Gå til innhold
  • Bli medlem

stalin

Aktiv medlem
  • Innlegg

    20
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av stalin

  1. Hjemmebrent burde jo fungere utmerket, hvis du har en god kilde. Selv har jeg ikke det lenger, men skal innrømme at jeg har brukt hjemmebrent til mye annet enn å drikke det. Leit man ikke lovlig får kjøpt ren sprit i Norge uten lisenser og alt mulig tull. Alkohol *ment* for å drikkes derimot, det selges i enhver matbutikk. Forstå det den som vil...
  2. Tvert i mot. Forsvaret vårt er (var ihvertfall) ment som et mobiliseringsforsvar. Det betyr at i tilfelle krig, så skal alle som har gjennomgått førstegangstjeneste, og er under 40 eller så, kunne mobiliseres og settes inn i tjeneste. Skal dette ha noen som helst troverdighet, er man fullstendig avhengig av å ha gammelt utstyr liggende på lager til det råtner bort. Man kan ikke vente med å kjøpe forsvarsmateriell til landet er under okkupasjon. Nå ser det jo ut til at det å ha et mobiliseringsforsvar ikke er et politisk mål lenger, og vi går over til et mer og mer profesjonelt forsvar. Når antallet soldater er det samme i en krigssituasjon som i fredstid, er det mer hensiktsmessig å styre innkjøpene etter alminnelige bedriftsøkonomiske prinsipper.
  3. Jeg mener nå Norheim lager (sorry, markedsfører) mye bra, selv om de sikkert lager dårligere ting også. Stormberg stiller jeg meg mer tvilende til, og må si jeg deler din erfaring og frustrasjon i prøverommet. Forøvrig kjøpte jeg meg nye goggles på Europris til 120 kroner i år, og de fungerer mye bedre enn andre (og MYE dyrere) goggles jeg har hatt tidligere, god passform, doble glass og bra lufting, virker solide, og ingen riper (enda), osv... Det er ikke alltid det er like lurt å avfeie ting bare fordi det er billig eller kommer fra et billigmerke. Men det er klart, tid er penger, feilkjøp er penger, og har du mer penger enn tid til å bruke til research og å leite rundt på Europris, så blir det kanskje billigere i lengden å satse på Norrøna. Så rekker du ihvertfall en tur ut i naturen.
  4. Kan bare hive meg innpå for å si det samme. Har et par Meindl-støvler selv, med utrolig god komfort, og plass til brede norske føtter og tær, samt en ordentlig innlegssåle. God støtte, slitesterke, og veldig behagelige å gå i. Husker ikke lenger hvilken modell jeg har, men tviler på at det er "air", for de er ganske tunge. Kjøpt på XXL, men billige var de ikke...
  5. Det er vel bare på vanntette klær (f.eks goretex) at det vil være noen forskjell på innsiden og utsiden i så måte. Vaskemaskin-impregneringen er nok først og fremst ment til å impregnere f.eks bomullsanorakken din. Det er vel også derfor produktet heter noe med "naturals" vil jeg anta.
  6. Høres ut som en garantisak, med mindre skoen er veldig hardt brukt (og da burde den vel byttes ut snart uansett). Alternativt kan kanskje en skomaker hjelpe deg (men neppe uten å punktere goretexen (som forsåvidt ikke er noen stor greie, det vil før eller siden skje uansett)).
  7. Det pleier å ligge et par dun i teltet mitt etter en overnattingstur, så HELT tett er den vel ikke. Men om jeg vil kalle det et PROBLEM? Nei, så mye synes jeg ikke at den lekker. De to dunene kan jeg godt plukke ut av teltet selv, og jeg har ikke opplevd at omfanget av dunlekkasjen øker over tid, men nå er jeg da også ganske snill mot posen min.
  8. Jeg har -30 posen. Er godt fornøyd med den, og brukt den i slik temperatur også, uten å fryse alt for mye (brynje og ullfrotte under, og det ble kaldt først etter 5. natta). Tror kanskje at -20 kan bli litt kald i norske vinterfjell, men det kommer jo an på hvor du har tenkt å bruke den. Aldri hatt dunsovepose før, så det er litt vanskelig å sammenligne ordentlig, men posen var ihvertfall god og romslig, og jeg trivdes godt inni der. Det finnes sikkert lettere og mer "ekstreme" poser, men prismessig er det ihvertfall lite å lure på hvis man ønsker seg dun og ikke har andre spesielle krav.
  9. Må bare påpeke at Inuk-posene ikke er vanntette, mens Sea-to-Summit er. Skal man først investere i et slikt produkt istedenfor å bruke plastposer fra Rimi, synes jeg at det burde være et minstekrav. Så får holdbarhet komme i andre rekke.
  10. Problemet med nubuck-sko er at dersom du bruker skokrem eller lignende, endres utseendet slik at det ikke lenger ser ut som nubuck-sko, men som en av glatt lær, pluss at de blir litt mørkere i fargen. Derfor anbefaler produsenten deg å bruke sånne flimsete sprayer og annet tull for liksom å "impregnere" skoa uten å skade utseendet. Jeg antar det er fjellsko du har kjøpt deg, og at utseendet spiller mindre rolle. Bruk Nikwax eller Sno-Seal eller hva du nå enn mener er best, bare ikke forvent at skoene blir like "pene" etter dette. Du vil ihvertfall garantert ikke få byttet dem lenger. Selv anbefaler jeg et eller annet bivoks-basert produkt.
  11. Åssen kan en syntetpose lekke fjær da?
  12. Den virker sikkert greit den. Selv bruker jeg ca 1/2 cm tape av typen Scotch Magic. Det er billigere, men spredningen blir kanskje litt mye. Du kan jo eksperimentere med andre typer tape og se om du blir fornøyd. 99 kr synes jeg er vel mye for en liten duppeditt som jeg garantert vil miste uansett, spesielt når en tapebit til 0.001 øre gjør samme nytten.
  13. Partikkelfilteret filtrerer ut partikler fra eksosen. Det er et filter, ikke en kjøttkvern. Hva man så gjør med dette svineriet senere varierer. Før eller senere må filteret byttes uansett, men som regel er det mulig å fjerne det meste ved å forbrenne det ved høy temperatur, slik at filterets levetid forlenges. Les mer her: http://en.wikipedia.org/wiki/Diesel_particulate_filter. Hvis det eneste du bryr deg om er CO2-utslipp har filteret lite for seg, da filteret sannsynligvis vil påvirke motoreffekten noe, samt at regenereringen også krever energi. Men har du vært i nærheten av en trafikkert vei, eller i en by, vil du antagelig være i stand til å se fordelen med mindre *synlig* svineri også. Og selvsagt er ikke Norge hverken først eller best når det gjelder å ta i bruk partikkelfilter, dette er noe vi har kopiert fra utlendingene.
  14. For mye penger brukes til klimatiltak. Klimatiltak er dødfødt med mindre vi får med oss f.eks USA og Kina på reduksjoner. Ikke bare det, men selve systemet med kvoter og kvotesalg er dødfødt, og bidrar kun til at de som allerede forurenser mye skal få lov til å fortsette med det (systemet har jo tross alt blitt laget av oljeprodusentene og ikke miljøorganisasjonene). Et fornuftig system hadde lagt på en ekstraskatt på hvert fat olje som pumpes opp. Pengene fra dette kunne så brukes til bra ting som ikke bidrar til økte CO2-utslipp, f.eks vann/vind/bølge/sol-kraftverk, bevaring av områder med jorderosjon, etc... Dette dreier seg dessverre om internasjonale overenskomster, så sjansen for en slik endring er vel lik null. Den beste måten for Norge å bidra til mindre CO2-utslipp på, er derfor å samarbeide med Opec og andre oljeprodusenter om å presse prisene maksimalt. Når det gjelder konsekvensene av klimaendringene, har Norge en særstilling sammen med de andre nordiske landene: en klimaendring kan faktisk være en fordel! Problemet her er vel heller å løse puslespillet med nye og utdøende arter på en sunn økologisk måte. Altså trengs det mer forskning på dette. Mye mer. Vanvittig mye mer. Vi kunne fint utdannet og sysselsatt flere hundre (nye) forskere innen biologi/økologi/agronomi/limnologi/osv hvert år, dersom man seriøst tror på at klimaet kommer til å endre seg. Forøvrig prioriterer statsbudsjettet som sedvanlig feil. For å være ekstremt kynisk, kan de gamle godt dø når de slutter å betale skatt eller være gode besteforeldre. Skal man være fremtidsrettet må pengene satses der de kan komme til nytte i nettopp fremtiden, nemlig på utdanning og oppfostring av barn og ungdom. Det som blir igjen kan fordeles på alt mulig annet. I realiteten ser det ut til at det motsatte er tilfelle, der pengene fordeles til de som skriker høyest, og så kan framtidas generasjon få litt under det aller laveste forsvarlige beløpet. Det samme gjelder forsåvidt politi og fengselsvesen også, som om pengene vi sparer på å ikke straffe kriminelle liksom skulle bidra positivt til samfunnet på noen måte. I samme ånd registrerer jeg at vi nå begynner å få en god del av både tredje- og fjerde-generasjons livsløps-trygdemottakere. Trygd er en uting, folk skal i arbeid. Om arbeidsmarkedet er for tøft, får vi lage ordninger som gjør at de som sitter på rumpa allikevel må utføre en form for arbeid for å få utbetalt pengene de nå har "krav" på. Det finnes knapt en eneste person, uføretrygdet eller ei, som ikke kan sysselsettes med noe som er bedre for samfunnet enn at vedkommende sliter ut sin trygdefinansierte sofa (og ødelegger kropp og hjerne med trygdefinansiert øl og tv). Stem Stalin!
  15. Klipp av trekket i skulderhøyde. Sy inn strammesnor i toppen. Ta på regnjakke (ikke "pustende") med hette.
  16. Ja, det kan man. Kriterier å se etter: innvendig plass og takhøyde, gode luftemuligheter, og at snøen ikke føyker inn gjennom lufteventiler og dører. Det blåser vel ikke så mye mer om vinteren enn om sommeren, så her forekommer det etter mitt syn en del pussige anbefalinger fra teltfabrikantene (skjønt mange steder i verden fins det jo ikke vinter på andre steder enn høyfjellstopper).
  17. Kompass og sjokolade. Sportstapen er forresten det eneste førstehjelpsutstyret jeg gidder å dra med meg (i Norge). Kan det ikke fikses med en rull sportstape trenger man antageligvis helikopter-redning.
  18. Bergans gjør faktisk dette, med de fleste modellene sine. I tillegg til å produsere i normal, kort, og lang versjon (ca +-5cm, som alle koster det samme), kan du også bestille opp i egenspesifiserte lengder, skjønt det siste kan koste noe ekstra, og ta lenger tid. Antageligvis. Selv har jeg det motsatte problemet, lang rygg, korte ben, brede skuldre og hofter. Har hittill i livet funnet to bukser som passet perfekt. Begge er selvsagt utslitt for lengst. Frustrasjonen er stor når fabrikanter som tar flerfoldige tusen kroner for ei bukse, ikke er villig til å endre litt på benlengden. På en vanlig jeans går jo dette greit selv, men med glidelåser og annet dill, betaler jeg heller litt ekstra for dette. Men svært få fabrikanter ser ut til å ønske seg pengene mine.
  19. Jeg har denne sekken selv. For meg er dette å betrakte som bomkjøp. Ikke at sekken er *så* ille, den var en klar forbedring fra den gamle Lowe Alpine-sekken jeg arvet etter pappa (som i sin tid sikkert var state-of-the-art og vel-så-det). Men sekken er liten (ihvertfall til å hete 95L), tåler lite vekt, og er vrien å pakke (med mindre du bruker glidelåsen (som jeg synes er mer egnet til interrail-sekker, eller for folk som ønsker å unngå rynker i den nystrøkne dressen)). Sekken fungerer glimrende med 15kg, akseptabelt med 20kg, og skulle du bære mer enn dette, ville jeg definitivt valgt en annen sekk. Selv valgte jeg Norrøna Recon Pack, men det finnes jo andre bra sekker fra Bergans også (f.eks Viking, Alpinist, Power Frame, etc...). Den smale høye formen gjør at nakke og bakhode stanger i sekken dersom du kikker oppover (med mindre du har ekstremt lang rygg (eller giraff-nakke)). Dagstursekken bakpå er en ubrukelig gimmik som helst bør tas av (og kastes) i det du kjøper den, og aldri settes på igjen (ei heller brukes som dagstursekk). Trenger du plassen du mista på det, kan du heller spenne på en pakkpose på (eller under) lokket, men dette er vel lite sannsynlig at skal være nødvendig, all den tid du bør prøve å holde deg godt under 20 kg totalvekt. Trenger du dagstursekk, kan du sikkert få plass til den i hovedrommet, under lokket, spent fast i kompresjonsremmene, eller hvor som helst ellers. Til tross for min negative kritikk, sekken sitter veldig godt på ryggen, og til sitt bruk er den slettes ikke noe dårlig valg. Men la deg ikke lure til å tro at den kan konkurrere med Bergans egne dyrere sekker på deres egne premisser (dvs å bære tungt). Hadde dette vært tilfelle, ville nok ikke Bergans solgt mange Viking, Alpinist eller Power Frame Med tanke på vekten bæresystemet tåler, og problemet med stanging i nakke, ville jeg nok gått for 75L-varianten om jeg skulle handle Trollhetta i dag. 75L-varianten er like bred/smal, men kortere, og passer derfor flere rygger (og unngår flere nakker). Med 95L blir man også fort fristet til å fylle sekken opp med mer enn den tåler. Dersom jeg virkelig trengte en stor sekk, ville jeg sett meg om etter andre sekker. Noe jeg da også har gjort. Norrøna Recon Pack er dyr (min ble uansett kjøpt på vanvittig supertilbud), men Bergans Power Frame har en akseptabel pris (3500), og er en usannsynlig mye bedre sekk enn Trollhetta dersom du har behov for å bære med deg mye. Det kan godt hende du blir fornøyd med Trollhetta (jeg ble det ikke), men kjøper du Power Frame kan jeg nesten garantere at behovet for stor sekk vil være dekket for all overskuelig fremtid.
  20. stalin

    mbt sko

    Kan vel legge inn mine personlige erfaringer... 1: Redusering av plager ved skade: Har slitt litt med smerter under hælen pga overbelastning en gang i tida, som jeg aldri egentlig har klart å bli kvitt, og som jeg pleier å skade opp igjen med ujevne mellomrom. Denne skaden har nå blitt gradvis bedre, spesielt siste året hvor jeg har brukt myke innleggssåler og slikt. I begynnelsen av i sommer kjøpte jeg meg slike MBT-sko, men var litt forsiktig med å bruke dem i begynnelsen. Jeg har vel brukt dem totalt i ca 2 mnd. De er myke å gå på. Smertene under hælen fortsetter å bli mer og mer borte, men det er vanskelig å si om MBT-skoene egentlig har hjulpet på dette noe mer enn innleggssålene gjorde før. Forbedringen ble i alle fall ikke veldig mye mer drastisk enn forbedringen jeg allerede hadde. Konklusjon: ikke merkbar for meg 2: Skadeforebygging: Den ustabile "kula" midt under fotbladet gjør at du hele tiden må bruke støttemuskulaturen i beina for å klare å holde balansen. I tillegg reduserer dette kontaktflaten med underlaget, slik at man sklir fortere på løs sand, osv... Dette er spesielt morsomt når man løper to eller tre trinn av gangen nedover ujevne, skitne svingtrapper i mørket, med hendene fulle, uten å konsentrere meg... Så det endte jo til slutt med knall og fall på meg, der jeg vrikket ankelen kraftig. Ut i fra erfaringene mine med smerter under hælen, osv, burde jo dette kunne gi grobunn for uker eller måneder med smerter, men etter en god natts søvn, var de verste problemene over. Konklusjon: Det finnes de som mener at ankelen trenger "støtte" for å forebygge skader, og de som mener at ankelen trenger *trening* for å forebygge skader. Etter å ha prøvd skoene en stund, støtter jeg sistnevnte kategori, og som sådan kan skoene trygt anbefales. 3: Komfort: I stor grad en vanesak vil jeg si. Skoene "ruller" behagelig dersom man går på flatt underlag, og rett fram. På skrånende underlag og spesielt i nedoverbakke og trapper, føles dette mindre naturlig. Jeg har enda til gode å føle meg "sliten" i føttene med disse skoene, slik man fort blir når man går på asfalt med vanlige sko. For de som står mye stille, (f.eks selgeren som prøver å selge dem til deg), kan de absolutt være redningen, da det er vanskelig å stå helt i ro med dem, og de derfor vil holde blodomløpet i gang. Til mer aktiv bruk kan nok joggesko være mer fornuftig. Men uansett, slettes ikke det dummeste man kan gå i.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.