REs

Det er alltid en fordel at jakken går litt langt ned. Går du i fjellet med vinden i ryggen så går det ikke lenge før du er kald på baken. Det har vert en tendens at de nyere modellene av slike jakker er veldig korte. (Klatrejakke.) Dette er en motetrend som ikke alltid passer for oss fjellvandrere. Dette er nok på grunn av at en relativt stor del av de jakkene som selges blir brukt i byen. Eldre modeller av fjellannorakker hadde skrittstropp for å holde jakkekanten nede når du gikk med sekk og for å redusere snømengden under klærne når du tryna på ski. Se etter en jakke som er lang og gjerne med snøring nederst.

Dette synes jeg lukter av dysefeil. Parafindysa skal være merket 2.8. Hvis du har anledning så prøv de andre dysene med gass og bensin. Hvis de virker greit så kan det være en feil på dysa. Hvis ikke disse heller virker som de skal så ville jeg tatt turen tilbake til butikken.

Jeg liker ikke den tradisjonelle speiderkniven til helle. Den med rød ende på håndtaket og speidergutt / pike på slira. Den med grønn slire er mye bedre. Jeg har to gutter, og den første kniven de fikk var barnekniven til Brusletto. To kniver og en slire. Den ene kniven har grønt skaft og er ikke skarp. Den andre har rødt skaft og er skarp. Den grønne ble brukt helt til ungene forstod at man ikke skremmer noen eller tøffer seg med kniven, men kun bruker den til det den er laget for og ellers skal den være i slira. Det var veldig stas den dagen de fikk ta i bruk den røde kniven. Min fetter hadde litt "dilla" på kniver en stund, og en nyinnkjøpt stor kniv lå en dag på gangbordet. Jentungen hans var veldig interessert i kniven, men det ble gitt klar beskjed at den rører du ikke. Kniven skulle ikke legges vekk, for som et ledd i barneoppdragelsen skulle jentungen lære seg til at man ikke rører det man ikke har lov til å røre. Alle som har eller har hatt barn vet at det ikke er slik det fungerer og i et ubevoktet øyeblikk så rørte jentungen kniven. Den ble tatt ut av slira og akurat i det kniven skulle tilbake i slira kom faren ut på gangen. Jentungen fikk panikk og satte kniven tilbake i slire med lynets hastighet og selvfølgelig feil vei. Kniven skar seg rett gjennom slira og inn i handa på jentungen som endte opp på legevakten for å sy flere sting.

Her er et par bilder fra i sommer som viser litt av årsaken til den dyre strømmen. Får nok bare finne frem primusen og forsøke å pumpe ut den lille skvetten av fyringsoljen som er igjen i tanken etter at oljefyren ble erstattet av et digert varmepumpeanlegg for et par år siden.

Man trenger jo ikke nødvendigvis spise grøt, korn eller brødmat til frokost. Var på en ukes telttur i Thailand en gang, sammen med en del lokale folk og de spiste tre varme måltider til dagen, og ikke verken brød eller kornprodukter, bortsett fra ris da. De fyrte opp bål og satte over en wok. Så stekte de nesten alltid en løk som luktet som når hannkatter har markert revir. Frokosten var som regel en slags suppe med grønnsaker, kylling, fisk eller diverse andre rare sjødyr. Lunk og middag var som regel en fiske- eller kjøttrett med mye grønnsaker og frukt. En del ris, men ikke så mye nudler. Og så chili selvfølgelig. De var glade i sterke krydder. Grønnsaker og frukt ble kjøpt inn hver dag fra lokale bønder og torghandlere. Denne lokale thaimaten smakte veldig godt, men var ganske forskjellig fra det du får på en thairestaurant her i Norge.

Selv om du er en spinkel person så vil du fort få vekttap om du ikke spiser nok. Jeg er også en lettvekter, like under 70kg, og tok av nesten 3 kg på en ukestur med litt for tung sekk. Fyll på med fett og proteiner. Kjøtt og fiskeprodukter. Fisk kan du kanskje skaffe under veis, og kjøtt og flesk kan være tørket, røkt eller saltet for å holde seg. Karbohydrater, i den grad du trenger det, kan du f.eks. få fra tørka frukt. Brød og kornprodukter kan du lett klare deg uten noen uker.

Snakket nettopp med en som hadde vert ute og jaktet / sporet ulv og det spekuleres på om den er i ferd med å etablere et revir. Den beveget seg i en stor sirkel. Markerte og la ned både sau, rådyr og hjort. Ut fra de opservasjonene som er gjort og tidspunktet for hver opservasjon så kan det se ut som at denne ulven enten er bortimot verdens raskeste ulv eller så kan det rett og slett se ut som om det kan være to. Kanskje en hannulv med en tispe, eller omvendt.

I stedet for en lysestump kan du bruke en slik "limpinne" som brukes i limpistoler. Den typen som smeltes ut gjennom en elektrisk limpistol. Disse brenner veldig godt. Ellers syner jeg at litt spinnakerpape er bra for reparasjon av rifter i telt og membranklær. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=22885

Odlo mener at det ikke er noen tvil, da tviler jeg på om han har prøvd sekker fra Osprey eller Arcteryx. En sekk på 95L burde være mer en stor nok for de fleste turer på opp til en uke. Man skal jo bare på tur og trenger ikke å ta med seg hele boligen. I mange år var jeg på turer opp til en uke, både sommer og vinter, med en sekk som var 60 - 80 liter. Denne sekken er nå pensjonert og jeg kjøper en ny i disse dager. (Det blir ikke en Berganssekk.) Sommerstid lå vekta på mellom 12 og 15 kilo for en 3 til 5 dager tur og på vinteren kom den opp i rundt 20kg + -. Men selvfølgelig, skal du på jakt og bære hjem et reinsdyr eller to så trenger du nok en større sekk.

Ser at linken til klikk.no ikke kommer opp med testen, men hvis du skriver inn "test dagstursekk" i frisøksfeltet så kommer testen opp.

I ditt tilfelle ville jeg styrt unna den britiske stridssekken. Alle de sivile alternativene som er nevnt her er produkter men en helt annen filosofi en denne stridssekken. (Gjennomsnittlig levetid på en infanterist i strid er visst ikke særlig høy, så hvorfor bruke mange penger på utstyr?) Regelen om at "jo dyrere jo bedre" trenger ikke nødvendigvis å gjelde her. Jeg pleier å si at det dyreste er ikke alltid det beste, men det billigste er som regel alltid dårligst. Det er sikkert en del tester av slike sekker å finne, enten på nettet, eller så mener jeg at jeg leste en slik test for ikke så lenge siden. Husker ikke hvor, men det kan ha vert i et av turistforeningen sine blader eller kanskje det var i bladet Friluftsliv? Her er i hvert fall noen treff fra et raskt søk på nettet. Hvor seriøse disse testene er og hvor godt de passer til ditt behov vet jeg ikke, men kanskje de i det minste kan hjelpe det til å eliminere en del alternativer som ikke passer. http://www.friluftsliv.no/files/image/pdf/000020.pdf http://www.klikk.no/helse/friluft/?service=search&contentType=Redaksjonelt&query=test dagstursekk http://www.bernhansen.com/Tester/Artikkel%20Birksekker%20dagstur%20BB-mag%2001-2008.pdf http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=220418

Er enig i at stormmatter kan være en fordel på vinteren. Spesielt hvis det blåser. Desuten bør du regne størrelsen på teltet en person mer enn du beregner å være i det. Skal to personer bruke teltet så bør det være et tremannstelt, for tre personer et firemannstelt osv. Du drar med deg en del mer bagasje inn i teltet og hvis du ikke klarer å lage en kuldegrop i forteltet som er stor nok til at du klarer å stå der og kle av og på deg, så skjer dette stort sett inne i teltet og da trenger du / dere litt "armslag". God ventilasjon er også en fordel, men du vil få kondens uansett. Ved temperatur under 0 grader fryser kondensen på innsiden av ytterduken og kan ristes av når du river teltet.

Nesnalobben er jo laget av tovet ull, mens Sorel er syntetisk og gummi / plast med isolerende fór. Kommer vel helt ann på hvor du bor. Her på vestlandet bør det nesten være gummi eller plast siden store deler av vinteren er både våt og kald. Da er det også en fordel at innerskoen kan tas ut og tørkes. Har du frost og tørr snø så burde vel Nesnalobben være bra, eller for den del nesten hva som helst bare du har nok gode ullsokker inni.

Nå er det vel sånn at tettheten i lufta er mindre i varmt vær enn i kaldt vær. Vet ikke hvordan dette virker inn på fuglene, men et helikopter har mye mindre bæreevne / lasteevne i varmt vær enn i kaldt vær. Derimot er jo fuglene flinke til å utnytte stigende luftstrømmer som følge av at lufta blir oppvarmet og stiger oppover. Dette utnyttes også av både glidefly, hangglidere og paraglidere.

Det er en del å velge i på denne siden. http://www.amazon.com/s/ref=nb_sb_noss?url=search-alias%3Dsporting&field-keywords=gaiter#%2Fref%3Dsr_pg_1%3Frh%3Dn%253A3375251%252Ck%253Agaiter%26keywords%3Dgaiter%26ie%3DUTF8%26qid%3D1289983665&enc=1 Dollaren er i dag på kr. 6,- , svakt stigende, men fremdeles er det nok ganske rimelig å handle fra USA. Jeg kjøpte et par "Ventigaiters" fra USA for et par år siden. God solid stropp under skoen, men den er festet med en spenne på hver side av skoen og spennene på innsiden har en tendens til å hekte seg litt i hverandre når du går. En av hektene på skoen har allerede gnagd hull i den ene fra innsiden. Ellers synes jeg de er litt smale i skaftet. (Kanskje bare meg som har litt kraftig leggmuskel?) Hvis jeg bruker høye jaktstøvler så blir de alt for smale. Klarer ikke å lukke dem. Smale skaft ser ut til å være felles for mange av de amerikanske modellene. Det varierer også mye hvor dan de dekker skoen. Har et par Bergans dermizax gamasjer. Strikken under skoen er en stor vits, men ellers synes jeg de er ganske bra utformet. Jeg bruker dem både sommer og vinter. Jeg har slitt ut flere typer, men et par fra Dalesman som jeg kjøpte i Scotland er vel de jeg har vert mest fornøyd med. De varte lengst. Er ikke sikker på om de finnes lenger.

Etter alle disse anbefalingene er det kanskje som å "banne i kjerka", men for noen år siden kjøpte jeg en liten led hudelykt på biltema. Den var utrolig god. Jeg var på fjelltur og gikk ute om natten, og den lyste bedre enn lykter til langt over tusenlappen. (Kanskje de hadde dårlig batteri?) For å lese kart var den helt topp, og så ga den et svakt måneskinn til å gå i. Gummien over av og på knappen dle ødelagt og falt av, men det reparerte jeg bare med en bit elektrikkertape. Problemet med led lykter er at de gir lite lux. Dvs. de har et veldig hvitt lys som virker sterkt når du ser på det, men det rekker ikke noe videre fremover når du går. Samme problemet har du med led sykkellykter. De viser godt i mørke, men de lyser ikke op veien forran sykkelen. Skal du ha godt lys så er vel lykter i denne klassen tingen. http://www.bmyhre.no/nettbutikk/silva_xcl_9.0/141/vis_prod/366 De lyser nesten som en billykt.

Historien om humla ble for ikke så lenge siden referert til i, jeg tror det var radioprogrammet verdt å vite, men jeg skal ikke si hvor gammel den er og hva som ble brukt for å finne ut om humla virkelig kunne fly. Eller rettere sakt hvordan den kunne fly. Humlas aerodynamikk er ikke så ille, men den flyr nå ikke så veldig fort heller. Det er nylig forsket en del på hvordan den systematisk velger ut området og de blomstene den besøker for å spare så mye energi som mulig. Den bruker jo nektar som energikilde til flyving fra samme "tanken" som den nektaren som skal brukes til honningproduksjon. Det blirr jo lite honning hvis hele fangsten brukes opp til transport. Innsekter, og særlig de som lager honning, lever i et fasinerende samfunn. Selv drev jeg som birøkter noen år og jeg lar meg stadig fasinere av bisamfunnet. Birøkt kan anbefales for de som har anledning til det.

Men i disse områdene er det vel også en del "tobeint ulv".

Jeg bor på vestlandet og har en luft - vann varmepumpe. Jeg får nordavinden og østavinden rett inn mot baksida av huset hvor pumpa står. Effekten blir ganske liten når gradestokken kryper under 0 grader, men det er ikke så mange dager i året heldigvis. Noen vedpinner i ovnen gjør susen på slike dager. Her hos oss er vinden et større problem enn temperaturen. Har du et vindtett hus så holder du varmen, men hvis det trekker rundt dører og vinduer så blir det veldig fort kalt selv om temperaturen ikke er så lav.

En tommelfingerregel når du skal fiske ørret kan være. Klart vann = blank sluk, Mørkt vann = mørk sluk. I lavlanset fisker rødt, blått og grønt ganske bra, men på fjellet kan sort og gult være en god farge. Ørret og ørretens mat får farge etter miljøet de lever i. Klart vann gir blank fisk mens mørkt vann gir fik med mørke farger. Skal du fiske med dupp (dobbe) og flue så kan et tips være å feste flua i en liten kort opphenger en liten meter forran duppen. Dette forhindrer at flua surrer seg opp langs snøret når du kaster, og så ser det faktisk ut som at det fisker mye bedre enn om flua henger bak. For fisken er det mer naturlig at noe stort svømmer etter, og jakter på, et lite innsekt enn at et lite insekt svømmer etter noe stort. Når du kommer ned til vannet så tenk på at fisken kan se deg og den er ofte like skvetten som ei rype. Skaff deg denne lille brosjyren. Den har en del kjekke fiketips. http://www.solvkroken.no/fisketips.aspx Jeg laget en gang et lite hefte med diverse tips og råd for ørretfiske. Dette ble laget til en fisketur / fiskekurs som jeg arrangerte noen ganger med godt resultat. Jeg har den liggende på en annen pc, men jeg kan godt sende den til deg en gang hvis du er interessert. Enten digitalt eller i posten.

Det kommer vel stort sett ann på folks oppdragelse. Skal man ta hensyn til andre eller bare kjøre sitt eget løp. I løpet av 20 års aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps har det etter hvert blitt noen kilometer på snøscooter. Når vi, fra vårt hjelpekorps, kom kjørende med scooter så opplevde vi at folk flyttet seg ut av skisport for å gi plass, selv om vi, så langt som mulig forsøkte å kjøre utenom skisporene. De visste sikkert at det er lettere å kløre i sporet enn i løssnøen ved siden av. Når vi passerte, enten det var skiløpere på tur eller hyttefolk i solveggen så vinket de og smilte. Flere av våre snøscootere er faktik betalt av dalens hytteeiere. I nabodalen lå et annet hjelpekorps. De klaget stadig over problemer med øvelseskjøring og utrykkning på grunn av hyttefolk og skiløperes fientlige innstilling til scooterkjøring. Jeg bare spør: Er det folkene på stedet eller hjelpekorpsmedlemmene det er noe galt med? Hvordan kan holdningene til denne kjøringen være så forskjellig bare 15 minutters biltur borte. Hyttefolkene og turistene i begge dalene kommer jo fra samme plassen. De er jo faktisk nesten naboer når de er hjemme. Det er kanskje noe av det samme vi møter i konflikten mellom skiløpere og soggere, eller syklister og fotgjengere for den del. FOLKESKIKK tror jeg mine foreldre og besteforeldre kaldte det. Kanskje det ikke er pensum lenger?

Man skal jo ikke beskylde folk for å lyve sonn uten videre, men det virker jo usansynlig at ei ørn skulle kunne løfte en tre år gammel unge. Ei stor ørn er vel fra ca. 3 til 4,5 kg. Ei tre år gammel jente er vel ca. en meter høy + + og veier vel ca. 15 -17 kg. Ørna klarer vel i beste fall å løfte sin egen kropsvekt, men ikke særlig mye mer. Hadde ungen vert oppe i fjellet så kan det jo tenkes at ei ørn kunne ha angrepet henne og forsøkt å få henne utfor en skrent eller noe slikt. Denne metoden bruker den jo for å få sauer og lam ufor skrenter og stup. Men jeg husker jo en gang da forskere og vitenskapsmenn rundt om i verden slet fælt med å finne beviser for at humla kunne fly. Vingene var for små og kroppen for tung. Store datamaskiner reinet natt og dag mens humla bare fortsatte å fly salig uvitende om problemet.

Skutt eller ikke innen en uke, nå blir det nok krig. Det er vel ikke mange steder i Norge at det er så ye sau på beite sommerstid som i disse områdene, og klarer pelsen å holde seg i live til våren så er jeg redd det blir full mobilisering mot "stakkaren".

Du kan bruke nesten hvilket som helst fett, men noen fettyer som er petroleumsbaserte vil nok vaskes fortere ut i kontakt med drivstoffet. Hvis du har fett som er beregnet for pumpa så er nok dette helt max.

Ikke gjør noe som helst med skinnet. Bruk det som det er. Bruker du skinnet på snø så tåler det den lille fuktigheten som det måtte bli utsatt for. Samene har brukt slike skinn i generasjoner og bruker dem enda. (Sikkert ikke de samme skinna, men samme typen.)