REs

En liten frimodig ytring tidlig en søndag morgen. Jeg har tidligere mange ganger klaget over at naturkunnskapen hos den oppvoksende slekt er elendig, at speideren mange plasser kan sammenlignes med en misjonsforening og at skolens naturfagundervisning er redusert til under et minimum. Jeg har vert leder i en speidergruppe som kuttet ut alt snakk om religion, var åpen for alle, ikke bare for Gud, og kun konsentrerte seg om friluftsliv. Men da ble vi boikottet, nektet medlemskap og frosset ut av speiderforbundet så nå har vi lagt denne aktiviteten litt på is for en stund. http://www.dagen.no/2013/07/13/samfunn/speider/ateisme/stevne/150622 Jeg opplevde som leder i denne gruppen at barn opp til 12 - 13 års alder ikke visste navnet på de vanligste fuglene, trærne eller blomstene rundt i området hvor de bor og de hadde også ofte store problemer med å ta seg frem i naturen utenfor asfaltert vei eller godt opparbeidet tursti. Nå ser jeg at det heldig vis ikke bare er meg som reagerer. http://www.aftenbladet.no/familie-og-oppvekst/--Organisert-vanvidd-tar-over-for-fri-lek-3225548.html#.Uf3qk5J7Kmg Over alt blir grøntanlegg og friområder dekket av asfalt og betong, og det lille som blir igjen blir enten tilrettelagt for rullator og barnevogn eller så fjernes trær og steiner som så erstattes av stålrør, støtabsorberende gummiplater eller EU-godkjent myk sand. Nå så jeg også nettopp på tv at kjendisen Herborg Kråkevik kunne fortelle at noen "syke" mennesker i maktposisjoner vil omgjøre deler av naturen langs Hardangerfjorden til et pukkverk. http://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/import/pukkverk-blir-nasjonal-sak-article13325-1009.html Jeg oppfatter denne tendensen som en "kreftsykdom" som sprer seg i samfunnet og skal vi ha en liten mulighet til å få vernet gjenværende natur i dette landet så må vi engasjere oss og oppdra kommende generasjoner til å forstå verdien av dette. Jeg tror faktisk at en del mennesker i dag ikke er i stand til, eller rett og slett ikke har evne til å forstå verdien av slik natur og dette må vi forsøke å gjøre noe med. Jeg har derfor engasjert meg litt lokalt i et grønt politisk parti, ikke med troen på at jeg vil kunne påvirke så mye, men da har jeg i hvert fall en stemme og kan også i verste fall melde meg ut i protest. Det kan som kjent være vanskelig å lære en gammel hund å sitte, men vi kan begynne med de som er små og som kanskje en gang skal overta plassen til noen av de vandalene som sitter og styrer i dag. (Ref f.eks. Ola Borten Moe.) Er det andre her som ser den samme tendensen og hva gjør dere med det?

Lørdagen var satt av til hagearbeid og diverse vedlikehold på huset for å ha søndagen ledig til tur, men gårsdagens regnvær, som jeg sjelden har sett maken til, førte til at nesten hele formiddagen gikk med til å holde vannet ute fra kjelleren min på grunn av en tett drenskum som ikke lot seg åpne. http://www.aftenbladet.no/vaeret/Fikk-mest-regn-pa-n-time-3225645.html#.Uf3p3pJ7Kmg Ettermiddagen ble brukt til graving og reparasjon av avløpsledning som var ødelagt og tett som en potte. Derfor må jeg nok prioritere litt annerledes enn jeg hadde tenkt angående tur i dag. "Og så jeg som hadde gleda meg sånn!" Men kanskje jeg kunne få lurt meg til en liten sving med kanoen på Lutsivannet til kvelden. Det begynner vel å nærme seg kantarellsesong snart selv om det enda er litt tid igjen til sopptember. Varme og fuktig vær setter fart i soppen. Hvordan er det andre steder, er det noen soppelskere som har begynt sesongen? (Jeg mener selvfølgelig sopp til mat, ikke til "fest" .) Skal prøve å legge inn en rapport senere i kveld.

Jeg har hatt gummistøvler fra Nokia og det eneste som har skjedd med disse er at kona en gang glemte et par på en sørvendt terrasse på ei hytte som jeg hadde for mange herrens år siden. Disse morknet helt opp i løpet av noen sommermåneder, men mine holdt i mange år og det var til slutt slitasje som parkerte dem. Men så er dette også støvler til en litt annen pris enn du nevner her. http://www.haugseng.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&&b_kid=179114&b_id=179251 Men jeg er enig. Uansett pris så burde man kunne forvente at dagens gummistøvler holdt i ganske mange år ved normal bruk. I dag er det vel også stort sett syntetisk gummi som brukes og denne skulle vel tåle det meste. Felleskjøpet burde vel ha støvler som tåler både solskinn, kumøkk og silosaft når vi tenker på hvilke kunder de har. Jeg har også hatt en Viking sport dykkerdrakt som ble ødelagt av UV-stråling, både fra sola og fra lysrør i rommet hvor den ble oppbevart hengende.

Det var en produksjon av disse støvlene for mange herrens år siden hvor solen gikk i oppløsning etter relativt kort tid, og den gang opplevde jeg en gang at dette skjedde på fjellet. Skulle ut på en helgetur med en gjeng fra jobben og fredag kveld gikk vi bare en liten halvtime inn til ei hytte. Neste dag hadde vi beregnet å være på farten i minimum 6 timer, men allerede etter et kvarters tid forsvant solen på ene ene støvelen. Heldigvis passerte vi parkeringsplassen hvor bilene stod, og i min bil lå et par helt nye Nokia jaktstøvler (gummistøvler). De var kjøpt inn over en uke før og lå her bare fordi jeg, av en eller annen grunn, hadde glemt å ta dem med inn. Jeg er en rotekopp, og denne gangen reddet faktisk disse støvlene turen for min del.

Sosiale forpliktelser burde ikke ha høyere prioritet enn tur, men jeg har "slått ganske kraftig på stortromma" i forbindelse med at min søsters mann kutter ut familiesammenkomster av alle slag på grunn av en hest, og min niese's mann som lett går fra alle typer sammenkomster, til og med min mors begravelse, på grunn av fotballkamper som han kun ser på. (Dette må vel kunne karakteriseres som en psykisk lidelse, eller . . . ?) Derfor står jeg litt for lagelig til for hugg hvis jeg prioriterer slik jeg skulle ønske.

Problemet med bufe (kyr, sauer og hester) rundt teltet er at de ofte er veldig nysgjerrige og har en tendens til å trakke rundt uten tanke for at et lite telt ikke tåler like mye som en traktor. Sauer legger seg ofte helt inn på teltduken og griser til noe fryktelig. Alt som ligger utenfor teltet kan da ofte enten være ødelagt eller trakket langt ned i gjørma som dannes når passe mengde kumøkk blandes med våt jord. Det beste er å unngå å telte på slike steder. Disse dyrene eier ikke respekt for friluftsfolk og har ingen forståelse for at folk som ligger i telt ofte ønsker å være i fred. "De driter stort sett i alt".

Det er ikke vanlig å kastrere oksekalver lenger siden bøndene ikke får noen kompensasjon i form av høyere kjøttpris etc. Dette blir da bare en ekstra utgift som bonden ikke ønsker å ta. http://www.nofima.no/nyhet/2010/01/kastrerte-okser-gir-mer-og-morere-biff Oksene slaktes som regel når de har nådd en akseptabel vekt, og dette skjer ofte før de er fullvoksne. Dette styres av vektøkning i forhold til fórmengde. Kun dyr som skal brukes i avl får bli så store og gamle at det kan bli et problem, og da holdes de stort sett inne. Det er riktig at mange mennesker i dag har så liten kontakt med husdyr at når de ser et storfe med horn og uten jur så tror de at det er en okse, men det skal jo litt mer til enn dette for å være et hanndyr. Okser har f.eks. alltid en ganske godt synlig sak midt under magen i tillegg til det som henger mellom bakbeina. De har også ofte en litt kraftigere og rettere kroppsbygning, kraftigere nakke og en litt bredere hodeform. Storfe er også, så vit meg bekjent, det eneste dyret som skifter kjønn etter at de er døde ved at de kommer inn på slakteriet som ku og selges ut som okse. Grisunger blir kastrert siden svinekjøttet fra kjønnsmodne råner nesten blir uspiselig. I dag kastreres stort sett griser av veterinær, men før gjorde bonden dette selv og da kunne det hende at det av og til ble igjen en testikkel som av en eller annen grunn ikke ble fjernet. Fikk du en kotelett fra en slik gris så luktet det stramt av grisefjøs når den havnet i stekepanna. Men nå er vi snart langt inne i landbrukspolitikken og det var vel ikke akurat meningen. Her er en liten familie av rasen Hereford, med far, mor og barn.

Tiur 3. Stuter / okser er vanligvis ikke noe stort problem. Jeg mener å ha hørt at det ikke er lov å ha okser eldre enn 12 måneder gående ute i områder hvor almenheten har adgang. Jeg hadde en gang en slik okse gående på et jorde som grenset til hagen min. Den gikk med en flokk kviger og hensikten med dette var at kvigene skule bli drektige. På grunn av dette ble denne oksen etter hvert i meget slett lune og gjorde hva den kunne for å passe på kvigene sine. Dem rensket ganske effektivt området for einerbusker som den brukte til å vise hvor sinna den var. En nabo av meg stod og vasket bilen og oksen stod på andre siden av gjæret og brølte og rotet i jorda. Han hadde små barn som ikke fikk sove og gikk derfor over gjæret for å jage dyret vekk. Resultatet ble tre brukne ribbein. Bonden ble informert og gikk ut for å sjekke dyret. Han ble stanget gjennom et strømgjære og et ganske solid nettinggjære. Oksen ble gående på jordet og hver gang jeg var ute i hagen og jobbet kom den og fortalte meg hvem som var sjefen. Jeg begynte da å gå bort til gjæret og snakke med den, og før sommeren var over så kom den jevnlig til gjæret mitt, når jeg var ute i hagen, for å bli klødd. Vi ble ganske gode venner, men jeg holdt meg på min side av gjæret og han var på sin side. Det kan være ganske mye godt naboskap i et lite, eller kanskje et solid, gjære. Nå er denne oksen blitt biff for lenge siden, men et artig sommerminne ble det likevel.

Jeg laget en gang noen Daddy long legs tørrfluer hvor jeg brukte enkle fibrer fra fasanhalefjær til bein. Knyttet noen knuter på disse og da så de akkurat ut som beina på en slik stankelbein som har krasjet på vannet. Kanskje dette også kunne være en idé for beina på Bibio pomonae. Kanskje rød kalkunhale kunne brukes og så tilleggsfarge med sort vannfast tusj? Jeg synes en del syntetisk materiale ofte blir litt stive. Ref. bilde. Bare en idé som jeg kanskje kunne prøve ut i helgen.

En liten korrigering i all vennskaplighet. De eneste som har fortrinnsrett på seng er barn / familier med barn og personer over 60 år. (Dette er ikke fastsatt ved lov, men med henvisning til god folkeskikk.) Medlemmer går ikke foran ikkemedlemmer. Man har ikke lov til å legge beslag på sengen fra en natt til en annen. Er det fare for at hytta blir full neste natt så skal sengen og rommet ryddes om morgenen og så får man finne seg en ledig seng eller plass når kvelden kommer. I praksis så vil folk som ligger på hytta i flere dager vanligvis beholde sengen, men blir det fullt så må de eventuelt avgi den til de som har fortrinnsrett, barn og eller eldre, hvis slike skulle dukke opp. http://www.stavanger-turistforening.no/index.php?fo_id=3215

De fleste norske Bibioartene er under 10mm så krok 14 og mindre burde vel passe bra.

Interessant. Vi som bor her vest har liten erfaring med abbor, siden den ikke finnes i våre trakter, og derfor ble den også sortert bort under en kano- og fisketur på Oggevann sist sommer. Kanskje dette lille bidraget til norsk folkeopplysning kan bidra til at en vestlending også kan få smaken på denne fisken.

Ikke kajak, men vi har brukt mye kano. To barn har vokst opp med kanoturer. Både dagsturer og overnattingsturer. Det blir antagelig litt av samme opplevelsen. Du beveger deg sakte og stille og kommer veldig nært inn på naturen.

Jeg vil tro at han lett klarer 10 -15% av kropsvekta si hvis ikke dagsmarsjene er for lange. 4 - 5 timer med noen innlagte pauser burde gå fint. Min sønn gikk opp Flørlitrappene og vider til Blåfjellenden med sovepose og en del klær på ryggen. Turen tok faktisk ca. 10 timer. Han var bare 10 år. Normalt skulle vi klart turen på halve tida, men det er ofte bedre å bruke noe lengre tid og ta mange pauser. Barn blir fortere trette i hodet enn i kroppen. http://ut.no/hytte/floerli-turiststasjon/bilder http://ut.no/tur/fl%C3%B8rli-4444-trappetrinn http://hopkorn.com/florli/

Nå trodde jeg heller det var "brunst" som produseres i svette armhuler og lignende plasser når man har trampet rundt i fjellet alene litt for lenge. På 16- og 1700 tallet trodde folk at det var skadelig å vaske seg. De sydde derfor inn diverse krydder og urter i klærne for å dempe ubehagelig lukt. En del menn mente også at kvinner ble spesielt opphisset av den lukten som menn etter hvert fikk mellom beina når de ikke vasket seg og de prøvde derfor etter beste evne å overføre denne lukten til de stedene man i dag bruker parfyme. Jeg får si som min gamle tante pleide å si når noen snakket om gamle dager: "Er det rart at de er døde?"

Var på en liten helgetur til Talgje utenfor Stavanger med en flokk ungdommer for noen uker siden, og der fikk vi besøk av en arkeolog som tok oss en runde på øya og fortalte om hva som hadde forgått her i vikingetiden. Han hadde med seg en halvstor valp av rasen Islandshund. Et sted gikk det noen ungdyr og beitet og de reagerte ikke på oss turister før de fikk øye på hunden. Vi ble ganske raskt omringet av en bøling hoppende og snøftende kuer, og arkeologen måtte løfte opp hunden sin og komme seg i sikkerhet, menns jeg, som har noen års erfaring med gardsarbeid, begynte å dytte og jage på dyra. Fremmede hunder kan lett få store problemer hvis de kommer inn på områder med storfe. Det fikk en tysk offiser bittert erfare en gang under krigen like ved der jeg vokste opp. Det var stor aktivitet med bygging av bunkere og pansersperringer på et jorde hvor det beitet en stor flokk kuer. Arbeidet hadde pågått lenge og kuer og arbeidsfolk hadde ingen problemer med hverandre. Så kom det en dag en tysk offiser med fin svart uniform og en stor Sjeferhund for å inspisere arbeidene. Han hadde ikke gått mer enn ca. 50 meter inn over jordet før kuene begynte å omringe ham. Det nyttet ikke hvor mye han enn ropte og skrek og til slutt trakk han opp pistolen sin og begynte å skyte i luften. Enden på visa ble at han måtte slippe hunden og berge seg selv og da kuene endelig roet seg lå hunden trampet ihjel på bakken. Så det er ikke bare ville dyr som kan være en trussel når man har hund.

Nå er saken løst. kameraet er på vei hjem. Har også hatt kontakt med Easybring, et interessant konsept. De var veldig imøtekommende. Siden det ikke var mulig å legge Italia inn på deres sider så tilbød de seg å gjøre dette for meg i et forsøk på å få saken løst. Anbefaler alle som reiser en del å sjekke ut denne siden. https://www.easybring.com/nb

Det var nettopp en test i Turistforeningens blad Fjell og vidde, men det var toppmonterte brennere så da er det kanskje ikke så interessant.

Jeg lager fluene mine selv, og det er en som heter Pålsbu og en som heter Vi menn flua. Disse får du sikkert kjøpt i en velassortert foretning. Pålsbu er en standardflue, men Vi menn flua mener jeg er komponert av Erling Sand for ukebladet Vi menn. Disse har jeg veldig god erfaring med i bekker og vann på fjellet. Og så må vi ikke glemme Heggeli. Jeg fant et par bilder på nettet. Jeg bruker stort sett bare enkel krok. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje bare gammel vane.

Mange mener at det er best å henge flua foran duppen, men jeg har ikke så lang erfaring med dette. På høyfjellet har jeg god erfaring med å fiske enten med brune og grå nymfer eller sorte og eller brune våtfluer. Zulu, Zulu silver, Olsen, noen March Brown typer eller Wickhams fancy. Sjekk litt hva som lever i og nær vannet av bunndyr, nymfer og flyvende innsekter. Et annet tips kan være at du tar den første fisken du får, åpner magesekken på den og blander mageinnholdet med litt vann i en hvit skål eller et lokk eller lignende. Da ser du tydelig hva fisken har spist og kan bruke noe som ligner.

Nå ser det ut til at saken løser seg. Mine barn passer naboens katt mens de er på bilferie i Europa. I går tikket det inn en melding på telefonen med spørsmål om alt var bra med hus og katt, og det var det. De var i Kroatsia og nå hadde de akurat satt nesen nordover. Etter et besøk i Venezia tirsdag eller onsdag så skulle de hjem via Østerrike og Tykland. Hurra, da passerer de jo flyplssen og kan sikkt hente kameraet vårt. Så nå fyker det en del meldinger frem og tilbake mellom Norge, en liten bobil et sted i søreuropa og en flyplass utenfor Venezia.

Ulven er nok farligere for hunden din enn for deg, selv om det stadig meldes om tilfeller av at ulv har angrepet mennesker blant annet i Nordamerika. http://tucsoncitizen.com/wryheat/2013/05/09/wolf-attacks-on-humans-in-north-america/ I Norge er nok dette heller skjeldnere siden vi ikke har så mye ulv her som de har "ower there".

Det er som regel litt dårligere aksjon i en teleskopstang enn i en tre eller firedelt stang, men det ville være fint med en liten rappoet etter at du har fått prøvd ut nyanskaffelsen.

Så det ble tur på deg på søndag like vel? Jeg var ikke like heldig. Min søste hadde fødselsdag og dermed røk den søndagen. Ja ja, bedre lykke neste gang, og i dag er jeg tilbake på jobb.

Det vil som regel gå godt. Heldigvis. Jeg og en kamerat var en gang på rypejakt. Det var så sent på året at myrkanter og vannseg var begynt å fryse. Vi skulle ned en bratt skrent og kameraten min var kommet seg ned på en berghylle. Herfra krøp han baklengs på alle fire ned en smal kløft på siden av et 10 -15 meter høyt stup som endte i en steinrøys. Jeg kom litt etter ham og da jeg hoppet ned på berghylla som var dekket av gress og mose steg jeg ut på kanten for å se hvor høyt det var ned. På kanten var det frosset en diger issvull under mosen som kameraten min hadde sett, men ikke jeg. Jeg oppfattet bare halve advarselen hans før beina forsvant under meg og inne i hodet mitt så jeg, i brøkdelen av et sekund, et scenario med steinrøys, blod, brekte bein og helikopter før overlevelsesinnstinktet tok over. Jeg vred meg rundt i luften som en katt og landet med knærne inn i berget under kanten og armene og hagla over kanten. Slaget var så hardt at et av skuddene i hagla gikk av, heldig vis i retning bort fra der kameraten min var på vei ned. Litt av treverket på kolben ble slått av mens jeg satt som en krabbe og klamret meg til gress og frosset mose. Med litt hjelp kom jeg meg opp på berghylla igjen, men jeg må innrømme at jeg skalv litt i knærne da jeg forsiktig kravlet baklengs ned kløften som var den eneste farbare veien ned. Ja det fantes en annen vei ned, men den var noe lenger og den gang var det visst viktigere å spare en liten halvtime enn å komme seg sikkert ned. I dag lever jeg stort sett etter mottoet: "Livet er for kort til å ha dårlig tid". Kanskje vi burde si som indianerne: "Tid er ikke noe som går, det er noe som kommer". God tur videre.