Lompa

Nja, både ski og feller kan varmes i teltet, og settes på igjen. Vanskeligere mens man er på ute, men ski kan varmes over brenneren, og fellene mot kroppen.

Er den? Det er ikke mitt inntrykk.

Joda, det kan man vel være enig i, men jeg opplevde ikke at det var ekspedisjon som var tema her. Jeg har aldri vært på ekspedisjon på ski, men har gått noen ganger over Hardangervidda f.eks, og da vil det være dumt å måtte labbe med feller hele tiden, selv om man trekker pulk. Hvis fellene skal av og på så legger jeg dem lim mot lim, og putter dem inni jakka.

Ikke sikkert han setter satelittkommunikasjon på ønskelisten. Større sannsynlighet for at familien gjør det..

https://www.dagbladet.no/nyheter/mann-savnet-pa-hardangervidda/69346110 Enda en fjellvant person savnet. Har utstyr og mat for 14 dager, så han dukker nok opp når været roer seg.

Gjelder for alle kortfeller. Med langfeller som skal dekke hele skien, så skal de gå helt bak.

Er enig med deg i at Intelligrip er det beste valget. Vil tro at Madshus regner med at fellene skal kappes uansett, så da er det ingen vits i å runde dem av. De kappes ved hælen på skiskoen. Det bakenfor der bare bremser, uten å gi noe bedre feste.

Det kommer vel an på terrenget.. Skal man gå mer enn et par kilometer i slakt terreng, så er det garantert at det lønner seg å ta av fellene.

Det greie med en parispulk som første pulken, er at det er en rimelig inngang. Man kan bruke taudrag som nevnt over. Om man vil er det ikke vanskelig å montere et stivt drag senere.

Akka 3. Vet ikke om det er i produksjons lenger, eller om det er erstattet av en annen modell.

Det er mange ekstremtelt som diskuteres her, og som er unødvendig robuste til den bruken som skisseres. Det er alltid uenighet om hvilke telttyper som funker best. Jeg er begeistret for tunneltelt, selv om enden skrår litt. Jeg er 199 cm og ligger på 10 cm tykt underlag, og allikevel går dette helt fint! Den store fordelen med tunnelteltene er det store forteltet. Man kan grave seg ned og få ei god og dyp arbeidsgrop så man kan sitte med beina nedi hullet og kokkelere på kanten. Andre liker kuppeltelt, som gjerne har inngang på begge sider. Når man har to fortelt så blir hvert av dem litt mindre, og det blir mindre avstand mellom brenner og teltduk. Jeg synes det er viktig for sikkerheten md den større avstanden. Jeg har selv Fjellreven, og det er nevnt Helsport og Hilleberg også, men det fins rimeligere telt også som fungerer helt fint til det bruket som er angitt. For eksempel dette. Det viktigste er at det er store og gode lufteluker som er plassert høyt, slik at de ikke blåser igjen. Bergans Glittertind er et OK telt, som fins i variant med og uten stormmatter. Noen sverger til stormmatter, andre mener det er unødvendig. Jeg har alltid klart meg fint uten. Må bare måke litt snø langs veggene.

Hehe, har i løpet av siste året flyttet fra Oslo 4 til Suburbia. Her er det parkas og kalosjer som gjelder. Skal man gå seg en tur er det vel ikke noe galt i en Mullbery oilskin, vel?

Voks. Bare å ha en liten brikke i lomma. Kan legges på underveis.

Tidligere har jeg brukt silikonspray på feller som iser eller glir dårlig, men traff en kar på vårskitur som bare gnei litt glider på. Jeg lånte av ham, og det var merkbart bedre glid.

Skal jommen testes.

Interessant. Jeg legger også helst klisteret i god tid, og lar det herde ute. Stusser litt på at du mener at klister på boks sitter bedre enn tube. Mitt inntrykk er at dette klisteret slites av veldig fort, men jeg har ikke brukt det på denne måten. Når det nærmer seg påsketid, så pleier jeg å legge blått eller lilla klister i bånn.

Eller en grønlandskajakk med knekkspant. Stødig og enkel å holde rett opp og ned, men plutselig kommer vippepunktet..

Har man problemer med velt, så kan en jo også koble to plastbrett ved siden av hverandre. Det gjør kiterne når man skal ha litt fart. Hvis de bindes godt sammen, så gir brettene hverandre flyt. Man kan ved de rette forholdene oppnå at de ligger oppå snøen, mens et tog av to pulker ville gått gjennom.

Det er klart at hvis man labber rundt med feller på hele tiden, så spiller ikke prepping noen rolle. Det er imidlertid kjedelig å stå og stake når man egentlig kunne gli. Enkel prepp tar ikke lang tid. Varm inn litt voks foran og bak smøresonen, og skrap det av med en sikling. Gjenta en gang til for mer varig resultat. Børst sålen i lengderetningen. Ferdig. På langrennski som ikke har stålkant, hender det at jeg bare bruker en stålsikling og skraper sålen. Det er alt. Rubb (puss med sandpapir) i smøresonen, så sitter festesmurning bedre. Null stress.

De værforholdene vi har nå er for øvrig skumle i forhold til skredfare senere. Kulda fører til oppbygging av et lag med veldig skarpe rimkrystaller på overflaten. Når det kommer snø oppå dette vil det tynne rimlaget bli som et kulelager for snøen oppå. En annen ting å tenke på i forhold til skredfare, er terrenget over deg. Selv om man bare går i 20 graders helling selv, så kan det være skredfare lenger opp, og det kan være en gærning der oppe som utløser det. Det er derfor viktig å tenke på utløpet av skred lenger opp i terrenget også. Er forholdene utrygge så er det alpinanlegg ved Gaustablikk like ved, så turen trenger ikke være forgjeves. Har endt i slalåmbakken der selv etter å ha kjørt fra Oslo kl fem om morgenen for å gå på Gaustatoppen...

Høyre side er som sagt litt vanskelig å forholde seg til, alt etter hvordan du snur deg.. Følger du den blå linjen fra vinterparkeringen så er det mulig å komme opp uten å gå i 30 graders helling. Fint å gå på ryggen fra sørøst. Det er her alle går opp. Det er en flott tur samme vei ned igjen også.

Kan noen være så snille å finne opp et apparat som kan måle hvor mye vekt man samlet trekker over en distanse? Da kunne man gått 100 meter med hver type og målt samlet energibruk. Alternativt kan man bruke en vekt som måler maksbelastning. Hmm, kanskje jeg må sjekke hva vi har på jobben.. Redigert: Biltema har denne.

Spennende å høre hva du finner! Når jeg snakker om grovere struktur, så mener jeg på nye ski. Om du drar neglen på tvers av en ny såle så er det en struktur som går i skiens lengderetning. Jeg mener ikke frest struktur i "mønster" som jeg har på racingskiene, heller ikke riller presset av rillejern. Mulig dette bare er en følelse, eller om Fischer børster litt hardere før de forlater fabrikken? Er sikker på at jeg ikke har bommet med smørejern. Har kontroll på varme og bevegelse. Åsnes har transparent såle på mange av sine ski. Om jeg forstår deg rett kan plastinnblanding i disse kan kanskje være en forklaring på at de glir dårligere?

Har ikke en racingsmørers kunnskaper, og har heller ikke testet på samme måte som man gjør med konkurranseski. For min del handler det om erfarte fartsforskjeller når man går i grupper. Har preppet Fischer og Åsnes samtidig, og det virker som Åsnes' såler blir fortere tørre ved bruk. Strukturen i sålen kjennes noe grovere på Fischer sine. Prepper med smørejern, plastsikling og rotorbørste. Jeg vet ikke om det er forskjell på Åsnes' svarte såler og de transparente. De skal jo begge være sintret.

Det sto mellom Gamme og Fischer E99 da jeg byttet ut Ingstad-skiene nå i år, og jeg valgte Fischer sine. (er 199cm/90 kg) Grunnen var ting Åsnes-selgeren Gamme ikke tar opp i denne lenken, nemlig at Fischers såle nok har bedre glid, og at kortfellsystemet til Fischer ikke bremser like mye som Åsnes sitt. Mulig Gamme er mer svingvillig, det har jeg ikke fått testet ute. Ved bøying/vridning i butikk ser de ganske like ut, men å si at Gamme har rocker, det er en kraftig overdrivelse. Fischer sin er noe mykere i tuppen, men også den er milevis fra rocker.. Begge disse går nedi løype om det trengs.