Nils

Dere tok den litt mer krevende varianten av traversen ser jeg! Og ruta opp til vestre var heller den letteste eller mest opplagte. Som eaa også skriver, dundret steinene utfor mot breen på vår tur langs eggen tidligere i sommer. Det fristet ikke der og da å prøve den veien... Moro å se en annen vri på traversen og at ikke alle går A4-ruta! Og at været var bra i helgen kan jeg skrive under på!

Det finnes ikke nysnø der oppe nå. Igår, lørdag 16. september, var selv Galdhøpiggen helt fri for nysnø.

Tok en kjapp tlf til Leirvassbu nettopp, og veien skulle være åpen litt til, ihvertfall nå i helgen. Uvisst når den stengte. Virket ikke som det var så lenge til.

Flotte bilder fra noe som må være store opplevelser Gunnar! Må få tatt meg en tur opp i Alpene en gang, og ikke bare rase rundt på veiene nede i dalene som jeg har gjort til nå. Skardstind fra vest på nysnø kan nok være litt drøy kost uten sikring ja. Har full forståelse for helomvending på vesttoppen under de rådende forhold. Skal vistnok være mulig å omgå hamrene i sørsiden (til høyre), men flanken der er jo bratt, og med nysnø blir det ikke spesielt lettere å finne en vei man kanskje ikke er helt sikker på hvor går. PS! Skal passe på å ikke sparke borti teltsnorene til et signalgult tomannstelt ved Leirvassbu på lørdag morgen ved 8-9 tiden. Ser forresten på hjemmesiden til Leirvassbu at de stengte forrige helg. Så det blir nok ingen middag der lørdag ettermiddag.

Nei vi hadde ikke noe tog å rekke der oppe! Med ganglys til nærmere kl 22, hadde vi ingen grunn til å være nede så lenge før det. Vi hadde jo kjørt drøyt 30 mil en vei for å være på tinder og egger den dagen.... På forhånd hadde jeg lest om og snakket med folk som hadde gått runden tidligere, og tidene de hadde brukt varierte mellom 10 og 13 timer. Vi forberedte oss på minst 13 timer! Dette har Robert og eaa forsåvidt svart på, så for å ha litt mer smør på flesket, vil jeg bare legge til at personlig følte jeg ikke der og da at vi risikerte så veldig mye sånn som vi sikret. Faren for et fall på Robert (som ledet) var ikke veldig stor, og et fall ville nok heller ikke ha gitt noe voldsomt rykk på sikringen/slynga. Hadde det vært snakk om klatring rett opp med et potensielt loddrett fall på noen meter på han som ledet, ja da hadde vi nok vurdert det anderledes. Forøvrig er interessant med tilbakemeldinger, og høre andre sine oppfatninger og opplevelser av samme tur, selv om det var under helt andre forhold.

ods og eaa: Joda, Hestbrepigger dette! Og eaa har helt rett mht hvilke Hestbrepigger det er også. Her ventet alle (minus Høgset/2103 og austre Hestbrepigg/2132) Hestbrepiggane på oss. Bildet er tatt ved høyde 1511, vest for Høytjønnen, ca 3 km nord for Høydalssæter (hvor bilen sto parkert). Du kjenner meg vel ganske rett etterhvert. Faktisk ringte bjellen og sa Langedalstind da jeg så bildet, men det tok vel ca 8 sek før jeg kom på SMS'n jeg hadde fått, som styrket min mistanke.

Som vanlig et bilde så tindrende klart at man nesten har følelsen av å ta på steinene og nærmest kjenner fjellufta trekke ut av laptopen og ned i fanget på en! Men hvor er det fra? Hm, lite å kjenne igjen der, men første tanke var Langedalstind sett fra nord? Minner litt om den... Legger samtidig ut en ny oppgave som trolig er lett gjennkjennelig for en del her. Noen 2000-metere er det her, og noen under. Hvilke topper ser vi?

Alle Memurutindane på en dag er langt! For en "normal" tinderangler med medium kondis, tror jeg dagene nå etterhvert begynner å bli korte dersom denne turen skal gåes med start og slutt på f.eks Memurubu. Regner med at det er det som er ditt utgangspunkt? Eller skal du gå et stykke opp i Memurudalen og telte et sted der? Men hvis du er i så god form som du sier lenger opp i tråden, så rekker du det nok. Vet at Alek brukte 13-14 timer på runden, men da med telt litt ovenfor Memurubu. Det står noe om denne runden i denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5638&highlight=memurutind+alle Så er det vel snart siste helg at Gjendebåtene går også?

Hvis man KUN går etter Røynes 300-liste nå i 2006, er jeg enig i at det kan virke noe meningsløst Håvard. Lista i boka til Julia og Morten (346 topper med pf 10m) er helt klart mest korrekt nå. Men den er jo også allerede på "etterskudd" med 3-4 topper, og flere "nye" topper vil sikkert dukke opp. Derfor synes jeg det var greit å sette en grense på pf 30 m, hvor lista er mye mer sikker og sannsynligvis ikke kommer til å få så mange endringer framover. Tar man med alle toppene med pf rett under, dvs på rundt 25 m i pf, får man med de toppene som evt. skulle etterjusteres opp til 30. Selv plukker jeg også med alle knausene med pf på 10 m, så sant de ligger på ruta eller er i nærheten. De aller fleste gjør jo det, og det blir "bonustopper". Enkelte av småtoppene er jo også verdt å få med seg pga morsom/spennende adkomst, gir turen litt ekstra krydder eller byr på fin og spesiell utsikt. Et eksempel er østtoppen på Veobrehesten, som har en kul og knallrød egg ut til toppen, med superfriksjon: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=1011

Interessant å se en rapport fra disse tindene igjen! Spennende område, hvor man er omringet av breer og loddrette stup, og med storslagen utsikt nordover og ned i Bøverdalen fra Storgrovhøe. En opplevelse er det også å tusle øverst på Heimre Illåbreen, i skyggen av det 300 meter loddrette nordstupet på Skardstind. Ser dere hadde ganske mye mer gufne forhold enn hva vi hadde i juli 1999. Men vel så vakkert, med nysnøen! Artig å se detaljbilde av hakket/klatrepunktet mellom Storgrovtind og bakarste Storgrovhøe/2259. Kjenner igjen stedet hvor personen står. Vi hadde knusktørre forhold, og omgåelsen av hakket i hyllegalleriene i vestsiden var ganske kurante da. Tror ikke det hadde vært like moro på deres tur? Dere brukte 3 timer kortere tid enn oss på de samme toppene ser jeg, men sparte en gedigen omvei siden dere hadde tau. Hammeren sør for Storgrovtind (mot 2170) måtte vi pent omgå nede i vestsiden, helt nede på Heimre Illåbreen. Lekket bilde av Storgrovtind! Og gratulerer med nr.100!

Og der traff du midt i blinken Per Tore! Det er midtre Heillstugutind/2339 sett fra nord, hvor den siste stigningen for alvor tar til.

Den har en viss "nebbete" likhet, men denne toppen er en del høyere enn Falketind og er veldig vanlig å bestige i forbindelse med en travers.

Ja det er fjæresteinen sin det! En relativt øde plass må jeg si. Skulle du bli skipbrudden, er det nokså kjipt hvis du øyner land, og det viser seg å være Rockall. http://nn.wikipedia.org/wiki/Rockall

Jeg gjør et forsøk med et nytt bilde. Hvilken topp venter på oss her?

...og soga fortsetter med Sauen/2077 ser det ut som? Med Storbreen foran.

Å ja da Alek, det kan så absolutt være det! Bildet tatt 2. april 2004, med kurs for Gråhø/2014.

Vil ikke tro at dekningen har blitt dårligere med åra , men i 1998 satt jeg ihvertfall på toppen av søre Heillstugutind/2189 og snakket med min kjære i noen min med Telenor abonn. Samme her. Har aldri på tlf før jeg skal bruke den, og da som regel på en eller annen topp.

Javisst, fulltreffer på Alek igjen! Panda sitt spørsmål passer jeg på, og prøver istedet med et nytt bilde. Denne gang et vinterbilde, som viser et dalføre mange har reist gjennom. Men er det noen som kjenner igjen det store fjellet bak til venstre?

Bukkehø er nok på en annen kant av Jotunheimen. Forøvrig er toppen vi befinner oss på relativt utilgjengelig fra nærmeste bilvei. Ikke har den så veldig høy pf heller, og den ligger ytterst på en rygg.

Der hvor spørsmålstegnene er ser det ut som det er noen bommerter: * Leirhøe Ø 2110m er det rødlige fjellet rett under m'en i "Leirhøe Ø 2110m". Det du har markert som Leirhøe Ø 2110m ser ut til å bare være nordøsteggen på Nørdre Heillstugutind 2218 moh. * Heillstuguhøe 2072m ser du ikke på bildet, da den gjemmer seg bak sørøstskulderen til Leirhøe. Toppen du har satt Heillstuguhøe 2072m på, er derimot Nørdre Heillstugutind 2218 moh. * Spørsmålstegnene til venstre (dvs rett over "2339m", peker ned mot Heillstugutind N1 2176 moh. * Derimot er jeg mer usikker på hva de 3 andre spm markerer. Ser ut som noe stikker fram bak Nørdre Heillstugutind. Mitt tips er at dette kan være store Urdadalstind 2116 moh. Ifølge kartet skulle det stemmer bra.

Tja, det der er vel muligens den svært så beskjedne Hurrbreatind/2060, med øverste del av Veslbrean foran? I samme slengen prøver jeg en ny. Hvilken topp er turfølget mitt på her? (beklager litt ruskete bildekvalitet)

Jeg hopper etter Wirkola, og bidrar med noen bilder til som ikke er helt like Erik sine:

Det er en typisk konetopp! Har bevisst spart igjen en enkel til slutt... Så får vi se om det blir i år eller neste år.

Er lenge siden jeg har reist på tur med så usikker værmelding. Og når så skjedde, skulle det bli på en rundtur hvor jeg ihvertfall ville ha tørt føre. Garantert tørt fjell! Men sommeren lakket mot slutten, og vi fant ut at det måtte bli nå eller neste år. Turte ikke gamble på septemberhelger med stor fare for nysnø og ennå kortere dager. Og så kom regnet akkurat der hvor vi sist ville ha det... Som Jobru sier lenger oppe, dette har vært et fantastisk turår for oss! Definitivt kvalitet framfor kvantitet på turene. Jeg har hatt 3 turer i sommer, og alle tre har alene vært kremturer nok til at jeg fint skulle ha klart å vente til neste år med de andre. Så får vi gjort unna alle 3 i løpet av 1 måned! Jeg hadde jo ikke landet etter Maradalsryggen, Sentraltind og Skagastølstinder, og så gjøv vi løs på Austanbotntindane!? Dette var nok ennå mer luftig og utsatt enn vår forrige tur, men selvsagt en del kortere. Mer intenst og spennende når det sto på, og kanskje vél spennende da regnet satte inn på svaene. Da likte jeg meg ikke så veldig! Men så ble jo lettelsen og ekstasen desto større da sola tittet fram opp de siste metrene mot søre/2103, og vi hadde unnagjort det aller værste, attpåtil i tåke og nedbør! Denne traversen svarte absolutt til forventningene! Eggtraversering på sitt beste! Luftig og utsatt så til de grader, og her var det liksom ingen tvil om at sikring var på sin plass. Må si jeg storkoste meg på denne turen også, og smilte bredt med bein som ved et par tilfeller føltes som gele. Allikevel, sommeren 2006 toppes nok for min del av forrige travers (så vidt ), mest pga dens lengde og at vi beveget oss i mer ukjent terreng med en brepassasje som krydder. Uansett har dette vært turer jeg lenge har drømt om og gledet meg til. Og Erik, du har igjen gjennskapt turen på en fenomenal måte! Med bilder som gjør at jeg lurer på om mine bilder er fra samme tur...

Akkurat nå er "sparebøssa" ganske bunnskrapt, og jeg er i full gang med å bygge opp en ny pott. Man trenger noen drittværshelger innimellom... Forøvrig er jeg enig i at å gå toppturer i møkkavær ikke har så veldig mye for seg, men av og til må man reise på litt usikre værmeldinger for å få gått en tur. Ikke alltid at finværet klaffer med ledige helger eller når det passer med en tur. Noen ganger er man heldig på de tvilsomme værutsiktene, andre ganger ikke. Har man først reist 30-40 mil en vei, blir det gjerne til at man legger i vei og tar det som det kommer. Morten er dessuten inne på noe. Forrige helg var en sånn helg med helgarderinger fra meteorologene. Lørdag 26. august var det meldt regnbyger, fare for solgløtt, lettere vær utpå dagen osv. Likevel satset vi stort på lettere vær, og fikk et svært variert og spennende vær på Austanbotntindtraversen. Tåke og regnbyger, sol, skyer som angrep oss nedenfra dalene, tåke på en side av eggen og sol på andre siden, skyer nedenfor og rundt toppene... Ble mye fotogent på den turen (bortsett fra akkurat i den verste tåka da )!