Gå til innhold

REs

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    4 764
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    74

REs vant dagen sist Juni 4

REs hadde mest likt innhold!

2 følgere

Om REs

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. REs

    vannflaska - en bakteriebombe!

    Jeg har vokst opp på landet, hadde mine første sommerjobber på en bondegård som i tillegg til ku, gris og sau også importerte og hadde karantenestasjon for hester fra Island. Faktisk så ga bonden av og til små grisunger en spade hestemøkk til å rote i for å gi dem riktig bakteriekultur i magen. Noe mange griser slet litt med siden de bare fikk kraftfôr. Senere har bymiljø vert arena både for bolig og jobb, men jeg blir nesten aldri syk. Influensa, spysyke, diare etc. ser ikke ut til å bite på meg. Men det er kanskje bedre å være litt syk en gang i blant enn å gjøre som meg. Da jeg "endelig" ble syk så måtte jeg på Radiumhospitalet for å bli frisk. Nå er det vel ikke hovedsaklig parfymen i vaskemidler som gir barn astma, men mange med astma og allergi reagerer på parfyme og andre sterke lukter. I Panama city er det så mye forurensning i luften at en hvit skjorte blir grå i løpet av en dag. Her lever ca. 80% av alle barn med astma eller en eller annen kronisk luftveissykdom. Jeg tror ikke akkurat at parfyme er det store problemet her.
  2. REs

    vannflaska - en bakteriebombe!

    Antibiotika resistente bakterier er noe helt annet enn de bakteriene vi omgir oss med til daglig. Problemet er at noen etter hvert lever så sterilt at de ikke tåler vanlige bakterier en gang. Kroppen får ikke vendt seg til noen slags bakterier og da vet den ikke hva som er farlig og må bekjempes og hva som ikke er farlig. Undersøkelser har vist at barn som utvikler allergier mot alt mulig som burde være ok, mangler en del bakterier i tarmens bakteriekultur. Dett er bakterier som de skulle ha fått i seg når de var små, men som ikke fantes i de sterile miljøene de vokste opp i. Barn som vokser opp i landlige omgivelser og som eksponeres for både flora og fauna fra de er små, får ofte mindre allergier og intoleranse enn barn som vokser opp i sterile bymiljøer og som ofte blir eksponert for både luftforurensning, kjemiske og syntetiske stoffer i stedet for stoffer fra planter og dyr.
  3. REs

    vannflaska - en bakteriebombe!

    Vi spiser jo villig vekk mat som er fullstappet med bakterier. Yoghurt, ost, rakfisk etc. etc. For ikke å snakke om vin. Det drikkes enorme mengder vin i dette landet som skulle ha vert returnert til Vinmonopolet på grunn av dårlig kvalitet, noe som ofte skylles lekkasje i korken og økt bakterievekst i vinen. Men de aller fleste av oss har verken nese, smaksløker eller kunnskap nok til å oppdage dette. De bakteriene vi utsettes for til daglig, enten hjemme eller på tur, er vanligvis bakterier som ikke skader oss uten at vi får dem inn i et åpent sår. Men selv da klarer kroppen som regel å ta knekken på disse bakteriene uten større problemer. At et tv program forsøker å skremme oss med et innslag om bakterier i vannflasker tar jeg med stor ro. Noe må de finne på for å få opp seertallene. For en tid tilbake viste samme tv program at vannflaskene i butikken inneholder mye mer bakterier enn vannet i springen hjemme på kjøkkenet vårt, men hva betyr vel det. Vannet i bekken som vi drikker når vi er på tur er vel ikke direkte bakteriefritt det heller. Da min sønn gikk på ungdomsskolen gjorde de et forsøk hvor de sjekket skolemiljøet for bakterier. Den som kom dårligst ut, altså en bakteriebombe, var svampen som læreren brukte på tavla. Selv om den var full av kritt, altså ganske alkalisk, så var den stapp full av de fleste bakterier man kunne tenke seg å finne på skolen. Til sammenligning så var toalettene et av de stedene hvor de fant minst bakterier. Noen ganger tror jeg vi er litt hysteriske. For en tid siden hørte jeg på nyhetene at en jordbærdyrker måtte kaste flere hundre kilo jordbær p.g.a. at en jordbærplukker hadde "slått lens" uten å vaske hendene etterpå. Dette ble oppdaget av mat tilsynet på et tilfeldig besøk. Hvem av oss gutta er det vel som ikke har slengt ut snabelen, enten i fjellet, på en bondegård eller lignende uten å gå i gang med vann og såpe etterpå. Selvfølgelig må vi ha strenge grenser for hva som tillates av folk som håndterer mat som skal serveres eller selges til andre, men litt rund i kanten må man kunne være uten at det trenger å gå på sikkerheten og helsa løs.
  4. REs

    Duppfiske med 1000-snelle?

    Det kommer vel litt an på duppen. Vekta på duppen bør passe til vektangivelsen på stanga og så må du som regel ha et litt tykkere snøre. Tykkere snøre krever ofte litt større snelle, eller i hvert fall en spole som kan ta snøret. Min erfaring fra fiske med mark og dupp går mange år tilbake, til da jeg var gutt og gikk i vannet nedenfor der jeg vokste opp for å fiske. Jeg hadde en fast plass i osen der elven rant ut fra vannet. Her var det en smal renne som var noe dypere enn resten av vannet i området og der fikk jeg alltid fin fisk. I dag er dette stedet ødelagt av en tursti og folk som mater ender og måker, og osen er helt gjengrodd av gress og siv. Den gang fisket jeg med den stanga jeg hadde og den brukte jeg både på ferskvannsfiske og sjøfiske. Den var litt for stiv til å kaste små sluker og spinnere med, men det fikset jeg ved å bruke en grønn dupp, et par meter fortom og en spinner i enden. Samme teknikk ble brukt ved fluefiske. Jeg husker ikke hvilken stang jeg hadde, men jeg mener at snella var en Mitchell 320. Senere kjøpte jeg en 9.5 fots Tjøsthem stang og en Mitchell 306. Det må vel ha vert ca. 1970. Dette utstyret står fremdeles i kjelleren. Velbrukt men fremdeles fullt brukbart. Men dette har ingen ting med trådstarters spørsmål å gjøre, så jeg får vel holde meg til saken. Så lenge stanga tåler vekta av duppen og en kyse med mark, og snella takler snøret så burde det vel gå greit. Men det finnes jo flere typer dupp. Jeg har stort sett bare brukt en sånn grønn standard dupp av tre.
  5. REs

    Nå er fjellsko blitt trendy

    Jeg husker tilbake til en gang på 1970 tallet da var det på moten å bruke noen sko som så ut som fjellsko. Ankelhøye sko med kraftig gummisole og overlær av grovt kanvas stoff. De var enten grønne, brune eller sandfarget, og ble kalt for fjellsko, selv om de ikke egnet seg for turer utenfor opparbeidet vei. Det var også i denne perioden at det var moderne med noe som ble kaldt for ørkensko, men dette var ikke fjellsko.
  6. REs

    Skoleturer og rødsprit brennere

    Det er ikke min erfaring, men så bruker jeg stort sett bare nyere multifuel modeller hvor man kun skifter parafinbeholder. Da slipper du etterfylling med trakt, eller mye søl dersom du har glemt trakten.
  7. REs

    Om at koge kaffe.

    Mange liker å lage kaffe når de er på tur og noen har også sin egen mening om hvordan dette skal gjøres. Jeg har derfor sakset en kaffeoppskrift fra boken "Kogebog for folkeskolen og hjemmet", trykket 1894 og skrevet av Fru dr. Christensen, Sandefjord og Frk. H. Helgesen, Lærerinde ved Chr.a folkeskole. Boken er: Gjennemseet af stadskemiker Schmelek, og da må den vel være til å stole på.
  8. REs

    skifting av krank på hybrid

    Nå ble det nytt kranksett og nytt kranklager og nå håper jeg at sykkelen blir i stand til å takle en ny vinter med et vær som ofte presenterer alle fire årstidene på samme dag. Det er i så fall vinter nr. 17 for denne sykelen. Jeg bruker vanligvis hybrid sykkel om vinteren og en cyklocross sykkel om sommeren, men selv om sommeren ikke helt har sluppet taket er vest så tilsier all erfaring at høsten og vinteren er like om hjørnet og kan dukke opp med nordvest vind, regn og sludd uten forvarsel.
  9. REs

    Skoleturer og rødsprit brennere

    Jeg var en gang leder for en gruppe URK (Ungdommens Røde Kors) og vi skulle reise på landsleir til et sted nord for Oslo som hette Evenstad. I invitasjonen stod det at alle skulle bruke gassbrennere til matlaging, men siden vår gruppe kun hadde parafinbrennere, primus, så ga vi blaffen i denne beskjeden og tok med det utstyret som medlemmene var vandt til å bruke. Inne på leirområdet var det satt opp et felles kjøkken med gassbrennere av den typen som brukes på hytter etc, og over kjøkkenet var det laget et halvtak med tre vegger av presenning. Jeg tror det var tredje eller fjerde dagen så smalt det på kjøkkenet. Noen med manglende erfaring og kvalifikasjoner hadde skiftet gassbeholder og da blusset skulle tennes så smalt det. De som hadde skiftet gassbeholder hadde tydeligvis sluppet ut så mye gass at det hadde dannet seg en gassky inne på kjøkkenet. Denne tok fyr og resultatet ble en person til sykehus med lettere brannskader. Det kan virke som om den gamle gode primusen med parafin er litt plundrete å fyre med, men den er i hvert fall mye sikrere enn både gass og rødsprit, og så brenner den under alle forhold.
  10. Før var det helt ok å kvitte seg med søppel enten ved å kaste det på sjøen eller å kjøre det på røysa. Mange gårder hadde en steinrøys eller en annen fylling hvor de kastet alt fra husholdningsavfall til gamle bilvrak, og bodde du ved sjøen så gikk de samme tingene til bunns i fjorden. Jeg dykket en gang utenfor et sted som heter Tingholmen. Et populært sted for folk med småbåter. Vi var hyret inn for å finne et anker som noen hadde mistet, men i tillegg til ankeret så var sjøbunnen, under alle småbåtene, full av bæreposer med søppel. Jeg kom svømmende under en båt da det plutselig kom en slik pose ovenfra og ned. Jeg ble selvfølgelig forbannet, tok posen og returnerte den. De som hadde kastet den satt inne i båten og spiste frokost og jeg hørte bare et dunk da steinen i posen traff gulvet inne i båten. Posen kom ikke tilbake i sjøen mens jeg var der ihvertfall.
  11. REs

    skifting av krank på hybrid

    Erfaring fra tidligere er at det ofte er billigere å kjøpe et helt kranksett enn å kjøpe tre drev. Det første kranksettet jeg hadde var slik at det ikke var mulig å skifte bare drevene, og etter det så har jeg bare kjøpt hele kranksett.
  12. REs

    skifting av krank på hybrid

    Problemet er bare at når jeg f.eks. går for et 3 delt Shimano alivo kranksett, 28-38-48 så oppgis det at dette passer for kranklager 123mm. Hva skjer da hvis jeg prøver å montere denne på et 116mm kranklager? Kan det tenkes at den minste klingen kommer for nærme rammen? Hvis lageret er symmetrisk så er det ikke mer enn 3.5mm forskjell på hver side, men dette kan kanskje være nok til å lage problemer?
  13. Burde kanskje heller stilt dette spørsmålet på et sykkelforum, men av erfaring så vet jeg at det hender at også noen av fjellpantene her har litt peiling. Jeg skal skifte kranklager og kranksett på min gamle Bross Sonic hybrid sykkel. Ja jeg skal skifte kassetten og kjede også, men det er ikke noe problem. Kranklageret er målt til 68mm med 116mm lang aksling. Har funnet et nytt lager på nettet, men det har 118mm lang aksling. Jeg antar at dette burde gå bra. Men problemet dukker opp når jeg skal finne nytt kranksett. Det gamle er tredelt, 28-38-48T, med 75mm arm. Problemet et at de kranksettene som jeg finner på nettet er oppgitt til å passe kranklager med 123mm aksling. Blir dette et problem, og evt. hva burde jeg gjøre?
  14. REs

    Anorakk eller jakke?

    Til vinter og ski bruker jeg stort sett bare bomullsplagg ytterst. Er dritt lei all kondensen inne i såkalt pustende skallbekledning. Siste nyanskaffelse var en Norrøna annojakke. Jeg har vokst opp med anorakk, men synes det blir for tungvint å alltid måtte dra den over hodet. Luftemulighetene er også bedre med hel glidelås. Men dette eller lignende mener jeg vi har diskutert før:
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.