tkjoerlaug

-35C er vel T-limit, som er beregnet på mann 85kg i fosterstilling. Med -25C er du vel nokså nært det som er comfort-grense? (Som er dame 60k? liggende på rygg).

Jeg har samme pose, og har brukt den 3 ganger. En gang i -3C, men da var den alt for varm. En gang i -9C med en Exped megamat (r=5-6-ish). Da opplevde jeg den som kald. Gang nr. to var det i -20C og da hadde jeg Exped downmat (r=8) og varmeflaske og det gikk helt bra. Går du på do om natta? Jeg tror at dersom man går på do i -5-10-20C i bare undertøyet blir man småkald og da får man aldri opp varmen igjen.

Bra video. Noen som har erfaring med kullos-måleren?

Takk for gode svar!

Jeg har i flere år brukt primus omnifuel og omnilite, men har kjøpt en MSR XGK pga. kullos i telt vinterstid. På primus, så er standard måte å slukke denne på å snu flaska opp ned og så blåser man slangen tom for bensin og tømmer flaska for trykk. Ut fra hva jeg har lest og sett på diverse YouTube-videoer at standard måte å slukke XGK på er å bare stenge ventilen. Da vil man enten få gul flamme i lengre tid (kullos og sot?) eller kan man blåse ut flammen, men da ligger det relativt mye bensin i slangen. (Ikke sikkert det er så mye, men det oppleves relativt mye dersom man f.eks kobler flaska av primusen og lar det renne ut). Jeg liker heller ikke å ha bensin liggende i slangen over natta. Ikke sikkert det er stor problem i og med at dyse er liten, men det "føles som" at bensinen kan fordampe og lage bensin-damp i teltet. Så hva gjør folket? Stenge krana og la den gule flammen brenne ut, blåse ut flammen, eller finnes det bedre triks? (Har prøvd å snu MSR-flaska også slik som på primus, men opplevde ikke at XGK-en slukket tilsvarende - men mulig jeg ikke er tålmodig nok. Spørsmål nr. 2 - hvor kaldt må det være før man bør tenke på å supplere med den blå polar-pumpa?

Har studert litt kart, og blir ikke helt klok på hvor du mener her. Det er en stor parkering nede ved Haugan (google maps sier dette er en discgolf-park, men det ser ut som en skisytterstadion). Her er det en del skiløyper på sydsida av elva, som til slutt leder sydover opp på fjellet. Jeg tipper du mener løypa som går rett vest, men blir ikke helt klok på hvor man bør parkere her.

Tusen takk for tips!

Etter å ha hatt ca 20 teltdøgn i året i sommerhalvåret de siste 3 årene, har jeg tenkt å prøve meg på vinter-turlivet. Har kjøpt meg pulk og vintersovepose og tenkte å prøve meg på noen helgeturer med utgangspunkt fra Trondheim. Tenkte først å ta noen prøveturer i Bymarka, men så prøve meg litt mer over tregrensa. På vinteren er jo parkering og vinterbrøyting, noe man må ta hensyn til. Jeg har vært flere turer med ungene i Barnas naturverden tidligere og Hevertjønna og dette ville vært et åpenbart sted å starte, men slik jeg har forstått det brøytes ikke veien om vinteren. Typiske alternativ er jo fort Trollheimen, Dovre, området rundt Storulvån og Snasarna, Forolhogna, men noen som har tips til trygge parkeringsplasser der man kan labbe i vei bortover uten å riskere at bilen er innesnødd når man kommer tilbake (tilsvarende Hardangervidda?) Det åpenbare alternativet er kanskje Hjerkinn, men det er litt langt å kjøre.

Jeg har et Hilleberg soulo-telt, som er relativt lite. Nå på høsten hvor det blir kondens i teltet, så blir soveposen nokså fuktig i fotenden da jeg sparker borti telt-duken. Spesielt på turer som går over flere dager så er jeg redd for at dunposen skal klappe sammen og bli kald. Jeg hadde egentlig tenkt å løse dette problemet med å kjøpe meg en jerven-duk og bruke som sovepose-trekk, men leser flere tråder her om at man da får kondens i hele soveposen og at dette bare gjør ting verre. Er det noen som har tips til trekk som puster eller andre løsninger på dette problemet?

Hvor erfaren er du, hva skal du bruke den til, hvorfor vil du ha ror på den, og hvilket budsjett har du? 23kg er egentlig nokså lett for en kajakk (selv for en glassfiberkajakk, min glassfiberkajakk veier f.eks 25kg). Skal du vesentlig under dette må du gjerne ha karbon-kajakk, men da går prisen fort opp og den blir litt mer skjør. Derimot er vel Hasle excursion kjent for å være en ordentlig "balje" som gir lite padleglede. Jeg har ikke prøvd den selv, men har kun hørt folk snakke negativt om den. Ellers vil jeg anbefale en kajakk som har senkekjøl, og heller lære deg å svinge uten ror (f.eks med et teknikkurs). Skal du ha noe som er en del lettere i din størrelse, ender du kanskje opp med denne på 19kg. Den er knalldyr, og har ikke ror. https://www.padlespesialisten.no/products/ph-cetus-lv-carbonkevlar-lettvekt-utstillingsmodell2 En annen glassfiber-kajakk som jeg ser flere anbefaler er denne, men den veier fort det samme som din: https://www.padlespesialisten.no/products/norse-idun Pilegrim expedition er en knallfin kajakk, men veier også 23-24kg https://www.alfafritid.no/products/ndk-pilgrim-expedition Skal du ha kajakk som er veldig lett og ha ror og håndterer bølger, bør du også vurdere surfski. Disse har dog enten ingen lagringsplass eller neo begrenset. Her er to stk som har noe plass og veier en del mindre enn din (og er fortsatt forholdsvis stabile) https://bull-ski-kajakk.no/kajakk/bater/surfski/epic-v5-tourer-performance-surfski?in_stock[0]=1 https://bull-ski-kajakk.no/kajakk/bater/surfski/epic-v8-tourer-performance-surfski?in_stock[0]=1 Du bør uansett helst prøvesitte kajakken på forhånd for å sjekke at den passer (å kjøpe kajakk er nesten som å kjøpe sko, passer den ikke så vil den aldri være bra for deg).

@Guggen en annen ting - i jotunheimen er det også greit å ha en formening om hva som er brevann/bre-elver og hva som kan drikkes. Ang. Leirvassbu til Gjendebu. - Stort sett fint i dalen mellom, mye å velge mellom nedover ved Langvatnet. Sikkert litt mer skog/myr/kratt når du begynner å nærme deg Gjendebu - I dalen over til Olavsbu - Fint å telte på nordsiden av vannet på 1420m, der det står Simledalsmunnen. Overnattet her for 2 år siden selv. - I dalen over til Spiterstulen/Urdadalen - Jeg har sett meg ut noen teltplasser på nord-øst siden av det nordligste vannet her, og hadde planlagt å bo der i fjor (men endte opp med Trollheimen i stedet pga. dårlig vær i Jotunheimen. Ellers er det mye stein i denne dalen.

I Jotunheimen synes jeg ofte det er fint å telte rundt 11-1300m. Under det blir det fort mye kratt og skog, og over det blir det fort mye stein. Jeg var på ukestur i jotunheimen vest i forfjor (gikk sånn omtrentlig Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Fleskedalen til Skogadalen, og så tilbake til Leirvassbu, men siden jeg hadde telt ble det litt ulike varianter her og der). Jeg gikk gjennom ruta og ulike alternativer på flyfoto først, og hadde veldig god nytte av det (gå inn på norgeibilder.no). Der du fort hva som bør være teltbart eller hva som bare er en steinrøys. Ved elver er det ofte også gjerne myr/vått. Dette kan man gjerne kombinere med å se på kartet (på f.eks ut.no) og se om det er mye helling i terrenget. Man ser ikke så lett på flyfoto om man ender opp i en bratt bakke eller ikke. Nå har jeg ikke vært der selv, men f.eks i området rundt Galdeberget på ruta mellom Fondsbu og Torfinnsbu ville jeg tenkt: - Sydsiden av Høystakktjernet - ser ut som en fotballbane uten stein. Må være lett å finne plass her. - Området rundt Uksedalstjernet - ser helt krise ut. Bare stein og ur! - Galdebergstjerne - elvedeltaet på nord-vest siden ser flatt ut og er sikkert fint om det er tørt. Nord-øst siden er også relativt steinfri men muligens bratt? - Langedalstjernet - Østsiden ser steinfri ut, men på kartet er det tett mellom kotene her. Ved elveutløpet på syd-øst siden ser det både flatt og steinfritt ut. Såpass definert hva som er elv og hva som ikke er elv, så helt sikkert tørt her også. - Nedover Langdedalen er det sikkert vanskeligere å finne noe, mye bakker her og elva vil nok helt sikkert bråke en del.

Takk for svar. Jeg endte opp med ringstind 2, så får jeg leve med litt lav takhøyde. Jeg har både Hilleberg Unna og beholder Lofoten 2 camp-teltet så da har jeg høyere takhøyde de gangene vekt ikke er så viktig. Tarp-tent er sikkert bra, men jeg tror jeg vil ha et "vanlig" telt.

Etter en ukestur i Trollheimen med for tung sekk, har jeg bestemt meg for å ta ned vekta på sekken. Jeg har fra før et Helsport Ringstind 1 superlight telt og Lofoten 2 camp, men har innsett at ringstind 1 blir for lite og stusselig til ukestur med ustabilt vær og regn. Jeg har allerede solgt Ringstind 1-teltet og ser på Barents Snota 1 og Ringstind 2 som bedre kompromiss. De er omtrent like tunge (1,4kg), og gir fortsatt en god besparing i forhold til Lofoten-teltet jeg har (2kg). Ringstind 2 gir 10cm mer takhøyde enn Ringstind 1 (95cm), og Snota 1 enda 5cm ekstra takhøyde (100cm). Snota har en del større fortelt, men på ringstind 2 har man to stk slik at man kan legge alt rotet/sekken på en side og koke og bruke den andre siden som inngang. Ringstind 2 får man på tilbud i flere og det finnes mange på finn, mens Snota bare selges til fullpris på Barents (XXL ser ut til å være tom eller slutte å selge det). Så er de 5cm ekstra takhøyde avgjørende nok til at jeg bør legge 2-3000kr ekstra på bordet og gå for Snota? (Har forøvrig nok erfaring med Helsport superlight med 3 andre telt, så jeg vet at den duken er tynn).

Har du prøvd å padle med såpass lang åre før, eller er det noe du ønsker å prøve ut? Jeg er aktiv kajakk-padler og kajakk-instruktør, og det jeg tenker er at du prøver lave åretak og åra veldig langt fra kajakk. En kajakk går mye raskere og bedre i vannet enn en kano, og der vil typisk 220-225 være max av hva en voksen mann vil velge. 260-280 på en såpass treg farkost høres derfor brutalt tungt ut - spesielt siden du ikke har samme bein/lårstøtte som du vil ha på en kajakk. I tillegg med å få åra såpass langt ut til siden vil du få veldig mye svingmoment i hvert tak og du vil kunne få utfordringer med å holde kursen riktig. Hadde det vært en ide å prøve mer høyere åretak og kortere åre beregnet for høye tak (vanlige turårer har langt og smalt blad, mens årer for høyt tak ha være bredere/kortere blad). Jeg tenker det gir det bedre retningsstabilitet, og et padletak som er mer likt et vanlig åretak for kano (med åra nesten vertikalt ned der du holder den høye armen 90grader annerledes enn T-håndtaket på en kano-åre). Jeg tenker da på en åre tilsvarende disse - da tenker jeg at 210-215-220 vil være nok? https://www.padlespesialisten.no/products/werner-shuna-glassfiberkarbon-rett-skaft-citrus?gad_source=1&gbraid=0AAAAADSLB-6o_vcbuIg4HbcoRbHwPwyZC&gclid=CjwKCAjw59q2BhBOEiwAKc0ijYlEj6fBdFyvT_MK92VkwlF_GfQIaICEcjx3NvtuED1OBB5CkH_BjxoCrl0QAvD_BwE https://www.eian.no/products/aquabound-whiskey-2-delt?gad_source=1&gbraid=0AAAAADMReuyfqi1sLro6Gsam8wgARRalt&gclid=CjwKCAjw59q2BhBOEiwAKc0ijRCTx5y4nsWLHGSBLoQZsDFta9LfUJuWyUj4kAIWmPwnUIWiQgHvCRoCWzMQAvD_BwE

Alle tørrdrakter holder deg tørr når de er nye, og dyre tørrdrakter er like lett å få hull i som billige. Det er ofte utstyr og "features" som skiller billige fra dyre drakter. Det du kan tenke gjennom ved valg av drakt er: - Latekssokker - har hørt flere som klager på dette. Primært fordi at man blir klam og kald på beina - Neopren/lateksmansjetter - lateks holder tettere, men er litt mindre robust - Hette, kan være kjekt å ha ved havpadling, men er bare i veien på elv - Glidelås foran - lettere å ta på egenhånd uten yoga-manøvre - Tisseluke/dropseat - lettere å gå på do uten å ta av hele drakta og sprut-trekk - Skjørt over spruttrekk - holder kajakken tørrere - kjekt ved elv og padling i store bølger - Lommer - stort sett unødvendig, det er bedre med vest som har lommer - Goretex - kun på de aller dyreste draktene, men puster bedre og du blir mindre klam Dersom formålet er kun å holde deg tørr av og til fungerer drakten helt supert. Skal du padle mye elv/hav, spesielt på høsten, våren, vinteren ville jeg vurdert å få lateks-sokker. Skal du padle mye med vannsprut/bølger, og har tenkt å rulle ville jeg vurdert skjørt til spruttrekk og lateks-mansjetter.

Slik så det ut i Innerdalen forrige helg: http://tkjoerlaug.zenfolio.com/p998248359/h1406c872#h1406c872 På bildet er det ikke mye snø, men normalruta går på baksida av det en ser i bildet og den er litt slakkere så jeg vil tro det ligger mer snø der. Det vil sikkert være vått etter snøsmelting, og da mener jeg det ikke er forsvarlig å gå usikret på enkelte passasjer. (Spesielt et litt utsatt sva-parti på 5-6 meter vil være ekkelt dersom det er vått). Torbjørn

Jeg vil tro at august er den måneden som det er minst sannsynlighet for å møte på snø på Rondeslottet. Jeg var der i oktober i fjor, og da var det car 15 cm snø, men den var hard og fin og var nesten bedre å gå på en steinunderlaget en ellers ville gått på. Kommer du fra Lillehammer, vil jeg tro at det greieste er å kjøre til Otta og så opp til parkeringsplassen ved Spranget like over Mysuseter. Derifra er det ca. en time å gå inn til Rondevassbu (betjent DNT-hytte) som er et fin-fint utgangspunkt for Vinjeronden, Storronden og Rondeslottet, Vesle- og Storsmeden. Vi var på Rondevassbu en helg og tok de tre første på lørdagen og de to siste på søndagen. Terrenget er veldig greit og fint, og byr ikke på noen store vanskeligheter. Underlaget er stort sett stein av varierende størrelse, noe mer mose og sti de første høydemeterene. Man bør ha gode fjellsko, men da vi var på Rondeslottet i fjor, kom det en gruppe på 5 skiløpere joggende kun iført kondomdrakt og joggesko. Fra Vijeronden til Storronden ser det nokså bratt ut (nord-flanken på Storronden), men det går nokså greit og uproblematisk å ta seg opp denne bakken. Skal du derimot gå ryggen fra Veslesmeden til Storsmeden (eller motsatt) så er denne mer krevende. Torbjørn

Slogen? Torbjørn

Her er bilder fra Store Austanbotntind 25 juni (forrige onsdag). http://tkjoerlaug.zenfolio.com/p426250563/ Torbjørn

Jeg har garmin 60CSx. Det er en meget god GPS! Torbjørn

Tåkeheimen ved Svartisen er fantastisk! Torbjørn

Jeg tror kanskje det er litt vel tidlig å gå til Innerdalstårnet til fots nå. For det første vil det være nokså tungt å komme frem til foten av fjellet uten å bruke ski (mye snø fortsatt), og så vil nok fjellet i seg selv være vått pg glatt som følge av snøsmelting. Her ser du et bilde som ble på vei opp til Dronningkrona for to dager siden. Innerdalstårnet kan sees i bakgrunnen. http://picasaweb.google.no/tkjoerlaug/Dronningkrona/photo#5194359444470339634 Torbjørn

Hei Jeg var der midt i juni i fjor sammen med en kammerat. Jeg har ikke så mye med erfaring med bratte toppturer på egenhånd, men driver litt med innendørsklatring har vært på noen guidede klatreturer i Hurrungane med tau og sikring. For meg er Innerdalstårnet på tørt føre akkurat på grensa til hva jeg synes er forsvarlig uten tau og sikring, dersom det hadde vært vått så ville jeg nok snudd. Opp til skaret er det bratt, men relativt enkelt. Etter skaret blir det brattere men artig og klyving. Etter skaret er det vel 2-3 steder jeg syntes det var litt ekkelt og måtte ta meg ekstra tid. Det ene er et sva-parti uten spesielt gode tak for hendene og den andre en 3-4 meter høy nesten vertikal vegg som måtte småklatres. Denne veggen var værst på vei ned, da man måtte klatre nedover med magen vendt innover mot fjellet og så var det ikke helt enkelt å snu seg på toppen. Torbjørn

Den enkleste måten å bestige fjellet på er å kjøre til Hjerkinn og så kjøre innover grusveien til Snøheim. Snøheims-veien er av og til stengt, men jeg mener at Forsvaret har en side på nettet (du kan jo søke litt eller ringe de) som forteller om veien er åpen eller ikke. Fra Snøheim tar det ca 2.5 timer hver vei til toppen. Stortoppen (den til "høyre" dvs. nord eller øst) er den høyeste, men Vesttoppen (til "venstre") er kanskje en vel så stor natur-opplevelse som stortoppen. Den har litt mer tinde-preg og er litt mer "urørt" enn Stortoppen der Forsvaret har bygget en hytte ved siden av varden. Begge er vel omtrent like lette og tidkrevende å gå til. Forsvaret har merket løype med en 2m høy jern-stang hver 20-ende meter, så der kan du gå i tett tåke uten problemer. På Vesttoppen finner du en og annen "T" langs veien, men den er ikke fullt så godt merket, selv om det er lett å finne veien opp. Dersom du ikke får kjøre inn til Snøheim blir det straks en mye lengre tur. Du kan gå i fra Kongsvoll vi Reinheim inn til foten av fjellet, tipper det tar 6-8 timer eller du kan gå langs Snøheimsveien (3-5 timer?). Torbjørn