sikrer dere tettere (hvis i det hele tatt mulig) enn på bart fjell, bare for bevisst å kompensere for evt. dårligere feste av kamkilene?

Nååh - ikke helt enig med deg her Kim! For oss som voskte opp med skikkelige vintre også i lavlandet, så er dagens utgave temmelig simpel. Vel kan man kjøre til fjells, men før i tida var det minst 60-80cm tørr løssnø over jord og skog helt ned til sørlandet, og skogsrendene sto julekvite og glitret i 6-10 minusgrader vinteren igjennom. Mjøsisen lå årviss og tjukk, og skiløyper gikk overalt i kryss og pine "gardimellom", mens vegene lå med kritthvitt sparkføre innover bygd og by. Og over det hele en frostblå evighøg himmel, kun ispedd et og annet glitterstrø fra et rimkledt bjørkeris i nærheten, der dompapen satt lubben og plystret sin lavmælte strofe i januarsola. Det var faktisk slik man ser på Aukrusttegninger - og på julekortene... Men nå høler vi rundt på saltgjørme og holke, uten snøplogkanter, og uten sparkføre. Plengraset stikker vissent og stygt opp gjennom iskappa over plenen, der en og annen vindføken plastpose samt noen utbrente forvillede nyttårsraketter ligger fastfrosset en stakket stund, før neste regnbyge frir dem fra fangenskapet, og de fyker med vindkulene videre til neste gjerde... Skogene står svarte og nakne under en forreven blygrå himmel, med vindfall og ferske stammebrekk sprikende i hytt og vær. Ute på jordene klager bløte og frysende kråker, der de krugger seg sammen på de svarte halvtæla pløyefårene. Og Mjøsa suser tung og grå i råtåka, mens en møkkete strøbil skramler forbi, med sine grelle gule farelys blinkede i halvlyset, som var det hele en eneste stor ulykke... Sutring? Nei, kun et minne - og et savn, av noe godt som engang var...

Pøh, skarve -17º max til nå i vinter. Ikke mye å bli "frøsin" av for en innlending det! Kanskje 15 cm snø, og ingen Mjøsis. Tror snart jeg blir Norges første klimaflyktning hvis dette fortsetter..! Men Conis bilder her er jo et pittelite plaster på såret... - En utilpass Snowman

Søkke ta, dere er ikke bleike! Å gå Andrews uten håndtak, men kun basert på friends, isøks og stegjern på tynn snø synes meg temmelig så kilent! Men når man da gjennomfører, er følelsen komplett - man vokser liksom en del på slikt... Flott å se Skagastøls-, Styggedals- og Dyrhaugstinder i midtvinterdrakt! Må ha vært som på en annen klode å stå der oppe i solnedgangen. Ser på flere av bildene at dere opererer barhendt, uten votter/vanter. Var det ikke kaldere, eller er dette tilfeldig? Eller kanskje det måtte til for å håndtere sikringsutstyret? Ser du benytter en Olympus 720SW - fornøyd med den? Den er jo særdeles robust, men hvordan takler den kulden? Skikkelig god og gammeldags vinterstemnig i denne rapporten, noe jeg setter umåtelig pris på å se, her i dagens stusselige lavlandsvintre. Takker for en særdeles interessant rapport - ble sugen igjen nå gitt..!