morten

Trollete turer kan også være riktig vakkert. Det var dette et bevis på. Vi ere en nasjon av trolle vi med.

Er det slik? 8 potter rømme, to kilo pepper, 1 dæsj sukker og litt granbar og så rører vi godt sammen, setter i ovnen på 400 grader et par døgn og så krydrer vi litt med livlig fantasi før vi serverer. God apetitt!

Fannaråken er fullt mulig å få til på en GODVÆRSDAG. Hytta er stengt, så du går jo opp og ned på dagen. Snøvassing blir det en del av, men det må du etter hvert gjennom på de fleste toppturer.

Kalle uttrykker en eller annen snusfornuftig logikk og de som ikke skjønner logikken er på jordet, nærmest en matematisk ligning over et balansepunkt mellom tiltrettelegging og ikke tilrettelegging som oppstår det er et eller annet grått flertall finner nytten av mer tilrettelegging mindre enn den tapte nytten av enda mindre uberørt natur. Å basere sine meninger på slike totalt følelsesløse "fornuftsligninger" blir jo litt grått da... Da heller litt mer følelse og lidenskap, så får man tåle at slike som Kalle kaller en for fanatiker. Det går også lite frem hva Kalle egentlig mener, annet enn at DNT er stor, ergo er DNT bra.. Det går mest på disse logiske ligningene hans i en belærende tone... Er du ikke med på deg jeg sier.... osv. Jeg melder meg i alle fall ut av denne debatten God debatt!

For 1 eller 2 uker siden stengte Turtagrø. Ikke mye action der siden fjellfilmfestivalen uansett.

Agnar: Jeg uttalte meg med forbehold om det Il C. var riktig, og selvfølgelig med alt for lite kunnskap om saken. Dersom det var slik at tippemidler ble brukt til å finansiere driften / byggingen av betjente hytter i populære fjellområder så hadde jeg ikke syntes noe om det. De fakta informasjonene som her kommer på bordet, om betingelsene er jo veldig beroligende. Noen ganger uttaler man seg litt for sterkt og raskt i slike forumsammenhenger. Bare å beklage

Kalle: Registrerer at du har moderert deg i dine siste innlegg som inneholder rasjonelle betraktninger, men du kan godt spare deg for sleivete karakteristikker som puristiske fanatikere. Nettopp fordi dagens situasjon alltid er utgangspunktet for den videre debatt, er det nettopp viktig å skynde seg langsomt, ikke ødelegge i overilet tempo, for der du virkelig har rett, er at det er dagens situasjon som gjelder i den praktiske virkelighet. De færreste av oss puristiske fanatikere misjonerer i særlig alvor for en sterk nedbygging av infrastruktur. Noen ganger blir det idealisert og drømt litt, sånn dersom det hadde vært slikt. Men de færreste ivrer for noen systematisk nedbygging. Men som du ikke liker å se - det går an å jobbe etter forskjellige skalaer. Å være motstander av gasskraftverk er ikke nødvendigvis så enfoldig som du hevder (pers. er jeg ikke motstander av akkurat dette), det kan godt hende at nye gasskraftverk i stedet for å redusere utslippet andre steder, bare øker det totale utslippet. Kanskje er det vel så viktig å øke fokuset på alternative energikilder. Miljøvern er ikke bare mørkemenn med dommedagsprofetier. Konsumialismen har konsekvenser. I den diskusjonen er en grønn likevekt viktig selv om det er kompromissene som vinner frem. Det er mulig jeg er dum, men jeg forstår ikke helt hva et ønske om i størst mulig grad bevare naturen har med fanatisme å gjøre? Bare fordi man er forholdsvis kompromissløs? Jeg forstår argumentene for tilrettelegging, men samtidig ser jeg gang på gang at folk som blir fraktet inn til naturperlene og fraktet ut igjen utviser en mindre respekt for naturen, mhp. forsøpling og likegyldighet. Det må da være vel så bra og motivere til at flere skal ta del i fjellet på en så opprinnelig måte som mulig? For som sagt tidligere, dette har ingenting å gjøre med et egoistisk ønske om å ha fjellnaturen for seg selv, men i hindre at den blir omgjort til tilrettelagte parker. Når det gjelder Gaustatoppen er jeg for øvrig enig i at et høyfjellskianlegg her er et forholdsvis godt kompromiss. Området er fullt av infrastruktur fra før av og det er forholdsvis beskjedne ekstrainngrep det er snakk om. Riktig fanatisk blir jeg vel først når jeg tar til orde for å reversere inngrep som jeg mener er et gedigent feilgrep. I første rekke parkeringsanleggene ved Gjendeosen. Hvis man skal vise litt praktisk initiativ og ikke bare såkalt puristisk fanatisme så kunne dette vært gjort ved å flytte parkeringen ut mot hovedveien. I høysesongen kunne en skyttelbuss kjørt turistene inn til båten. Et gedigend parkeringsanlegg med flere hundre blinkende kjøretøy i sola villa da ikke vært synlig fra halve Gjende. Tror også mange turister av mindre fanatisk karakter enn undertegnede ville satt pris på det. De fleste som oppsøker fjellheimen (de som ikke gjør det likevel er uvesentlige i denne debatt da de ikke agerer pro / kontra uansett) synes jo tilsynelatende uberørt natur er mye flottere enn demninger, parkeringsanlegg og søppel, men de setter samtidig pris på den enkle tilgang og all mulig komfort. Jeg står fortsatt ved mitt gamle motto: Ja til flere mennesker i en mindre tilrettelagt natur. Det er vel ikke egoistisk? Fanatisk? Kanskje? Det er jo uansett ikke et alternativ å tilrettelegge det meste for aldersdemente og handikappede. De som man i første rekke ønsker å tilrettelegge for er jo ellers funksjonsfriske mennesker, og da mener jeg det går an å jobbe etter andre dimensjoner enn utelukkende tilrettelegging. Vi er et folk i fysisk forfall. Fjellvandring er et flott og spennende tiltak mot fysisk forfall. Pr. i dag finnes det tilrettelagte varianter av alle vanskelighetsgrader, fra de lette for alle til de mer vanskelige. Dersom DNT hadde hatt et større fokus på hvordan de kunne øke trafikken på en mest mulig skånsom måte så ville min sympati økt. Det er nemlig en rekke tiltak som kan iverksettes slik at naturen med minimal skade kan absorbere et langt større antall vandrere. Når det gjelder deg Kalle, så synes jeg du har moderert deg svært i forhold til dine første innlegg. Dersom det var snakk om spissformuleringer var det ikke tydelig nok for puristiske fanatikere til å forstå. Du virker heller ikke spesielt kompromissvillig eller lyttende til andre synspunkter og argumenter, der du glatt avfeier det som puristisk fanatisme. Så å diskutere med deg er heller ikke så veldig fruktbart din pragmatiske fanatiker. For øvrig flott med ulike synspunkter. Denne debatten har jo vist at ikke alle på fjellforum er puristiske fanatikere (liker egentlig ikke uttrykket, men)

Brage: Jeg har også vært i alpene, riktignok ikke hundrevis av steder, men har også forsøkt "normale" fotruter. Gresset strekker seg høyt i alpene og de fleste fotrutene går under steinura (som for øvrig ikke er så dominerende som f.eks. i Jotunheimen). Stiene er ofte flott anlagt, og de har en tendens til å slynge seg i serpentiner i langt større grad enn DNTs stier her hjemme. Ofte vil en nordmann synes det er kjedelig å gå stier i alpene, for man "kommer jo aldri ned eller opp" på grunn av at stiens helningsvinkel i den ellers steile fjellsiden er så lav. Mange dalstrekk er heller ikke så bratte, nesten som her på berget. Eks. mot monte Moro pass, eller div. steder i Aosta regionen.

Tuva: 1 - Han fikk ikke løyve. 2 - Ikke et hvilket som helst området, men hjertet av nasjonalparken Jotunheimen. 3 - Hvordan skal det bli dersom 60 år er kriterium nok for løyve? Da blir det jo en haug med løyver og håpløst å kontrollere. I en del hytteområder er det løst med løyvekjøring, dvs. en slags taxi ordning. For de fleste burde det holde, på samme måte som man ikke trenger sin egen traktor dersom man har en åkerlapp på 200 kvadratmeter. Jeg synes vi har en fin lov om ferdsel i utmark i Norge. Den skal Norge ha ros for, den er forholdsvis restriktiv, bl.a. i forhold til våre naboland Sverige og Finland. Klarer myndighetene å holde på denne linjen så er det bra. Syntes for øvrig artiklene som Carl viste til kanskje mer er eksempel på overdrevet vern. Det er forskjell på å kjøre rullestol på traktorslep og andre veier enn å skulle dure opp med "belterullestol" på snødekte topper i nasjonalparkene. Det hele koker ned til en grensedragning, som IKKE er lett. For steinaldertilstander eller komplett motoranarki er det vel de færreste som ønsker?

Tja, det var prislisten som hang på Stølsmaradalen august 2004, og den gikk jeg ut fra. 75.- Ville vært en langt mer fair pris i forhold til ytelsen.

En skandale synes jeg: At tippemidler finansierer fjellaktiviteter for en til dels velstående fjellgående befolkning. Helt greit at det brukes til aktivisering av idrett og aktiviteter for ungdom, men at: for å sette det på spissen: folks spilleavhengighet skal indirekte subsidiere lavere priser på hytter for vanlige voksne mennesker, det er absurd. Derfor håper jeg ikke det er tilfelle Il C. Selv har jeg ikke peiling, men dersom din tanke stemmer er det for galt. DNT er en forening som p.t. drar inn mange titalls millioner i kontingent, alene for det kan man jo drive rett mange hytter. Overnattingsprisen er jeg enig i at er rimelig, men maten er langt mer normalt priset. Det er maten som koster på en fjelltur. En differensiering kunne kanskje vært på sin plass. Gjerne 250.- for et rom på et DNT fjellhotell, men å betale 150 pr. natt for å ligge på gulvet i en krok på en møllspist skumgummimadrass på Stølsmaradalen synes jeg er litt drøyt. Prisene 240 - 250 er jo det du finner på de flotteste private hyttene som IKKE får noen spillemidler og IKKE har noen medlemskontingent å ta av, etc. Hvis man tar det tatt i betraktning er ikke DNT rimeligere enn de bør. Noen fordeler av å betale 450.- / år må man jo ha.

Lyngve - Men siden de høie, spisse fjell er det viktigste, foretrekker du fortsatt alpene? Kalle - Du har nok etter hvert fått frem poenget ditt bak en utydelig vinglete spissformuleringsteknikk som tydeligvis er mer egnet til å provosere og skape misforståelse enn noe annet, men en ting du ikke får underslå. For at det endelige kompromiss skal bli så "grønt" som mulig, er det viktig med en del purist, fanatiske stemmer som en motvekt til onkel skrue, dollartegn og nedbygging. Kompromisser oppstår jo som regel et sted mellom to ytterpunkt. Synes også fanatiker om mennesker som i 2004 er skeptisk til mer nedbygging av naturen, er en sterk karakteristikk. I så fall vil jeg hevde at du er en fanatisk tilhenger av pragmatismen, noe som gir deg et temmelig kjedelig og karakterløst ansikt utad. Å ta de tre eksempelaksene dine til inntekt for pragmatiske tilnærminger, synes jeg blir for lettvint. Det er alltid flere faktorer som spiller inn.

Ikke "mobb" Gaustatoppen! Det har forsvaret og DNT allerede klart. Det er en fin topp. (Telemarking jeg skjønner du )

Gaustatoppen er ingen flat topp, men en til tider smal, nord-sør gående rygg / egg. At stien opp til hytta, noen hundre meter FØR toppen er slak og enkel er en helt annen sak.

Litt før kl. 19:00 måtte vi snu i stigningene opp mot Flya fra nord. Det var ikke mye, men slapset oppe på asfalten var såpeglatt og ingen sjans for vår varebil med sommerdekk. Vi fikk snudd midt i bakken. De fleste snudde, mens andre prøvde. Artikkelen viser at kanskje noen flere burde snudd?? Vi fikke en laaaang omvei om Lillehammer og Dokka før vi landet i Valdres igjen.

Din første setning ovenfor er feil! Dokumenter det gjerne. Du er så lite nyansert i din kritikk at jeg blir helt matt. Noen få kunne tenke seg litt mer tilrettelegging, de fleste er rimelig fornøyd med dagens situasjon. Å generalisere slik blir jo bare tullball. Det samme er denne holdningen at fjellforums debattanter er motstandere av DNT. Enkelte har ført debatter hvor DELER av DNTs virksomhet har blitt kritisert, og detter enkelte. Du snakker om de fleste. Først forfekter du tilrettelegging for handicappede og gondolutbygginger, mens i det siterte innlegget er det plutselig DNT som er tingen. Men DNT er i mot både gondolbaner og tilrettelegging for handikappede på bekostning av den uberørte naturen. Så du får bestemme deg for hva du mener er veien! Særing, hvem?

17-1800 moh begynner snøen. over 2000 moh ganske mye pr. i dag. noe mindre i sørhellinger

Digestive med karamell er definitivt det beste. Litt langt til tannlegen dersom karamellen drar med seg litt tannhullfyll, men de seige kjeks er virkelig snadder. Burde vært med på avstemmingsliste. (Har gitt min stemme til andre)

Det er menings og ytringsfrihet i dette landet. Men jeg håper virkelig ikke Kalle får noen makt. Heldigvis står fortsatt forholdsvis konservative holdninger til miljø og naturvern sterkt i Norge. Riktignok er de på vikende front. At alpene har mye flottere natur enn Norge er et veldig subjektivt utsagn som du ikke har noe belegg for å postulere. Alpene har høyere fjell. Flere bratte breer og slike ting kan du si, men å si at alpene har flottere natur er jo bare tullball. Du synes det. Maaange andre synes ikke det. Mange setter nettopp pris på at det ikke er Gondolbane til Galdhøpiggen. I debatter hvor det er sterke motsetninger, og hvor inngrepene i praksis er irreversible, hvorfor kan ikke de bekveme, pengekåte utbyggerne, "natubeherskerne" moderere seg, og innse at det er ikke så farlig. Dersom vi gjør i Norge som i alpene og tilgjengeliggjør naturen på samme måte, så vil i alle fall de som hevder i sin ærlige overbevisning at Norge har mye flottere natur enn alpene (ja det mener jeg på svært mange områder) bli færre. Vi blir bare en dårlig kopi. Det er uansett håpløst å diskutere et slikt tema når man er så fundamentalt uenige. Vi som verdsetter naturen (jeg sier ikke sterkere) på en annerledes måte enn deg Kalle får heller kjempe for vårt syn. Vi er ikke få. Det hederligste var i alle fall om debatten ble ført på et ideologisk plan uten innblanding av sysselsetting og økonomi. Noen ting er for viktig til å la den altomgripende økonomien få være med å bestemme. Samfunnsøkonomisk er det uansett marginale effekter. Jeg håper oppriktig at dine synspunkter aldri får gehør, men mer moderate påtrykk er i høyeste grad en reell trussel. Gondolbane til Galdhøpiggen får vi ikke i vår levetid likevel. Naturen er tilgjengelig for tilnærmet alle som den er i dag. Det er bare et spørsmål om å gidde. I alpene kjører jeg gondolbaner, fordi jeg gidder rett og slett ikke å gå den fine stien når banen suser over hodet. Kunne jeg velge, så ville naturopplevelsen vært mye større om jeg kunne gått stien uten gondolbanen over hodet.

Nå med 16 høyoppløselige bilder (Se nederst i innlegget) Værmeldingene var plutselig veldig bra for torsdag / fredag, men turfølge var vanskelig å få gravet frem. Heldigvis klarte Peder K. å komme fra, og selv om det bare ble en (laaaang) turdag, tror jeg ingen av oss angrer på den. Det ble en dag av den typen man trolig husker leeeeeenge. Peder K. ankom onsdag kveld og torsdag morgen kl. 04 ringte klokka. Noen timer senere kjørte vi over Berdalsbandet i den første grålysningen. Hurungane kritthvite, og ikke en sky på himmelen. Veien inn til Nørdstedalsseter var et nytt bekjentskap for meg. En spennende vei, uten bomavgifter, men med noen store steiner som var rast ut og lå delvis i veibanen, noe som vitnet om begrenset vedlikehold. Vi parkerte ved demningen i Nørdstedalen og fulgte stien et stykke innover, før vi kom oss greit over elva. Dyrhaugsryggen lyste flott i morgensola i sør, mens vi selv vandret i skyggenes dal. Det varte imidlertid ikke lenge før vi kom ut i sola - bokstavelig tal fra rim og kulde til sol og varme på et blunk. Jakka måtte kastes og en deilig morgenpause kunne nytes. Vi fulgte Steineggen oppover. Fra mellom 15- og 1600 meter møtte vi nysnøen og fra 1700 moh lå den dyp og vinterlig. Snøkrystallene blinket i sola og dagens smøretips ville vært blå swix dersom vi hadde vært så heldige å ha noen ski tilgjengelige. I sør var Hurrungpanoramaet nå komplett og forlokkende. Peder uttrykte til stadighet sin overmåtelige begeistring, og jeg kunne ikke annet enn å være enig. En spennende betraktningsvinkel mot Hurrungane. Holåtinder, Hestbrepigger og et stadig økende antall Jotuntinder gledet oss også med sitt visuelle nærvær. På ca. 1700 moh passerte vi et delvis islagt vann, med et flott speil. Etter hvert ville jeg ha Peder til å spassere foran vannet mens jeg tok bilder, men han klarte å tråkke utfor snøkanten og gikk rett i bassenget. Han tok det heldigvis med godt humør. Se bilde. Å traske slik i løssnø tar ikke bare tid, det tapper kreftene på en utrolig ubarmhjertig måte. Vi gikk og gikk, og kom liksom aldri opp. Vi kom etter hvert bort til kanten ut mot den østvendte breen nord for Steineggi. Det var et flott brefall, med utrolig mye sprekker og tårn i. Ennå var ikke Tverrådalskyrkja å se, men vi fikk i alle fall for første gang se et skikkelig delmål: Høyde 2018 moh., men før vi kunne ta den i nærmere øyesyn, var det en lang vei å gå. Breen var for farlig rett ut, så vi gikk over den høyden som på en del kart feilaktig er oppgitt til 2018 moh før vi gikk ut på breen. (I virkeligheten er den bare vel 1860 moh). Langt om lenge nådde vi 2018. Vi hadde liksom bestemt oss for å vente med pausen til vi kom opp hit, men det var kanskje en tabbe, fordi innen vi var så langt var vi både slitne og utmattede. Energipåfyll skulle nok vært gjort tidligere. Dessuten den stekende varmen vi hadde opplevd i snøhellingene lenger borte var erstattet av en kald vind. En time tidligere hadde vi spøkt med at dette var påske et halvt år på forskudd. Det er jammen ikke hvert år påska bringer med seg en slik påskestemning som det vi opplevde. Men i stedet for å nyte den, satt vi altså på topp 2018 moh blant vindens og snøens mange forskrudde formasjoner og frøs oss gjennom en rask lunsj. Skjønt tidsmessig var det vel snart middag. Peder begynte allerede å få problemer med kneet sitt, men han er ikke den som gir seg så lett, så vi ruslet videre. Under oss hadde vi den oppsprukne Forunsdalsbreen, et av mange flotte brefall i området. Ikke noe rart det heter Breheimen, med 3-4 breer som alle hver seg er betydelig større en Jotunheimens største. Nå hadde vi også god utsikt mot Tverrådalskyrkja, men først måtte vi ned nesten hundre høydemetre, opp på neste topp og enda litt ned igjen før vi kunne ta fatt på den siste stigningen. Nede til venstre lå Tverrådalsbreen, med en front som lå langt tilbake for kartets versjon. Et stort, mørkegrønt brevann hadde tittet frem og i front på breen stod en 10 meter høy isvegg kant i kant med vannet. Det snøkledde høgfjellet dannet en skarp kontrast til den blå himmelen og ikke minst de høstfargede dalene og den lavereliggende delen av fjellet som ennå ikke var kledd i vinterdrakt. Det er vel ingen årstider i høyfjellet som kan by på slike fargekontraster som det høsten kan når den første snøen har lagt seg. Vi jobbet litt med et bratt opptak på eggen. Det var glatt og snødekt, men etter å ha ryddet litt snø og gravd frem det som var av tak og sprekker gikk det greit. Det er sikkert en smal sak om sommeren, men eggen var litt luftig noen steder. Snøen var dyp, gjennomsnittlig minst halvmeteren, men varierende fra 10-20 cm. opp til meteren, og i enkelte hull som vi dessverre fant alt for mange av, kunne snøen ligge 2 meter dyp. Det er vel lettere å gå en slik egg på vinteren, når snøen har fått satt seg litt mer. Nå var alt så løst at vi til stadighet forsvant ned mellom sprekker i steinene. Det tok så på at det siste 100 meterne til topps gikk vi i god Evereststil (les slow motion). Det var likevel ikke noe problem å glede seg over toppen. Utsikten var utsøkt, ja overveldende. Superlativene haglet, og et hvert snev av dårlig samvittighet jeg måtte ha hatt for å dra ham vekk fra familie og syke barn, var nå borte. Jeg hadde en fotojobb å gjøre og jobbet flittig (320 bilder på en tur, det er ganske mye jobb det!), mens Peder var litt hastighetsredusert på grunn av kneet. Tiden snurret av gårde og tilbake på 2018 moh var lyset allerede ganske flatt. Ingen tvil om at det kom til å bli i allefall mørkrig innen vi nådde bilen (det skulle vise seg å bli mer enn det). Den neste timen til halvannen vil stå som et av de ubetingede høydepunktene. Vandrende høyt oppe, i et fullvinterlig landskap mens solen skled ned bak Jostedalsbreen. Et fargeshow, så hurtig endrende at det var som en animasjonsfilm. Vi var akkurat riktig plassert i forhold til fjellene i sør og øst, slik at himmelen fikk de mest intense farger. Det fortsatte lenge etter at sola gikk ned med intense fargemalerier på himmelen. De mange slørskyene som var kommet forsterket effekten. Da vi litt senere, i halvmørket opplevde en nydelig måneoppgang bak Hestbrepiggane var vi enige om at vi hadde opplevd "alt" på en slik tur. Jeg drømte naturligvis om stativ og flere minnekort, men det får rekke med minnene i hodet. Man kan ikke få til alt. Nede i dalen gikk jeg "plutselig" helt tom. En kombinasjon av komplett dehydrering, alt for tung sekk (bl.a. tau og sikringsutstyr som vi aldri benyttet) og en kondisjon som ikke er på maratonløpernivå akkurat gjorde vel sitt til det, men dårlige unnskyldninger til side. Det var litt ekkelt, det var nesten som en fyllevandring, jeg sjanglet og falt og hyperventilerte til stadig. Peder som også hadde hatt sine tunge stunder virket nå kvikkere igjen. Han gikk først, og da vi omsider fant stien ble det hans oppgave å ikke miste den, siden han var den eneste innehaver av et stykk hodelykt. Nå vel, vi kom til bilen. Vi var begge enige om at ny langtur i løssnøen på fredag ikke var aktuelt og kjørte hjem. Jeg var hjemme kl. 02 (22 timer in action), mens Peder tappert kjørte videre hjem, og jeg håper han kom hel hjem. Spørsmål til Tverråtindane: Noen som har gått nordryggen? Noen som har gått opp ryggen som løper nordvestover på nordsiden av breen nord for Steineggi? Noen som har gått andre varianter på Tverrådalskyrkja? Foruten den vi gikk? Har ikke lagt ut så mange bilder på nett det siste halve året, men tenkte jeg skulle gjøre et unntak denne gangen for å formidle litt av stemningene: PS Bildene er stort sett 1600 x 1200 pixels, og nedkomprimeter til mellom 300 og 600 kb 01:Delvis islagt vann på vel 1700 moh. Ytre Gjelhøi og to av Holåtindane speiler seg. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Speilvann.jpg 02:Peder skulle være modell for meg og elegant gå bortetter snøen foran vannet, men han var heldig og tråkket utenfor kanten og forsvant ned i bassenget. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Pedergaarigjennom.jpg 03:På vei oppover Steineggi. Flott brefall på nordsiden. Fortundalsbreen ute til høyre med Tundradalskyrkja bak. Ryggen mellom breen i forgrunnen og Fortundalsbreen er den jeg lurer på om noen har gått? http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Krumelbre.jpg 04:Peder nyter utsikten mot bl.a. Holåtinder og Hestbrepigger. Fortundalsbreens islompe er også med. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Pederlookout.jpg 05:På topp 2018 moh, for første gang fikk vi se dagens turmål, Tverrådalskyrkja. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Forstegangmottoppen.jpg 06:Utsikt vestover mot Rivenoskulen og Jostedalsbreen. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Rivenoskulen.jpg 07:Litt sør for Tverrådalskyrkja med utsikt bl.a. mot Sekkebreen i bakgrunnen. Tverrådalsbreen i forgrunnen. Legg merke til brevatnet i forgrunnen. Sammenlignet med inntegninger på kartet har breen trukket seg ganske mye tilbake http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Gronnbrevann.jpg 08:Peder på toppen av Tverrådalskyrkja. Noen som lurer på hvorfor han ser så fornøyd ut? http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Pederpaatoppen.jpg 09:Espen. Don't try this "at home". Klatring på varder kan være farlig, men ikke på en dag som denne http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Vardeklatrer.jpg 10:Utsikt sørover mot Fortundalsbreen og Jotunheimen, med Hurrungane sentralt. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Fortundalsbreen.jpg 11:Like under Tverrådalskyrkja sørover mot en liten fortopp og sørtoppen i forgrunnen. Peder agerer liten mann i storslått natur. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Toppene.jpg 12:På vei nedigjen. Vi ser tilbake mot 2018 moh i bakgrunnen. Ganske vinterlig kveldsstemning : http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Paavegned.jpg 13:Siste solstråler mot Hurrungane. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/HurrunganeSolnedgang.jpg 14:Sola har gått ned over Jostedalsbreen, men fargene henger igjen over Jotunheimen, enda mer intenst. Vi ser bl.a. mot Galdhøpiggen og Smørstabbtindane. I forgrunnen ser vi ned mot det vannet som var opptakssted for tidligere bilder http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Jotunheimenesolnedgang.jpg 15:Hurrungane etter solnedgang. Ganske vinterlig ikke sant, hadde noen trodd meg dersom jeg sa bildet var tatt i april? http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/HurrunganeEtter.jpg 16:Siste bildet i denne lille utdragsserien. Holåtinder som speiler seg i vårt kjære speilvann et lite kvarter etter solnedgang. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Speilvannkveld.jpg

Hvis du strekker kjøretiden til to og en halv time begynner selv Valdresfjell å bli oppnåelige. Spåtind (ok ikke helt Valdres da). Skogshorn Skaget Mugnetind Rundemellen Grindane osv. Blir fort opp i tre timer av slikt da men, og da er det jo ikke stort lenger til Jotunheimen

Tror ikke det er samme som på SH nei, B'n står formodentlig for Bitihorn og har vært der alle årene vi har vært i Valdres. Det er en rute, trolig merket av turistnæringen på Beitostølen. Ikke så farlig på Bitihorn, et fjell med mange fremmedartede innretninger (kabelstrekk, hytte, mast, søppel, og jernstenger mot nordvest så vel som usmakelige rester av reingjeder som stedvis er uten annen funksjon enn å agere søppel)

Selvstendig og selvstendig, men den har i alle fall mer enn 10 m pf.

Det er vel et kort strekk av grad tre like nedenfor renna, for øvrig bare 1 og 2 ja.

De har kalt Eggi for Eggen på det siste kartet. Etter prinsippet benyttet der så skulle det tyde på at det heter Eggen i Vågå. Merkelig, men. Eggen to ganger var ikke så ille som jeg trodde, kan anbefales. Fint området. Mer spennende på Eggen gang nr. 2 enn f.eks. Rasletind. Alene bildene var oververdt turen