Marius Engelsen

Ett spørsmål som passer bra i denne skallstøveltråden: Hvordan synes dere dette er å gå med om sommeren, når det er varmt i fjellet? En ullsokk og en raggsokk er jo ikke akkurat spesielt kjølig i en sort lærstøvel 😅 Ikke det at goretex sko er spesielt kjølig i en syntetisk sko heller, men der er det ofte mulig å bare ha på en tynn sokk.

Interessant. For oss som sjeldent går på langtur, kan vi smøre skinnstøvlene inimellom, så da er det nok et mindre problem. Hadde du med smurning på langturen du brukte skinnstøvler? Og ang. membranet. Har du noe anslag på hvor lenge det har pleid å vare hos deg?

@sneakyowl jeg har gjort dette 2 ganger. Første gangen brukte jeg epoxy. Da måtte jeg slipe vegg hele stavtuppen når den skulle skiftes pga. utslitt spiss. Anbefales ikke. Andre gagen vasket jeg staven grundig, rubbet med litt sandpapir, fyllte stavtuppen med vanlig limpistol-lim og satt den på. Det har holdt enda, og bør i teorien kunne løsnes med kokende vann og en tang. Pass på at spissen kommer helt på plass i staven. Jeg måtte borre opp senterhullet i staven litt for at ting skulle smette helt på plass.

Jeg er relativt ny med M77. Men jeg var lei goretex støvler som lekker etter kort tid, og bruker så lang tid på å tørke at de er råtten lenge før de er tørr. Støvlene må kasseres på grunn av lukt om du har fått sur myr i støvlene. Skallstøvler må være tingen, tenkte jeg. Testet derfor noen modeller fra Lundhags, men de var ekstremt lav over vristen og hadde tykt og stivt skinn. Skinnet i pløsen var også hardt og vondt. Testet så M77. De var veldig enkle å ta på, lette og har mykt og behagelig skinn (jeg liker myke støvler uten for mye ankelstivhet). Ingen fór som er krevende å tørke, og utrolig mykt skinn i pløsen Har testet de litt, sist på en 2 timer tur i sammenhengende regnvær og kontinuerlig myr og vading i alle bekkene jeg kom over. Hadde på forhånd smurt med Sno-Seal som jeg varmet inn med hårføner, og de var dønn vanntett! Alt av skitt, gjørme og vann preller rett av. Så jeg hadde helt rene og tørre støvler i det jeg satt meg i bilen. Sålen er passe stiv. Dvs. myk, men tar nok av for spisse steiner i terrenget, og hadde godt grep på skogsbunn. Ingen vann suges oppover støvleskaftet. Og dersom de skulle ta inn vann på en tur er det bare å smøre på nytt, og ikke et membran som er defekt. Fantastisk! Må si jeg er litt frelst, foreløbig. Men har brukt de for lite til å konkludere enda

Om du har gamle versjon av Alfa Kvist vil jeg si at de er for tynne i sålen til steinur. De er veldig tynn og myk. Den siste utgaven av kvist har en stivere såle. Jeg synes lette sko, som eks. La Sportiva Ultra Raptor, fungerer fint til steinur i jotunheimen. Den veldig stive sålen trenger jeg personlig kun til turer med klatring eller stegjern. Veldig tung sekk går jeg ikke med, så det kan jo være en faktor å ta hensyn til.

Selv har jeg moddet Unna litt: - Alle glidelåsdragere av metall, utenom hovedglidelås, klippes vekk og erstattes med tynn bardunsnor. Dette gir mindre vekt, og mindre bråk. - Jeg har byttet til tynnere og lettere barduner. De originale er kjempebra. Den eneste fordelen med å skifte barduner er at man sparer vekt og volum. - Jeg har sydd en tynn strikk på bakveggen på teltet. Denne strikken knyter jeg i hempen på innsiden av ytterduken. Da holdes teltveggen litt mer ut mot ytterteltet, og holdes mer i ro i vinden. Her kan du se en god framstilling av hvor mye vind Unna tåler med de originale stengene, doble stenger, og ekstra barduner. For min del betyr dette at teltet holder rikelig med originalt oppsett. Jeg for min del elsker å kombinere Unna med en tynn og lett tarp når det regner. Slår tarpen opp over teltet, med en stokk/stav som teltstang, slik at man får en slags baldakin-løsning.

De ble visst skallstøvler til slutt. Og til en veldig mye billigere pris enn både Lundhags og Jornkjangen. Alfa M77 pluss en god såle ble valget M77 i størrelse 42, og en god anatomisk ullsåle i størrelse 43 med demping i hælen passet som et skudd med to par sokker. Ikke trangt over vristen, mykere og lettere å gå med, ingen ubehagelige bretter noen steder, mye lettere å ta av/på. Jeg tviler på at jeg trenger noen som helst form for inngåing for min del. Virker akkurat passe stive for mitt bruk, jeg liker i utgangspunktet myke støvler

Utrolig. I alle mine underlag har det mørke feltet flaket av. Ditt ser ut til å være helt i orden.

Jeg knekker stengene i 2 deler om blir like lange som pulken, da blir det en lengde på 1-3 ledd som jeg legger tilbake. teltposen har jeg sydd like lang som pulken. jeg synes også at det er en uting å ha telt og teltstenger stikkende utenfor pulken

Har opplevd dette på Abisko Endurance 3, én gang. Men jeg er løsningsorientert, så jeg tok en skje eller ett eller annet i løkken på glidelåsdrageren. Svært sjeldent er produkter perfekte, det vil alltid være noe. Exped Ceres er kanskje så nært man kommer perfekt vintertelt per dags dato. De har til og med markert midten på stengene for deg, slik at det blir enkelt om du vil folde de på midten når teltet skal på pulken. Håper det kommer i litt flere forskjellige størrelser etterhvert.

Hilleberg GT-dør, eller dør som på Exped sitt nye vinter-tunneltelt, er en MYE bedre løsning enn det som Helsport, Barents og Fjellreven bruker..

Holder det opp mot solen. Eller kraftig lommelykt i mørkt rom. om du oppdager det samme med ditt, ikke bry deg. For det finnes ingen fiks på det. Jeg tipper det har lite å si for isolasjonsevnen. Enig med at den teorien virker logisk.

Jeg har gått gjennom 3 stk. comfort plus XT. Det reflekterende belegget inni løsner etter kort tid, og så er det kun ene laget som er isolert. Jeg tror faktisk det er best å ha dette opp/ned, slik at du har mest luft i den isolerte delen. Jeg synes dette var kaldt på vinteren. Jeg også synes dette underlaget var veldig komfortabelt. Men den selvoppblåsbare varianten er enda bedre for min del, for en meget beskjeden økning i vekt og volum. (100-150 gram?). ——— Synsing under: Jeg antar større volum med luft, som ikke er fyllt med isolasjonsmateriale, gir større varmetap om man ikke ligger 100% i ro. Det er vel umulig å unngå en del sirkulasjon i luften, med varmetap ut til sidene. Uansett, så synes jeg de færreste underlagene holder på vinteren. Et tynt skumunderlag øverst gjør at det blir lavere temperatur i luften i det oppblåsbare, som sirkulerer og gir mer varmetap når man beveger seg.

850 gram for en Regular Wide?! Her er det bare en ting å gjøre: «Løp og kjøp!». Mitt mest komfortable underlag er SeaToSummit Comfort Plus SI Rectanguar Wide (selvoppblåsbart). Det veier litt under 1400 gram. Brukes derfor kun på kajakkturer og pulkturer.

Hvis man avtaler på forhånd at begge bruker ørepropper, trenger man heller ikke være redd for å vekke naboen om man skal ut å tisse, drikke, snu seg etc. Sovemaske er valgfritt, men det gjør også noe med følelsen at man ikke forsyrrer sansene til naboen. Natten blir mye roligere, synes jeg.

På vintertur i den mørke og kalde tiden er det greit å dele telt, eller samles i ett telt når man er våken. Ellers er solo-telt tingen. Skal man dele med noen som ikke tør å sove alene er ett 3-manns kuppeltelt med 2 fortelt å foretrekke for min del. Da kan man ha ting liggende imellom seg. Sovemaske og ørepropper gjør UNDERVERKER!

Null problem med noen striper der det trengs. Både over og under om det trengs. Begynn med det du tror du trenger. Øk på med mer om det var for lite. Sea to summit har store klebrige silikonmønster på flere av de oppblåsbare liggeunderlagene. Det fungerer utmerket.

Jeg endte opp med å returnere begge parene. Den lave vristen, som svært mange klager på, var litt plagsom. Man unngår riktignok at føttene sklir fram i skoene og kan treffe tåen. Men hvorfor ikke gjøre som på andre sko, der man kan justere dette selv med snøringen? Ville vert en bedre løsning tenker jeg. Og det ville vert enklere å ta av/på støvlene. Størrelsen var ellers lett å treffe på ved å måle foten og følge størrelsestabellen som tar hensyn til to par sokker. De var rikelig stor nok (utenom den lave vristen). Synes de var litt vel stive og harde og skinnet bretter seg når man bøyer ankelen mye når man eks. går bratt (ikke når man går flatt). Kanskje de ville blitt bedre med inngåing og lærfett. Høyere vrist hadde gitt plass til flere par sokker uten at man trenger å ha en unødvendig lang og bred støvel. Jeg tror jeg leser at Professional har høyere vrist?

Av de nevnte teltene har jeg selv Hilleberg Unna. Det får du veldig god plass, enorm utsikt fra teltet når det ikke regner (eller også når det regner, og du kombinerer med tarp). Tåler veldig mye vær og enkelt å sette opp i vinden. Kan brukes som et vintertelt i ruskevær også. Teltet er det åpenbare valget for min del, men det er kanskje ikke konkurransedyktig på vekt 😕 Spørs hvor viktig vekten er for deg. Trenden i dag er at man ofrer mye komfort, funksjon (og turglede?), for at ting skal veie minst mulig. Det er viktigere å gå litt lengre/fortere? Du får det ned til ca 2 kilo om du bytter bardunene til tynnere og lettere barduner, erstatter alle metalldragere på glidelåsene mot bardunsnor (utenom hovedglidelåsen), og har med lettere plugger. ellers synes jeg Barents snota virker som et veldig bra telt også. EDIT: Niak synes jeg også ser ut som et bra alternativ

Legger forøvrig merke til at Vandra er 150 gram tyngre enn forest, og har Vibram såler. Forest har et annet fabrikat på sålen, men den kjennes egentlig bra ut den også.

Jeg kan teste de litt til i stuen før jeg bestemmer meg. Men jeg merket at den litt lave vristen gjør at jeg ikke kommer til å treffe tåen i skoen, noe som er positivt. Jeg tror de blir for lange om jeg går opp en størrelse. Lengden er jo rikelig. Hadde vristen vert litt høyere kunne jeg nok hatt på flere sokkepar. Det er veldig mange som klager på utsidan.se om lav vrist på lundhags.

Da har jeg Lundhags Forest og Lundhags Vandra High på prøve. I følge målskjema skal jeg ha samme skostørrelse som vanlig. 43. Det passer fint og kjennes bra ut med en tynn ullsokk og en vanlig ullsokk. Med raggsokk blir det trangt over vristen, men godt med plass i alle retninger. Jeg synes støvlene virker bra. Hælgrepet er litt løst, men null press eller gnag, så det er egentlig perfekt. Men de er litt harde og stoffet bretter seg litt over vristen. Sikkert naturlig for skallstøvler som nærmest er et skinnskall, men jeg synes ikke det var så behagelig. Er dette noe som går seg til etterhvert?

Jeg opplevde våris i vinterferien på et sted man ville forventet trygg is på denne tiden. 10 cm stavis. Den så nesten ut som stålis, men man trakker rett gjennom. Null bæreevne. Så man må være ekstra forsiktig der det har vert mildt, eller solen kan ha «fått tak i» isen. Det er derimot ypperlig å lage slush av eller bruke som de flotteste isbiter i drinken

Jeg fryser MYE lettere på hender og føtter nå som jeg er 39, enn før jeg passerte 30 år. Når det er bare 2-3 kuldegrader må jeg gå med pulsvarmere, ullskjorte med pulsvarmer, linerhansker, Hestra Heli ski hansker, og skallvotter utenpå der igjen. Selv med nye linere, og nytt fór i Hestra Hanskene kan jeg få følelsesløse fingre. Om jeg ikke er i aktivitet kan følelsen i tærne forsvinne helt, og det er ganske ekkelt å gå med når det kjennes ut som man mangler tær. Svinger jeg mye med hendene (slår floke), og får blodomløpet godt i gang (kan ta tid), holder jeg varmen bra og kan gå med kun linerhanskene. Men når aktiviteten går ned må jeg svinge med armene igjen, før blodsirkulasjonen stopper. På løpetur fryser jeg aldri på hender/føtter. Dette begynte i midten/slutten av 30-årene. Veldig rart..

Jeg har også noen sånne. Disse er også praktiske Vanntett stoff som ikke suger til seg fuktighet.