Skogens Stønn

Herlig!!!

Jeg tror hele argumentasjonen din bygger på feil premiss, altså at den miste passer best for en kort person mens den største passer best for en lang person. Men dette er ikke T-skjorter med de kriteriene man bruker for å velge størrelse på T-skjorter (passform, 180 cm og 120 kg som jeg var for noen år siden ser ikke videre pent ut med ei slim-fit T-skjorte i størrelse small). Dette er båter. Det er ikke sånn at du trenger den største fordi du er 189 cm høy. Jeg vil anta at du i utgangspuktet fint kan padle den minste. Det er heller ikke slik at en som er 160 cm passer best i den minste. Det avhenger helt av hvilken type tur man skal på. Allykanoene har jo også forskjellige lengder, men jeg kan forsikre deg om at du ikke trenger en 18-foter fordi du er godt over middels høy. Du klarer fint å få plass i den minste jeg har, en 13,7-foter (jeg hadde i Allykanoens barndom en enda mindre, en 13-fots Ally DR, og også den ville du fint fått plass i). Det står oppgitt sittelengde. Når jeg sitter med utstrakte bein har jeg anslagsvis 9 cm til gode på den minste i forhold til oppgitt sittelengde. Jeg er 180. Så hvis alle de 9 cm du er lengre enn meg kun er fordelt til beina dine (noe som neppe er tilfelle), så er du fremdeles innafor oppgitt sittelengde på den minste. Så da blir det andre kriterier enn høyden som avgjør hvem du skal gå for. Jeg anbefaler at du prøver ved å sitte i dem og vurderer hva du skal ha med deg av andre ting. Kun fiskestang? Da er sikkert den minste fin. Ukestur i Femundsmarka? Da trenger man kanskje den største selv om man er bare 160 cm høy. Innvendig lengde (og sittelengde) varierer med 48 cm fra den minste til den største, og med bare 4,5 cm mellom den minste og den mellomste)

Se det fra den positive siden: Hvis du har fysisk arbeid der du må gå tjener du mer pr skritt enn en som er kortere. Siden du har lengre armer enn en som er kort kan du vente litt lengre med å kjøpe briller på grunn av aldersbetinget langsynthet. 😁

Jeg pleier å ha den med på hver lille tur når jeg går alene, noe jeg gjør veldig ofte (som oftest). Jeg skaffet inReachen etter at to kjenninger, en kammerat og en tidligere kollega kom ut for uhell som satte dem i en farlig situasjon som kun ble løst fordi det kom tilfeldige forbipasserende. Det som var farlig var at de ikke var i stand til å bevege seg noe særlig, så å finne et sted med dekning var utelukket. Om det var dekning der aner jeg ikke, men den ene hadde ikke med mobil, og den andre vil jeg anta hadde med mobil (typisk for ham i hvert fall), men at det ikke var dekning. Den ene brakk ankelen på ski og eneste alternativ var å krabbe på knærne i skiløypa. Den andre klarte å ryke begge lårmusklene og var ikke i stand til annet enn å ligge på bakken. Det var muligens dekning for mobil der og at han ikke hadde mobilen med seg (jeg husker ikke), men det er mange steder i området han gikk i som ikke har dekning.

Det kommer litt an på turen, men oftere og oftere. Men du må ha en dyr mobiltelefon. Jeg har fått nok av det etter at jeg for tre og et halvt år siden kjøpte en til kr 10056,- som ikke har svart til forventningene jeg hadde. Den viste seg å være direkte uegnet til turbruk. Etter et halvt år kjøpte jeg derfor en annen "ruggedized" mobiltelefon til 8 590,00 med litt dårligere kamera, men vanntett og mer støtsikker i følge reklamen enn noen andre jeg har sett (mobil beregnet for bruk på byggeplasser og insustri der man måtte regne med både vann og mekaniske påvirkninger). Ved andre gangs reklamasjon valgte butikken å gi meg pengene tilbake med beskjed om at de hadde sluttet å føre dette merket.

Tja, jeg drar jo ikke på tur i skog og fjell for å ha med meg mest mulig "funksjoner". Tvert i mot vil jeg si. Personlig trenger jeg bare en GPS og en inReach eller lignende. De fleste årene i mitt liv jeg har gått på tur har jeg ikke hatt noe som helst som har brukt batterier. Elektronik er en moderne ting. Det fantes ikke GPSer, mobiler og satelittkommunikatorer i mitt eie før jeg kom opp i 40-årene. Det var helt utenfor økonomiske rammer og også vektmessig helt uaktuelt. Den første mobiltelefonen jeg brukte var en svær bag som veide mange kilo med et telefonrør stort som ei nalgenflaske. GPS var noe bare James Bond hadde og satellitter var noe som fløy over himmelen uten at jeg hadde noen mulighet til å nå de (men det hente jeg kunne se dem blinke til meg når jeg lå på ryggen i lyngen under høsthimmelen og skuet opp mot stjernene et sted i skogen eller på fjellet). Men det er nå bare meg da. Litt sånn tibake til ungdomstiden-nykker. Den gangen man ikke brød seg om litt vondt her og der og komfort var noe bare prinsessen på erten pratet om. Det var fine tider uten prat om solcelleladere, powerbanker, inReacher, mobiler, 4-sesongs og 3-sesongs. Men d.... som ve frøys av og til. Det gjorde vi. Kan også nevne at det eneste jeg har endt opp med å bruke mobilen til på tur er å ta bilder. Nå har jeg et lite kamera (Jeg har Olympus TG6, men selv et lite GO-Pro synes jeg tar like bra bilder som en mobil)

Godt poeng synes jeg. Og hvor solid er en iphone? Jeg aner ikke da jeg aldri har tatt i en, men ryker skjermen ryker vel kanskje også muligheten for å bruke den? Og hvor mye koster en iphone 14 i forhold til en dedikert enhet i innkjøp? Hvor mange inReach mini 2 får man for prisen av én iphone 14? Mobilen har blitt den moderne "lommekniven". Den har alt man trenger av verktøy (elektroniske) i en boks, så hvis man mister den mister man samtlige verktøy på en gang.

Jo, helt sikkert mye billigere. I enkleste form er det jo bare en batteriholder med noen AA-batterier med en utgang for USB. Men man bør muligens ha en som man ikke bruker til andre ting sånn at man er sikker på at man har strøm til iphonen hvis du trenger å påkalle hjelp. Denne koster 50-lappen: https://www.biltema.no/kontor-teknikk/mobiltilbehor/powerbank/nodladerpowerpack-2000037756 Poenget mitt er ikke at man ikke skal bruke iphone og powerbank, men at man må planlegge med denne batterireserven som ikke skal brukes til noe annet enn i nødsfall - så sant iphone-løsningen er pålitelig nok der man er på tur da, også hvis man er nord for 62 breddegrad (nord for Dombås). Om man bruker en egen batteribank eller stoler på at man klarer å følge med på batteribruken på iphonen må jo så være opp til den enkelte. Noen er nok mer påpasselige enn andre, og jeg er nok mer blant de andre enn blant de påpasselige, men løser det (forhåpentligvis) ved å lage prosedyrer. inReach bruker ett nettverk av satellitter som heter Iridium (som jo egentlig burde endret navn til Dysprosium når de fikk beregnet seg ferdig) og som går i polarbaner (nær polarbane, 86,4 grader inklinasjon), så de har ingen begrensning i breddegrad. Spot-satelittenes baner har en inklinasjon på 52 grader og dekker dermed ikke polene, men de dekker nok de områdene hvor folk flest drar på tur, så i praksis tilnærmet global dekning for oss dødelige. Nødpeilesendere (PLB for oss turgåere/turpadlere) bruker flere satellittsystemer og har også global dekning. PLB er forøvrig det aller billigste i bruk, i hvert fall for oss i Norge og Norden, men har kun én tjeneste: SOS (aner ikke hva det koster andre steder i verden og om det tilkommer merkostnader om jeg skulle finne på å ta den med meg). Min skal skifte batteri hvert 7. år hos produsenten, så powerbanken kan legges igjen hjemme om jeg satser på den.

Det man må ta med i planleggingen hvis man skal benytte en sånn løsning med mobil i stedet for en egen enhet (inReach, SPOT etc) til å påkalle hjelp er at man hele tiden må passe på å aldri bruke opp så mye strøm i mobilen at man ikke lenger har nok til å påkalle hjelp. Bruker man mobilen til både nødhjelpsløsning, navigere, underholdning, kommunikasjon, så kan det hende at man plutselig sitter uten noen av delene fordi man uforvarende lyttet for lenge til ei alt for spennende lydbok når man gikk tur i påskefjellet. 😬 Man kan jo ta med en egen batteribank som bare skal brukes om man trenger nødhjelp, men da kan man kanskje like godt ta med en inReach eller lignende i stedet? 😁 Personlig foretrekker jeg å ha nødhjelpsløsningen på en egen enhet, en inReach. Riktignok bruker jeg den ofte til å sende posisjonen min til MapShare hver halvtime, men jeg slår av sporingen hvis batteriet blir tappet ned under 40-50% og skrur den da ikke på igjen før jeg får ladet den opp på en eller annen måte (eller hvis jeg skulle trenge hjelp da, men det har jeg heldigvis ikke trengt). Jeg har også skaffet meg en nødpeilesender (PLB) som skal overta for selve nødhjelpsfunksjonen for meg (i hvert fall innenfor Norden) slik at jeg kan bruke inReachen til bare å kommunisere og sporlogging (erstatte mobilen). Til navigasjon bruker jeg en egen GPS.

Kommer jo dessuten litt an på hvor lang man er, hvor bratt buen er over hode/føtter og ikke minst hva man synes er greit.

Da er det 2,3 kvm til sammen for begge vestibylene. Relativt grei plass der det ut til.

For meg ser det ut til at det er selvbærende, altså står uten plugger og barduner. Stemmer dette? I beskrivelsen står det at vestibylen er 2,3 kvm. Er dette til sammen for begge eller pr stk?

Det kalles integrert morgendusj. Du bare rister litt i teltet for å slå den på. Husk badebukse hvis du ikke setter pris på tilskuere. Og ta den på deg før du kryper ut av soveposen. 😁

Kanskje det er for å kunne se om det regner før du går ut? ☂️ Eller hvis du setter opp teltet sideveis i ei skråning kan du jo se bortover 😂 Med det teltet her får man både utsikt og innsikt: https://www.wee.no/telt/24566

Ja, er de bortgjemt kan det jo fort bli mye leiting om man ikke har mer nøyaktighet enn 200 meter 😄 Men har du 20 meters nøyaktighet i posisjonen til objektet du skal finne og 10-50 meter på GPSens beregnede posisjon burde det være nokså greit å finne fram til noe som ikke er kamuflert i terrenget. Det finnes jo eksempler på hytter der folk har stått på taket av hytta og fremdeles måtte bli fortalt hvor hytta ligger 😄 Dette kartutsnittet viser et eksempel der GPSen min har ligget ute i hagen i mange timer ved 4 forskjellige anledninger. Posisjonen har variert rundt 40 meter i øst-vest-retning og kanskje 60 meter i nord-sør-retning. I virkeligheten har nok GPSen ikke flyttet seg mer enn innenfor en sirkel med 10 meters diameter mellom de 4 gangene (men ligget stille hver av de 4 gangene da).

20 m har ingen ting å si. Man klarer seg fint med 100-200 meter på vanlig tur med mindre hytta er forsøkt gjemt bort så du må vite akkurat bak hvilken stein du skal gå. Hvis du ser på et vanlig 1:50000 turkart tilsvarer 1 millimeter på kartet 50 meter i terrenget, så når du ser et symbol for ei hytte er det kanskje 2-4 mm stort, noe som vil si at det dekker et område på 100-200 meter. Og det er bare symbolet. Hvor i symbolet hytta/huken/utsiktspunktet/broa befinner seg aner du ikke. Under helt ideelle forhold (hvis man ser bort fra refleksjoner i terrenget og atmosfæriske forhold) får man kanskje ned mot meteren i nøyaktighet, men i praksis er feilen mye større. Hvis du legger GPS-en fra deg på et sted og lar den logge noen timer vil du se at GPS-en din på egen hånd har "vandret" rundt i området flere titals meter ut til sidene. Dette skyldes alt i fra atmosfæriske forhold til refleksjoner fra terrenget ("mutlipathing") som i sin tur opptrer som støy inn i beregningene GPS-en må gjøre for å finne posisjonen. Over tid vil disse støykomponentene variere fordi satellittene beveger seg og endrer på denne støyen, og også fordi det endrer seg hvilke satellitter som inngår i beregningene. Jeg har til og med opplevd at fly som passerer over hodet har påvirket beregningene (tilsynelatende i hvert fall), sannsynligvis fordi signalene fra satellitter har blitt reflektert fra flykroppen og ned til GPSen. Fram til i mai 2000 hadde man også kodede GPS-signaler (SA, selective availability) som gjorde at man la på støy på GPS-signalet som gjorde at man ikke fikk bedre enn ca. 100 meters nøyaktighet (i tillegg til de andre feilene som er nevnt) med mindre man hadde spesielle GPS-er og tilgang til sikkerhetsgraderte koder. Vi klarte oss fint da også. Kart og kompass gir mye dårligere nøyaktighet, men går også stort sett bra hvis terrenget ikke er for vanskelig. Alternativt kunne man bruke såkalt differensiell GPS, men det krevde også spesielt og dyrt utstyr som kommuniserte med en fast installasjon via radio (hvis du skulle vite posisjonen i sanntid ut i felt) og var ikke noe Hvermannsen hadde råd til å investere i. Tjenesten fra den faste installasjonen måtte også kjøpes. Det er vel kanskje kun i snøstom/tåke der man ikke ser mer enn noen få meter, kanskje til og med ikke hånda framfor seg, at man kan ha en viss nytte av stor nøyaktighet på tur. Men selv da må man ikke basere seg på at GPSen kun har noen få meters feil, for feilen kan være større på grunn av ovennevnte forhold (SA er helt fjernet og jeg tror ikke de nyeste GPS-satellittene har det en gang, så feilen er nok ikke 100 meter). Så å navigere ned fra fjellet uten sti mellom stup i tett tåke kun med GPS vil fort kunne gå veldig galt. Noen vil sikkert hevde at de ser på bil-GPSen sin at den holder seg innenfor veien som jo bare er noen få meter på tvers når man kjører rundt, og det gjør den nok også, på GPS-kartet. Men det skyldes at GPSen "titter" i kartet og finner nærmeste vei, og til og med følger med på hvilken vei du er på og antar at du fortsetter på denne (hvis det er flere veier å velge mellom) og sørger for å korrigere posisjonen som ble beregnet ut i fra dette så symbolet for bilen din havner på veien i kartet. Den antar at du ikke driver og kjører ute på jordene og i skogen utenfor veien som går der, eller hopper fra vei til vei hvis de går parallelt. Hvis du har en GPS der du kan slå av denne låsingen til veien vil du fort se at symbolet for bilen havner utenfor veien i GPS-kartet. Jeg har en slik GPS (Garmin Montana) og har testet dette. Man ser også at hvis man har et for gammelt kart og veien er lagt om på et sted, så forsøker GPSen å holde fast i den gamle veien på kartet helt til den skjønner at dette er helt feil fordi man er alt for langt unna til at den beregnede posisjonen skal kunne være så feil.

Det er et rundt vindu nesten oppe på taket ser jeg nå, i det hvite feltet (eller røde, alt etter hvilken fargevariant man ser på)

Jammen har du rett. Det står at det ér vindu der. Jeg overså det. Jeg så bare på bildene og fant ingen vinduer.

Det kan være at det er vekta som har gjort at de har fjernet det. Ditt har jo fungert i 20 år, så da burde det vel være solid nok.

For meg ser det ut som Mountain Hardwear har sluttet å sette inn vindu i telt: https://www.mountainhardwear.com/p/trango-2-tent-1854071.html?dwvar_1854071_color=676&searchmethod=visualSearch&vpos=4&searchterm=trango

Det jeg tenker er at plastikken i sånne vinduer kanskje ikke tåler kulde så bra. Kanskje den vil bli sprø og krakelere, men jeg kan ikke si at jeg vet dette. I et telt som aldri er tenkt å brukes i kuldegrader vil selvsagt ikke kulde ha noe å si. Plasten må også være så tykk at det ikke går hull i den. Det betyr øket vekt, men er vinduet lite blir det ikke allverden. I andre sammenhenger har jeg opplevd at plast ikke er særlig slitesterk i lengden, men det kan sikkert variere. Silikon vil muligens kunne funke. Det bruker man jo i noen kartmapper. Men erfaringsmessig blir denne gulaktig og tåkete etter en tids bruk, så jeg vet ikke. En annen ting er at stoff og plast oppfører seg forskjellig når det blir vått slik at det fort vil bli slakk i duken enten når den er tørr eller når den er våt. Er vinduet lite vil det neppe ha særlig mye å si. Så svaret er kanskje tekniske problemer, altså at det ikke er noen særlig gunstig løsning for noe som skal være lett og solid? Man blir fort litt skeptisk når man skal investere 10000 kr i et nytt telt. Tåler sammenføyningen mellom plasten og duken ei vindkule av storms styrke? Tåler det at jeg krøller det sammen og ned i posen i 20 kuldegrader? Men egentlig bør du vel spørre produsentene om dette da det er de færreste her inne som vil ha noen erfaring med vinduer i telt siden det er så få av dem. Tror ellers det kunne være fint med muligheten for å se ut. Ingen tvil om det. (men det må også kunne dekkes til mot innsyn da)

https://www.xxl.no/nemo-equipment-chogori-2p-2021-telt-oransje/p/1180874_1_style?gclsrc=aw.ds&gclsrc=ds&gclsrc=aw.ds&page=1 https://www.xxl.no/nemo-equipment-chogori-3p-2021-telt-oransje/p/1180875_1_style?gclsrc=aw.ds&gclsrc=ds&gclsrc=aw.ds&page=1 https://scandinavianoutdoor.com/the-north-face/gear/tents/backpacking-tents/bastion-4-NF0A52UW/

Ja, det er selvsagt ikke feil å ta med seg bandasjemateriell og enkeltmanbspakke med mere. Men ikke la være å stoppe en alvorlig blødning bare fordi man ikke finner eller mangler noe i skrinet som det står blodstopper på. Skaden kan også være så alvorlig at du rett og slett ikke har tid til å løpe tilbake til teltet/ryggsekken for å finne bandasjemateriell. Tja, jeg tror kanskje samboeren min ville likt at jeg flerret av meg skjorta i snøbygene og remset den opp til bandasjer mens jeg beroliger henne med å synge ut at her ser du din prins og din redningsmann. Tror du ikke? Jeg er nok litt gammeldags sånn. 😁

Ja, det er ikke feil å ha det med. Men det er ikke nødvendig heller. Blødninger kan stoppes ved å bruke et stykke tøy, for eksempel et sjerf eller ei remse fra ei skjorte, og noe som kan brukes til å trykke med. Blødninger kan også stoppes ved å holde fingre, hånd, knyttneve, albue, kne eller en gjenstand mot blødningen. Er det et brudd eller det sitter en gjenstand i såret må man kanskje bygge opp rundt med tøy for å kunne skape trykk (gjenstand skal om mulig bli sittende for ikke å forverre blødningen ved fjerning). Ved livreddende førstehjelp er det viktig å tørre å improvisere fordi alvorlige skader sjelden følger boka. Det fordrer at man setter seg inn i hva som er vesentlig. Å bruke enkeltmannspakke er ikke vesentlig, ikke steril bandasje heller. Å varsle 113, stoppe alvorlig blødning raskest mulig for å forhindre farlig blodtrykksfall, holde pasienten varm og følge med om pasienten puster og sette i gang HLR ved pustestopp er dog veldig viktig. Personlig mener jeg at veldig mange overtenker førdtehjelpskrinet. Det skal fikse småskader før det utvikler seg til en showstopper, ikke fikse brekte bein og ddrukningsulykker.så kan man legge til eller trekke fra alt etter hva man synes greier seg. På llengre ekspedisjoner må man tenke annerledes fordi det kan ta dager før hjelpen kommer, eventuelt at man må klare alt selv eller dø. Da snakker vi ikke er par tre uker på tur i norsk fjellheim lenger.

Gratulerer med fullført tur! 🍻👍