morten

Kristian: Jeg har bare så vidt fått blatt gjennom boka som kom i går, men det virker spennende - med veldig mye av de tingene som interesserer meg. At det til dels blir en diskusjon om DNT igjen, skyldes innledningen din. Jeg tror heller ingen her inne er DNT hatere, en del er nok kritisk til deler av foreningens virksomhet, men hat? Nei! Så kan man spekulere i hvorfor DNT lager ei slik årbok ved inngangen til friluftslivets år, ei bok som i første rekke tar for seg mer spenstige aktiviteter. Aktiviteter mange ikke en gang forbinder med DNT. Er det for å vise medlemmene at imaget til foreningen ikke er slik de ønsker å fremstå. Er det for å tiltrekke seg den yngre garden, eller er det ikke noe annet som ligger bak annet enn å lage et fint hefte om sportslige fjell og naturaktiviteter. Alle til lags kan ingen gjøre. Jeg likte boka, det finnes sikkert de som ikke gjør det.

Erling: Jeg tror vel egentlig du, som de andre, forstod hva jeg mente, i alle fall om du legger litt godvilje til. At det ikke var et språklig mesterstykke eller helt korrekt, er en annen sak, men jeg forandrer det ikke. Jeg får stå for det jeg skrev

Den er vel neppe særlig stor, dersom det er slik at det er Bane Skovhøyj eller noe slikt rart som er Danmarks høyeste fjell, fordi det ligger like ved !!

Noe bedre enn Valdresflya eller Sognefjellet finner du neppe nå. Du må i annet fall bære skiene et stykke. Har vært på tre skiturer hittil, ved Russliseter på Valdresflya for flere uker siden og sist lørdag ved fjellveien Årdal Turtagrø. Nei reis trygt til Valdresflya dere. Vil dere ikke har riper i skiene, bør dere finne dere en TRYGG bre. Ellers er det omtrent over alt mulig å pådrag seg litt steinskraping på denne tiden. November er uansett normalt en slik tid hvor steiner har en tendens til å stikke opp. Noen år er november snørik, mens andre er den mild og jævlig som i år. Sånn er det bare.

skrevet av Julia (innlogget som Morten): det var nok lite snø over steinene, så det ble en del riper. Men fjellski må bare tåle sånt (heldigvis er ikke mine nye lenger og heller ikke slipt enda). Det var stedvis flott føre, men mye avblåst og isete også. Ja, vi er priviligerte , og vi vet å sette pris på det. Det hadde ikke gått med det prosjektet vårt om vi hadde bodd i Oslo. Men uten boka ville vi nok ikke dratt på tur så ofte heller, og ville sannsynligvis gått glipp av denne vidunderdagen i fjellet. Det var ikke en gang vind lenger da vi kom til toppen av Vestre Austabotntind like før sola gikk ned, så vi kunne stå lenge og ta bilder uten handsker på... Sjeldent man få oppleve dette i denne høyden på denne årstiden! Nei, det var bare helt knall, det der...

Ja ja, noen kan stå på ski (sukk!), men i den farta så skraper det godt i skia dersom du "finner" en stein...

Noen som vet hvordan det er å gå fra Søre Soleiebotntinden sørøstover til skardet mot Store Ringstind. Herfra er det jo greit ned til Berdalsbreen?

Har hørt om folk som har gått der, og det er jo ikke mer enn bratt, men er det noen som kan si noe mer om hvordan det er å gå opp nordryggen fra skardet mot Steindalsnosi?

Etter den oppløftende skisesongstarten på Valdresflya en drøy uke tidligere, ville jeg utnytte det lovende været denne jobbfridagen. Fra Russlia gikk jeg opp via Austre Nautgardstinden til hovedtoppen. Utrolig mye avblåst snø, og ekstremt mye oppstikkende stein. Panser is og frossent snøbølgehav om hverandre gjorde nedkjøringen til en begrenset glede, men det var mildt i været, og stort sett sol. Så en kan vel ikke klage? Å skulle ha sittet på kontoret denne flotte dagen ville i alle fall ikke hjulpet noe mer! Legger ved et lite bilde med telelinse mot Veotindane fra Austre Nautgardstinden. Endelig tok vi oss råd til å anskaffe en telelinse til gromkameraet, og med 5-6 kg. kamerautstyr, dårlig kondisjon og en forkjølelse som ennå ikke var helt borte, ble det en tung og slitsom tur. Skibæring opp til 11-1200 meter. Et bilde fra turen: http://www.fjellsiden.no/Bilder/5E2W6699.JPG Et par til dukker opp i boka vår som kommer neste høst.

Det er ikke mer å si om den saken, annet enn at det var sinnsykt! Til tross for dårlig skiføre! Jeg og Julia har vært på etter hvert ganske mange sol opp- eller nedgangsturer. Denne tok nok kaka. Lyset var bare enda mye mer vanvittig enn noe vi tidligere har opplevd. Legger med et bilde som langt fra er blant de mest fargeintense (må spare noen ikke tidligere offentliggjorte godbiter til kalenderen som kommer på nyåret og boka som kommer neste haust). Bildelink: http://www.fjellsiden.no/Bilder/5E2W6937.JPG Tror vi knærta bort mer enn 400 bilder jeg på denne turen, som begynte med soloppgang ved Tyin og som fortsatte med en strålende dag fra Årdalssiden mot Austanbtontindmassivet. Med 4 hjulstrekker kunne man trolig kjørt helt opp til Berdalsbandet. Vi tok ingen sjanser og parkerte ovenfor den første kneika med ørten hårnålssvinger. Sola gikk nesten ned mens vi var på V1 og innen vi var nede i skardet mot V2 var den bort og mørkt var det litt seinere. Bekkmørkt var det innen vi var nede ved bilen. Vi har ennå ikke telt antall nye riper under skiene, men det er mange !!

Jeg er som Svein. Fasinerende med endringer, men trist at de minker - ergo er det ideelle breer som vokser. Landskapet er også mye vakrere rundt voksende breer. Rundt breer i tilbakegang etterlates store, golde områder med grus, sand, stein og skitt, mens ved breer i fremgang kan man oppleve om våren et lite tre med nyutsprungne blader og en glefsende isvegg som står bare få meter unna. Fasinerende.

Tendensen med varmere klima er ganske gjennomgående i vår del av verden, så med mindre havstrømmene endrer seg, noe enkelte forskere spekulerer i, vil det vel gå hardt ut over Norges ismasser. Dette kan til en viss grad kompenseres av høyere vinternedbør. Om snittemperaturen i januar er -5 eller -15 er av mindre betydning, viktigere er mengden nedbør i form av snø som faller. For tre år siden var vi ved fronten av Nigardsbreen som da var stor og svulstig foran, og i ferd med å "spise vegetasjon". Det var nok siste sommeren så langt hvor den viste muskler. I tillegg er det en del andre ting som spiller inn på enkelte av våre mindre breer i bratte fjellstrøk, og det er vindretning. En del levendte breer får tilførsel av store mengder snø som blåser over kanten og faller ned i lesiden. Dette er bl.a. en faktor som gjør at utviklingen i breenes massebalanse kan være ganske ulikt, selv innen deler av f.eks. Jotunheimen.

Det virker å være mange mer eller mindre bratte oppganger vestover fra Storstyggsvånådalen. 1: Østryggen opp til Storstygge Svånåtinden kjenner jeg, den er for så vidt grei. 2: Fra skardet mot Bruri og opp. Har hørt om skavel øverst og bratt hammer i starten. Noen som kan si noe mer. Skavelen virker ikke å være noe problem i praksis utover sommeren. Hammeren? 3: Nord for den nordligste av breene. Bratt rygg opp litt sør for topp 2004 moh. Virker å være temmelig bratt. Anyone knows? 4: Fra tjern 1528 moh rett nordvestover går det en rygg. Denne vet jeg er kurant om enn bratt, selv om jeg ikke ville gå ned her sammen med Kim 1. mai i år. Kim har gått her, noen andre nøkterne vurderinger? 5: Sørøsteggenveggen opp til Store Langvasstinden (2085moh)? Dette er vel klatring, noen som har klatret den? 6: Til sist urda nord for Langvasstindene ned mot bandet i retning Larseggen. Har hørt alt fra at den er grei til at den er et helvete blant laus stein?

Det er greit i virkeligheten også. Det går en slags sti oppover der, på høyre side av elva. Ingen problemer opp her. Kun evt. skrenter ned igjen dersom du går i tett tåke.

Skal det være en forklaring på at det ikke var så farlig likevel? Faller man ukontrollert ned på en fjellhylle er det mer enn tilstrekkelig med en BRØKDEL av 120 meter for å slå seg helseløs eller i hjel. Store klatrere som slurver med sikringen ender ikke sjeldent livet et annet sted enn på gamlehjemmet.

Rimelig redusert av influensa, dro jeg og Julia avgårde fra tåkeklamme Valdres på søndag. Sol hadde vi ikke sett hele helga, så det ble et skarpt gjennsyn med sammenknepede øyne i det vi brøt ut av tåka like ovenfor Beitostølen. En utrolig følelse av befrielse! På Flya lå det 30-40 cm snø, av aller beste kvalitet. Det gikk helt prima å gå på ski, ja lenger oppe var det faktisk mye bedre enn det man opplever etter en vinterstorm. Været og helsa holdt ikke til Rasletind, men en fin sesongpremiære var det!!

Det er ikke alle breer som har navn, men det kan jo hende at de lokale har et kallenavn på den. Det kan jo hende det svinger en kunnskapsrik person innom fjellforum, men er redd du kanskje må gå litt mer aktivt ut for å få svar på ditt spørsmål? Hva med betjeningen på Kongsvold / Hjerkinn, eller et av aktivitetsfirmaene på Oppdal som driver på Snøhetta, eller i værste fall forfattern(e) av boka om Dovrefjell (husker ikke navnet).

Denne har jo en fristende nordrygg. Noen som har gått rett opp denne? Er det noe mer enn bratt klyving? Eller er det punkter som tenderer mot klatring? Har også hørt mye forskjellig om nordøstflanken under den vesle breen. I følge kartet ikke så bratt, i følge noen greit, i følge andre enkelt? Noen som kan si noe objektivt om denne flanken, ved godt veivalg?

Noen som har noen tips rundt dette? Har egentlig ikke gjort meg så mange tanker rundt dette, men kommet til den konklusjonen at jeg ofte fryser på føttene. Skiskoene mine er ikke mer enn et uforet, kaldt, lærskall. Sokker er vel og bra, men gjør ikke alltid susen. Noen gode løsninger som er kompatible med normale fjellskistøvler (helst supertelemark trepunkts)? Andre støvler? Søkker eller andre tekstilprodukter til å vikle utenpå skiskoene? Jeg ønsker meg rett og slett en fair sjanse til å holde fotvarmen i 10 - 20 minusgrader. Kaldere enn det har jeg ikke tenkte meg ut på tur, og skal jeg på tur i kaldere vær, får jeg heller fryse litt, men jeg har en følelse av at ofte blir føttene beintæla allerede ved temperaturer ned mot minus 10, og det er litt for tidlig for meg å skalke lukene å holde meg innendørs! Alle tips mottas med takk!

Du kjører til Spiterstulen eller Raubergstulen. Veien til Juvasshytta er muligens også brøytet pga. alpinanlegget der. Fra Juvass bruker du ski til toppen. Kart får man kjøpt både her og der. Bokhandlere www.kart.no osv. Skal du gå til fots, får du en god porsjon snøvassing, men det blir kanskje litt mer Himalaya over det? Ang. sko, så tror jeg truger kan være en grei variant, ikke like morsomt som ski, men langt bedre enn støvler. Piggsko kan jeg aldri forestille meg at du trenger, selv om det heter Galdhøpiggen. Noen vil kanskje hevde at sko man bestiger GaldhøPIGGEN med er å betegne som piggsko, men i form av brodder, tagger etc. er det helt unødvendig. Det er ikke så bratt, og på denne tiden er snøen 99% sikkert TØRR, dvs. vanlige skosåler gir mer enn godt nok feste.

Rundt 1400 meter i Valdres med Det er kritthvitt i de store høyder Vi reiser til Rondane i morgo på en liten dagstur. Har egentlig ikke tid, men et slikt værvindu bare må vi få med oss. Trolig siste fotturen denne sesongen. I alle fall i høyere strøk.

Hvordan vil du karakterisere punktet opp mot Mpigg 2040 moh fra sørøsttoppen (1987 moh?) ? Kan du sammenligne med noe? Hvordan gikk du fra Mpiggen for å komme til Sagi dersom du ikke gikk ned ryggen rett i retning Sagi? Gikk du mot nordøst og så via breen eller?

Har noen gått denne. Er den bare bratt og luftig, eller er den såpass at det for mange vil være fornuftig med sikring, også under tørre forhold? Sør og østryggen er jo de vanlige atkomstene, evt. brattura litt lenger nord og vest. Ingen av disse setter vel høydeskrekken alt for mye på prøve hos de fleste, men nordryggen har jeg hørt skal være en del mer utsatt.

Har gått og hørt om atkomster fra nordøst og via ryggen mot Sagi til disse, men er det noen som har gått og som kan gi en god beskrivelse av sør til sørøstryggen langs med Mjølkedalsbreen. Fra Storpiggen er det ganske bratt et stykke ned mot Sørtoppen. Videre står kotene på kartet såpass tett at det er vanskelig å trekke noen slutning basert på dette. Noen som vet?

DNT har engasjert seg veldig sterkt i gasskraftdebatten. Dette har ingenting direkte med friluftslivet å gjøre. DNT har i mindre grad engasjert seg sterkt i holdningskampanjer ovenfor medlemmer ang. søppel, plukking av søppel og generell vegetasjonsslitasje - de tingene DNTs virksomhet i første rekke medfører av synlige spor (evt. påvirkning på dyreliv er ikke mitt område). DNT praktiserer også en viss inkonsekvens i sin kritikk. De er til tider veldig restriktive ovenfor annen motorisert ferdsel, selv om denne offisielt er grunngitt med nyttformål. DNT selv har en helt annen holdning til egen motorisert ferdsel. Mange av DNTs hytter ligger avsides til, og det kanskje av en grunn? Til tross for dette tilbyr flere av hyttene transport inn til hytten vinterstid, og de markedsfører det sogar. Vil DNT få 500.000 medlemmer må de nok bli enda mer "kommersielle", men da er det i alle fall en erlig sak å si at vi er ikke en naturvernorganisasjon. Da må de argumentere ærlig ovenfor en del motorisert ferdsel i utmarka. Vi får drive på litt, men andre ikke, fordi det plager våre medlemmer. DNT er så store blitt at de raskt kommer opp i et dillemma. Og apropos det å arbeide innenfra. Jeg bor like ved Jotunheimen, hvor DNTOA former mye av aktiviteten, en org. med xx.000 medlemmer. Hvordan får jeg påvirket noe som helst der? Uten å ofre all min tid på en karriere der? Skal jeg flytte vekk fra Jotunheimen for å få noen innflytelse på DNTs virksomhet der? Nei, hadde jeg visst, så hadde jeg gjort, sa kallen.