-
Innlegg
566 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
2
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Trango
-
kano Elvebeskrivelser med tanke på kanopadling
Trango svarte på knutis sitt emne i Kano, kajakk eller packraft
Åsta har rolige partier som er perfekte for kano. Men det finnes stryk. Ikke direkte farlige stryk, men spesielt ved lav vannstand kan nok en del av dem være litt tungvinte med kano. Det er helst fra Bjønnåsen og videre nedover at lav vannstand kan skape trøbbel. Men det går bilvei tett ved elva mye av veien, så besiktigelse av forholdene på forhånd er enkelt. Forøvrig så er Åstadalen en riktig perle! -
Loddene blir "lettere" i sekken ja. Men vekten av de vil vel ikke belaste knærne så lenge de befinner seg nedenfor?
-
Vel å merke seg er sterke restriksjoner på fiske etter 15. september. Det vet du antagelig om. § 14 Fredningstid I bekker og elver er alt fiske forbudt f.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober. I Femundselva fra utløpet av Galtsjøen til Trysil grense er alt fiske forbudt f.o.m. 15. sept. t.o.m. 31. mai. I sjøer og tjern er fiske tillatt hele året, unntatt etter ørret i tiden 15/9 – 31/10. All ørret skal da settes ut igjen.
-
Jeg har en Nova 140. Der får jeg fint plass til en 18-55mm pluss en 18-200mm. Enklest hvis det største objektivet er montert på kamerahuset, men det går på et vis motsatt også. Som regel har jeg aldri med meg det minste. I tillegg så er det plass til nødvendige kabler til filoverføring etc. lader og ekstra batteri.
-
Takker for info. Kan jo ha skjedd en del siden januar -08. Vi er utstyrt med satelittutstyr så i alle tilfelle blir det en blogg.
-
Kilimanjaro 2011, jeg trenger råd.
Trango svarte på fjellulven sitt emne i Ekspedisjoner og utenlandsturer
Da jeg var på Kilimanjaro så ble vi servert godt saltet popcorn foran hvert måltid. Det regner jeg med var nettopp pga. av dette. I det hele så har jeg i ettertid forstått at menyen vi fikk var spesielt tilpasset en slik fjelltur. Guideselskapet vi benyttet har en godt over snittet suksessgrad. Jeg tror at også maten er en av de faktorene som skiller de dyktigste fra resten av røkla. -
Jeg skal prøve meg på Aconcagua i januar. Jeg vet at flere her inne har vært der nede. Hvordan er det med mobilforhold på og rundt fjellet? Er det dekning, eller må man basere seg på satelittmodem og -telefon? Jeg skal gå via Vacasruta.
-
Det avhenger nok av hvor mye av soveposen du pakker rundt hode og overkropp. Jeg har en 205 cm. sovepose og er ca175 høy. Det holder akkurat. Er det kaldt så bunner jeg av og til posen. Noe problem er det derimot ikke, men min erfaring er at det er bedre at posen er litt for lang enn at den er for kort.
-
jeg liker ikke å gjøre narr men for meg er den videoen ikke i nærheten av noe bevis. Det så ut som om Julius hadde rota seg inn på settet til en Star Wars film eller noe.
-
Tynneren kom knapt nok i berøring med lakken takket være laget av bjerkesaft og skit. Men jeg har sett ellers at zalo gjør lakken stygg slik at man må polere for å unngå skjolder ol. jeg ville aldri ha brukt zalo på en nylakkert bil. Og moderne lakk tåler mindre enn den lakken de brukte før. Tror ikke det er noe problem å bruke det i dette tilfellet, men det er greit å være klar over at zalo kan være brutal med enkelte ømtålige materialer.
-
Det kan vel ikke være så mye mer enn 100 meter stigning fra Spranget og inn til Rondvassbu? Den sykkelturen tror jeg bare kan regnes som en lett oppvarming. Ikke noe problem.
-
Vær forsiktig med zalo. Den røveren er sterkere enn man tror. Jeg skulle rengjøre en bil som skulle lakkeres om en gang. Den hadde stått lagret under ei bjerk.... Jeg prøvde mye rart av bilshampoer og avfettinger Ettersom den skulle mattes og lakkeres i alle tilfeller tok jeg i bruk tynner. Selv det ble ikke bra. Så kom nabokona med litt zalovann, og vips så var bilen ren. Ren, men ikke skinnende. Jeg prøver etter det andre ting før jeg bruker zalo.
-
Man ser det samme overalt. Masse vegetasjonsløse grå morener rundt breene som viser at det har vært isdekke der for ikke så altfor lang tid siden.
-
Jeg var på Store Smørstabbtind i dag. Det er veldig lite snø på breene, men overflaten virket å være porøs de fleste steder. Ikke mye skikkelig blåis å se.
-
Husker ikke hvem av dem, men en av brødrene Solberg hadde problemer under et rally. Det viste seg at problemene var forårsaket av en liten mus som hadde gnagd på noen ledninger i motorrommet. Solberg skulle forklare hva som var problemet og uttalte med klokkeklar røst: "I have a moose in my engine!"
-
Når det gjelder sko så er det bare en ting som funker: Prøv! De fleste kjente merker lager bra sko. Definer bruken slik du har gjort og prøv forskjellige sko som kan passe. En førsteklasses sko som passer en person som om den skulle være skapt for vedkommede kan være et sant mareritt for en annen. Oppsøk gjerne forretninger som vet hva de driver med for veiledning. Du sier du har spurt i butikker. Vet ikke hvor mange du har prøvd, men Scarpa lager hvertfall bra støvler. Kjenner ikke eksakt den modellen du nevner.
-
Hvorfor ca 10% fjær i dunprodukter?
Trango svarte på Snublefot sitt emne i Soveposer og liggeunderlag
"I dunbekledning vil det alltid være et blandingsforhold mellom dun og fjær. Dun har enestående isolasjonskvaliteter og fjær blandes inn for å holde dunet sammen. Fjærene gir også god fukttransport og fuktbeskyttelse for dunballene under. Dunballer er bygget opp nokså likt. Dunballer/Fjon er en slags underull, og gir kun varme (som intet syntetprodukt i dag har klart å måle seg opp i mot)." Sakset fra: http://www.oslosportslager.no/nyhet/dun-vs-syntet-hva-er-det-som-gjor-dun-sa-bra-8.aspx -
Jeg vet at i Øst-Sibir rundt Bajkalsjøen så benytter de mus laget av tilskjærte treklosser og selskinn for å fange taiminlaks. Denne fisken er vel etter div. gentester nå blitt klassifisert som ørret og kan bli helt opptil mellom 70 og 90 kilo!
-
Da jeg gikk på Kilimanjaro så var det kun turleder som hadde med seg diamox. Så vidt jeg husker så var det ingen som brukte det forebyggende på den turen. Noen tok det da milde symptomer begynte å komme. Det gikk greit og ingen fikk alvorlige eller kraftige bivirkninger av bruken. Selv så har jeg aldri følt behov for å prøve diamox. Merker fint lite til høyden utover at jeg blir lettere sliten selvfølgelig. Hvordan hver enkelt reagerer på diamox varierer nok veldig. Jeg synes vårt opplegg med at man ikke benytter det før man føler man må er en ganske god ordning. Angående malariamedisin så brukte jeg malarone på anbefaling av folk med erfaring. Skulle være bra virkning og forholdsvis få bivirkninger. Men den var temmelig hardhendt med magen. Jeg slet litt med å unngå dehydrering. Så dagen før toppstøtet kuttet jeg ut. Det hjalp og på toppstøtet var magen helt fin. Jeg begynte å ta de igjen på nedturen fordi vi skulle ha noen dager med safari etc. etter fjellet. Ikke helt etter boka men jeg hadde liksom litt lyst på den toppen også da. Dagene etterpå så holdt magen seg stabil selv om jeg brukte tablettene. En annen ting som kan være lurt å gjøre foran en slik tur er å spørre legen sin om diamox er trygt å benytte sammen med ev. andre medisiner man bruker.
-
Det er litt slitent og rotete i landsbyene og i øvrige menneskeskapte innretninger der nede, men bevare meg vel for en natur!! Jeg tar ikke imot de som hevder at Kaukasus er verdens vakreste fjellkjede. Et paradis for den som er glad i å ta landskapsbilder. Høyden over havet gir veldig klar luft og fantastisk lys og farger.
-
Gremlin?
-
Det hadde mest sannsynlig gått bra å fortsette det siste stykket så sant du ikke var så utkjørt så det hadde tatt timevis. Men jeg tror også helt klart at det var riktig å snu. Det høres ut for at du har hatt relativt solide symptomer på høydesyke. På Elbrus kan som i mange andre fjell været forandre seg fort. Etter det jeg har lest og lært om høydesyke kan tilstanden hos de som er rammet forandre seg uhyggelig raskt. De faktorene sammen med at det er vanskelig å hjelpe folk og det vil ta en stund før man kan få medisinsk hjelp, gjør at jeg mener det hørtes riktig ut å snu. Du har helsen i behold og Elbrus ligger der fortsatt. Det er vel ofte folk som tøyer grensene for langt som også havner i vanskeligheter.
-
Jerv er hvertfall mer enn sterk nok til å flerre opp buken på en sau, eller rive hodet av den for den saks skyld. Men "åstedet" minner vel ikke så mye om jerv eller de andre rovdyrene våre. Vanskelig å si hva det kan ha vært egentlig. Vanligvis flår man helt eller delvis dyrene for lettere å kunne lese informasjon utfra bittmerker ol. Vet ikke om det er gjort i dette tilfellet. Utfra det jeg leste så fikk jeg et inntrykk av at det i dette området er langt mindre vanlig med rovdyrangrep enn her i Hedmark. En ting som slo meg er at det kan ha vært hunder. De har i motsetning til f.eks. ulv ofte et adskillig mer "alternativt" handlingsmønster. To hunder som har kjempet om et bytte kan kanskje også forklare det avrevne hodet... Jeg har sett avrevne hoder på sauekadavre flere ganger men da er forråtnelsen kommet så langt at en rev enkelt kan gjøre det. I dette tilfellet så det rimelig ferskt ut. Hvis en ekspert på rovdyrskader undersøker skrotten så vil man nok antagelig få en pekepinn.
-
Tur til Dzyarzhynskaya, Hviterusslands høyeste fjell
Trango svarte på snilen sitt emne i Turrapporter
Stegjern og sandaler ja! Det skulle vel avslutte diskusjonen vedrørende klimaforandringer. -
Noen vil nok betegne Kyrkja via normalruta som styggbratt også. Det spørs vel her om vedkommende hadde kommet over på andre siden eller hvertfall et stykke unna normalruta. Folk snubler jo i gulvteppet og slår seg ihjel mot bordkanter etc. så man kan jo gjerne falle og forulykke på Kyrkja også. Men via normalveien så vil du ikke falle 200 meter ned i noen tilfeller. Måtte være å skli ned på snøen tidlig på våren det da.