Thrusthamster

Hvis du ikke er i bra nok form til å klare det, så er vi tapere?

Jesus? Gabriel? Adam? Eva? Abraham?

Av de bøkene jeg har lest om fjell har jeg to favoritter: 7 Summits av Dick Bass, Frank Wells og Rick Ridgeway. Den har ikke noen store heltedåder eller ekstreme prestasjoner, men i løpet av boken får man virkelig følelsen av at vennskapet mellom de to (Bass og Wells) vokser frem, og det føles som at man er sammen med gutta og de mange kjente klatrerne de hadde med seg i teltet og forteller historier. Så på den siste turen deres opp Kosciuzko får man en liten klump i halsen når man innser at turene er over, og man ikke kan tilbringe mer tid sammen med kameratene sine. Ingen annen bok om fjellklatring har gitt meg den reaksjonen. Extreme Alpinism av Mark Twight, og man kan slenge på Kiss or Kill av Mark Twight. En ekstremt fascinerende person på grunn av væremåten, filosofien og kompromissløsheten hans. Det er bare å lese et par artikler av han på nettet, så skjønner man det. Anbefaler spesielt artikkelen Kiss or Kill. En type man enten elsker eller hater tenker jeg, og det er akkurat sånn han vil ha det.

Nesten en grei hybel det.

Er det sannsynlig å få klatret Elbrus om vinteren i det hele tatt? Hvor mye erfaring burde man ha fra vinterklatring i Norge før man prøver seg på noe sånt? Noen her som har gjort det?

Hm, sant det. Vel, det er en drikkesekk av type CamelBak?

Må si at jeg føler meg litt sløv her jeg sitter med CambelBaken hektet til armlenet til stolen og surfer litt etter treningen med en vannslange i munnen. Eller er jeg skikkelig barsk som benytter CamelBak i dagliglivet?

Er det ikke sånn at man må ha guide på Kilimanjaro? (Jeg skilte dette ut i fra Aconcagua - Dødsfjellet https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14901 siden det ble noe Off-Topic) Kjell Iver - Mod

Dave Hahn var med også tydligvis. Det hadde jeg i allfall vært med på hvis jeg kunne.

Hvor kort er Patagonia Ready Mix-jakken? Jeg er 185 cm høy, har ikke noe særlig høy overkropp i forhold til beina, tror du den kan bli et problem? Hagløfs-buksen ser også bra ut. Sikter mest etter mikrofiber på grunn av at det puster veldig bra og tørker fort, så det ser ut til at både den og Patagonia Ready Mix skal være veldig bra på de områdene.

Ser etter shell-jakker og -bukser i mikrofiber, men jeg har hatt problemer med å finne noe særlig av det på nettet, for det meste Goretex, som jeg helst vil unngå. Også en tjukk jakke som ikke er en dunjakke, heller syntetisk. Det har også vært litt vanskelig å finne, men tror Patagonias DAS Parka kan funke. Noen som har erfaringer med den? Eller har noen andre forslag? Trenger også en liknende bukse, tjukk og foret, helst med syntetisk stoff og ikke dun.

Ja, sant det, det er jo bare å ta seg noen forholdsregler og ellers slå seg løs. Diskusjonen var vel mer rundt det å ikke ta forholdsregler når det helt klart burde tas noen.

En veldig bra bok, som jeg anbefaler til alle som er interessert i dette emnet, heter Deep Survival av Laurence Gonzalence. Det han skriver mye om i den boken er, i bunn og grunn, at folk ikke ser det som ikke treffer dem. Mange tenker, men kanskje til og med benekter det når du spør dem om det, at siden de har vært ute og løpt 100 ganger, eller syklet, kjørt for fort osv., og ingenting skjedde med dem, så betyr det at det er trygt å gjøre det. Siden det ikke har skjedd dem noe i alle de tilfellene, så tenker at det er greit å gjøre det. Et tilfelle som kanskje er lett å assosiere det med her i Norge er vel rånere som kjører for fort. De kjører 100 km/t i 60-sone eller liknende, og sier at det er greit fordi bilen deres er bedre enn de fleste andre biler, at det ikke var noen biler i nærheten, at de hadde klar sikt langt fremover og at de er en bedre sjåfør enn alle andre. De har da en illusjon av trygghet, for man ser ikke risikoene. Risikoer er usynlige av natur, det er først når risiko blir til reel fare, et dyr i veien, en bil som kjører inn i veien, eller en uforventet glatt veibane, at de skjønner hvor farlig det egentlig er. Man skal alltid forberede seg for det verste, uansett, sier nå jeg. Når jeg sitter med setebelte på bussen så er det mange som kommer med kommentarer som "Skummelt detta?" eller liknende, men det bryr jeg meg ikke om. De sitter med en illusjon av sikkerhet, men hvis noe skjer den ene gangen av 1000 bussturer, så er det jeg som har størst sjanse for å overleve.

Tror det kan gå i mars. Jeg var der med Garden seint i april, da var det noen som tok banen til toppen, virket ikke som at det var noe problem. Men mye kan endre seg på en måned på den tiden av året da.

Har lest mye om uerfarne mennesker som prøver seg på det fjellet, og med det været det skal være på Aconcagua er det ikke rart at folk dør der. Er ikke så bekymret for akkurat det fjellet selv, men når jeg leser at f. eks. en av de karene som besteg alle toppene over 4000 meter i Alpene døde rett etterpå på Cho Oyu blir jeg litt skeptisk. EDIT: Skeptisk som i "skummelt".

Mark Twight, som er vel en av de få som er en autoritet på trening for fjellklatring, i hvertfall har jeg inntrykk av det, anbefalte styrketrening i kombinasjon med ren utholdenhetstrening og trening for å heve melkesyreterskelen (er ikke helt sikker på ordet siden jeg leste det på engelsk). Da som en del av et periodiseringsprogram. Det var snakk om litt mer ekstrem fjellklatring i den boka, altså teknisk klatring i høyden, så treningen han foreslo var siktet mer på bevegelsene man gjør i isklatring og liknende. Uansett, begrunnelsen hans i boka, og han er veldig belest når det gjelder trening for toppatleter, var at når en person som veier 70 kilo kan løfte 130 kilo i lat pulldowns, da kan man løfte de 90-100 kiloene man har på seg på fjelltur mange ganger uten å bli sliten. Jeg synes det høres logisk ut, før når jeg var yngre og tynnere, løftet jeg 2,5 kilos manual når jeg trente. Nå for noen måneder siden kastet jeg 5,5 kilos gevær hver dag uten å være veldig anstrengt, og 2,5 manualene kan jeg bare leke meg med. Tror man må trene mye i kombinasjon, altså trene hurtighet i tillegg til ren styrketrening. Og da er det best med "få reps, mange sett" metoden, siden man ikke burde legge på seg muskelmasse for da blir man jo tregere. Med få reps trener man nervesystemet i stedet, tror jeg. Syklister gjør jo liknende, siden de må være både hurtige på sletter og sterke i bakker, så trener de ofte styrketrening for beinene i tillegg til å sykle. Tror ikke det gjør dem tregere av den grunn. EDIT: Harr harr, 500fjell hadde tydeligvis en annen idé.

Nei, er ikke noe særlig bekymra, men vil helst forberede meg på alt for ikke ende opp i veldig kjedelige situasjoner. Virker ikke som at det er veldig mange her med dårlige erfaringer, så en sannsynlighetsprosent på 5 eller noe sånt er ikke noe å bli besatt av. Takker for svar.

Hørt at høydeklatrere i Himalaya har blitt smittet av den også, tror Messner ble det en gang faktisk. Den er litt skummel fordi du ikke merker effekten av den før på noen dager, og da blir du helt slått ut tydeligvis, så hvis man er midt i fjellheimen på en langtur, kanskje uten mobildekning, da har man et lite problem. Det er hvertfall sånn jeg tenker det, men så har jeg ikke vært så mye i fjellet de siste årene, så kanskje det er bra med mobildekning i Jotunheimen nå? For det er vel grunnen til at jeg spør, sånne situasjoner der man blir fullstendig slått i dørken av en skikkelig sykdom og blir strandet på en måte. Men det skal veldig mye til for at man får en så alvorlig sykdom i Norge da tenker jeg.

Så det var sånn det var, tenkte ikke på at man kunne drikke vannet i fjellet. Har gjort det før selv, men fikk streng beskjed om at det blir man sjuk av, det var da i fjellet rett over Lom (ikke Lomseggen, det som er på venstre side når man kommer fra Otta). Kanskje det er for nærme biltrafikk? Det var også full bakteriealarm i troppen min når en av troppskameratene mine drakk av en bekk og ble sjuk når jeg var i førstegangstjenesten. Men dere drikker altså ofte i fjellet og blir ikke sjuke? Det hadde ikke vært noe positivt å være langt til fjells og bli veldig syk tenker jeg, men hvis flere av dere pleier å gjøre det så er det vel trygt tenker jeg.

Heisann, jeg er rimelig uerfaren når det gjelder dette så det kan hende dette spørsmålet virker litt dumt. Men hva gjør dere med vann når dere skal klatre/vandre over flere dager? Vann for flere dager veier vel altfor mye til å dra med seg hele turen. Det funker vel greit til en dagstur, men ikke mer tenker jeg? Så jeg lurer på hva dere pleier å gjøre for å løse det? Smelter dere snø med gassovn? Blir det vanskelig å gjøre om sommeren på 2000-metere, eller er det nok snø i høyden til å gjøre det om sommeren også? Eller har dere en annen lur løsning som jeg ikke har fått med meg av en eller annen grunn?

Mark Twight anbefaler i Extreme Alpinism at man kjører 90-120 minuttersøkter der man holder seg på 98% i forhold til syreterskelen (altså, så nærme som det går). Han spesifiserte ikke engang hva man skulle gjøre i de øktene, men det er nok noe som løping/sykling/svømming/roing. Veit ikke hvor mye det hadde hjulpet med å trene det med vekter i forhold til å gjøre de øktene han foreslo. Det er jo topp psyketrening i allfall. Han foreslo også stepmaskiner forresten. Han trente alltid veldig hardt før hver av turene sine, og til en av de brukte han stepmaskiner og styrketrening som eneste forberedelse fordi han ikke hadde tid til annet. Han var tydeligvis på stepmaskinen daglig, tror han klatret et satt antall høydemeter hver dag. Det gikk såpass bra på turen at han anbefalte å bruke stepmaskin til ME-øktene. På norsk kalles det vel oftest utholdende styrke, tror jeg.

Ja, det blir et litt tullete system synes jeg, men det er sånn det blir gjort av de fleste som har denne statistikken. Men jeg så noe statisktikk over hvor mange totalt som hadde prøvd seg på Everest, altså inkludert de som hadde snudd før de kom til toppen, tror det var noe rundt 27000 eller i nærheten av det. Tror jeg leste det på 8000ers eller AdventureStats, er ikke sikker. På samme listen sto det hvor mange forsøk det var uten oksygen på Everst, som var lavere i forhold til antall forsøk enn jeg trodde, 713 forsøk tror jeg det var. Men det tellesystemet er kanskje ikke så bra når man tenker på reel dødsprosent, men den er en ganske bra pekepinn på vanskelighetsgraden. Få bestigninger betyr oftest høy vanskelighetsgrad, og sammen med dødsprosenten kan det gi et inntrykk av hvor vanskelig det er sammen med hvor farlig det er. Og man kan jo spekulere i om antallet bestigninger er lavt på grunn av de objektive farene, sånn som Annapurna.

Haha, sleip fyr han Viesturs. Eller kanskje Fischer, som tok bildet.

Ville ikke satt Annapurna på toppen, Ed Viesturs og mange andre har sagt at Annapurna ikke er et vanskelig fjell å bestige i forhold til de andre, det er bare jævlig farlig på grunn av skredfaren. Faktisk, før 1990 på Nanga Parbat, så i forhold til de som hadde stått på toppen så døde 77% av det antallet i forsøket (de statistikkene til 8000-meterne er kronglete å formulere). Så Nanga Parbat var det farligste fjellet før 1990, etter det ble statistikken snillere. Før 1990 var det 66% på Annapurna hvis jeg husker rett. Men når man skal rangere fjellene på den måten må man først tenke på hvordan man definerer "vanskelig". For Mount Everest har ruter som er mye, mye verre enn den normale ruta, Vestveggen av Makalu tok det 5 forsøk før den ble besteget i 1997, The Magic Line på K2 har totalt bare blitt besteget av 4 personer, der en eller to av dem døde på nedturen tror jeg, til tross for mange forsøk. Vestveggen av K2 har bare blitt besteget en gang, i 2007. Hvis man tenker på det på den måten blir rangeringen annerledes. Selv Cho Oyu har livsfarlige og vanskelige ruter. Det kommer an på hvordan man ser på det. Skal man legge sammen antallet vanskelige ruter, eller skal man ta fjellet med den vanskeligste enkeltruta? Hvis man skal legge sammen rutene tror jeg enten K2, Nanga Parbat, Dhaulagiri, Annapurna eller Makalu kommer på toppen. Vanskelig å få det mer spesifikt enn det for min del i allfall, har noe kunnskaper om dette men ikke nok til å lage en skikkelig liste.

En av grunnene er sikkert at den blir sett på som en av de aller vanskeligste og farligste av de 14 over 8000, sammen med Nanga Parbat, K2, Makalu og Annapurna.