Swiss John

Sitat fra stabssersjant Arne Alexander Strand ved Forsvarets vinterskole: “Overlevelseshåndboken hjelpe deg med, mens viljen til å overleve ligger dypt begravet i våre instinkter og natur......” Jeg tviler på om denne fyren hadde med seg en overlevelseshåndbok, men han hadde definitivt noe dypt begravd i sine instinkter og natur: https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Baalsrud EDIT: Når jeg klikker på lenken i det opprinnelige innlegget får jeg dette: Http/1.1 Service Unavailable Kjenner noen til en annen kilde for dokumentet?

https://www.bbc.com/news/articles/cpwyvyqkx9yo

Individuell sak – men hvis du søker på Google etter «Exped Downmat bubble» eller «Exped Downmat delamination», finner du andre rapporter. I tillegg til boblen i matten, har jeg opplevd at sømteppen inni pumpeposen (samt dry bags) har løsnet og flasse av, noe som reduserer funksjonen deres. Det har jeg også! I mitt siste innlegg ovenfor (13. januar) forteller jeg hvordan jeg ikke kunne blåse opp downmatten da jeg trengte å lage en nødbivuakk. I stedet tilbrakte jeg natten på en Z-matte (sammenleggbar skumunderlag). Om vinteren har jeg ikke med meg campingutstyr, men jeg tar alltid med meg det jeg trenger for å lage en bivuakk. Helt siden hendelsen beskrevet ovenfor tar jeg med meg den originale Thermarest, som nå er over 20 år gammel, men aldri har gitt meg noen problemer. Den er mye enklere å blåse opp i den typen situasjon, og uansett ville jeg brukt den med Z-matten under. Jeg føler det samme, og til sommercamping foretrekker jeg de tykkere mattene. Jeg har byttet ut den skadede Downmat 7 med Exped Dura 6R (dun) og Dura 5R (syntetisk). Hvis den ene er skadet, trenger jeg ikke vente med å bestille en ny. Forrige vinter testet jeg isolasjonsevnen deres side om side på balkongen min. Temperaturen var ikke kald (ca. minus 3 °C), men jeg kunne ikke merke noen forskjell, selv om den ene er vurdert til R 5,8 og den andre til R 4,8. Vektene er også stort sett de samme: Dura 6R (M): netto 850 g, brutto 942 g Dura 5R (M): netto 832 g, brutto 925 g Vektene ovenfor ble målt av meg.

Gratulerer! Nå kan du legge beina opp og ta det med ro en stund – og nyte luksusen av å sove i din egen seng. Hvis jeg noen gang kommer meg til å gjøre NPL, vet jeg hvem jeg skal spørre om tips og råd. Etter en lang tur som jeg har planlagt lenge i forveien og gledet meg til lenge, blir jeg vanligvis overveldet av en følelse av tristhet. Jeg ville ikke beskrevet det som depresjon – det er mer som mangel på motivasjon, eller følelsen av å «ikke ha vind i seilene». Heldigvis varer det bare en kort stund før jeg blir opptatt med å planlegge neste turen. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som får slike følelser og det er absolutt ingenting å bekymre seg for.

Ikke bruk et kompass med en boble i! Det kan fikses DIY, men du må spørre deg selv om det er verdt bryet og tiden bare for å spare ca. 300 kr. Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, trenger du ikke ekstra funksjoner som deklinasjons-/misvisningsjustering eller klinometer, og hvis kompasset kun skal brukes i Norge/Europa trenger du ikke å betale ekstra for en "global" nål. Kast boblekompassene og kjøp nye, men ta vare på kvitteringen, da bobler ofte skyldes en produksjonsfeil. En engelskmann som heter Wayne Naylor har laget en utmerket serie YouTube-videoer om mange aspekter ved navigasjon med kart og kompass. Jeg har lenket til videoene hans andre steder i forumet, og her er en som spesifikt omhandler bobleproblemet, inkludert en DIY-løsning: https://www.youtube.com/watch?v=c96rnqjlxlI

Jeg antar at du refererer til et «vanlig» baseplatecompass/platekompass beregnet for bruk med kart og ikke presisjonskompass, som kun er for sikting/å peile. Jeg bruker en Recta DT100 fordi den er liten, lett, veldig enkel og får plass i lårlommen på turbuksene mine, hvor den raskt kan nås. Recta var en sveitsisk produsent som laget kompasser for det sveitsiske militæret og også for sivilt bruk. Selskapet ble overtatt av Suunto for noen år siden. Jeg bruker også noen ganger Silva Expedition-modellen, som har deklinasjonsjustering og et klinometer. Jeg liker ikke Suunto-platekompasset, siden linjene i kapselen bare dekker halvparten av kapselen – den andre halvparten tas opp (unødvendig) av Suunto-logoen. Dette er ikke et problem med Recta- eller Silva-kompassene (se bilder): Hvis du bestiller på nett, sørg for at graderingene er i grader (360°) og ikke Mils/Mil-radianer (6400, som brukes av militæret/artilleriet). Lysende markeringer er nyttige, siden du lett kan gå tom for dagslys – spesielt på skiturer, men de er ikke absolutt nødvendige, siden du uansett vil bruke hodelykt om natten. Min Recta DT100 har ikke disse, men flere modeller fra Silva/Suunto har dem. Å rette lyset direkte på kompasset vil forårsake refleksjoner som kan forstyrre synet og gjøre peileretningen vanskelig å lese. Hvis du velger en modell med justerbar deklinasjon, må du alltid sjekke at du har stilt inn deklinasjonen riktig, og at deklinasjonsindikatoren ikke har forskjøvet seg fordi justeringsskruen (blå pil på bildet) har løsnet. Dette har skjedd meg, og det er derfor jeg foretrekker å legge til eller trekke fra deklinasjonen selv. Personlig liker jeg ikke et klinometer (for å måle vinkelen på en skråning, grønn pil på bildet), da jeg synes nålen forstyrrer når jeg tar en peileretning fra et kart. Det finnes andre måter å måle hellingsvinkelen på, og jeg tror et klinometer bare er en ekstra «feature» som produsenter presenterer for å selge produktet – med andre ord, en unødvendig gimmick. Jeg har brukt speilkompasser, men jeg liker dem ikke. Hvis jeg trenger å bruke et presisjonskompass foretrekker jeg modellene fra Suunto (KB-14 og KB-20) og Recta DP 10. Med Recta sikter jeg gjennom prismet, ikke gjennom speilet, og når jeg bruker noen av disse presisjonskompassene, tar jeg peileretningen fra kartet ved å bruke Rapex-verktøyet (veldig presis): https://www.schweizer-wanderwege.ch/de/shop/product/462/Rapex-Koordinaten-Winkel-und-Neigungsmesser Min anbefaling: Hold det enkelt, lite og lett. Ta et kompass der linjene i kapselen strekker seg over hele kapselens bredde (dvs. ikke Suunto) og ignorer ekstra funksjoner som deklinasjonsjustering og klinometer. Hvis du synes at bunnplaten er for kort, kan du bruke en 30 cm linjal for å koble sammen start- og sluttpunktene på kartet, og deretter tegne en linje eller bare plassere bunnplaten langs kanten av linjalen. En spesifikk modellanbefaling: Silva 3NL. ……….Og ja, jeg har mye kompass! EDIT: Et poeng jeg glemte å nevne: Festesnoren med "safety-release" som følger med noen av Silva-kompassene (inkludert 3NL- og Expedition-modellene) har en dårlig design. Den er designet for å åpne seg når du drar i den, og Murphy's Law sier ganske tydelig at den vil gjøre dette akkurat når du ikke vil. Jeg byttet ut min med en vanlig snor.

... men ikke en kombinasjon av begge deler! Sebrastriper har utviklet seg til en svært effektiv måte å holde de små jævlene unna. Som en anerkjennelse av dette har en kinesisk produsent av friluftsklær introdusert en drakt som hevdes å være svært god til å motvirke klegg osv.:

Hva med «YouTube-universitetet» i stedet for en trykt bok? For å unngå å gjenta meg selv, viser jeg til en tidligere tråd om temaet navigasjon med kart og kompass (se innlegg nr. 5): https://www.fjellforum.no/topic/63234-orientering-i-skog/ Wayne Naylor har dekket det meste man trenger å vite om dette emnet og forklarer det på en lettfattelig måte. Forresten, riktig kompensasjon for deklinasjon/misvisning er spesielt viktig i Norge. I området jeg besøker (Breheimen, Jotunheimen, Skarvheimen, Hardangervidda) er det (på det nåværende tidspunktet) ca. 3°/4° østlig, men hvis du er oppe i nord rundt Kirkenes er det 17° østlig. Hvis du ikke trekker fra de 3° når du konverterer en kartpeile til en feltpeile, vil du være ute av kurs (til høyre) med følgende mengder: Ved 100 m: 5,2 m Ved 300 m: 15,6 m Ved 500 m: 26 m Ved 1000 m: 52 m Ved 2000 m: 105 m Den beste måten å bestemme deklinasjonen i området du har tenkt å besøke, er å bruke en av de mange nettstedene som er dedikert til dette, for eksempel: https://www.magnetic-declination.com/

Søndag 13. juli. Nørdstedalseter > Sota Sæter. Dette var den siste turdagen på turen min, som startet ved Breistølen. Ruten var Breistølen > Sulebu > Slettningsbu > Fondsbu > Skogadalsbøen > Sognefjellshytta, deretter en omvei Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta og videre til Nørdstedalseter > Sota Sæter. Jeg valgte denne ruten for å fullføre MASSIV-turen, som jeg startet som en skitur i mars i fjor og måtte avbryte på grunn av skade. Et andre forsøk som skitur i mars i år måtte også avbrytes på grunn av en lengre periode med dårlig vær med skredvarsler, samt to mindre, men gjenstridige, benskader. Avreise fra Nørdstedalseter klokken 05:00 (det er en lang tur!): Morgenlys i bakkene ovenfor Fivlemyrane i Nørdstedalen: Jeg er vanligvis veldig forsiktig med å ikke forstyrre ville dyr, men denne rypemoren kunne ha valgt et bedre sted å bygge reiret sitt. Det var bokstavelig talt en støvellengde unna den merkede stien. Ungene, selv om de nylig klekket, trengte ikke å bli fortalt hva de skulle gjøre: de løp i dekning så fort som mulig: Rypemoren spilte det vanlige teateret for å lokke meg bort fra ungene sine: Det høyeste punktet på ruten over Fortundalsbreen (ca. 1570 moh). Jeg valgte den direkte ruten over breen, som jeg kjenner godt fra skiturer, fordi jeg gikk den vanlige sommerruten via Illvatnet for noen år siden og syntes den var tøff. Siden jeg var alene, brukte jeg en søkestang for å teste tykkelsen på snøbroene over sprekkene – selv om jeg bare fant noen få sprekker under snøen: Denne lille tjørnet «Heksegryta» er tydelig markert på kartet, men jeg har aldri lagt merke til den før på skiturer. Den må ha vært helt fylt med snø: Hyttene på Sota Sæter ligger i den nærmeste enden av Liavatnet og kan sees ved å zoome inn: Den sjarmerende lille sentrale hytta på Sota Sæter. Hver hytte har et navn, men jeg kan ikke huske navnet på denne: Som med alle de betjente hyttene jeg bodde i på denne turen, nøt jeg en varm velkomst, godt selskap og utmerket mat. De betjente hyttene er en ære for den norske turistnæringen, og nettverket av selvbetjente hytter er noe jeg aldri har funnet noe annet sted.

I mars kjøpte jeg versjonen uten håndtak (550-NH) fra denne forhandleren i Tyskland. Ifølge nettsiden deres har de også den «vanlige» versjonen på lager for øyeblikket (og du får den mye raskere enn fra AliExpress): https://www.walkonthewildside.de/kochgeschirr/5658-toaks-lite-titanium-pot-550ml-6956009300204.html

Onsdag 9.juli. Skogadalsbøen > Sognefjellshytta. Utsikt ned Vetle Utladalen fra Steindøla-slukten: Torsdag 10 juli. Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta. På vei til Fannaråki. Der var 100% skydekke hele dagen: Jeg kunne ikke se hytta før jeg var ca. 40 meter unna. Da jeg skulle dra, hadde jeg bare gått 30 meter da jeg motte en engelsk dame som kom opp. "How far to go?" spurte hun. Hun ble veldig overrasket da jeg sa "About 30 metres": Om noen få minutter får jeg det siste stempelet på MASSIV-kortet mit (i Fannaråkhytta). For å fullføre MASSIV-turen må jeg imidlertid fortsatt gå fra Sognefjellshytta til Nørdstedalseter........lang historie som jeg ikke vil forklare her: Fredag 11. Juli. Sognefjellshytta > Nørdstedalseter. Brutalt langt! Jeg har gått denne ruten flere ganger på ski, og den er mye enklere og raskere en til fots. Ha det, Sognefjellshytta!: .......og slik ser Fannaråki-gruppen ut i dag!: Storevatnet fra vestsiden, sett sørøstover mot Smørstabbtinden: Et veldig velkommet øyeblikk! Når jeg kommer ned dit om noen minutter, har jeg fullført MASSIV-turen for 6. gang:

Tirsdag 8. juli Fondsbu er veldig stille for øyeblikket, noe man kan se av bare ett eller to par sko i inngangen til soveplassene. Hva kan man si om Fondsbu som ikke allerede er sagt. Alltid en varm velkomst og utmerket mat. Hytta er veldig godt drevet, og det slutter aldri å forbløffe meg hvordan Solbjørg husker navnene på enkeltpersoner selv om tusenvis av gjester passerer her hvert år: Falketind igjen?!! Man kan ikke ha for mange bilder av et vakkert fjell. I forgrunnen er Kaldedalsvatnet: Falketinds fetter Uranostinden, som bor på den andre siden av Uradalen, så meg ta bildet av Falketind og spurte meg om jeg kunne legge ut et bilde av ham på Fjellforumet også: Sen ettermiddagsstemming i nedre Uradalen. Hurrungane si hei: Skogadalsbøen - en liten juvel på kronen av Jotunheimen. Hjertet mitt slår en salto hver gang jeg ser denne hytta:

Norsk Matterhorn? Da jeg så denne toppen i går, antok jeg at det var Falketinden, siden jeg var i det området. Men nå er jeg ikke så sikker, ettersom jeg passerte den «ekte» Falketind omtrent to timer senere. Dessverre tok jeg ikke frem kompasset for å sjekke retningen, men jeg tror nå det kan være Koldedalstinden. Bildet ble tatt på fjellet mellom Tyinosen og Koldedalen (Breikvam), over den sørlige armen av Trollsjøen sett til venstre (nordvest) av stien. Jeg brukte 10x zoomfunksjonen på mobiltelefonen min. Kan noen oppklare forvirringen? ......og her i normalt perspektiv som viser den sørlige delen av Trollsjøen med strømledningen (trestolper) på den andre siden: Og her den «ekte» Falketind, sett senere på veien til Koldedalen:

Fredag, 04 juli, 05:00: Suletinden 1780moh: Utsikt på vei mellom Sulebu og Kyrkjestølane: Hurrungane kikker mellom skyene:

Bortsett fra det jeg allerede har skrevet ovenfor, kan du støte på problematiske snøfelt mellom Nørdstedalseter og Sognefjellet i den høyere delen av ruten mellom Liabrevatnet og Storevatnet. Du bør ikke ta med stegjern hvis du bærer ca. 20 kg, men jeg vil i det minste anbefale å ta med brodder som Grivel-brodder du har nevnt. Jeg bruker lignende til vintertrening, og jeg synes de er veldig effektive. Det er bedre å ha dem og ikke trenge dem enn å trenge dem og ikke ha dem! Jeg kan ikke gi et definitivt svar på dette, men jeg har lett etter det selv, siden jeg snart skal krysse den veien. Vår venn Google viser to bussholdeplasser: ett på hovedveien før tunnelen og det andre på avkjørselsveien som fører til Vardin/Nystøgo. Jeg vil foreslå å stå ved den grønne pilen og gi et håndsignal. Hvis du har bestilt bussen på forhånd (det er mobildekning på den veien), vil sjåføren passe på deg, kjøre forbi deg og stoppe og vente – det er bare en kort avstand til begge holdeplassene. Bussholdeplassen heter «Varden», og bussruten er NW162. ….og webkameraet: https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3855