REs

Osprey, interessant. Dette merket kjenner jeg ikke. Ser ut som de ikke har lommer på utsiden. Jeg liker slike lommer, nen jeg får vel ta meg en tur til Platou sport og "prøve ud". Takk for tipset.

Min gamle Carrymore sekk hadde sin siste tur sist uke da glidelåsen nederst på sekken røk midt inne på fjellet. I dag var jeg som snarest innom en sportsbutikk for å finne en ny, og mine øyne falt på en 80 liters sekk fra Bergans. Den hette Nordkapp, men de hadde denne i to versjoner. En med innebygget regntrekk og en uten regntrekk men med et slags utvendig strikksystem fremme på utsiden. Sikkert noe til å stikke ting som genser, votter og lue bak for å slippe å åpne sekken . Den hadde også nettinglommer nederst på sidene. Den med regntrekk ser ut til å være identisk med den som vises på Bergans sin hjemmeside og heter Telemark. Prisen var overraskende lav. Bare 1300,- Er det noen som har noe kjenskap til disse sekkene. Hvorfor to med samme navn, og hvorfor heter den noe annet på Bergans sin hjemmeside. (Hvis det er den samme sekken.)

Du trenger ikke bruke penger på noe til meg. Jeg er bare glad til hvis du kan bruke fellene. Jeg har flere par og disse ville sansynligvis ikke bli brukt noe særlig.

Hei fjellrypa. Greit med en liten avklaring når det er slike hull i min kunnskapsbase. Marmolejo, jeg har vert med her en stund, og jeg kan nok være enig i at det kan råde en viss uenighet angående T og dens virksomhet. Selv har jeg også, som gammel hjelpekorpsmedlem, kritisert T sin virksomhet flere ganger, spesielt hva anbefalt turutrustning angår. Ellers har vår lokale T vert flinke til å engasjere seg i tilrettelegging og bevaring av turområder i våre nærområder. Det siste store engasjemanget var vel Hardangermastene, og her er det jo en viss uenighet. Her er det vel bare historien som vil vise hvem som har rett. (Ref Altautbyggingen hvor til og med A politikkere som G. H. Brundtland har innrømmet at utbyggingen var unødvendig og at resultatet ble som det ble på grunn av prinsipprytteri.)

Beklager seint svar, men nå er det jeg som er på ferie. Reiser til fjells en ukes tid med sekk og fiskestang. Jeg står allerede i døra, men jeg skal ta en prat med min kolega og komme tilbake med et tips når jeg kommer hjem igjen.

Hyttevakt eller Tilsyn som det vel heter, for du er ikke vakt i ordets rette forstand. Da tar du kontakt med en lokal turistforening og så "adopterer" du en hytte, hvis det er noen ledig da. Da ligger du på hytta noen helger og kanskje en uke eller to i høysesongen. Du passer på at alt er i orden, melder inn ting som må repareres og om det må fylles på mat , hvis hytta er selvbetjent. Stort sett så kan du være ute på tur hele dagen og så kommer du inn på hytta om kvelden. Hvis noen gjester skulle "gå over streken" på en eller annen måte så er det selvfølgelig hyttevakta / tilsynspersonen som må gripe inn, men dette skjer heldigvis ikke ofte. (Noen drammer for mye og støy etter "leggetid" er vel de vanligste tingene.) Det er mange som har familie som driver med dette og så ligger de på hytta, gratis, med hele familien i helger og ferier. Hvorfor Turistforeningen skulle være "bandlyst" på dette forumet forstår jeg ikke helt, for som medlem av T kan du jo drive den formen for friluftsliv som du måtte ønske, og så har du medlemsfordelene til T i ryggen hvis du skulle ha behov for det. Litt billigere utstyr i T butikken, billigere overnattinger hvis det skulle bli nødvendig, Billigere forsikring i noen selskaper, rabatter i noen sportsbutikker, tilbud på "spennende" utenlandsturer osv. osv. http://www.turistforeningen.no/index.php?fo_id=3814 Men jeg kan godt være med på at T bidrar til at en del mennesker som gjerne burde holdt seg hjemme, blir lokket til fjells. Men de holder seg stort sett sammen med andre, i hyttene og langs godt merkede stier. Men det aller beste er jo at du ikke trenger å følge T merket løype. Du trenger ikke å bo på hyttene og du trenger ikke å lese bladet og årboka som du får i posten. (Selv om årboka ofte kan være interessant lesning.) Du kan bare ta ut fordelene og ellers gjøre hva du vil. En gang ble faktisk medlemmene i Turistforeningen omtalt som "Nikkersadelen" på grunn av at det stort sett bare var rike pene byfolk som var medlemmer, men slik er det heldig vis ikke lenger.

Har du funnet ut hvilken stein det var?

Jeg hadde en gang en kollega som hadde en bekjent som hadde overvintret på Svalbard en gang på 1950 tallet. Den gang var det ikke så mange muligheter til å reise til og fra, og de som skulle hente ham etter ca. et år ble noe forsinket. Da de kom frem hadde det lakt seg is i fjorden. Om det var drivis eller vanlig is vet jeg ikke, men båten kom ikke inn og enden på visa ble at han fikk en ufrivillig overvintring til. Uten nye forsyninger av mat, brensel og amunisjon. Han overlevde, men det sies at personligheten hans ble noe forandrer etter dette.

Da jeg kjøpte min Hilleberg akto for et par år siden var jeg innom en del amerikanske alternativer. Jeg skulle ha et en eller tomanns telt som var så lett som mulig. Det var mange kjekke amerikanske alternativer, men et fellestrekk som gikk igjen var innertelt av myggnett og dårlig tetting ned mot bakken. Jeg var også innom en del tester og de konkluderte stort sett med det samme. Dårlig vindtetting nede ved bakken og så var de stort sett noe mindre enn tilsvarende telt fra Helsport og Hilleberg. Jeg endte opp med en Hilleberg akto fra Engeland. Den kom på ca. 1700,- ferdig levert hjemme i Norge. Hillebergen fungerer bra, men skulle jeg kjøpt samme teltet i dag kan det tenkes at jeg heller hadde gått for en Ringstind light 2 på grunn av plassen. Det finnes faktisk en del gode tilbud hvis man bare leter litt og har litt is i magen. Bruk av primus i teltet har aldrig vert et moment hos meg siden jeg konsekvent aldri fyrer i teltet. På vinteren blir primusen henvist til kuldegropa hvis det er mulig å lage en grei grop i ytterteltet, men hvis ikke så lager jeg kokeplass ute.

Pakken er sendt, d.v.s. den er gjort klar og går i posten i morgen tidlig. Håper du blir fornøyd. Der du bor, med så mye natur, vil det sikkert være muligheter for å få testet dem ut om ikke så alt for lenge.

Genial idé! Og når batteriet er utbrukt har du en vanlig jakke som er litt tungere å bære på enn nødvendig. Etter noen vask kan du helt sikkert oppleve at noen ledninger eller koblinger blir litt utslitt og så får du kortslutning. De fleste vet sikkert at kortslutning i et likestrømsanlegg vil gi en del mer varme enn det som er ønskelig og da kan nok jakken bli litt varmere enn det som er bra for helsa. Da blir det nok ganske tydelig at uttrykket "å stå i lys lue" ikke har noe med hodeplagg å gjøre.

Det er nok riktig, men når varm vanndamp / difusjon møter en kald flate, f.eks. yttertrekket på soveposen så får du nedkjøling og kondens. Kondens er vann og da blir trekket vått. Vann vil alltid forsøke å gå over i dampform og til det trengs det energi, altså varme. Varmen hentes der den er tilgjengelig, f.eks. fra den dampen som kommer innenfra, og det resulterer i at du får enda mer kondens og det våte trekket på soveposen blir enda våtere og kaldere. Den varmen som vanndampen avgir når den kondenserer vil ikke være nok til å hindre at kondensen fester seg i stoffet på soveposen, men når det er veldig kaldt på vinteren kan du oppleve att lufta er så tørr at den absorberer fuktigheten / difusjonen som kommer ut gjennom soveposen før den får tid til å kondensere og gjøre soveposen våt. Det hjelper ofte å ha et trekk utenpå soveposen. Da kan du i mange tilfeller oppleve at kondensen sitter i stoffet på trekket og et enkelt trekk er ofte mye lettere å tørke enn en sovepose hvor fuktigheten har trukket inn i fyllet.

Vann har størst tetthet ved +4 grader og utvider seg både ved oppvarming og nedkjøling. Utvidelsen er, som sikkert alle vet, ca. 10% når det går over til is, men selv om det skulle utvide seg 4,3% når det når kokepunktet så er ikke dette mer enn 0.0225 liter på en halvlitersflaske. I dette regnestykket må man også ta med at når du fyller kokende vann på en flaske, enten den er av plast eller aluminium, så utvider også flasken seg på grunn av varmen. Jeg tror ikke at man trenger å være redd for at en vanlig vannflaske skal få problemer med at vannet trekker seg sammen når det blir kaldt. De fleste flasker tåler ganske mye trykk. Tenk bare på en schampanjeflaske som kan ha like stort trykk som et lastebildekk.

Jeg har bare brukt en god ullvott med en lang vindvott utenpå. Det har vert nok i de fleste tilfeller. Bare pass på at de er så vie i åpningen at du får dem lett av og på med mye klær og tykk vott på den andre handa. (Prøv i butikken, forholdene er ofte verre ute i fjellet.) Hvis du prøver fórede votter så er det viktig at de har løst for. Det finnes en del såkalte polvotter som virker bra i butikken, men de har ofte fastsydd syntetisk for og da er de iskalde når de blir våte, og så tørker de litt seint. Har du en løs vott inni så kan du skifte denne hvis den blir våt, og hvis vindvotten er av den nyere type som er laget av et såkalt "vanntett" stoff så tørker de på et øyeblikk. Klarer du å holde fuktigheten borte og vinden ute så er det nesten det samme hvilken vott du velger.

Du trenger ikke å stresse med det. Bare send meg en adresse så skal jeg få dem i posten.

Beklager skrivefeil, sevfølgelig var det ved Nymåne at hesten ble klippet.

Min fars gamle onkel var overbevist om at hvis man klippet håret ved nymåne så vokste de skjevt ut igjen. Han hadde hatt ei fjordamerr (Fjordhesthoppe) som han klippt faks og man på ved fullmåne og da mente han at bare halvparten vokste ut igjen. Ellers har jeg lest et sted at det skal være funnet beviser for at månens posisjon kan ha innvirkning på spireevnen hos korn. Ikke vet jeg. Men jeg har også møtt "huldra" en høst da jeg var på rypejakt. Det var så vidt blitt mørkt og jeg hadde gått 40 - 50 meter ned fra hytta for å hente vann i bekken. På veien tilbake følte jeg plutselig at det var noen i nærheten og da jeg kikket til høyre, mot en stor stein som ligger like ved vannet som bekken kommer fra, i underkant av 20 meter borte, stod det en høyreist kvinnesjikkelse og så på meg. Min første reaksjon var at det kom folk, og jeg spurte da om det kom folk nå så sent på kvelden? Så gikk det opp for meg at folk i dag ikke gikk kledd på denne måten. Hun hadde lyst hår som var gredd stramt bakover, var kledd i en si stakk med et forkle utenpå. Et slikt forkle som henges rundt nakken og knyttes rundt livet, og hun stod der med armene i kors over brystet. Hun stod like forran den store steinen som vel må være nermere tre meter høy. Da jeg snakket til henne beveget hun seg sidelengs til hun kom på siden av steinen. Da var det bare vannet videre bakover og da forsvant hun i løse lufta. Var det ei hulder eller var det bare underbevistheten min som spillte meg et puss. Sansynligvis det siste, men en artig opplevelse like vel.

En grønn stein kan være så mye og hvis den blir funnet i nærheten av en isbre kan den ha blitt fraktet over lang tid og store avstender. Den dominerende bergarten i Jotunheimen er Gabro, men den er ikke grønn. Det er derimot UNAKITT. Unakitt kan variere fra lys grønn til mellom eller mørk grønn og er ganske vanlig fra Lindesnes og nordover langs store deler av sørnorge. Det er ikke så vanlig å finne ren unakitt, men den er ofte blandet sammen med andre ting og kan være ganske fin til å lage smykker av. Sev ble jeg lei av å kjøpe dyre blanke stener til min kone siden hun bare la dem i et skrin og glemte dem. Da hun feiret "rundt tall" for et par år siden plukket jeg med meg et stykke unakitt fra Lyseheiene, like sør for Lysefjorden, og fikk laget smykke av. Billig presang og full klaff hos bursdagsbarnet. Legger også med bilder av noen andre grønne steiner så kan du se hva du tror.

Har sjekket fellene og de er av merket "Pomoca synthex". Legger ved et bilde. http://www.pomoca.com/en/historique.php I toppen er det en gummistrikk og en metallring til å feste rundt skituppen. Her er det justeringsmulighet for lengden siden fellene bare er brettet over og limt med sin egen lim. (Ikke sydd.) Bak er det en krok til å feste bak på skien. Fellene festes først bak og legges så på langs hele undersiden. Så strekkes strikken og ringen festes over skituppen. De passer til ski opp til 205cm. Limet virker litt tørt , men ellers ser de ut til å være i orden. Jeg mener at det går å kjøpe ny lim til fellene hvis den skulle være for dårlig. http://www.kammeret.no/portal/prosjekter/96-vedlikehold-av-skifeller-framgangsmate-med-bilder http://www.skandinaviskhoyfjellsutstyr.no/artikkel/les/109/281_Bruk+skifeller/ Hvis du er interessert så kan jeg sende dem til deg. Det skulle sikkert la seg gjøre for en femtilapp eller der omkring. Nå hadde du sikkert tenk at du kunne få dem "gratis", og i denne sammenhengen er ikke penger så interessant. Men siden disse nok er litt gamle, men veldig lite brukt så kan du kanskje tenke deg et lite bytte? Har du et eller annet som jeg kanskje kunne være eintressert i? Ting som kanskje ikke har noen verdi for deg, men som kanskje jeg kunne ha interresse av. Jeg er jo en "fjellmann" som liker å fiske, og så er jeg f.eks. litt glad i gammelt fiskeutstyr. Uansett, du kan godt få fellene av meg for jeg kommer nok ikke til å bruke dem mer.

Jeg har et par som er lite brukt. De er av en type som gir godt feste men dårlig gli og er derfor lite brukt. Jeg kan se om det er en typebetegnelse på dem. De er litt gamle, men som sakt veldig lite brukt. Porto er ok, men hva med en flaske passe god rødvin nå som det kanskje blir lite med skitur siden du kanskje stikker av med fellene mine.

Det første må vel være en katt av et eller annet slag, og i her hos oss er det val bare gaupa som regnes for villkatt. Felix domestikus er vel litt for liten. Det andre kan vel være en av to sålegjengere, og med den størrelsen som er indikert er det vel ikke så mange å velge i.

Når jeg går på jakt eller fisker så pleier jeg å spise det jeg fanger. Denne typen jakt er vel kanskje noe anderledes siden det stort sett bare er trofejakt eller at man bare jakter for sportens skyld. I usa er det helt vanlig å jakte storvilt med pil og bue og så kan man mene hva man vil om den slags jakt. Jeg vet litt om hvordan amerikanerne driver denne formen for jakt, og jeg vet ike om jeg blir så veldig imponert. Noen av oss vet kanskje hvor teddibjørnen kommer fra. http://www.abcnyheter.no/node/36733 I Polen har de en stamme med visent eller europeisk bison. Biotopen hvor den lever klarer bare et visst antall dyr og derfor må de ta ut et visst antall dyr med jevne mellomrom. Disse dyrene blir solgt till folk med penger som betaler for å skyte. Etterpå blir dyret gjort opp / slaktet av fagfolk og etterpå så kan jegeren få kjøpt kjøtt til kilopris, ferdig preparert skinn og ferdig preparert hode. En bra foretningside, men er det jakt? I Afrika drives også store parker hvor det avles opp dyr som så blir skutt av jaktturister. Mange penger å tjene, men er det jakt slik vi tenker på jakt? Jeg bare spør.

Hvordan du reagerer på vannet i bekken kaommer helt an på hva slags vann du har hjemme. Hvis du f.eks. reiser til syden og drikker springvann så risikerer du noen dager med sprøytlakkering av doskåla. Ikke fordi vannet her er forurenset, men fordi bakteriekulturen er forskjellig. Det går over av seg selv etter en stund. Det samme gjelder her hjemme. Hvis vannverket der du bor klorer og renser drikkevannet ditt tilstrekkelig så har du sansynligvis en bakterieflora i tarmen som er noe forskjellig fra den som er i fjellbekken. Når du så drikker fra bekken så er det helt naturlig å få en liten reaksjon. Du skal ikke være så redd for om det beiter sau i området, for de bakteriene som kommer fra sauedritt eller fra hvilket som helst annet dyr i naturen vil ikke gi nevneverdige problemer, men fra mennesker derimot, en lekk utedo eller lignende kan være farlig. Døde dyr kan også være farlig. En ganske vanlig metode for å ta knekken på en fientlig landsby eller lignende i riktig gamle dager var å lure seg inn i byen og kaste en død katt eller lignende i landsbybrønnen.

Ja selvfølgelig. Jeg mente heller ikke at du hadde sakt noe annet, men om det er oss de bygger på oppdrag fra vet jeg ikke. Det var visst en eller annen person en gang som sa noe slikt som "Hvem er staten? Staten er vi". Men det er ikke alltid at man får inntrykk av det. http://bloggopolitico.blogspot.com/2009/06/hvem-er-staten.html

Heptan er det samme som du kan kjøpe på apoteket under navnet "renset bensin" eller plasterfjerner. Egenskapene burde derfor være temmelig lik vanlig bensin eller miljøbensin.