Gå til innhold
  • Bli medlem

Marius Engelsen

+Støttemedlem
  • Innlegg

    5 640
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    132

Alt skrevet av Marius Engelsen

  1. Ser det ligger 111 parafinbrenner på finn hvor det står «denne er beregnet for parafin, men jeg har alltid brukt bensin». Så da er det vel ikke noe problem om man ikke har parafin/tennvæske tilgjengelig. En av de tryggere brennerne på bensin må jo nettopp være en av 111 modellene med brenner for bensin (B, C, T etc.). (Eller en svea123/optimus 8R uten pumpe). Lekkasje i tanklokk eller returventil begynner jo vanligvis veldig smått, lekkasje i pakkboks like så. Alle andre slangebrennere med pumper, fleksible slanger, overganger, mange o-ringer, pumper som skrus av og på flaskene og ventil på både pumpe og brenner har jo mange lekkasjepunkter og fyres normalt på bensin. —— Men 111 brenner jo parafin nydelig, og parafin/tennvæske er både billig, lett tilgjengelig for etterforsyning, og merkbart mer drøyt i bruk enn bensin, så bensin blir nøddrivstoff for min del der.
  2. Mye å spare på teltet der ja. Jeg har ikke prøvd det selv, men med bare mesh i innerteltet får du meget fin og god lufting når det er varmt og slipper å bli kokt i solen. Samtidig får du en muggfri sone som ikke er en badstu og du fortsatt kan se ut i fra. Ulempen er at det kan bli noe trekk på høyfjellet om det blåser mye. Ytterteltet går på sist, det kan gjøre at innerteltet blir litt vått under oppsett i dårlig vær om du ikke er rask, men det går allikevel helt fint - sjeldent ett problem. Fordelen er at du kan bruke teltet med bare innertelt og det er lett å skille vått yttertelt fra tørt innertelt under nedpakking. Jeg ville gått for det teltet jeg har mest tro på selv. Klærne er jo mer beskjeden vektbesparelse på. 30-40 dager med en Salomon Bonatti jakke med 2-lags stoff og tung sekk betyr ødelagt jakke tror jeg. Jeg synes 2-lags tåler lite og blir klamt mot huden. 3-lags klær føles bedre mot huden, men begge deler blir man jo vant med. Kanskje den tåler mer enn 2-lags og 2,5-lags plagg jeg har brukt før, det vet jeg jo ikke. Jeg ville hatt med en god medium-vekt membranjakke som tåler bruk, og når det ikke regner eller blåser for mye ville jeg gått i genseren/ulltrøyen/t-skjorten. Du trenger da bare en jakke. 600 gram er jo ikke så verst om jakken eller er god og komfortabel? Dynafit buksen er jo sikkert en fin bukse, de pleier å lage klær med god lufting og bevegelse. Har du med en lett zip-off turbukse i tillegg har du både shorts og bukse til bruk ellers. Har selv en Tynn Hagløfs zip-off til sommerturer. Goretex buksen er jo med, så da kan trenger ikke zip-off buksen å være noen tykk og kraftig utgave.
  3. Ja, stemmer, det var sånn det var. Så da kan man bruke bensin på 111-bråk-parafinbrenneren hvis man vil?
  4. Enig med det. Men i alt annet vær sparer jeg på membranplaggene og bruker noe annet for å unngå å slite ut membranet for fort. Da blir det stort sett noe tynt og lett vindtett med tilpasset isolasjon under avhengig av altivitet/vær. På overnattingsturer hvor det er nødvendig med noe vanntett blir det kun goretexen, den fungerer jo fint også i oppholdsvær, særlig om det er lufteglidelåser.
  5. I manualen til XGK EX står det: mistenker at anbefalingen om kun bruk av MSR SuperFuel har å gjøre med at MSR har sitt eget bensinprodukt, og det er det eneste produktet de har kontroll med selv og kan garantere at er rent. Det står at andre typer drivstoff enn MSR SuperFuel kan gi tilstopping av brenner. Men vi vet jo at Fritidsparafin, mange typer tennvæsker, 4T alkylatbensin m.fl. ikke gir denne type vanskeligheter. ——— Jeg er ikke hjemme, men jeg fant en dårlig manual fra XGKII på nett, det går an å lese selv om skriften er dårlig: Tolker det også her som at de mener renset bensin er beste valg. Ulempen med parafin hevder de er at den soter mer, trenger mer forvarming, og kan forårsake oftere rensing. Men jeg opplever ingen sot ved bruk av parafin med mindre man forvarmer med parafinen (det soter jo veldig), og ellers ikke noe rengjøring av dyse heller. Mer forvarming er jeg dog enig med. Lavere forbruk, lavere pris og mindre kjangs for brann ved søl er fordelen. Forvarmer uansett med rødsprit jeg, det soter ikke. Jeg synes min XGKII brenner veldig fint på begge deler, men en anelse penere flamme på bensin. Så jeg kjører den helst på bensin ja.
  6. Ok. Jeg kan ikke huske å ha sett det i bruksanvisningen til min XGKII. Jeg skal ta en sjekk der.
  7. Ok. Jeg kan ikke huske å ha sett det i bruksanvisningen til min XGKII. Jeg skal ta en sjekk der.
  8. Ok. Jeg kan ikke huske å ha sett det i bruksanvisningen til min XGKII. Jeg skal ta en sjekk der.
  9. Ok. Jeg kan ikke huske å ha sett det i bruksanvisningen til min XGKII. Jeg skal ta en sjekk der.
  10. Hvor står det? Hvorfor ikke parafin som primærdrivstoff på XGK?
  11. Jeg tror 111C skal kunne kjøre på diesel. MSR XGK går også på diesel. Bensin krever større dyseåpning enn parafin for å gi samme effekt, og multifuel brennerene jeg har kjørt på begge deler har jo gått fint med samme dyse (111C og 111T. XGK II skiftet jeg dyse på, ikke prøvd parafindysen med bensin på tanken der). Spørsmålet er hva som skjer om man fyrer en 111-bråk parafinbrenner på bensin? 111-bråk bensinbrenner er jo tilnærmet lik, eneste forskjellen er at den har ett stk. mindre stigerør opp i brennerhodet, så bensinen får litt mindre forvarming i brenneren før der går ut i dysen. Sånn jeg har oppfattet det. Jeg tenker å prøve, kanskje. En desiliter bensin har jo nok krefter til å flytte en bil temmelig langt, så det bør helst gå bra når man holder på med sånt…
  12. Erik Jørgensen brukte vanlig bilbesin på hele padleturen han gjorde fra nordkapp, norskekysten, svenskekysten og hele finskekysten. Det gikk fint for hans del. Men mengden aromater i bilbensin er ikke helsefremmende om det brukes i teltet. Til utendørs bruk om sommeren er det sikkert helt greit om 4T alkylatbensin eller parafin/tennvæske ikke er tilgjengelig.
  13. Høres ut som lignende opplevelse jeg har hatt. Litt trekk i luften var det også når jeg brukte den (det er jo sjeodent vindstille på kysten), så brant den helt villt med store flammer (som var lite synlige) og brant opp spriten temmelig raskt. Men min flamme blåste aldri ut, det blåste ikke nok til det.
  14. Jeg hadde jo ikke skrevet dette om brenneren brant som normalt… Spriten koker/bobler etter ett par minutter, og da blir flammene store, på størrelse med en stor basketball (men vanskelig å se i solen, øyebrynene bare blir borte), og koker ut spriten ganske kjapt. Med spritdamp mener jeg lignende effekt som når du heller vann opp i en gryte med brennende fett. Forbruket går til himmels selvsagt, og brennes opp før en liter vann får kokt opp. Samme skjer med lite sprit, halvfull, og nesten helt full brenner. ——— Jeg har greiet ut i det lange og brede om dette før fordi de som ikke hadde noe problem med spritbrenner ikke trodde på at det kunne skje - det gidder jeg ikke en gang til.
  15. «Ingenting som kan gå galt» med spritbrenner er feil. Jeg har opplevt spritbrennere som har funnet på å koke spriten (ene var original trangia). Da blir det brennende spritdamp i luften som gir store flammer. Det var ikke noe galt med drivstoffet, både rødsprit, rødsprit+vann og bioetanol gav samme effekt.
  16. Erik Nordmark bruker Trangiaen sin til alt. Min Trangia drev bare å kokte spriten og lagde stort bål slik at all spriten brant opp før vannet fikk kjangs til å koke, så den er destruert. EDIT: Snorre kom meg i forkjøpet.
  17. Etter å ha sittet noen ganger på en fjelltopp i sur trekk, eller fuktig i tørrdrakten på en holme, mens jeg venter på at vannet skal koke - har jeg begynt å foretrekker brennere som gir god effekt og er rask å få i gang i alle forhold. Derfor bruker ikke jeg rødsprit. Men om man er varm og har det komfortabelt mens man venter skjønner jeg godt at mange foretrekker en helt lydløs spritbrenner. Og skal man være ærlig, så er vanligvis det mest praktiske på dagsturer å ta med thermos og nistepakke Vi bruker vel oftest brenner på dagsturer fordi det er gøy egentlig.
  18. En annen ting med fleksibel slange er at det er en plastslange inni stålarmeringen. Hvor lenge varer denne? Kan man stole på en 20 år gammel armert plastslange?
  19. Kan det ha noe å gjøre med kondens/is?
  20. Har hatt Abisko Shape 3 selv. Knallsolid telt, og godt å kunne lufte i begge ender når det er varmt. Anbefaler også teltet om det er tunnelltelt du vil ha. Men som alle tunnelltelt er forteltet og inngangen i hodeenden, det er ett ekstremt stort minus når det ikke er snø synes jeg. Også blir det litt styr å sitte i teltet, fordi man da gjerne har forteltet bak ryggen og rekker ikke tingene sine. Føler jeg har mye bedre plass i Unna når jeg er alene (men det finnes lettere alternativ også).
  21. du har jo en XGKII, og da klarer man seg med bare en sammenleggbar trillium base på 80 gram. Da flytter man omkring ved å holde i flasken, det fungerer ypperlig. Synker ikke ned i snøen, og sklir ikke avgårde (kun flaksen er glatt). Det blir ett kompakt oppsett, jeg sydde meg ett penal en en gammel parkdress. Fyrer man med denne i innerteltet oppå ett skumunderlag blir det litt varmt midt under brenneren. Jeg har fått noen svake merker på ett skumunderlag når den stod på ett slikt hele kvelden uten å flyttes. Flytt litt av og til, eller brett og legg vindskjermen under, eller ett kjelelokk under, om den skal stå på samme sted oppå ett skumunderlag lenge.
  22. Ser ut som ett bra opplegg dette. Jeg har noe lignende, ett gammelt patent som tar mye mindre plass, tåler betydelig mer og har stillebrenner som går på bensin og parafin på samme dyse. (Har tilsvarende med bråkebrenner, men vinterstid er stillebrenner fint i teltet synes jeg). Dette kan trakkes på uten at noe blir ødelagt. I kassen er vindskjerm, to lightere (evt. tennstål, 2 dl rødsprit (bruker litt over 1/2 dl i uken til forvarming). Trangiatut til sølefri tankfylling, passer MSR flasker og traniaflasker mm.
  23. En eller annen skallbukse med luftglidelås synes jeg fungerer ypperlig til sånt. Til vinterbruk kan det gjerne være en brukt bukse hvor membranet ikke er helt vanntett lengre, den holder fortsatt det meste av vann ute, tåler våt snø og det skal forhåpentligvis ikke regne mye. Viktigste er at den er vindtett og man kan lufte. De tørker også fort på hyttene og veier lite. Under har jeg ett lag ull og gjerne en 3/4 lang ziplongs om det er ekstremt kaldt eller jeg skal luffe rundt i camp. Membranbukser blir gjerne mye slitt av vinterbruk, så hvis de skal benyttes som regnbukse i den våte årstiden risikerer man at det er litt lekkasje her og der etter stålkanter, stavtupper, skisko som har gnaget etc. Innvendige gamasjer og evt. seler eller bib kan være kjekt å ha om man liker denslags. Keb buksen er fin til vårskiturer i fint vær. Til bruk inne på hyttene er det nok med den letteste joggebuksen du finner i skapet.
  24. Noe sånt, men det spørs vel hvordan tykkelsen måles. 2,1 i R verdi på bamse. Jeg har laget en brettbar bamse. Men det er hardt, stivt, og trekker vann i overflaten. Liker ikke bamse så godt.
  25. Hvilke komforttemperatur?
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.