REs

Kanskje jeg nå kan bli kvitt de siste patronene som har ligget på loftet siden blyforbudet ble innført. Og så slipper jeg kanskje å kjøpe ny hagle også. Min gamle Beretta o/u har ikke vert brukt i denne forbudstida, men her om dagen hadde jeg en kaffepause sammen med en nabo som også bare "driver dank" og det viste seg at vi langt på vei hadde de samme interessene, i hvert fall hva jakt angår. Tanken på ny hagle fikk da ny næring, men nå ser det visst ut som at jeg slipper den ekstrautgiften. Jeg har bare delvis vert enig i, eller uenig i blyforbudet. (Stryk det som ikke passer.) Det er ikke tvil om at der det jaktes andefugler og hvor jaktpresset er stort så representerer blyhagl en trussel for fuglene. Hagl nr. 3 - 5 passer akkurat inn blant småsteinen i kråsen på fuglene og det har vert registrert en del tilfeller av blyforgiftede ender og svaner her i distriktet. Problemet rammer også de som befinner seg lenger oppe i næringskjeden, f.eks. rovfugler og rovdyr. Høyt blyinnhold i egg hos rovfugl har vist seg å være årsaken til at egga ikke klekkes, På Jæren har vi f.eks. Grudavatnet hvor jaktpresset er veldig stort. Her kunne det sikkert lønt seg å mudre litt og utvinne bly. Her er det nok på sin plass med visse restriksjoner hva bly angår. Men så har vi også områder som f.eks. lyseheiene og Njardarheim hvor det jaktes en del rype og reinsdyr. Her tror jeg nok du trenger både en god metalldetektor og veldig god tid for å finne blyhagl. Jeg har aldri forstått vitsen med et blyforbud i slike områder. Men vi Nordmenn blir nok mer og mer lik amerikanerne. Den gyllne middelvei blir det vanskeligere og vanskeligere å følge, men full frihet eller fult forbud er mye lettere både å praktisere og å håndheve. http://www.oa.no/leserbrev/article6670891.ece

Siste nytt fra Stavanger Turistforening: Første rundløype nord for Ådneram er nå ferdigkvistet. Ådneram - Taumevatn – Heibergtunet Storevatn - Grautheller - Ådneram. http://www.stf.no/nyheter/715-kvisting-av-skilyper/

Svenskene har jo alltid ligget et stykke foran oss på dette feltet. Jeg husker fra min barndom at man snakket om "den Svenska synden" og noen av mine kamerater som var litt "heldigere" enn meg og hadde foreldre som ikke stoppet på Sørlandet når de skulle på sommerferie, kumme fortelle om steder på andre siden av Svinesundbroen som f.eks. solgte utgaver av den kulørte ukepressen som vi her vest i bedehusbeltet bare kunne drømme om. I dag er jo hva som helst tilgjengelig nærmest hvor som helst så noe nytt må de vel finne på for å prøve å opprettholde grensehandelen.

Jeg har også noen andre merker enn Aklima. Jeg har to "bestefarskjorter" og to nettingtrøyer fra Janus. De selges på Sparkjøp og har en grei pris. Disse er etter hvert blitt ganske gamle, men holder meg fortsatt varm Så har jeg to trøyer med lang arm fra Irissport. Disse ble kjøpt på XXL på grunn av prisen og har vert brukt til sykling i et par år nå, og er fortsatt like gode. Sykling innebærer vask minimum en gang i uka. Men hvis du skal ha noe tynt som ikke veier noe så er kanskje Husky fra Wolf Camper et alternativ. Trøya i størrelse M veier 202 gr. Den har glidelås i halsen og denne bidrar nok med en ganske stor prosentandel av vekta. http://no.wolfcamper.com/husky.html Det er mange tester av ullundertøy på nettet og jeg vil anta at de forskjellige testene bare bidrar til å gjøre forvirringen total. Her er to av dem. http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article816179.ece http://www.klikk.no/helse/trening/guide/article877070.ece

Friluftsliv som kunst? Det kan godt tenkes at friluftsliv er en kunst, men friluftsliv som kunst klarer jeg ikke å finne en god forklaring på. Men så er jo kunst så mangt. Vi har f.eks. "Keiserens nye klær". Ting som blir betraktet som kunst bare fordi ingen tør å protestere i redsel for å bli beskyldt for ikke å forstå eller å ha kunnskaper om kunst, Så har du "Kolumbiegget". Hvem som helst kunne ha laget det, "men det var jeg som gjorde det". Og til slutt har vi f.eks. Tidemand og Gude, Salvador Dali, Pablo Picasso etc. etc. En fin rapport. "Jeg tar av meg hatten" for deg som tør å ta ut på tur med en slik gjeng i Norsk natur vinterstid. Sikkert en stor opplevelse for de som var med. Jeg har vert i Nederland og en god bekjent av meg er Nederlender så jeg kan godt forestille meg kontrastene fra Nederlandsk natur til Norsk natur vinterstid. Men hvor kommer kunsten inn i bildet? Jeg ser mange fantastiske kunstverk på min ferd i Norsk natur. Noen er bare midlertidige mens andre er store og permanente installasjoner som ingen mennesker ville klare å kopiere. Jeg kan forestille meg at en kunstner vil kunne finne mye inspirasjon i naturen og det har vel også kunstnere bevist mange ganger. Mange ganger har jeg tenkt på hva det er som gjør at jeg blir stresset av å være på steder med mye folk og jeg mister nattesøvnen og konsentrasjonen når jeg utsettes for trafikkstøy, men øredøvende fuglesang og suset fra en bekk eller en foss er "balsam for sjelen". P.s. Picasso hadde også noen navn som ikke er så kjent, Hans fulle navn var: Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Martyr Patricio Clito Ruiz y Picasso

Like før jul så kjøpte jeg en ulltrøye fra Aclima fordi den var på tilbud i Turistforeningens butikk. Det er en Aclima Warmwool med høy hals og hette som du kan velge å bruke eller ikke. Hetta og halsen kan enten henge bak nakken eller du kan ta dem på. Fantastisk produkt siden halsen stopper kald trekk rundt nakken og hetta kan gi et ekstra lag under lua hvis det skulle være nødvendig. Den har også en stor lomme, med åpning på hver side, foran på magen. Denne lommen har jeg f.eks. brukt til å tørke våte sokker i en gang da jeg fikk en ufrivillig overnatting ute. http://www.outnorth.no/aclima/warmwool-hood-sweater-man?gclid=CILXlqqytsMCFQQTwwod53sAog#Jetblack%7CXS Jeg tror ikke du skal være så opptatt av vekt på undertøyet. Ull har en viss egenvekt og jo lettere plagget er jo mindre ull er brukt til å lage det. Isolasjonsevnen avhenger av ullmengden og måten plagget er strikket / vevd på.

Jeg har nettopp vert i kontakt med en nevrolog på vårt lokale sykehus og han kunne fortelle at når noen f.eks. har amputert eller på annen måte mistet kroppsdeler så opptrer ofte det som kalles "fantomsmerter". Altså smerter i deler av kroppen som ikke finnes lenger. Dette skjer på grunn av at det er noen nerver som begynner å leve sitt eget liv og sender falske smertesignaler til hjernen. På slike smerter virker ikke vanlige smertestillende preparater som f.eks. morfin, men de behandles faktisk med preparater som går under betegnelsen "antidepressiva." Effekten som oppnås er faktisk en bivirkning av disse preparatene og ikke den virkningen som de var tiltenkt i utgangspunktet. Men hva har så dette med alkohol å gjøre? Jo, alkohol har faktisk mye av den samme virkningen på nervesystemet. Den reduserer eller lammer nervesystemets normale funksjon og i forbindelse med kulde og også oppvarming etter nedkjøling så kan alkoholen føre til at viktige signaler som nervesystemet skulle sendt til hjernen faktisk ikke kommer frem. Dette kan i verste fall føre til at effekten av alkoholen kan forverre situasjonen i stedet for å bedre den. Men da snakker vi ikke om neglesprett eller kalde fingre og tær, men generell nedkjøling og forfrysning av en slik grad at de burde vært behandlet av spesialister på et sykehus. Og når vi først snakker om spesialister eller eksperter. En spesialist / ekspert er en som vet alt om litt, mens en amatør ofte er en som vet litt om alt. Husk at Noas ark ble bygget av en amatør, mens Titanic ble bygget av flere hundre eksperter.

Litt info for den nevenyttige: http://artikkel.ut.no/preparer-skiene-selv-1.11329607

Her er en test av noen fjellski. Kanskje det kan være av interesse. http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet Og her er et pakketilbud i henhold til det du etterlyser. Det koster en arm og et øye, men burde være en bra pakke. http://www.oslosportslager.no/produkt/nansen-fjellskipakke-med-voil%C3%A9-3-pin-cable-og-crispi-sydpolen-32419.aspx

Har du prøvd XXL i Kristiansand. Der burde de f.eks. ha Åsnes Nansen fjellski med Rottefella super telemarkbinding. http://www.xxl.no/vintersport/langrenn/langrennski/asnes-nansen-fjellski-m-fellelas-1213/p/1075114_1_style http://www.xxl.no/vintersport/telemark-frikjoring/telemark-randonebindinger/c/240606 Bindinger finnes det flere typer av. Noen rene tåbindinger og så er det noen modeller med wire rundt hælen og noen med hælstøtte for bratte toppturer. http://www.erdwaerme-allgaeu.de/telemark-easygo/telemarkeasygo.htm Angående støvler som passer så har jo Crispi flere modeller som burde kunne passe. F.eks. Crispi Nordland GTX 75 mm, Crispi Sydpolen GTX. Og så har du Alfa. Alfa Quest og Alfa Grønland kommer i 75 mm. Varg Polar og Varg Morgedal er to lettere og litt billigere modeller. Hva som er beste butikken for sko vet jeg ikke, men det burde vel være mulig å finne noen modeller i nesten hver eneste sportsbutikk med en viss størrelse som selger ski.(Det er jo noen sportsbutikker som nesten bare selger moteklær.) Ellers så har vi diskutert noe angående slike skisko før en gang. http://www.fjellforum.no/topic/29713-valg-av-fjellskisko/ Jeg har selv et par Crispi Telemark sport som nesten er like gamle som fjella de brukes i. De ble i sin tid kjøpt inn for å kjøre Telemark, men er kjempefine sko til fjellskiturer også. Disse skoene kommer jeg aldri til å kvitte meg med.

Nå ble det tur til Bynuten i går selv om den lyser hvitt et sted der ute mot horisonten når jeg titter ut av vinduet. Som ventet var det ingen biler på parkeringsplassen og ingen ferske spor i snøen. Ja for det var faktisk skiføre på traktorveien nederst mot parkeringsplassen. Det ble mindre snø og lettere å gå etter hvert som jeg kom bort fra veien og inn i terrenget. Like etter at jeg hadde forlatt traktorveien så går stien over en liten høyde med noen fæle høyspentmaster. Her stoppet jeg og stod en stund og studerte terrenget videre fremover. Det var helt stille, men plutselig hørte jeg at noen gikk på skaren inne i bjørkeskogen i skråningen opp mot Flatafjellet. Til å begynne med så jeg ingen ting, men en jegers blikk fager som kjent inn alt som beveger seg, og ut av bjørkeskogen kom det tre elger. Et flott og sjeldent syn i disse traktene. Hvis du sómer inn litt i dette bildet så går det tre elger i skråningen der hvor bjørkeskogen gjør en sving nedover. Det var litt snø, men ikke mer enn at det gikk fint å gå med vanlige fjellsko. Det hang en del is i den ene sida i skaret før den siste oppstigningen og solen varmet akkurat nok til at store istapper nå og da raste ned mot stien. Jeg holdt meg godt til høyre, for den isen som kom ned var betydelig mer enn det man putter i glasset en varm sommerdag. Nå begynte skaren å bli så glatt at jeg fant det lurest å ta på brodder under skoene. Det var også en del is noen steder og da er det bare en ting som hjelper og det er skikkelige brodder. Oppe på toppen var det flott utsikt, men ganske kaldt selv om vinden knapt var merkbar. Jeg tok meg bare tid til et par skiver og en kopp varm kakao før jeg satte nesa hjemover igjen. Det var noen spor på toppen, men de var nok noen dager gamle. Det ble stadig kaldere etter som sola gikk lenger og lenger ned og nede ved Storatjørn ble stillheten kun brutt av smellene fra isen som frøs seg tykkere i det kalde klare været. Jeg tok en shortcut gjennom bjørkeskogen på et sted der stien går i en sving bort fra vannet, og går man utenfor stien så er muligheten for å se interessante ting ganske mye større. Her hadde en hare tydeligvis forsøkt å grave seg et nytt hus, eller kanskje den bare var på leting etter noe å spise. Like før jeg kom ned til bilen møtte jeg to karer på vei oppover. Ganske rart for sola var allerede godt nedenfor horisonten og det ville være mørkt i løpet av kun kort tid. En fin tur midt i uka. Turen opp pluss en matpause på toppen og ned igjen samme veien tok ganske nøyaktig fem timer. Ganske bra trim siden snøen gjorde det en del tyngre å gå. Nå kan du bare trega REJOHN at du ikke ble med.

Nå er det snart en mannsalder siden jeg kjøpte fluer så jeg er nok ikke helt oppdatert på dette området, men med de prisene det opereres med på flue.no så er det nok vanskelig å konkurrere på pris. Vanlige sportsforretninger ligger vel vesentlig høyere vil jeg tro. 8 vanlige våtfluer på G-sport kr.129,- Det er vel dobbelt så mye som fluer.no. Men som du sier, det er ikke prisen som er avgjørende, men at du har enn fin hobby med muligheter til å konstruere dine egne fluer, og så trenger du ikke følge butikkens åpningstider men lage de fluene du trenger når du trenger det.

Jeg mener det er Bynuten og Selvikstakken jeg ser fra vinduet mitt i sørøst og de var ganske hvite i dag. Jeg regner med at det nok blir noe snø. Jeg får bare ta på gode sko og kanskje jeg tar med et par staver. Men for all del, blir det for glatt så er det bare å snu.

Det du sannsynligvis vil oppleve når du begynner å fiske med fluestang er at det rett som det er smeller i luften bak deg når snøret trekkes opp for et nytt kast. Det som da skjer er at enden på fluesnøret hvor flua sitter passerer lydmuren og det som da er igjen av flua er i beste fall kroken. Noen fluer ender sine dager på denne måten og andre blir sittende igjen i lyngen, trær eller i busker og kratt. Altså bør du nok forberede deg på et relativt høyt forbruk av fluer i løpet av den første tiden før du lærer deg riktig kasteteknikk. Hjemmelagde fluer blir nok ganske mye billigere i lengden. Jeg har bunnet fluer siden jeg gikk på ungdomsskolen og har i løpet av denne tiden lært meg en del nye teknikker og jeg har også samlet ganske mye fjær som ikke kommer fra butikken. Det er ganske gøy når du er ute og fisker og ingen får fisk. Så endelig sitter det en på kroken og det første du gjør når den kommer på land er å åpne magesekken og blande mageinnholdet med litt vann i en hvit kopp, et lokk eller lignende. Du vil da se hva fisken beiter på og du kan da etterligne dette når du lager dine egne fluer. Det finnes bindestikker til å feste i et belte eller lignende og du kan da lage nye fluer ute på fiskeplassen. Hvis du binder selv så kan du også lage imitasjoner av f.eks. nymfer og andre insekter som du ikke finner i butikken. her er et par eksemler fra nettet.

Så langt så har denne vinteren bestått av de fleste typer vær, bortsett fra skikkelig snø og sol, men nå ser det ut til at vi skal få noen dager med fint solskinn. I dag får jeg ikke tid til å gå på tur, men i morgen, torsdag, så er planen å gå til Bynuten eller Selvikstakken. Torsdag skal visst bli ukens fineste hva vær angår. Noen som har lyst til å bli med?

Jeg og en turkammerat på 73 år var de første som gikk den merka løypa på nordsiden av Lysefjorden etter at den var ferdig merket. Vi var også ledere for den første fellesturen i regi av Stavanger Turistforening som gikk denne løypa. En firedagers tur med vekslende natur. Mesteparten av løypa går gjennom et variert og flott terreng bortsett fra et stykke inne ved Håheller hvor kraftlinjer og monstermaster dominerer bildet. Nå skal lyse legge en ny linje fra dette området og inn til transfofmatorstasjonen ved Store Stokkavann i Stavanger. Mange har tatt til orde for at linja bør legges i kabel gjennom de mest verdifulle natur- og turområdene, men denne kampen var vel som Don Quixotes kamp mot vindmøllene. Den var dømt til å tapes. Den eneste plassen Lyse går med på å legge kabel er det siste stykket fra Gandsfjorden og inn til transformatorstasjonen. Dette stykket er hovedsaklig preget av tett bebyggelse så her hadde de antagelig ingen andre alternativer. Men denne vandaliseringen av naturen vår skal visst ingen ende ta. Nå vil Lyse i tillegg bygge en anleggsvei fra Songesand til Fyljesdalen og dette skal visst nok være så fantastisk at denne veien i fremtiden vil bli en konkurrent til Rallarveien. Vi har milevis med anleggsveier etter kraftutbygging i Lyse- og Ryfylkeheiene uten at jeg har hørt at noen av disse skal være en konkurrent til Rallarveien, så hva er det som vil bli så spesielt med denne? Naturen vår spises opp bit for bit og snart stiller vi vel i samme klasse son Kina, ingen uberørt natur igjen. Hvorfor må all natur i dette landet tilrettelegges for rullator og barnevogn, og hvorfor er det ingen av dem med makt og myndighet som klarer å se verdien i uberørt natur. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Dette-kan-bli-den-nye-Rallarvegen-mellom-Sirdal-og-Ryfylke-3613098.html

Jeg kjøpte et par Gipron tredelt aluminiumstaver på Turistforeningen for noen år siden. Det var justerbare teleskopstaver med den samme låsemekanisme som Locus stavene. En gang tok jeg bare med en stav siden jeg da skulle demonstrere hvordan du lager spisstelt av en tarp og en stav. Resultatet ble at nå har jeg bare en stav igjen av denne typen. Nylig kjøpte jeg to nye teleskopstaver hos Clas Ohlson. Asaklit Tredelt teleskop av karbonfiber med sånn låsing hvor du bare skrur den ene delen fast som en skrue i en mutter. Primært bruker jeg disse stavene som en liten forberedelse av skisesongen. Min erfaring er at stavene fra turistforeningen var litt stivere. men ellers var det liten forskjell. Kanskje en liten vektforskjell, men det merkes ikke under bruk. Hvis jeg skulle nevne en forskjell så opplevde jeg et par ganger at stavene fra turistforeningen ble kortere under bruk. Dvs. at låsingen ikke var god nok, men den går det jo å stramme. Asaklit stavene sklir også hvis du ikke skrur den fast nok, men det har jeg ikke opplevd enda. Asaklit stavene har litt fjæring i leddene noe jeg mistenker kan være for å avlaste trykket på skjøtene mer enn at det betyr noe for brukeren. Asaklit stavene var noe billigere enn Gipron stavene hos turistforeningen. Jeg har bare brukt de nye stavene et par ganger så jeg vet likke hvordan de oppfører seg etter lang tid, men det får vi bare vente å se.

Da jeg hadde små barn så syklet jeg til barnehagen om morgenen med barn i tilhengeren. Tilhengeren ble parkert i barnehagen og så hentet kona barn og tilhenger med bil på hjemveien. Grei arbeidsdeling siden det kunne være vanskelig å forutsi når jeg kunne gå fra jobben om kvelden. Jeg jobbet da i et lite ingeniørfirma som var nødt til å "hoppe når kunden sa hopp". Kona jobbet da i informasjonsavdelingen hos Statoil og det eneste som hindret henne i å følge klokka var store uforutsette hendelser som f.eks. når betongunderstellet til Sleipnerplattformen sank i Gandsfjorden. Ellers var det 8 til 16 jobb uten problemer. Når minstemann var 5 år så ble han så stor og tung at jeg skiftet ut tilhengeren med en sånn tandemhenger. Den var veldig populær og så kunne poden hjelpe til litt i motbakkene.

Det er litt viktig at sykkelen har riktig størrelse og er riktig tilpasset. Her er noen tips til tilpasning. http://www.gjemnessykkelklubb.no/files/teknisk/innstilling_sittestilling_bernhansen.pdf

Cyclocross eller racer blir ikke så mye lettere, men det går noe fortere. En cyclocross tåler ganske røffe forhold, men da hjelper det hvis du har muligheter til å spyle sykkelen når du parkerer den. Dette gjelder i grunnen alle sykler. Mye skitt og salt fester seg til ramme og drivverk og hvis du får spylt dette av når du parkerer så unngår du at dette tørker og virker som slipemiddel på sykkeldelene. Vinterstid er vel også piggdekk nødvendig de fleste stedene. Sykling pleier å være bra for knærne. Jeg hadde en meniskoperasjon for noen år siden og da anbefalte legen sykkel for å trene opp kneet igjen. Men da er det viktig at du er flink til å bruke giret. Legg deg på ca. 80 - 90 tråkk i minuttet og bruk giret flittig slik at det ikke blir tungt å trø. Sykkelsko som klikkes fast i pedalene er kjempebra, men det trenger en liten tilvenning. Jeg bruker en liten tettsittende sekk til og fra jobb. Akkurat stor nok til litt klær. men dette forutsetter at du har gode garderobeforhold på jobben, gjerne med et skap hvor du kan oppbevare ting som ikke trenger å flyttes frem og tilbake. Tørkeskap for sykkelklær er også bra, særlig i den kalde og våte årstiden. De fleste firma som har muligheten til dette er positive til å tilrettelegge forholdene for de som sykler. Dette er ofte en liten investering som gir god uttelling i form av god helse og lite sykefravær. P.s. Her fant jeg plutselig et bilde av den elsykkelen som jeg bygget. Det finnes en del byggesett å få kjøpt. Her er et eksempel, http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=51211644 Og en installasjonsvideo

Det er noen arrangementer her i nærheten, men jeg er ikke så interessert i å sove ute sammen med en masse "amatører". På Klepp hadde ordføreren alliert seg med både Sivilforsvaret og Norsk Folkehjelp. Det var satt opp store telt med vedfyring, store fellesgriller var gjort klare og gitarene var stemt. Ja ja, lykke til. Jeg tror heller at jeg tar meg en tur til helgen.

Jeg bygget en elsykkel til min sønn for ca. fire år siden. Bygget om en hybrid sykkel med et elsykkel kit fra Kina. Den var veldig populær i et par år, men en dag stod den uten strøm i garasjen når poden skulle på skolen. Jeg skulle bruke min syclocross så han fikk låne min åtte år gamle hybrid. Da jeg kom hjem fra jobben den dagen var det bare en ting som var interessant for ham. Kan jeg også få en sånn sykkel som du har. Ok. Det tok to dager å gjøre et godt kjøp på finn.no, og ca, fire timer for å selge elsykkelen. Jeg har syklet til og fra jobben, hele året, i over 20 år. Jeg har syklet to barn til barnehage i tilhenger og de siste åtte årene har jeg hatt ca. 15 km hver vei. Det blir stadig flere elsykler å se på veien, men de som er konstruert i henhold til loven passerer meg bare i motbakkene. Noen av de som er mekket på kan oppnå en fart på nesten 50 km/t og de burde vel, hvis de var lovlige, vert registrert som moped. De kan nok være litt skumle siden verken hjul eller bremser er dimensjonert for denne farten. Jeg bytter ikke den vanlige sykkelen med en elsykkel før jeg ikke lenger klarer å sykle til jobben på vanlig sykkel. Det måtte i tilfellet være en Velomobil med el-motor. http://www.trisled.com.au/avatar-supervelo.asp Denne modellen finnes det et par stykker av her i området, men det finnes bilder av mange andre flotte modeller på nettet. http://dutchbikes.nl/

Jeg brukte ca tre timer, og ja, det ble litt mørkt før jeg kom ned, men jeg gikk rett ned fra Dalevatn og på nedsiden av skogen. Det var nok mer lys der enn om jeg skulle gått gjennom skogen.

Den gang da vi var der så hadde de kvistet løypa der den røde linja går, faktisk enda litt lenger vest der den røde og den blå linja er nærmest hverandre. De hadde sikkert forsøkt å få til en jevn stigning oppover i stedet for å gå flatt inn til bunnen av skaret og så bratt oppover. Den gang var det skråningen på vestsiden som var mest skredfarlig. Det lå veldig lite snø i bratthenget på østsiden. Slik den blå linja ligger så går du klar av skråningen på vestsiden, men skredfaren i dette området kan variere mye etter hva slags vær det har vert.

Ja det er nok ute på kanten på Obrestad, jeg var litt usikker når jeg møtte deg på Dale i dag for jeg husket ikke helt hvilket bilde det var. Det ble en fin tur rundt Lifjell i dag også. Litt uvant å gå motsatt vei av det jeg pleier, men det ble en fin tur. To timer opp til toppen med start langs sjøen og en time ned igjen. Akkurat passe langt, kom akkurat hjem til ferdig middag.