jarmol

For å få med seg mest mogeleg ville eg vurdert å starte på Hallingskeid. Då er det ein tur på ca. 3 mil via Vatnahalsen til Flåm. Då får du med deg Klevagjelet, og med fiskekort vil eg tru du kan få fiska litt i fjellvatna mellom Hallingskeid og Vatnahalsen. Hugs i så fall på at ein del av ekspresstoga ikkje stoppar på Hallingskeid...

Jada, jeg skjønner at du mener dette, og det er ingen som motstrider at menn er fysisk sterkere (ikke jeg i alle fall). Jeg bare stiller spørsmål ved hvor relevant det er ift problemstillingen. Vi kan si at 10-20 prosent av alle som går på fjelltopper er kvinner (jeg aner ikke hva denne prosentandelen er). Hvis din hypotese skal gjelde isolert sett, så vil kvinnene velge de enkleste toppene, mens mennene vil ta de noe tyngre, avhengig av hva man vil orke, hvor slitne man blir etc. Slik som jeg forstår deg, så går det nettopp på komfortnivået ift fysiske forutsetninger. I så fall må andelen kvinner på de enkle toppen være høyere enn på de vanskelige toppene ettersom menn er like komfortable på f.eks Stor Smørstabbtind som kvinner er på Storbreatind hvis en går fra Krossbu. Er det slik? Jeg har ikke statistikk på det, så jeg bare spør. MEN, selv om statistikken viser at dette er tilfellet, beviser hypotesen at det er en årsak til at færre kvinner går på fjelltopper enn menn? Eller indikerer det bare at de velger bort enkelte topper pga de fysiske kravene (de fleste i Norge klarer gå jo på de aller enkleste uten problemer), på samme måte som at enkelte topper ekskluderer menn som ikke kan bruke sikringsutstyr, eller som har høydeskrekk?

Forstår jeg deg riktig hvis du da hvis jeg tror du snakker om muskler når du sier fysisk sterkere (og ikke kondisjon, klatreteknikk, høydesterke osv. for der klarer jeg ikke se så veldig stor forskjell)? Det er helt klart enklere å gå opp på et fjell hvis man har mer muskler (riktig nok opp til et visst punkt der man blir for tung ift mengden muskler). Men selv om menn i snitt har mer muskler enn kvinner (husk også at vi er tyngre og trenger mer muskler for å flytte ræva oppover), så må man jo se på hva det er man faktisk skal utføre. Verken menn eller kvinner klarer gå opp en bakke med 500 kg på ryggen, men begge kjønn klarer det helt fint med 5 kg på ryggen. Så hvor vanskelig er det å gå opp til fjelltoppene der du ikke er "nevneverdig deppa over kvinners tilnærmet totale fravær"? I nittini av hundre tilfeller her til lands er det relativt greitt, og både menn og kvinner som har interesse av det kan ta seg opp der med normale fysiske forutsetninger. Jeg er selvfølgelig helt enig med deg i at man møter flest menn på toppene, men når jeg ser på noen av de jeg møter, så er de ikke der fordi de er fysisk overlenge noe som helst. De fleste fjelltopper er nemlig ikke så forbanna vanskelig å komme seg opp på, og selv om vi som liker å gå på toppturer syns det er stor stas å stå på toppen, så skal vi være forsiktige med å tro og påstå at det er fordi det kun er vi som er fysisk kapable til å være der (i følge din hypotese 4 har du jo diskvalifisert kvinner fra å være der fordi de er fysisk underlegne).

Ja, det er litt sarkasme der gitt, for det er nok ikkje unntaksregelen som er riktig svar på akkurat det spørsmålet. Her snakkar me om ein topp der folk i alle hovedsak må snu pga 1 av 2 ting, pga problemer med høgden eller pga været. Sistnevnte får ein gjort lite med. Det er imidlertid mange studiar på om menn eller kvinner har lettare for å tilpasse seg høgden (orkar ikkje leite fram kilder, men det har blitt forska på i fleire tiår), og dei konkluderar veldig forskjellig. Så den mest logiske slutningen er truleg at det ikkje er noko skille mellom menn og kvinner når det gjeld høgden. Dette blir bekrefta av at suksessraten for kvinner er tilsvarande den for menn på Everest. Men det er jo sjølvsagt mange fleire menn som prøver seg. Så då er ein tilbake til kvifor dette er? Fordi me er litt meir uforsiktige og tenker mindre på framtiden? Egosentrisme? Eventyrlystne? Dumme? Smarte? Må vise machotendensar? Har ikkje nokon fasit eg, men eg trur det har med kultur og historie å gjere , og at det ikkje har noko med det fysiske aspektet å gjere. Jenter kan komme seg opp på alle dei samme toppane som gutar, det er jo bevist for lenge sidan. At dei velger å ikkje gjere det like ofte som menn har nok andre grunnar.

Det forklares sjølvsagt med at eit par unntak berre bekreftar regelen

Har heller ikke prøvd å tilbakevise hypotesen din. Legger bare frem noen tall på hvordan stoda er i utdanningen i dag, jeg. P.t. er det flere kvinner enn menn som tar utdanning utover 4 år, men av alle som er ferdig uteksaminert fra hine hårde dager, så er det nok mest menn (uten at jeg har statistikk på dette, men mener å ha lest at jentene har tatt over de siste ti årene). Du mente vel å si at den begrenser seg til de som blir uteksaminert i dag?

I følge SSB så var det hhv 28% og 25% flere kvinner som fullførte høyere utdanning (grad på mer enn 4 år, doktorgrader ikke inkludert) i 2007 og 2008. Mens det var flest menn for ti år siden. http://www.ssb.no/emner/04/02/40/eksuvh/tab-2009-05-26-03.html FOr dorktorgrader er det motsatt de siste par årene, men her er det jo bare snakk om noen få hundre som fullfører hvert år. http://www.ssb.no/emner/04/02/40/eksuvh/tab-2009-05-26-04.html

Hvis den oppdateres via mobil, så går det helt fint. Overraskende god dekning i dalen og oppover fjellet. God tur. Kan anbefale å kjøpe strikkasokker på markedet i Cheget. Varme som f...

Det er jo rimeleg bra prisa. Går dei ut på dato snart? Eller er det munn- og klovsjuke inne i bildet?

Estérel, like vest for Cannes, er også et veldig fint område. Det er ikke mer enn noen hundre meter høyt men med masse fine småturer, hvis man ikke vil kjøre så langt for å gå litt.

Det høres nok rimelig ut, i og med at det var mindre snø oppover mot Storronden, så du kom vel sikkert opp mot 2000 meter før du måtte gå skikkelig på snø? Dvs. hvis du fulgte høyresiden av ryggen oppover (http://www.topptursiden.no/photogallery/Storsmeden/13%20Storronden.jpg) Jeg var på toppen av Storsmeden ca. klokken 10, og det var greitt de øverste høydemeterne (kanskje fra 1950 meter og opp), men nedenfor gikk jeg rett igjennom der det var bratt. Digerronden, Midtronden og Høgronden kan man vel gå på nesten uten å være på snøen i det hele tatt nå.

Det heter vel at lettere aktivitet kan hjelpe aklimatiseringen, da det gjør at du trenger enda mer oksygen, og det får kroppen til å produsere blodlegemer raskere. På den andre siden så kan det være skadelig å kjøre på for hardt, ettersom det kan frembringe HAPE (væske i lungene som gjør at man ikke klarer ta opp oksygen). Det er nok små farer for dette på rundt 3-4 tusen meter, men å ta rimelig greie turer er nok det beste, uansett. Man kan godt bli litt sliten, men ikke ta en Bjørn Dæhlie på ei 5-mil på nitttallet

en viss effekt har det nok, men jeg ville gått høyere fra dag én. for de fleste går det greitt å starte akklimatiseringen på 3000+ det er jo selvsagt personlig, men i utgangspunktet er det bare å gå til man begynner kjenne symptomer, og heller komme seg ned igjen når man evt merker svimmelhet, hodepine o.l.

Noen bilder som viser snøforholdene på lørdag. Har nok smeltet en del mer enn dette i løpet av de siste par dagene, for det var varmt der oppe...

for øvrig var senorge.no rimelig bra på snøforholdene. det var stort sett bart de de sier det skal være bart. og det var nok ikke langt fra meteren på toppen av storsmeden heller. dog har vatn helt rett i at det er relativt snøfattig på alle nubber og steiner som stikker ut. men det er jo ikke så lett for senorge.no å identifisere alle disse på et kart. i kaldbekkbotn var det minst en meter med snø midt i dalen, men det stikker nå opp steiner både her og der, så ift til å tolke senorge.no så må man se an terrenget og tenke litt på solforhold osv.

Fikk ikke noe svar, men var en tur på Storsmeden i går via Kaldbekkbotn fra hyttefeltet ved Bergetjønne. Tenkte å skrive en liten rapport på hjemmesiden min i morgen, og kan legge ut noen bilder her i samme slengen. Er fortsatt en del snø fra 14-15 hundre meter i Kaldbekkbotn. Gikk fint med med truger nede i dalen. Jeg gikk igjennom noen ganger (med sekk veier jeg 85-90 kg og har truger for folk opp til ca. 95 kg), men da det begynte bli bratt så ville ikke trugene sitte i snøen (taggene får ikke tak) så de fungert mer som akebrett. Og uten truger så sto jeg kjapt med snø til skrittet. Det ble derfor til at jeg måtte delvis krabbe oppover for å få mest mulig flate på snøen, og i tillegg gå mest mulig der steinene kom frem fra snøen. Det var mildt sagt litt tyngre enn jeg hadde forventet. Trodde det hadde satt seg litt mer i sørvest-skråningen, men den gang ei. Måtte være veldig forsiktig på veien ned igjen. Ellers kunne det gått en legg (eller minimum et alvorlig kutt). Gikk igjennom hele tiden.

Det kjem jo litt an på kvar du er, og når det er på året. I Sør-Norge står sola opp i nordaust om sommaren, i aust på våren og hausten, og i søraust om vinteren. I nordnorge er ho jo enten oppe eller nede når det er sommar eller vinter

Man bør vel også kjapt nevne at flere av toppene som Sondre nevner ikke er slik at du kan gå ut hyttedøra og spasere av gårde på en dagstur. Man må kjøre et stykke først, ellers blir det nok i overkant antall mil på deg

Nå skal ikkje eg ta nokon avgjerelse for deg, men eg har samme erfaringar som Boomstick. Har samme binding og samme sko. Skoa er også ganske varme, så det er ikkje noko problem å bruke dei i ein god del minusgrader. Hvis ein skal gå ein del i løyper, så ville eg anbefalt BC. For telemarkkøyring syns eg personleg 75 er betre (også utan vaier), då eg syns den stivar litt betre av, men den store forskjellen kjem fyrst når ein kjøper med vaier. Men det er til gjengjeld tyngre å gå med. Hvis du er ute etter stavar til å ha i fjellet så vil eg anbefale teleskopstaver (todelte eller tredelte). Avhengig av kor mykje du langar ut i løypa og om du er på veg oppover eller nedover, så kan det være greitt å tilpasse lengden. Desse stavane er rett nok noko dyrare, så det kjem an på kor mykje du vil legge i det.

Det lurer eg også på. Tenker på tur til helga. Til fots... (evt med truger på sekken). Er det farbart til fots oppi der no? Og er vegen fri for snø, slik at ein kan sykle innover mot Rondvassbu frå Spranget? Nokon som veit?

Uff da. Det var jo ein heilt annan beskjed enn det som står her: http://www.nettavisen.no/innenriks/article2632040.ece Der virkar det som om han er bra i beina og i utmatta, men brukbar form.

Ja, dette var utruleg gledeleg. Svært kjekt å høyre at Jarle er i live og etter forholda i god form.

Stein Grønnerøe, Lars Oma Eriksrud og Petter Nyquist har visst også nådd toppen alle tre.

Som de nevner ovenfor. Det er ikke om vannet koker eller ikke som er avgjørende. Det er temperaturen på vannet. Med lavere temperatur tar det lenger tid, uansett hvor mange bobler det er i vannet

Er det berre eg som ser min eigen link, sidan det er to andre som har lagt inn link til samme sida? Twilight zone