morten

Mayhassen: Hva det står på skiltet kan jeg bare gjette, men tipper det står: "Gjendesheim" / "Glitterheim" / "Bessheim"

Et lite tillegg: Noen som vet noe om en skotte som omkom i forbindelse med klatring på Austanbotntindane rundt 1970? Noen som vet når Jørgen Vetti omkom i en fallulykke på vei ned fra Vettismorki til Vetti? Noen som har hørt noe om en mulig klatrulykke på Dyrhaugstindane rundt 01.09.1990 eller 1991 der to engelskmenn (far og sønn) skal ha omkommet?

Kort og godt en glimrende turrapport Lyngve.

Hvilken 2k topp har skiløperen i blikket her?

Dag: Ja det er nok så. Det er nok litt feil her og der på etojm.com, men jeg tror siden skal gå i graven med sine feil og mangler. Jeg tipper etojm.com neppe får se det neste tiåret.

Tassemark: Takk, har du noe mer informasjon?

Det så veldig idyllisk ut for å si det mildt. Klødde litt i de lenge ubenyttede padlearmene nå.

Da er de siste endringene implementert. Takk Dag og Peder. Dessverre vet jeg at det kommer mer, altså i den forstand at det har vært flere. Man håper jo selvsagt det ikke skal bli stort av det i tiden som kommer. 2007 var jo dødsulykkefritt i Jotunheimen. Ser også bra ut til og med påska 2008.

Har lagt til nye tilfeller jeg har fått informasjon om. For å ikke klusse med nr. rekkefølgen som delvis er henvist til i andre innlegg, har disse fått en B etter nr.

Seks minus en: Er vel usannsynlig at noen av dere titter innom her nå, men om jeg skulle veldig gjerne kommet i kontakt med deg om du vil. Send gjerne en PM eller epost.

Ja, det er de. Mener å ha det fra en kilde at den eller deler av det ble funnet flere år senere i forbindelse med et eller annet arbeid. Men det kan selvsagt være feberfantasier hos meg også.

Alek: Har ikke hørt om den nei, men skal ha det på blokka. Det er jo alltids en god mulighet for at vi snakker om en ulykke med mer eller mindre heldig utgang. For hver dødsulykke er det jo flere ulykker med større og mindre skader. Vil også få takke alle som har kommet med info så langt, eller som har sagt de kan tenke seg å bidra. Har også fått noen justeringer og tilføyelser som jeg vil legge til med det første. Alltid vanskelig å trekke skillelinjer, men vi ha valgt å holde alt som har med padle- og raftingulykker i Sjoa utenfor. Det samme med kvinnen som omkom i sykkelvelt på vei ut fra Veodalen for noen år siden. Er det noen som vet noe mer om den angivelige ulykken der en kvinne skal ha falt og omkommet i forbindelse med Bukkelægret ved Gjende?

Zabel: TAKK!!!!

Den må nok stilles den klokka på kameraet ja. I følge Sun and moon eller hva siden heter, som jeg tok en kjapp titt på før avreise til Spiterstulen, skulle månen gå ned 06.03 og sola stå opp 06.21. Det stemte i alle fall bra at månen gikk ned et kvarters tid før sola kom, noe som ikke er optimalt for bildene. Ville gjerne hatt med månen en halvtime etter soloppgang. Tipper første bildet er tatt 05:50 eller noe slik. Månen datt i alle fall rimelig kjapt rundt der. Fant også ut at det ikke er best å stå på høyeste fjellet når månen går ned. Bedre å stå litt lavere slik at månen kan skli ned bak et fjell i nærheten. Sånn som nå bare hang den langt borti horisonten og dukket ned i noe dis borti vestlandet. Mayhassen: Ja jeg har nok en del praktiske småting å lære for å gjøre livet litt lettere i kulda, men å bytte objektiv er noen ganger helt "nødvendig". Men et par tynne fleecevanter innerst hadde nok ikke vært dumt. Med det samme jeg skriver, uten å starte en ny tråd: Ang. Galdhøpiggen: Knutsen og Ludvigsen har en sang fra 1983 som heter Godmorgen, Norge som bl.a. inneholder linjen "Den første sol på Galdhøpiggen..", er det noen som kan hoste opp hele det verset som inneholder den linja? Har lett med lys og lykter på internett uten å finne noe. På forhånd stor takk!!!!

http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Andretopper/Gaustatoppen.htm Stavrosbekken er definitivt den enkleste og greieste varianten. Gausdalen er etter min mening den vakreste, men en del lengre.

Med forhåndsbestilt rom og full pensjon på Spiterstulen, bar det til fjells på Skjærtorsdag. Været var ikke akkurat det beste. Verken på torsdag eller fredag, men småturer i skogen, kos i basseng og badstue og et behagelig ferieliv med god mat og no stress var ikke akkurat å forakte. På fredag kveld var det imidlertid meldt om både oppklarning og temperaturer som skulle falle i kjelleren. I tillegg var det fullmåne, så jeg øynet muligheter for en soloppgangstur til Galdhøpiggen. Det ble en liten rekognoseringstur opp i lia i kvitut'n på fredag ettermiddag før jeg køyet samtidig med 2-åringen før kl. 21. Alltid det samme Det slår aldri feil - legger jeg meg i visshet om at jeg har en svært ufullstendig natt foran meg, blir det bare tull og humpete soving. Når vekkerklokka jamrer midt på natta, er jeg aldri klar til å stå opp. Det er alltid det samme! Men det var ingen unnskyldninger (er ofte flink til å finne dem) for å snike seg tilbake til sengs. Ute var det stjerneklart og månelyset flommet over hele fjellsiden. En kald natt og forfrysninger Etter en mild vinter i Sør-Norge, var det nå kulda skulle komme på en snarvisitt. Og jeg som hater å fryse! I etterkant kunne meterologene berette om kaldeste natten så langt i vinter flere steder i Sør-Norge, men det var jeg lykkelig uvitende om der jeg tuslet alene opp gjennom bjørkelia. Snøen og bindingene knirket om kapp mens tankene vandret fra alt til ingenting. Det var jo egentlig ganske allright da, når man først var i gang. Ikke noe stress, god tid - utfordringen var egentlig å ikke gå for fort. Jeg fulgte omtrent ruta mot Juvasshytta, sikk-sakk oppover før jeg rundet opp på fjellryggen øst for Svellnose. Vinden tiltok fra nord etter hvert som terrenget ble mer åpent og utsatt. Jeg befant meg i måneskinnet og kunne ane motlyskonturen av månen der oppe foran meg. Over den neste kammen snøføyka iltert, og i måneskinnet var det en uvirkelig skjønnhet over det hele. Bare man kunne tatt bilder med netthinna. En vellykket fotografering av motivet ville vært så omfattende at jeg vurderte det ikke en gang. Småtrøtt og sløv la jeg ikke spesielt merke til vinden som konstant pisket inn fra høyre. Små snøkorn i en uavbrutt kanonade av mitt høyre kinn, og en litt for åpent hettekant. Ingen god kombinasjon. Det var da det var noe galt ved berøringen mellom kinn og hette at jeg våknet. Dette kan da ikke være riktig? Ryggen mot vinden, votten av - kjenne etter. Stort som et 5-krone stykke var en bit av kinnet omgjort til en hard isklump. Skal si det ble satt i gang opptining av hud og forbedring av antrekket. Dagen virket uendelig langt unna og jeg bestemte meg for å snu hvis det ikke ble mye bedre. Det ble langt bedre, men i ettertid har jeg fortsatt en brun flekk på stedet. En finlandshettelignende lue gjorde det tungt å puste, men ansiktet holdt seg varmt, og opp mot Svellnose var det dessuten mindre vind. Turen forbi Svellnose og over Keilhaus husker jeg lite av. Konsentrerte meg vel mest om å holde så mye av toppen som mulig inne i hettelua, men i skaret mellom Keilhaus og Piggen fosskokte det Drevsnøen hadde det bråtravelt med å komme seg av sted, der den skjøt forbi meg i rasende fart og virvlet ut i et luftig svev over Svellnosbrean. Ny dag og nytt mot Kamp mot trøtthet, kulde og indre spørsmål om hvorfor jeg gjør dette ble glemt nå. En bakke igjen. Og i ryggen: Sikre tegn på at en ny dag var i anmarsj. Oppe ved hytta forsøkte jeg først å ta på dunjakka og sette meg inne i vindsekken, men det var alt for kaldt. Tærne sa farvel den ene etter den andre i raskt tempo. Eneste som funket var bevegelse. Jeg laget ei lita joggeløype rundt på Piggen, men var alt for slapp til å jogge, så det ble en form for lumping. Men for hver runde seg månen lenger ned i vesthorisonten, mens en stadig rødere stripe bredte seg i øst. Ikke blåste det så ille på toppen heller. Gleden over alt som skjedde på kort tid, ga nytt mot. Kulde - Kamerabatterier: 3-0 2 kameraer. 3 batterier, hvorav to så nær kroppen som mulig var klare til handling. 200 mm linse med 2x telekonverter. Autofokusen lette forgjeves etter månen mens batteri tømtes i rekordfart. 5 minutter - kamera1 dødt. 15 minutter senere det samme med kamera2. Kamera1 får nytt batteri og holder heldigvis i 20 minutter til, men så er det slutt. Resten av turen må jeg bare la alt av motiver fare. Prøv å bytte et metallobjektiv i 25 minusgrader og stiv vind, uten handsker: Det biter! Vind og vindstille De enorme kontrastene i fjellet er utrolig fascinerende. Fra nord feier snøfokket med stor hastighet over platået på Keilhaus topp før den står som damp under koktrykk i en enorm stråle ut i lufta. I motlyset ser det ordentlig ullent ut på alle fjellkammene. Jeg velger å skli ned på Styggebrean via brearmen mellom Keilhaus og Svellnose. Nede på breflata ligger det puddersnø. Sola varmer og jeg kjenner ikke et vindpust. Snakk om to ulike verdener! Fra tur til frokost Jeg kjører som krøkke og bruker en del tid ned bratta til Spiterstulen. På Visa like nedenfor brua møter jeg dagens fellestur. De skal gå den såkalte 4-breersturen rundt Galdhøpiggen. De har fått ordnet ekstra tidlig frokost og starter allerede kl. 8. "God morgen, god tur". Noen kommer, andre går. Inne på rommet blir det rask klesskift (stilongsen under goretextbuksa var fortsatt stivfrossen i baken) før familien gikk til frokost. På Spiterstulen er det ca. 20 kalde, og det føles mildt i forhold til der oppe. Det ble ikke mange bildene. Det ble en liten frostskade på kinnet. Men det ble en herlig naturopplevelse som aldri vil bli glemt. Med god samvittighet nyter jeg en rolig lørdag på skitur med 2-åringen, som tilskuere på det fargerike påskeskirennet på Spiterstulen og til sist i svømmebassenget.

Det er ikke første gang du har skrevet dette nå Det var jo som vanlig en sprek beretning fra din side. Den maska så dessuten god ut. Skulle hatt den på tur natt til lørdag tror jeg. Gratulerer med 200 topper forresten!!!

I forbindelse med en artikkel om ulykker og redningstjenesten i Jotunheimen, samler vi litt kildemateriale. Bl.a. forsøker vi å kartlegge så mange av dødsulykkene som har vært i Jotunheimen som mulig. Da utelukkende dødsulykker relatert til fjellturisme. En drukningsulykke i forbindelse med Gjendebåtene er derfor bl.a. utelatt. Kildene er en kombinasjon av muntlige kilder, diverse litteratur og for mange av ulykkene siste ti år også norsk klatring sin ulykkesdatabase. For en del av ulykkene har vi en god del mer informasjon, for andre igjen er informasjonen veldig mangelfull. Riktig tidsangivelse mangler for en del, og enkelte ulykker er nok definitivt ikke med. Det ville vært oppsiktsvekkende om det ikke hadde skjedd noe mer på 1960, 70 og 80-tallet f.eks. Har du mer informasjon om eller korreksjoner til de opplistede ulykkene er vi kjempetaknemmelige for informasjon. Har du informasjon om dødsulykker i Jotunheimen som er uteglemt - det samme. Skulle du ha ekstra god kjennskap til fjellredningstjenesten og ulykker generelt, vil vi veldig gjerne ta en prat. Skulle du kjenne svært godt til en konkret ulykke, eller kjenne noen som gjør det som du tror kunne vært villig til å ta en prat hadde det også vært meget interessant. Formålet med artikkelen er flersidig. På den ene siden er det meningen å fortelle om hvordan fjellredningstjenesten fungerer og den kjempejobben flere (mange på frivillig basis) gjør for å redde liv, eller hente ut omkomne fra krevende steder i verste fall. Det er viktig å få frem at tragiske ulykker skjer, men også litt om hvorfor, og litt om hvilken lærdom som kan trekkes fra enkelte ulykker. Vi skal prate med flere folk de kommende ukene, men vil veldig gjerne komme i kontakt med flere som har informasjon å komme med. Ta gjerne kontakt pr. epost: [email protected] eller tlf. 47907848. Nedenfor følger noe informasjon om de dødsulykkene i Jotunheimen vi har notert. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Antall omkomne i den aktuelle ulykken står i parantes etter "ulykkesnummeret" 01. - (1) - 1867, student omkommer under jakt ved Besseggen, men utenfor det som i dag er stien. 02. - (1) - 1873, student drukner ved vading av elva fra Kalvåbreen nær Bygdin. 03. - (1) - 14.07.1881, en Tønsberg faller i dårlig vær på Storen etter at førernes forsøk på å få ham til å snu mislyktes. 04. - (1) - 1914, Fredrik Arentz forsvinner på sin vandring fra Leirvassbu mot Sogn. Trolig druknet i Utla nær Guridalen. 05. - (1) - 1930-tallet, mann omkommer i rasulykke (vinter) da skavl ved Visbrean brekker. 06. - (1) - 23.03.1948-påske, kvinne på tur fra Spiterstulen til Glitterheim fryser i hjel i uvær oppunder Glittertinden. 06B.-(2) - 28.07.1948, to menn omkom under bolteklatring i østveggen på Store Knutsholstinden. Faller ca. 150 meter. 06C.-(2) - 1948, to svenske klatrere omkommer i fall fra nordøstkammen på Austanbotntinden. 07. - (2) - 1945, Par forsvinner i området rundt Smørstabbrean, funnet omkomne i 1978 av brefører. 08. - (1) - 1950-tallet, tidlig på 50-tallet - kvinne faller i sprekk på Styggehøbrean? På turen mellom Memurubu og Glitterheim. 09. - (1) - 11.07.1957, dansk jente forsvinner fra Juvasshytta. Falt i sprekk. I Kjelbreen. Funnet etter ca. 14dg? Stor medieoppmerksomhet den gang. 10. - (1) - 1950-tallet?, kvinne i følge med flere aker for langt til høyre ned fra Piggen og forsvinner ut sørstupet mot Svellnosbrean. 11. - (4) - 21-22.03.1967, Ulykkespåsken 67. 4 i følge på 8? fryser i hjel i uvær på tur fra sognefjellet over breen til Leirvassbu. 11B.-(1) - 1960-tallet. Usikkert foreløpig. Mann i følge på 3 faller fra nordøstryggen ned veggen mot Styggebreen. 12. - (1) - 1980-tallet?, ung kvinne sklir og faller ut i Leira i Leirdalen og blir ikke funnet igjen. 12B.-(2) - 1987-vinter, 2 menn tas av skred på vei ned fra Tindeklubhytta i Skagadalen. 12C.-(1) - 1988-påske, mann faller fra Semelholstinden i forbindelse med skitur fra Leirvassbu. 13. - (1) - 1990-august, mann omkommer under skikjøring ned renne på østsiden av Tjønnholsoksle 13B.-(1) - 1990-august, mann omkommer under rappell fra Vetle Skagastølstinden mot Mohns skard. Trolig gammel slynge som røk. 14. - (1) - 1992?-vinter, mann på DNT fellestur forsvinner fra gruppa rett før Olavsbu. Funnet senere ihjelfrossen ca. 200m fra hytta. 15. - (1) - 1992-sommer, sprek mann i forveien fra Glitterheim til Spiterstulen over tinden savnes. Funnet på Grotbrean. Falt fra toppen. 16. - (1) - 1993-pinse, mann klatrer alene på Veslpiggen fra Porten. Under returen faller han og omkommer. 17. - (1) - 1993-sommer, svensk turist faller i dyp sprekk i øvre del av Piggbrean under retur til Spiterstulen. 18. - (1) - 1993-sommer, Svensk mann alene på tur fra Visdalen. Funnet under Hellstugutindane for 3-4 år siden ved snøfonn. 19. - (1) - 1993-september, Skardstinden - mann faller under klatring i østveggen og omkommer. 20. - (1) - 31.03.1996, Torfinnstindane. Mann i følge på 3 falt under vinterklatring og omkom. 21. - (1) - 1996-sommer, mann faller under forsøk på å hopper over Sjoa ved Ridderspranget. 21B.-(1) - 04.08.1996, Jørgen Vetti faller og omkommer på rutinetur fra Vettismorki ned til Vetti. 22. - (1) - 07.08.1997, mann faller under usikret klyving på Skagastølsryggen. Falt like før Vetle Skagastølstinden ut mot Styggedalsbrean. 23. - (1) - 14.08.1997, mann faller (rappellfeste sviktet) under rappell på retur fra Søre Dyrhaugstinden mot Bandet. 24. - (1) - 01.08.1998, mann faller på ledklatring på Store Skagastølstinden. 25. - (1) - 18.08.1998, mann sklir ut under tur til Store Austanbotntinden. Nysnø. Sklir ut nordflanken mot Berdalsbreen. 26. - (1) - 1990-tallet?, kvinne faller og omkommer under tur opp eller ned Bukkelægret ved Gjende. 27. - (3) - 1995-sommer, tysk familie på 3, søkklastet kano. Får problemer som indirekte følge av bølger fra M/B Bitihorn. Ikke funnet. 28. - (1) - 1999-litt før påske, mann i følge med søster og annen mann med snøbrett på ryggen tas trolig av vindkast og går utfor øststupet på Leirhøe. 29. - (2) - 03.01.2001, to menn på vei til isklatring? omkommer i rasulykke under anmarsjen opp elvegjel. Dumma, sideelv til Leirdalen? 30. - (1) - 16.07.2001, engelsk mann omkommer på retur fra Glittertinden til Spiterstulen. Utglidning på bratt snøfonn / kollisjon med steinura. 31. - (1) - 15.07.2003, klatrer utløste ras med stor steinblokk på retur fra Store Skagastølstinden, klemt i hjel under blokk. 32. - (1) - 02.08.2003, mann i følge på to med tung ryggsekk faller i Muruelva og blir tatt av vannmassene. funnet ved elva litt ovenfor Memurubu. 33. - (1) - 02.01.2004, mann i følge på to tas av ras under vintertur på Torfinnstindane. 34. - (1) - 29.06.2005, mann funnet død på Fannaråkhytta av tilfeldig Røde Kors tur. Frosset i hjel? 35. - (1) - 18.07.2005, oppunder Leirungskampen finner man savnet dansk mann omkommet. Fall? 36. - (1) - 08.10.2005, kvinne sklir like nedenfor bandet mellom Falketind og Stølsnostind og faller 100 m ned til breen. Snø og isforhold. 37. - (1) - 04.06.2006, strekningen Spiterstulen-Gjende. Nederlandsk kvinne forsvinner. Funnet omkommet ved Gjendes bredd på sensommeren. 38. - (1) - 15.07.2006, Litauisk person i følge på 17 falt og omkom på tur nær Fannaråken, på sørsiden. 39. - (1) - 2006-sommer/høst. Engelskmann funnet død ved Russvatnet. Mysterium, ikke savnet. Trolig gått gjennom snøbru/is og druknet. Rundt 1960-tallet skal det angivelig ha vært et eller flere tilfeller av folk som har kommet feil i forbindelse med Bukkelægret, delvis som følge av dårlig merking, deretter ut i svært krevende terreng, før den eller de falt og omkom. Noen som vet noe mer? -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Herlig detta ja. Deilige stemninger!! Lørdag 15.03 var i sannhet en drømmedag i fjellet. Håper det blir noen flere slike som attpåtil klaffer med når jeg kan komma meg til fjells.. Det hørtes ikke ut som noen trivelig variant opp til Tverråtinden. Bratte flanker er uansett ikke min ting. Men dere kom jo opp og fikk solnedgangen med.

Greit nok det Nils, men det var i alle fall ikke noe tegn til overvann da vi gikk over der 09.03. Riktignok hadde de ikke kunnet gå over Gjende uka før pga. åpne råker, så sent er det okke som.

Isen kom sent men godt i aar. Ligger greit med is paa Gjende naa, forrige uke. Paa Bygdin var det heller ikke tegn til utrygghet i vestenden i forrige uke. Men siden isen kom sent, er den vel ikke like tykk og solid i tilfelle hurtig toevaer, men ser jo ut til at paasken skal bli noksaa kald i fjellet, saa det gaar vel bra.

Erik, jeg forstaar godt synspunktet ditt om mengden utstyr som fraktes inn. Jeg har ingen foerstehaandskjennskap til denne produksjonen, men slik jeg har forstaatt det, er dette et privat initiativ fra den aktuelle turlederen og ikke DNT. Med mindre du har sikker informasjon om at det er DNT som staar bak, burde du kanskje vaere litt tilbakeholden med aa knytte denne konkrete saken til DNT. Ja jeg vet at selve Uren Luren turen er en DNT tur, men jeg er som sagt veldig usikker paa om og i tilfelle i hvor stor grad DNT har noe med dette aa gjoere. Det kan hende andre som vet vil klargjoere.

Erik: Men løyve og alt slik var i orden. Mener du i utgangspunktet at nasjonalparkene våre ikke skal være gjenstand for film og tv-innspilling. I så fall er det jo på en måte fylkesmannen eller instansen som har gitt dispensasjon du er kritisk til. Spaghettikjøringen var jo heller ikke formålsløs kjøring, men et forsøk på å frakte kamerautstyr opp på breen, men Veobrean med all sin dype pudder var sterkest denne dagen.

Huffda. Detta var en livat debatt. Skal ikke blande meg inn i noe for / mot, bare fortelle litt fra Veodalen. Var med på en DNT fellestur i uka som var, kom på torsdag over Skautflye og inn mot Veobrean. Der var snescooterspor som så ut som en spaghettitallerken opp i bratta mot hoveddelen på Veobrean. Og en scooter som fortsatt kjørte. Som de naive fjellskiløpere vi var, tenkte vi naturligvis først at dette er en kødd som bedriver villmarkskjøring og bryter lova midt i tjukkeste nasjonalparken. Ene turlederen vår hastet bort til scootermannen. Informasjonen var at han var supportteam for "Uren Luren" turen og skulle bidra til filmopptak og at løyvene var i orden. Spaghettien skyldtes dyp løssnø som gjorde det vanskelig å komme opp på brean. Lenger oppe på Veobrean møtte jeg Asle B. på vei ned, han var klein og måtte snu mens gruppa stod på denne dagen . Torsdagen var vel ukas beste dag. De gikk Veobreatinden, gjennom Memuruskardet og sikkert mye mer på sin runde rundt til Veoskardet. Jeg og en danske fra vår gruppe ruslet i mellomtiden opp på Austre Memurutinden. Videre på vei ned til Glitterheim var det ivrig scootertrafikk, både kjøring av fotografer, andre folk og tilsynelatende også stikking. Røde ors var også med på dette, og fikk sikkert fin trening. Nede på Glitterheim var det jo livat, både med filmlamper, kamera og greier, så filmingen gikk sin gang. Utover det som stod i VG var dem på Glittertindoksle på onsdagen. Været i Jotunheimen var uansett ikke veldig toppturete store deler av uka. På torsdag var gruppa nede lenge etter mørkets frembrudd og motivasjonen til tidlig start var nok ikke så stor på fredag. Glitterheim er et kjemeflott sted for vinterturer og vintertoppturer. Å lage film med utgangspunkt i toppturer i området er jo kjempespennende. Skal titte jeg om jeg husker det. Filmen skulle for øvrig vises, i alle fall deler, på TV2 i påska. At det blir søkt å definere rekorder som 40 på 5 må jeg dog si. Det er imidlertid passe tabloid og enkelt for VG. Begynner man først på slik fragmentering, er det jo ikke grenser for hvor mye rekorder man kan lage til. Men hele gruppa virker som allrighte og hyggelige folk, og vertskapet på Glitterheim er uansett veldig trivelige. Så problemet her, for dem som har problemer med dette, er vel VG sin dekning?

Glem alt jeg skrev - bare tull alt sammen. Sånn er det når man har praktisk innsikt som et såpestykke. Du har selvsagt rett dsk. Fikk det til og med til å fungere Så da glemmer jeg fort at jeg har skrevet dumme ting ....