essem

Faktum er vel det som sto i innlegget ditt og som jeg har uthevet Jeg innser at dette nok en gang har blitt en diskusjon om hvorvidt CO2 har skylden eller ikke, jeg har forsåvidt bidratt til det selv.. Utgangspunktet mitt var å belyse det som oppleves som et generelt problem, nemlig at hvis observasjonene ikke stemmer med prediksjonene så er ting enda verre enn hva som ble forutsatt. Og da er det i alle fall grunn til å redusere utslippene. I stedet for å stoppe opp å spørre seg hva er det som kan gjøre dette, og ikke minst kommunisere også den usikkerheten utad. For å kort oppsummere hvorfor jeg ristet på hodet, og forsåvidt gjør det ennå, Klimamodellene hevdes å kunne forklare det meste av klimaendringer basert på normale prosesser, hvis en ser vekk fra de siste 50 år. Da kommer et tilskudd som en kaller menneskeskapte klimaendringer. Basert på dette gjør en ulike prediksjoner, bl.a har en sagt noe om isen i arktis. Så viser det seg at modelleringen tar grundig feil, vi har noen få år hatt så stor avsmelting at vi plutselig ligger 30 år foran skjema. Altså dissens mellom observasjon og prediksjon. Skal en videreføre IPCC's egen argumentasjon så må det foreligge en faktor utover den menneskeskapte som har gitt så stor avsmelting. For den kan ikke forklares ved hjelp av klimamodellene. Men slike konklusjoner er fullstendig fraværende blant de som uttaler seg, konklusjonen er at "ting er faktisk verre". Slik som jeg startet denne tråden med. Jeg trenger vel ikke å minne om at det gjentatte ganger har vært presisert at klimamodellenes styrke er å presist gjengi klimaet for de siste 150 år. Hva skjer nå? Kreativ programmering?

Du leser ikke det jeg skriver. Politiet er ingen rettskilde. Kanskje denne kan slå ihjel diskusjonen, Ad. Erstatningsrettslige spørsmål i forbindelse med skader ved sammenstøt mellom motorvogn og hund Det hele dreier seg om uaktsomhet, og som det framgår av betenkningen har vi visse forestillinger i Norge om at hundehold nesten er ensbetydende med å ha hunden i bånd. I alle fall bygger erstatningsretten på det.

La oss sette litt tall på dette: - I havet globalt er PH verdien gj.snittlig 8-8,4 avhengig av årstid osv, - Norge ligger i nedre del av skalaen (forrige linje), ca rundt 8,0 - På PH-skalaen er 7 nøytralt, altså "surere" enn dagens tilstand. - Planter i vann/hav trives best ved nøytral ph (f.eks hva som brukes i akvarier). - Med dagens fossile utslipp har klimaforskere beregnet at PH verdien om 100 år kan gå ned mot ca 7,7. Hva betyr dette? Jeg ser jo selvfølgelig at endring av PH verdien kan endre sammensetningen av liv, men at det utelukkende er negativt med lavere PH verdi er jeg ikke med på. Det gis et inntrykk av at liv kommer til å dø ut. Og leser en litt rundt omkring så ser man at det er mange tusen år siden havet var så surt.. Det hele forutsetter selvfølgelig at forskningsresultatene er overførbare til havet, og det er ikke kontrollert ennå (jfr linken din). Så kan en tenke litt videre... I varme strøk er vannet varmt og oftest krystallklart. Jeg går ut fra at det betyr en lavere PH verdi og lite alger/plankton. Likevel er det i slike farvann en finner det største biologiske mangfoldet. Kanskje noen kan korrigere meg her hvis jeg tar feil vedr dette..

Jeg betviler ikke at isolert sett kan næringsverdien gå ned, men da forutsetter du samme planktontetthet. Og det er ikke gitt. Hva mener du med "snarere tvert i mot"? Mener du at redusert CO2 vil føre til økt liv?

Det er mulig at næringsverdien i planteplankton går ned, men det vil helt klart føre til økt tetthet der forholdene ligger til rett for det. Bl.a vil redusert isutbredelse gi mer lys og føre til økt opptak av CO2 i nordområdene. En annen interessant tanke er at så lenge mer plankton ikke fører til økt liv i havet, må dette øke naturens tilførsel til "fossil lagring". Og siden plankton har så kort levetid må dette være en svært effektiv prosess..?? Det er ikke mange månedene siden planktons økte opptak av CO2 var en "nyhet", så her kan det nok komme mye snacks i tiden framover

En ridende som ferdes i trafikken skal følge veitrafikkloven, på lik linje med f.eks en syklist. Se lovens § 2. Hvordan politiet klarer å sammenligne dette med en løshund hadde vært interessant å vite.. Dessuten snur politiet problemstillingen på hodet slik du legger den fram. De angir en situasjon der den ridende har ansvar på lik linje med hvilken som helst annen situasjon mellom trafikkerende etter veitrafikkloven. Det er noe helt annet. Politiet burde kanskje? vite at det er skadeserstatningsloven som regulerer hvorvidt du skal ha erstatning eller ikke i tilfellet med hund, jfr lovens §1-5. Det hele koker ned til om hundeeier har opptrådt uaktsomt, altså er omstendighetene rundt av betydning. Det går altså ikke an å svare generelt på spørsmålet. Hvis f.eks hunden sto ute i bånd, noen utenforstående kappet lenken og hundeeier var ute og leita etter hunden i det påkjørselen skjedde vil det være svært lite sannsynlig være snakk om uaktsomhet. Hvis der i mot hundeeier gir faen i om hunden går løs eller ikke så.. I forhold til eksempelet med sau/husdyr, er det vanlig å holde sau i bånd..? Kjører du på en katt må du betale skadene selv, og i verste fall betale erstatning til katteeier.

Økt CO2 i havet gir også økt fotosyntese. Om dette øker biomassen i hvert enkelt plankton eller om det øker tettheten av plankton vet jeg ikke, muligens begge deler. Siden plankton er nederst på næringskjeden, skulle ikke dette bety grunnlag for økt liv i havet? Plankton har også svært korte generasjoner (husker ikke detaljer), noe som betyr stor tilpasningsdyktighet ifht endringer. Endringer vil skje langt raskere enn på land.

Det er derfor vi trenger langt større midler til alle typer forskning, ikke bare forskning som støtter opp om CO2 hypotesen. Og mens forskningen pågår trenger vi forskere som har et edruelig forhold til fakta som foreligger og ikke kommer med slike utsagn som i dag på Tv2 nyhetene.

Allerede i første setningen din skriver du noe fullstendig feil Kjiver, du bør kanskje se innslaget på Tv2 nyhetene? Forskeren fra Bjerknessenteret sier at de IKKE helt skjønner hva som skjer, så mitt spørsmål til deg er: Hvordan vet du det? Du sitter kanskje på kunnskap Bjerknessenteret vil ha? Ja, jeg kaller det patetisk. Fordi observasjonene ikke stemmer med klimamodellene, og likevel prøver en å si at CO2 har skylden i den massive nedsmeltingen de siste 2-3 årene. Slik denne representanten fra Bjerknessenteret gjorde nå på beste sendetid. En trenger ikke være noen Einstein for å skjønne at der er noe som ikke stemmer. Dette føyer seg inn i rekken av politiske uttalelser blottet for hold i virkeligheten.

Fra TV2 nyhetene nå kl. 1830, fokus på klimaendringer. En forsker fra Bjerknessenteret var intervjuet. Isen har i løpet av de siste par årene smeltet så mye at vi nå ligger 30 år foran skjema ifht det klimamodellenes prediksjoner er når det gjelder avsmelting. Spørsmål fra Tv2 reporteren, "hva skyldes dette?" Forskeren svarer med et skjevt smil omtrent noe slikt, "Vi er usikre hva som skjer i naturen, men det som skjer nå understreker bare viktigheten av å redusere utslippene av klimagasser". "Vi vet ikke hva som skjer" men likevel er konklusjonen at klimagasser er grunn til isavsmeltingen. (Jeg rister på hodet) For de som vil se dette patetiske intervjuet så går det sikkert kl 21 også.

Så lenge vi på vei ut av en istid så må slikt skje. Men tilsvarende grotter dukker nok opp andre steder.

http://www.treski.no/ Du kan jo høre med de.

Har et par Cassin step-in stegjern som har vært brukt på 75mm støvler. Når jeg setter de på en alpin-/Randoneestøvel blir tåbøylen altfor bred. Er dette et problem eller vil de sitte stabilt? Har fått strammet de på og det kjennes bra ut. Men vet ikke hvordan det blir ved belastning.

Hehe.. my point. No difficulties

Molladalen: http://www.iriss.no/molla/ http://www.brattesider.no/index.php?option=com_content&task=view&id=66&Itemid=73 http://fjellinordvest.net/content/view/211/1/ Romsdalen: http://home.no.net/bjartebo/main.html http://www.frusalen.no/ http://www.steepstone.com/artikler/utpaatur/skiri/skiri.asp

En klatrer ville kanskje brukt sprekken til å sette en kile på standplass, de to nabbene litt lenger opp ville passe bra til slynger.. Lurer litt på hva som må anses som crux'et

Kortere isøks jo brattere terreng. Ei breøks med langt skaft er ikke så god/rask å håndtere ved utglidning i bratta, den er heller ikke god å bruke på vei opp eller ned fra toppen. Ei kort isøks er TRAVEL å bruke på bre, selv har jeg to isøkser, ei til bretur og ei til topptur. Toppturøksa er ca 50cm, mulig det var 48, husker ikke helt.

35mm er nok i 99% av tiden på så smale ski. Så får du en bedre fell for flatere partier og ikke minst kuppert terreng. Til sammenligning har jeg noen ganger brukt 50mm fell på ski som måler 107-73-94, ikke optimalt men har stort sett fungert greit.

Da har jeg vært i butikk og trakka litt rundt i både Scarpa Terminator X Thermo (NTN) og Crispi Evo NTN. Begge har veldig stiv fleks, sistnevnte stivest. Prøvetrakka også T2 sammen med Terminator X, T2 hadde VELDIG MYK fleks i forhold. Ellers er Terminator X støvelen (plastdelen) jevnhøy med T2 rundt hele untatt bak hvor Terminator X er et par cm høyere. Ser du vekk fra fleks'n var de forholdsvis like på foten, vektforskjellen var såvidt merkbar (1740 vs ca 1550). Blir nok Scarpa og ikke Crispi på meg hvis jeg går for NTN systemet Nå gjenstår bare å finne ut om stegjerna passer Kjedelig å måtte kjøpe alt nytt.. But now, CHRISTMASTABLE, COGNAC AND A FEEEEW BEERS. CHEERS

Jeg innbiller meg at en dame som blir imponert av 3 retters utendørs midt på svarte vintern, servert på stuemøbler, like gjerne kunne spist inne. Hvor hun slipper å spise mat i utetøy, og heller kan ha på stroppekjole og høye hæler

Ja, grensen for å bli for "høy" er ved 2000m..

Stemmer, jeg blingset når jeg kikket. Vektforskjellen er liten, 2,28kg/par er fortsatt svært lette ski. Jeg har også et par Vôlkl Mountain, de har omtrent samme vekten. De skiene jeg har gått med siste 4-5 årene veier til sammenligning 4,8kg inkl binding..

Hvis de sier at skien er for ettergivende så ville jeg tatt det for god fisk. Dynafit 8.0 er ei altfor smal ski og måler bare 88-61-74, blir mer fjellskibredde syns jeg. Selv har jeg de siste 4-5 årene brukt ei ski med målene 107-73-94, og det opplever jeg som en fin all-round bredde for telemark. Litt dårlig flyt (for mye motstand) i tørrtørr løssnø på 40-50cm eller mer, men med parallellsving vs å svinge med mye større del av trykket på en fot vil du flyte bedre på samme skibredde.

Dynafit SR 8 er ei vel smal ski, mine nåværende måler 107-73-94, jeg havner nok i samme område på nye ski. Kanskje opp mot 115-80-? for litt bedre flyt når det er mye snø og gjennomslag. Blir all-round ski, jeg bytter ikke ski etter føre. Dynafit Low Tech Race har jeg merket meg, koster litt men er til gjengjeld ekstremt lette. Dynafit TLT Speed Lite er halve prisen og bare 200g tyngre, er vel kanskje et like godt alternativ? Utgangspunktet er at Rottefella Cobra el NTN veier ca kiloen mer enn Dynafit TLT Speed, så vektproblemet er større på telemark føler jeg. Kommer ikke til å legge vekk telemark om jeg går for randonee, lysten på å ha mulighet for å velge. Allsidigheten til Scarpa Terminator X er ikke dum nei Scarpa Terminator X + B2/B3 Bandit (bra pris) + Dynafit TLT Speed vil veie 7,6kg. Noen som bruker/har brukt Bandit B2/B3 til toppturer?

Hva anser du for å være akseptabel/max vekt på støvler/ski/binding på rene toppturer med opp til 1500m stigning, der kjøregleden ned igjen betyr mye? Jeg kommer på bort under 7,5kg for telemark. Hvis jeg vurderer den nye Rottefella NTN øker vekten spesielt for telemark, støvel+binding 5,3kg/telemark og 4,5kg/randonee. Legg til ski, som jeg mener kanskje bør ligge på rundt 3kg/par, og jeg havner på 8,3kg/telemark og 7,5kg/randonee. Gjelder Scarpa Terminator X støvelen. Hvordan returen ser ut betyr selvfølgelig litt, jeg kjører ikke ekstremt Opp mot 35-40 grader, muligens brattere når/hvis jeg går over til å også bruke randonee.