Nils

Nå spør du om skimuligheter i det området jeg selv har gått mest, så jeg burde vel kunne gi det noen tips... Du skriver at det er med utgangspunkt Valdres en plass, og samtidig vil du opp i høyden for å få litt luft under armene? Valdresflya er det langt til på denne tiden, siden veien er stengt med bom ca 3 km ovenfor Beitostølen ved Gardli. Det går selvsagt greit å gå til og fra Valdresflya som dagstur, men vil du opp i høyden derfra til f.eks Kalvehøgda, blir det en solid tur på en dag. Er du sprek og starter tidlig, går det sikkert. Jeg gikk selv fra Bygdin til vestre Kalvehøgda (2208 moh) når veien hadde åpnet, og det gikk nokså greit med min moderate kondis. Ble ca 3 mil tur/retur og 1200 høydemeter. Så vil du opp i de høyder nå må du vel legge til et par mil til... Det er vel nesten 10 km fra parkeringa nord for Beitostølen til Bygdin. Hvis du ikke hadde tenkt så høyt, kan jo Bitihorn (1607 moh) gi deg flott utsikt og luft under armene. Eller du kan ta av nede i Heggenes å kjøre mot Yddin Fjellstue og ta en tur på Skaget (1686 moh). Et tredje alternativ er Mugnetind (1738 moh). For mer info, se: http://www.bergtatt.net/topper/ostlandet/skaget/skaget.htm http://www.bergtatt.net/topper/ostlandet/mugnetind/mugnetind.htm http://www.etojm.com/Norsk/topper.htm På sistnevnte nettside velger du først "Norge under 2000 m." i hovedmenyen øverst til venstre. Deretter finner du bl.a Skaget, Bitihorn og Mugnetind litt lenger ned.

Drømmebilder Gunnar! Det er ikke så verst å være i fjellet når været er sånn som det var på bl.a. det nederste bildet som viser Veodalen. Jeg er litt nysgjerrig på hvilke topper dere fikk besteget disse dagene? Virker som Eggi og Nautgardstind var to av toppene?

Oi, 100 meter tilbakegang er mye! Og som du sier, det i et år hvor sommeren i Sør-Norge ikke føltes som spesielt varm. En varm periode i august dro opp snittet for sommeren. Juni og juli hadde under normal månedstemeratur i Sør-Norge. Mer om dette på: http://met.no/observasjoner/maned/2004/2004-aar.html Det positive er jo de store snømengdene i fjellet nå i vinter!

Støtter absolutt navnet Geiteryggen på ryggen mellom Saksi (2189) og den egentlige Geiti (2002)! Steinkollen er også greit, selv om jeg sliter litt med navnet kolle på en 2000-meterstopp. Mange av høydene i Nordmarka og Romeriksåsene heter noe med "kolle". Sikkert derfor det høres litt merkelig ut. Venner meg sikkert til det. Som jeg også har vært inne på tidligere, bør absolutt Burchardts tind og Slingsbytind spikres som navn. Midtre og Østre Stølsnostind er gode forslag. Skal da Stølsnostind (2074 moh) betegnes store, vestre eller bare Stølsnostind?

Joda Svein, temperaturen har gått opp og ned på jorden og mye har endret seg både her og andre steder i verden i løpet av jordens historie. Og slik vil det fortsette. Det virker bare som om det går så fort nå, og hvor mye varmere skal det bli før det snur igjen?

Triste greier! Fjellet blir ikke det samme uten den staselige iskappen på toppen. Ser at det samme skjer med isbreene i Himalaya, og at det vil true vanntilførselen for millioner av mennesker: http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article993907.ece

Helt enig! Alt annet enn Burchardts tind bør utgå for denne toppen. Da får den et eget navn. Jeg må bare få lært meg å uttale dette navnet... Forøvrig er det Burchardts tind som er i bakgrunnen på min avatar.

Killingen er også et godt forslag! Eneste er at da blir Killingen høyere enn Geiti. Torgeir, Jeg kan være med på at Oksen/Uksin høres mektig ut på en av de minste Smørstabbtinder, men siden du har Kalven like ved på 2034 moh, så er Oksen/Uksin egentlig et veldig godt forslag på denne 2077 meter høye toppen. Dessuten ligner den jo på en liggende okse...

Fortsetter det sånn, kan mars fort bli den mest vinterlige måneden denne vinteren i lavlandet på Østlandet. Vinterens kaldeste døgn hadde vi jo nylig første uka i mars, og nå er skiføret tilbake selv i lavere strøk. Selv hadde jeg begynt å innstille meg på våren og utepils på verandaen, men den får kanskje vente litt til...

Ja, en okse som ligger og hviler. Ikke dumt forslag! I det hele tatt kan toppen ligne på et hvilende dyr. Synes egentlig at Geiti var et greit navn på denne toppen. Da var ringen av topper rundt Leirbreen komplett med dyrenavn, bestikk og andre spisse gjenstander (foruten store Smørstabbtind selvfølgelig). Ellers kan 2077-toppen også ligne på ei liggende geit (med litt fantasi ).

Det er vel som TrondE skriver i et innlegg lenger oppe, en hovedregel at navnet skal skrives i bestemt form entall. Derfor er det vel fortsatt liv laga for navn som f.eks Keilhaus topp. En annen topp jeg lurer litt på, er Slingsbytinden. Den 2026 meter høye toppen nord for store Uranostind er navnløs på kartet, men kalles veldig ofte for Slingsbytinden. Er dette spikret navn på denne toppen? Det er da bedre enn Uranostinden, N.

Her følte jeg meg litt truffet... Kjenner meg så altfor godt igjen i beskrivelsen av en dag i fjellet ovenfor. Med så mye annet en skal være med på hele tiden, har det blitt en del dagsturer fra Østlandet (Oslo/Elverum) til fjellet. Eller så skal den inneklemte finværsdagen midt i uka benyttes til noe fornuftig, som f.eks en real fjelltur. Heldigvis har jeg stort sett greid å reise opp på kvelden i forveien, for så å gå turen dagen derpå. Da har det sjelden vært noe problem å kjøre ned igjen på kvelden/natta, selv om jeg har blitt noe smal i øya enkelte ganger. Kommer trøttheten, er det ikke mye som hjelper. Sitte å spise hjelper, men det kan du vel nesten ikke holde på med i 5 timer. Sove noen minutter hjelper også, men på de fleste turene har jeg heldigvis hatt følge, så da har vi byttet på å kjøre. En gang hjalp det ikke at jeg hadde med en kompis. Vi dro fra Oslo rundt kl 0200 for å gå alle Hestbrepiggene. Begynte å gå ved 0700-tiden og var ned igjen kl 2300. Da ble kjøreturen ned igjen håpløs. Ingen av oss klarte å holde seg våkne. Det endte med at vi parkerte på en rasteplass i Gudbrandsdalen og sov i bilen til litt utpå morgenen etter.

Interessant rute opp på Storsmeden dere diskuterer her! Vi holdt på å velge denne opp da vi kom inn i Kaldbekkbotnen fra sør, men valgte det sikre alternativet til topps fra vest. Har lagt ved et bilde som ble tatt ved 1493-vannet øst for Steets østtopp (1794 moh). Den omtalte ryggen er vel den som går nedover til høyre for toppen av Storsmeden? Fra sør så denne ryggen ganske spennende ut. Nederste del så litt bratt ut fra sør, likeså den øverste delen etter trinnet (ser ut som en fortopp på bildet).

Jeg har 2000-utgaven av Glittertind-kartet (1618 III), og der står det det samme som på norgesglasset, altså Trollhøin på 2201 og 2090, og søre Trollsteinhøe på 2161. Kartet Jotunheimen Øst har jeg ikke, men det er vel nyere enn 2000 Da er det vel Trollsteinhøe som gjelder på alle toppene nå og at Trollhøin henger igjen fra gamle kart?

Det er nok snakk om hele veien ifølge denne nettsiden (se 3. avsnitt): http://www.opp.nu/default.asp?menuid=&linktype=2&linkid=19678

I Trollhøin-området er jeg litt forvirret. Ser på http://www.bergtatt.net/topper/kart/trollsteineggi.htm at det brukes søre, nørdre og austre Trollsteinhøe om toppene 2161, 2201 og 2090 (uten høyde på kartet). Dette navnet har også Torgeir på sin nettside http://www.nfo2000m.no/ Der står Trollsteinhøe i parentes. På nyeste utgave av kartet Glittertinden i 1:50000-serien (husker ikke nr. på kartbladet ) står det søre Trollsteinhøe på 2161-toppen, mens 2201 og 2090 benevnes Trollhøin. Tidligere het søre Trollsteinhøe (2161) Steinhøi. Er det navnet gått helt ut, og er det Trollhøin eller Trollsteinhøe som nå gjelder på disse høene??

Godt å se at dere er i farta igjen Julia! Har savnet turrapportene deres!

Høres absolutt ut som det er en overkommelig topp for dere! Jeg hadde med kona på den turen, og hun var lite erfaren med denne typen skiturer. Hun hadde generelt sett gått lite på ski, så vi gikk med den innstillingen at hun ville bli med så langt hun orket eller klarte. Det gikk helt fint, og hun hadde ingen problemer med å komme helt opp. Vi satte nok rekord i å bruke lengst tid ned igjen, men i det megaværet vi hadde denne maidagen var heller ikke det målet. Kanskje den flotteste skituren jeg har hatt! Som også Lyngve skriver i punkt 2 i forrige innlegg, er det spesielt 2 steder som kan by på litt problemer. For oss var passeringen under midtre Ringstind (på breen nord for denne) mest ekkel. Der var det steinhardt etter frostnatta og ikke særlig festlig uten stålkanter på skia.

Himmelretningene blir ikke det samme i grauten nei... Jeg fikk testa dette en gang på Nautgardstind, hvor jeg måtte fram med kompasset (forøvrig eneste gang jeg har hatt bruk for det på sommerstid). Vi sto på toppen, og jeg var temmelig sikker på hvor sør var. Måtte bare kontrollsjekke med kompasset, og det var ikke helt enig. OK, sjekke en gang til, men kompasset sto på sitt, og sør var ikke dit jeg "visste" at det var. Jeg valgte å stole på kompasset, og traff nøyaktig den høyden vi hadde siktet inn litt lenger nede. Det er forøvrig litt ekkelt å tenke på at noen steder kan kompasset bli forvirret av bergartene under, og vise helt feil. Heldigvis er det få steder dette er tilfellet, og jeg har selv ikke opplevd det, bare lest om andre som har gjort det (bl.a. ved Langvasshøi).

Viktig å tenke på! Det var nettopp det vi fikk erfare på breen nord for eggen mellom Veslebjørn og Skeii (jfr innlegget lenger oppe). Sporene så sikre ut, og det var ennå frost i snøen, men allikevel tråkket vi gjennom.

Stemmer det Rune at Stetinden er en enkel topp å bestige fra Leirvassbu. Den er nok lettest fra sør som du er inne på. Selv gikk vi direkte opp på Stehø først, og så mot Stetinden derfra. Et kort, litt luftig punkt like før toppen som ikke bør by på problemer. Vi brukte ca 4 timer opp og totalt 6 timer på hele turen, og vi tok det veldig rolig pga god tid og pent vær.

Det kan allikevel lønne seg å vurdere skisporene på breen, og ikke minst der hvor en tydelig kan se senkninger i snøen pga av sprekker som er snøfylt. Jeg får fortsatt vondt i magen når jeg tenker tilbake på den gangen kona og jeg gikk oppover den vanlige ruta på Leirbreen fra Krossbu som sikter mot skaret mellom Saksa og Veslebjørn. Like før dette skaret, dreide vi mot sør og tok sikte på ryggen mellom Veslebjørn og Skeii. Det var masse skispor opp denne bakken og opp til ryggen, men sporene krysset også en tydelig senkning på breen like før en kom inn på fjellet. På sommerstid er det en stor bregleppe akkurat der. Jeg vurderte det som sikkert siden så mange andre hadde gått der. Det var såpass bratt at vi hadde tatt av skiene og gikk de siste metrene til fots. Kona er ivrig og vil opp på ryggen og går rett foran meg. Akkurat i senkningen trår hun igjennom med den ene foten og jeg griper tak i henne av refleks. Jeg dytter henne over på oversiden av den gjemte sprekken. Selv brukte jeg skiene som bro og krabbet over på de. Heldigvis viste det seg at sprekken ikke var så dyp (2-3 m.). Den var fylt av snø litt nedenfor kanten og det var åpning ut til ene siden, så det ville nok ha gått bra dersom vi hadde falt nedi. Men det ga en solid støkk i hjertet! Nå gjør jeg fortsatt som de fleste andre, og følger skisporene til andre over breene. På store Ringstind gjorde vi akkurat som Morten nevner lenger oppe, trasket i sporene til mange andre opp breen. Der var det imidlertid spor overalt, og alle gikk over store søkk i snøen hvor de store sprekkene kan sees på sommerstid. Vi så heller ingen som gikk i tau der, noe jeg forøvrig aldri har sett på vårskiturer. Breene er stort sett trygge på denne årstiden, selvsagt med forbehold om snømengde.

Og jeg som trodde jeg syklet fort da jeg passerte 55 i en bakke i Nittedal en gang... Her har folk nærmet seg 90! Skjønner ikke at dere tør. I kortbukse over 50 syntes jeg asfalten så lite fristende ut å ake på. Det henger nok litt i at jeg en gang gikk på trynet over styret, dog i lav hastighet, heldigvis. Imponerende av dere som har vært oppe i 80 og vel så det!

Helt enig med de som koser seg på sykkelturen inn til Glitterheim og ikke ønsker biltrafikk inn til Glitterheim. Selv sykler jeg veldig lite, har verken stasjonsvogn eller sykkelstativ, men den halvtimes sykkelturen inn til Glitterheim har vært en fin oppvarming til turer videre innover i Jotunheimen. Og så godt det har vært å ha sykkelen stående ved Glitterheim etter en dagstur i området, og nærmest trille tilbake til parkeringsplassen. Har man ikke sykkel, er det vel snakk om 7-8 km å traske, noe som tar mellom 1 og 2 timer for de fleste. Nettopp! En tur til Veotinder og Styggehøbretinder blir noe mer spennende å bestige ved at de ligger der såpass langt unna nærmeste parkering. Litt fint å ha noen tinder som krever litt mer. Men selvsagt, jeg setter også stor pris på å komme langt inn i fjellheimen med bil når toppene er målet. Er såpass bedagelig av meg at jeg kjører så langt jeg kan jeg også. Det er allikevel godt at noen få steder ikke er tilgjengelig med bil. Mitt 3. besøk på Glittertind gikk den veien. Relativt kort og slak oppstigning, og man starter ganske høyt.

Ruta via Raudhamran kan jeg også anbefale. Fint alternativ istedet for å gå samme vei opp og ned. Det er heller kortere å gå om Raudhamran (og Hestdalen, som jeg ikke har gått selv). Hvis du går via Raudhamran ned igjen, dreier du rett mot sør i/etter det bratteste partiet på stien (i ca 2000 meters høyde) til Surtningssui. Se kart på Bergtatt.net: http://www.bergtatt.net/topper/kart/surtningssui.htm Hestdalen ligger like øst for Raudhamran (1893 moh).