gi

Og her på NV-landet er det 5 grader og nedbør så det holder Kanskje 2005 er året jeg skal gå på ski alle måneder

Jeg deler synet om at DNT opptrer med dobbeltmoral i en del saker, herunder om rett til motorisert ferdsel i utmark/verneområder. Samtidig er jeg ikke motstander av at DNT i begrenset grad bruker motorisert ferdsel i sin drift. Jeg er fortsatt medlem av DNT gjennom lokalforeningen. En kan være positiv til mye av DNT sin aktivitet, selv om en mener at de driver dobbelmoral på noen områder. Noen her bør kanskje merke seg det Når DNT engasjerer seg i miljøspørsmål, noe som er bra, synes jeg de bør bli flinkere til å se dette i lys av sin egen aktivitet.

Bra jobba ! Det kribler i beina

Det kom et kraftig nebørområde da vi passerte Sunnmøre på søndag Jeg finner tørrsnø overalt Snøen kom nok som byger på fredagskvelden, i tillegg nord-/vestvendt rute.

Mange mulige ruter til Snønipa: 1) Jeg har gått ruta fra Stardalen som beskrevet på etojm.com. Det var tidlig i mars for mange år siden. Da var breen grei å gå usikra. Denne oppgangen er nok mer utrygg på denne tida, da det er sprekkområder/event. dårlige snøbruer. 1b) Det er vanlig å gå opp ryggen vest for breen, det så jeg seinest i pinsa i fjor. Da går en såvidt jeg forstår ikke på breen i det hele tatt. 2) Fra Oldeskaret opp Flatebreen, deretter bortover brehylle og inn øverst på Haugabreen. Oldeskaret nåes på sti fra Stardalen eller fra Oldedalen (Melkevoll bretun). Gikk denne ruta pinsehelga i fjor etter å kommet ned Hanekammen fra Jostedalsbreen. Sprekkområder øverst på Haugabreen delvis synlige. Etterpå gikk vi ned til Oldedalen. Bratt og spennende sti i storslagne omgivelser. Litt balete med tung sekk m/ ski på. Bør nok gåes etter at snøgrensa har trekt seg opp til iallefall 5-600 m. 3) Fra Myklebust. Kjenner ikke ruta, men vet det er vanlig rute. 4) Fra Utvikfjellet eller Innvikdalen. Lange, men greie ruter. Raskeste/korteste veien er antagelig 1/1b. Skal du dit nå vil kanskje de andre rutene vel så fine. Alt. 4 vil jeg tippe har lite skibæring ennå.

Bakgrunn Sist helg var familien invitert til festlig lag i Olden. Ruskevær da vi drog sørover på fredagen, men med håp om et lite "vindu" blei skia med på biltaket. Da vi kjørte innover langs Oldevatnet seint fredagskvelden, var det ikke vær som frista til fjelltur. Kaldt og surt, lite fjell å se, da vi køya litt før 23.30. "Det er lyst, da er det dag," kunngjør vår tre år gamle sønn i 6-tida. Et gløtt ut vinduet vekker liv i far også Oldevatnet ligger speilblankt, fuglene kvitrer, En og annen tåkesky driver mellom fjella, som er drivkvite eller solgylte, alt avhengig av eksponering. Ellers er himmelen blå. Nysnøen ligger helt ned i den øverste bjørkeskogen. Vel vitende om at det bare er timer til værvinduet lukkes, klareres en formiddagstur til breen. I 7-tida forlater jeg hytta på Yrineset, og kjører bort til Sunde. Får "tilvist" parkeringsplass av bonden. Roter litt med å finne stien til Sundsdalen, et skilt står "feil" vei , men etterhvert er jeg på sporet opp den bratte ryggen mellom elvene. Fuktig lende, og litt utydelig sti her, men jeg vinner fort høydemeter. Stien blir etterhvert bedre, krysser Kaldåna, og når åpnere og slakere lende forbi et par setre. På omlag 700 meter når jeg snøen. Har ikke gått mange meter på ski før snøen er tørr, og det kladder på fellene. Et skyslør demper sola, jeg setter derfor kursen for nærmeste topp, Neslenibba. Så får jeg i allefall med meg den, tenker jeg.... En hare har satt spor i nysnøen fra i natt, og med et hører jeg "ko-ko, ko-ko", årets første, fra andre sida av elva. Glimrende tørrsnøføre opp i skaret øst for toppen. Skysløret passerer og himmelen er atter blå. Østsida er litt bratt og gå opp på ski, derfor runder jeg ut på SØ-ryggen. Må av med skia et par ganger, men vinner raskt høyde, og når snart toppen av Neslenibba (1359 m.o.h.) Utsikt Her oppe er det god utsikt. Både innover mot "Storbreen" og Oldedalen, og utover mot Olden, med Sunnmørsfjell som bakgrunnskulisser. Sisiliekruna (1717) ruver vest for vatnet. Et turistskip har lagt til i Olden, og fra fugleperspektiv ser jeg hytta på Yrineset. Sola har tatt litt i østsida, så jeg får en fin, kort og bratt nedkjøring til skaret. Videre mot breen Med fortsatt finevær, er det fristende og strekke turen litt til. På med fellene, og jeg trasker videre i 10 cm tørr nysnø. Utsikten blir stadig videre. Oppe ved brekanten på 15-1600 m kjennes en kald vind fra søraust. Skyfronten nærmer seg sakte fra sør. Fristende snøflater videre innover, men løftet om formiddagstur bør vel holdes. Rask retur Med tørr styresnø og "kattemyke" "Storslalåm"-svinger går det raskt nedover mot bjørkeskogen igjen . Låra får imidlertid kjenne mjølkesyra Da jeg spenner skia på sekken slører det igjen til foran sola. Snøføyka står ut fra toppene oppe ved breen, vårduftene når nesa...jeg rusler fornøyd nedover skogen. Ved grinda til tunet møter gardsbikkja meg. Mens jeg legger skia på taket og gjør meg klar til å kjøre, markerer den revir på forskjermer og bildekk Etterord på ettermiddagen Vel tilbake ved hytta forteller Jonas (3 1/2) at han har kasta mange steiner i vatnet, og at det er stor stas å være på hyttetur og hoppe på madrassene Jonas og jeg tar oss en tur innover Oldedalen på ettermiddagen. Ved oppgangen til Brenndalen kommer vi ikke lenger enn til gårdstunet. Der er det ku, katt og kaniner, og Jonas er ikke lysten på noen motbakker etter dette. Vi kjører derfor videre. Ved Brigsdal er det parkeringsavgift og bussene fra båten i Olden står "lina" opp. Vi rusler litt innover mot breen, "leker dyr", forteller historier og møter horder av japanere (de er lett å skille ut ) og folk av andre nasjonaliteter. Kontrastene er store........... Dagen derpå er det overskya og litt regn i lufta. Hele familien rusler traktorvegen som slynger seg opp lia til Brenndalen. Da vi når opp i dalmunningen regner det mer. Brenndalsbreen velter seg ned inne i dalen, litt tåke og blomstrende hegg lager perfekte kulisser. Jonas er mer opptatt av de svarte sneglene i veien. Vi møter kun to andre på turen. Et godt alternativ til Brigsdalsbreen, og turen videre inn er forsatt uutforska av oss Tips : For de med litt oppover-tråkke-terrengsykkel-muskler er vegen til Brenndalen et fint alternativ. Kanskje neste gang......

Selv om du ikke " fikk" Molladalstindane, gav da tåka noen fine bilder.... Bar snøfeltene bra ? Ikke råttent/gjennomslag ? Alle gode ting er tre (..og kanskje blir jeg med....)

Har du akkurat lært å sykle eller ?

Erling: Skriv gjerne om dine erfaringer med 350D etterhvert. Vurderer å kjøpe..... Geir

Om den kalde værtypen fortsetter er det da bare å fortsette skiturene I april hadde vi en stabil periode. Forutsigbart og glimrende turvær, men noe variabelt føre. Har hatt 4 skiturer til fjells på NV-landet i mai, hvorav 3 med fantastisk tørrsnøføre. Er ikke å forakte det heller Det gjelder å utnytte det som blir "servert"...... Sunnmørsalpekartet kan studeres i timesvis

Det spesielle er jo at det er planleggings-/beslutningsfasen som er mest krevende psykisk.

Hvorfor Det er da mye artigere å kjøre på ski enn å traske i steinurer

Og en aldri-mer-liste ?

Kjekt å se at dere traff "vinduet" Morten. Bør ikke turer i værvinduer (eller godværsluker som jeg også kaller det) anerkjennes som ekstrem-/risikosport ?

Kan-, bør-, og må-liste...

Norges klatreforbund registrerer ulykker, se http://www.klatring.no/default.asp?V_DOC_ID=974 Det er mest klatreulykker som blir registrert, men registreringa er også ment å dekke fjellsportulykker (som er en ganske romslig "sekkepost"). Om alle ulykker, der fjellredningsgruppene er involvert i lete-/redningsarbeidet blei registrert her, vil vi være et godt stykke på vei......

Du må nok ha skia liggende i beredskap på biltaket en stund ennå Blir gjerne med en tur oppi Regndalen midtvinters. Ved å "ta fart" fra opp under Rånaegga kan det bli 3-400 høydemeter ekstra...... Jeg har enerett på filmskifting hjemme

Desverre husker jeg ikke hvordan det var oppe ved 1982 (lenge siden), men hele turen husker jeg som uproblematisk, men lang. Jeg hadde ikke stegjern, men det var myk sommersnø. Mulig jeg kløyv på fjell opp ved 1982. Satte igjen skia under toppartiet, som dengang var forma som en flott snøegg...

Gikk selv turen aleine på ski i juni 1990, da riktignok på dagtid. Jeg ville nok tatt med stegjern og isøks, da har du mer margin hvis hard skare i kneikene. Ved å runde høyt oppe i Jervassdalen etter å ha runda Jervasshaugen (Det er vel naturlig uansett) tror jeg det vil være gode muligheter for å passere tørrskodd. Må understreke at jeg ikke jeg kjenner forholdene i Jotunheimen i år, men det har jo vært mye vinter over 1000 m det meste av mai.... Jeg ville ha valgt den østlige rutevarianten. Enklere på ski, men noen flere høydemeter. Dette vurderes uansett etterhvert. Tips: Om det er skare på ryggen, drøy nedturen til sola har tatt litt. Da kan det bli ei knallnedkjøring. Om det er laus nysnø, kan det være en fordel å kjøre ned før sola tar Ser ut som vinduet kanskje vil vare litt utover formiddagen ? God tur ! revidert kl 10.03

Et snev av massesuggesjon er det sikkert. Mange går turen som større fellesturer/guida turer, og disse er "terminfesta" til langhelgene i mai. Med en del "rød" dager i mai er det også lettere for mange å få klarert noen dager fri. Tradisjonellt er også mai en godværsmåned. Stikkordet for å være "garantert" godvær er fleksibilitet. Det er vanskeligere med tidsbundne fellesturer. Den fineste turen jeg har hatt over Josten gikk perioden 28.12-1.1

Melder meg på den turen. Fruktblomstring gjelder bare nordsida, for sørøstryggen er det adventstaker og julestjerner i vinduene som gjelder

Her er en link til : http://www.sigridhammer.no/ Og noen tar den "lette" veien til topps : http://www.everestnews.com/stories2005/everestcopter05232005.htm

Å, det er ikke få høydemeter som tilbakelegges på nettet For å bringe debatten tilbake på sporet igjen, her er en artikkel fra dagens avis: http://www.romsdals-budstikke.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050525/LOKALNYTT/105250007/0/ANNONSE

Den gamle drømmen blei oppfylt. Den nye drømmen er å oppleve tilsvarende (eller enda bedre ) forhold på denne turen i klarvær.

For ordens skyld: Drømmen var tørrsnøføre på Grøtet i fruktblomstringa En tur med fine kontraster: Fra søkkblaut vårsnø ved Kilstivatnet til full vinter på toppen. Laussnøkjøring i kveldslys fra nordvest, ned til fuglekvitter og nyutsprugne bjørker ved Kilsti, og blomstrende frukttrær og måneskinn v/ fjorden