inaktiv

randoskia mine, begge parene, behandler jeg helt ærlig talt rimelig dårlig. Alle skiene mine er inne til prepping på slutten av sesongen hvor det er reparasjon av såle, nedsliping av såle og kanter, voksing og børsting. Så går det et helt år til neste gang. Hvis man er uheldig og får sår gjennom basen og inn til kjernen bør dette repareres umiddelbart, ellers kan det komme fukt inn og hele skia vil kunne gå opp i liminga. Har fil og diamant til å pynte på kantene, og bruker en spray-glider hvis det er for dårlig gli (men det er ikke vanskelig å fikse varmvoksing selv heller). Siden jeg bruker skia til fell, så varmvokser jeg ikke selv. Blir mye skraping og børsting som jeg ikke får gjort i hybelen, og hvis det ikke er gjort ordentlig frykter jeg at det vil sette seg voks på fellen. Å skifte lim på fellen er et mye større h***e enn å skrape den ordentlig av, så jeg kjøper meg heller ut av problemet. Tre par ski i lavsesong er ikke særlig dyrt syns jeg, 1000-1500 kr. Sto aktivt før, og da var alltid regla: reparasjon av basen kantsliping med holder pussing av basen varmvoks (drypp først, stryk etterpå) kjøl skia, skrap, børst Når man kantsliper med holder så sliter det ofte på basen, og da må man ta resten av regla. Derfor bruker jeg fila kun i hånden. Når man har slipt kantene mange ganger, spesielt etter stein/hekting, blir skia etterhvert båtformet under, og da må den planslipes - ellers får du ikke kant. Pass på å ikke slipe tuppen og enden av skia, da blir det fort hekting eller highside. Skraping gjøres med en isskrape-liknende plastplate, og den leverer man også til plansliping sammen med skia siden den også blir skeiv av bruk. Til slutt er det børstingen, her kan man enten jobbe for hånd eller montere en dings på drillen. Børsting er viktig for at ikke voksen skal falle av i flak når du tar skiene i bruk på bakken, og for at det ikke skal komme mye drit på fellelimet når du er ferdig. Det er viktig å ha voks på skia, for er sålen tørr så setter fellelimet seg veldig veldig fast. Vårtur og sol på fell + ski i lunsjen blir veldig dårlig gli om du ikke har voks. Fellelim kan forøvrig fjernes vha. massasje og en hvilken som helst fet krem. Når man gnir på fellelimet vil det løsne fra der det sitter fast, rulle litt og feste seg på ny. Om man bruker fet krem eller kremsåpe, så greier den ikke feste seg igjen, og man er fri. Appelsinskall, klisterfjerner og cola har jeg prøvd, men jeg var nok ikke tålmodig nok til at det hadde noen effekt. Er du hjemme kan du bruke strykejern og fiberpapir fra swix. Det er også en fin måte å fjerne fellelim fra fellen, om du skal bytte det en gang. Valg av skismurning er ikke lenger et tema for meg, jeg syns det de bruker de som fikser skia mine er helt ok. Men har du grafitt i sålen må du ha spesiell voks til det. Best å ta med skia til butikken og sørge for at du får det rette. Før hadde jeg vel fire-fem temperatur/snøtype voks, da sto jeg aktivt. Bare følg anbefalningene som står på etiketten... Lykke til med skismøringen, god fornøyelse! EDIT: det viktigste vedlikeholdet er nok med bindingen. Her gjelder det å avspenne så mange av fjærene som mulig, dvs. trekk tåstrammeren helt opp, la skistopperen stå utslått og skru utløserstyrken på det laveste. Sørg for at skiene står tørt, mørkt og i et luktfritt miljø

joa det koster så mye, men det er jo i praksis ei hytte da Bruke som kontor på basecamper og sånt. Så det oppstilt på fjellsportfestivalen noen år tilbake, og det er imponerende stort!

Det som er trenden i det siste er selvfølgelig at ski aldri kan bli breie nok når det kommer til pudder. En annen trend er at skia begynner å ligne mer på vannski enn langrennski, for hva skal man med forspenning i pudder? Carving har heller ikke noen særlig funksjon, og skituppen begynner å bli veldig lang og veldig slak. 95 mm plus under midten av skia er digg, men det er veldig upraktisk om du skal bruke skia på hardt føre også. Konkret kan jeg anbefale ski med god bredde og lav vekt, som dynafit manaslu g3 el hombre vampiro + reverend k2 rocker Pudderski skal etter min mening være ca 10 cm høyere enn kroppslengde om du kjører ganske aktivt med alpinbindinger og ikke kjører superbratt hele tiden. Desverre aner jeg ikke hvordan dette skår ut på telemark, men jeg vil anta at det er ganske likt, eller at du kanskje må ha enda bedre flyt siden du hovedsaklig bruker trykk på ytterskia. Syns du skulle leid deg ski eller vært på en demo så du er helt sikker i valget. VPG i oppdal har jeg gode demo-erfaringer med, hvis du holder til i midt-norge eller nordvestlandet.

det fins utstyr til enhver bruker. Kniv/kompass/lyset er laget for barn, og at barn kommer seg ut og leker i skogen ser jeg som svært meningsfullt. Litt vanskelig å si "gå ut og lek" uten å legge opp til at de skal ha noe å gjøre. Teleskopisk grillpinne er genial på stranda. Eggplastikk er sikkert praktisk hvis man skal ha egg i en sekk og komme seg til hytta. Bananhylse begynner å nærme seg gråsonen etter min oppfatning, men det er sikkert fint for å beskytte både skolebøker og banan. Og bestikk i tre og sånt. Kjekt å ha....

bare å teipe i vei det

vurdert K2 rocker? det er en sinnsykt digg ski til store pudderdager. Selv om skia er stor så føles den grei nok i skog, men den er brei å kante om det er hardt. Sikkert ikke førstevalget til slush-dager heller, men så ender man ofte opp med et par-tre ski ...

Jeg skjønner at jeg har vært vel kjapp til å slå hånda av denne ideen. Det jeg gjorde den sommern, var altså å få meg mer varme fra den kalde soveposen ved å pakke jervenduken tett rundt soveposen. Pustet ut i vanlig luft, men både posen og duken var søkk våte om morgenen. Hvis planen din derimot er å bygge en grop, spenne opp duken med ski eller stav og legge den som lokk over gropa, da er jeg med på tankerekka. F.eks. grav litt dypere enn du trenger, med skrå vegger så vil den kile seg fast etterhvert. Og hvis duken legges noe skrått så vil kondens renne ned i snøen i stedet for å dryppe i ansiktet ditt. Om du bruker en isolert duk blir det kanskje til og med varmt nedi der. Jeg tenkte jo at du skulle bruke duken som sovepose nr. 2 uten telt. Hvis du snurper godt igjen da blir det nok fort vått, tror jeg.

Jeg gjorde det på klatring om sommern. Det ble veldig vått, men jeg hang opp både posen og duken til tørk hver dag (er jo stort sett tørt når man får klatre) og det var fint det. Men sinnsykt fuktig å våkne opp ja Men jeg har den originale fjellduken, uten for. Ville aldri prøvd dette over flere dager i snøen, og i hvert fall ikke med dunpose. Da hadde jeg heller tatt med meg en mindre pose, bedre liggeunderlag, og gravd meg ned i snøen. Kan du ikke bare teste dette utenfor huset? Kaldt og fint over hele norge nå ... Er jo ikke så vanskelig å skaffe seg erfaringsgrunnlag. Dessuten er tørketrommelen nære når du skal redde soveposen din.

Hvis du har ukurante legger så stikk på surefoot. De lager hele innerstøvelen med skuminjisering, og resultatet er alltid helt sinnsykt. Koster kanskje 900 kr mer enn en vanlig støvel i butikken. Ellers kan jeg anbefale Atomic og Lange, de pleier være litt bedre på bredde og leggtykkelse.

Når man har basecamp og er ute om dagen går det ganske greit å tørke klærne ved hjelp av banking og henging. Så fort som mulig bør klærne fryses, så banker man de for å få frost og is til å løsne. Hvis det ikke snør så kan klærne henges på snor ute, ellers kan det henges opp inne i teltet med god lufting. Å henge klærne inni teltet om natten vil nok ikke virke så bra. Kanskje ta med en presenning til tørking om natten ute når det snør? Når Monssen er på tur forflytter han seg hver dag, så da kan jeg godt skjønne at han tar på fuktige klær for tørking med kroppsvarme. Sikkert ikke behagelig

Når jeg lager snøhule lager jeg den ca passe størrelse, og når jeg har det så graver jeg meg oppover litt for å komme høyere enn inngangen. Da blir det fint og varmt, man kommer nærmere taket og det varme luftlaget. Åpningen tettes nesten igjen for å hindre vind inne. Har ikke gjort det i telt før, men kanskje noe å lære? Jeg tenker mest at det blir for trafikken sin del, og at det er mer praktisk å ha sekken lavere. Effekten blir som å være i andre etasje på et hus med åpen løsning, ofte 3-4 grader varmere oppe.

Du kan finne skredkurs hver helg, det er jeg sikker på. I hvert fall holdes de ofte på oppdal. Sender/Mottaker er et must for ferdsel i skredfarlig terreng, du vil ikke ha bruk for spade og stang om du ikke har søker. Men du skjønner mer av det når du leser "Skredfare." Grav hverandre ned, øv på å kjenne på hverandre med søkestanga. Du vil ikke lete etter noen med søkestang, bare bekrefte et funn og hindre unødig graving. Skredfaren i fjellet står det litt om på YR, men du må vurdere selv hele tiden. Ikke stol på andre, du bør være i stand til å vurdere selv. Se video av skred. Lær deg å måle bratthet kjapt, pugg alarmtegnene. De første turene dine bør du skrive ut tabell for vurderingene du gjør underveis for å komme inn i tankegangen. Så gjelder såklart vanlige fjellvettregler også her.

Da jeg var i speidern i canada, ble det brukt dobbletbrennere i en slags metallkoffert. Helt genialt, tungt og bør ikke bæres langt nei. Vi hadde gassflasker med en stang til fordeling, hvor man kobler på to dobbelbrennere per stang. På toppen var det gasslykt. Vi var fire lag. Hvis du går på colemans kanadiske side så finner du masse fint, men europa-sortimentet var heller elendig Så bra ut de krabbekokerne også.

Hei Ser du er ute etter samme kinderegget jeg lette etter noen år siden, og jeg må ærlig innrømme at jeg aldri fant det. Men du har funnet deg et supert utgangspunkt! Jeg kjøpte Zzeus skoene for sesongen og slitasjen er veldig tydelig, men skoa er helt perfekt til mitt bruk. Det er en fullverdig kjøresko som er stiv i konstruksjonen men myk i plasten. Gåfunksjonen er veldig god, og man har to kjørestillinger (ikke alle vet dette). Tre par ski har det blitt, og jeg kunne ikke klart meg uten ett av dem. Carvingski med tradisjonell alpinbinding, bred toppturski (den gang da; Atomic Sugar Daddy) med fritschi bindingen, og smale toppturski (7 summits) med dynafit-binding. Ser du er ute etter backcountry jibbeski, og det er vel nettop dette jeg ikke kan noe om. Men jeg vet at jeg absolutt ville utelukket dynafitbinding. Men de skia du har funnet deg ser veldig bra ut. Selv sikler jeg på K2 Rocker-ski. Skituppen starter ca halvveis på framskia, og de skal være overlegne i dypt pudder og skog, da skia er mer manøvrerbar pga rockerkonstruksjonen. Kanskje vanskelige å lande baklengs, hva vet jeg.. Men se på skia i hvert fall God vinter!

Ser diskusjonen har kommet ganske langt siden sist jeg var inne.. har vært på tur... Men det er supert at du er motivert til å begynne studier ved NTNU, tror ikke det fins bedre idrettslag i hele Norge. Her får du gjort absolutt alt! Angående militærtjeneste: For min del fikk jeg akkurat den militærtjenesten jeg ønsket meg, og jeg kunne godt vært den foruten (bortsett fra at jeg møtte dama mi der..). For min del var det et år sammenhengende forfall av fysisk form og viljelyst, men det er mange som trivs også. Hvis man tenker at man er en klump deig som skal passe i en form, så følte jeg meg for stor for forma, mens andre på rommet mitt så ut som at de ikke strakk til. De som tilsynelatende passet best i forma fikk det vanskeligst med å komme seg ut igjen. Om du er motivert for å studere med det samme så tror jeg du eventuellt kan tilføye militæret (og folkene du havner sammen med) langt mer hvis du tar tjeneste som en pause i studiet. Du kan til og med ta eksamen i alle perspektivemnene (tidligere 44-kroner-fagene - 22 kr per bussbillett) det året du er inne så får du en mindre pakket studiehverdag. Og du kommer deg lettere ut igjen, kanskje til en utveksling? For mange koster tjenesteåret TO studieår. Min tropp slapp ikke ut før midt i september, da var de viktigste og mest obligatoriske ukene gått, og mange havna på NAV - men kapteinen var fornøyd. Når du skal velge fag, så tenk at du velger noe du tror på, noe du interesserer deg for. At akkurat du skal være spesialist på akkurat dette. Så kan du smilende tenke på den halve millionen i året når alle andre prater om eksamen eller innleveringer. Tenk deg at studentassistenten du leverer arbeid til sitter og skal bestemme om du skal ha drømmejobben om et par år. Ikke glem å dra MYE på tur.

Jeg er femteårsstudent ved energi og miljø på NTNU. Fra videregående var jeg ekstremt gira på slalåm, ble instruktør, jobba en sesong og begynte på skole. Motivasjonen for å velge høyere utdanning var til dels at jeg så risikoen ved å jobbe med skiskole. Har også hatt sommerjobber som guide i buss og på bre, men man er utrolig sårbar. Svingninger i markedet, vanskelige allianser i en liten sektor, fare for skade og tapt inntekt, ja. Alle de andre i disse yrkene hadde flere bein å stå på, det følte jeg at jeg også ville trenge. Valgene var lærerutdannelse for kontakt med barn, friluft og lange ferier, eller en teknisk utdannelse. Tok bort sivilingeniørlinjene jeg ikke likte, og rangerte de resterende etter inntakskrav fra forrige år, siden interne bytter er ganske uproblematisk hvis man finner noe mer interessant. Heldigvis traff jeg spikeren på hodet (med et slag i blinde) og er nå storfornøyd med hvordan det har gått. Jobben er i boks til jeg er ferdig, og jeg føler at jeg sitter med den morsomste hovedoppgaven på hele haugen, og at den har en betydning for utviklingen fremover med miljøvennlig teknologi. Først nå har det gått opp for meg at kontorjobb med flexitid er helt perfekt. Får brukt spesialkompetansen min, og utviklet den videre; jeg slipper å ta til takke med en umotivert 8-4-jobb. Kjenner såklart mange i bedriften, og de sier at handicappet med å jobbe i en jobb man liker, er at man aldri slutter å tenke på det. Man legger ikke fra seg tankene på kontoret når man går hjem, man kommer tilbake enda mer inspirert dagen etter. Bedriftsidrettslaget er aktivt med tur, topptur, hyttetur, innebandyteam, klatrere og sykkel-lag. Ikke har jeg opplevd utdannelsen som utmagret for naturopplevelser; tvert om! Det er ikke nok helger til å få med seg det som skjer med grupper man har lyst til å dra på tur med. Jeg begynte å gå topptur på ski under utdannelsen. Begynte å klatre. Fortsatte å bruke skikompetansen min som trener i studentgruppe, og har tilbud om å jobbe som skilærer så mye jeg vil... Begynte til og med å hoppe fallskjerm! Handicappet er at man ikke kan ha ubegrenset med utstyr og tid, men studiet tar ikke så mye tid at jeg ikke kan dra på tur. Hvis jeg ikke drar på tur så greier jeg ikke konsentrere meg, og da kan jeg være alle timene i døgnet på skolen uten å lære noe. Dessuten har jeg noen å dra på tur med, hver helg. Einstøing-livet er ikke for meg, selv om jeg kunne gått lengere, fortere, brattere alene foretrekker jeg fellesskap. Hvis du lurer på hvilket studie du skal velge så har jeg en liten anekdote fra en urgammel professor i vannkraft og vassdragsteknikk: Så det jeg anbefaler er at du søker NTNU i trondheim, melder deg inn i "ski og fjell" med en gang du kommer til trondheim og gjør deg kjent med alle de gode ikke-alkohol-relaterte tilbudene som faktisk fins. Og du vil få drøssevis av folk å dra på alle slags turer med, og et hav av muligheter for å prøve nye sporter. Og søk de billigste leilighetene (ca 1700 i mnd) til SiT så du har penger til å leke med. Bare husk å hamstre så mye utstyr som mulig hjemmefra før du drar Når du har flyttet ut er det ofte for sent...

såklart, det er helt konge det! For nybegynnere anbefales kortere ski, og skal du bare bruke dem i bakken er dette en veldig fin lengde. Men de bør ha ganske mye innsving for å være morsomme, så sjekk at den ligger på ca 14 meter. Da bør bredden på midten ligge på ca 70 mm for å være lett å få på kant. Men obs: dette er bare tips for preparerte løyper!

eller man kan bruke drikkeflaske som har sugerør inni seg. Eller slangen på camelbak. En av delene har man som regel med seg.

T: jeg er også veldig enig i innlegget, men jeg mener at klatring står ikke av seg selv. Man må gjøre noe for kondisen også.

Trekkere har et veldig begrenset bruksområde og egner seg lite til toppturer i Norge. For turer der man kan ta heis opp, gå litt bortover en kant og kjøre ned igjen funker det sikkert. Utstyret er tungt og dessuten ustabilt hvis man går på kant. Randobinding er så veldig mye bedre! Trekkere koster 1600. En god randobinding, f.eks. marker duke, koster 3600. Trekkere kan ikke brukes uten vanlig binding, så om du kjøper i butikk så er det ingen grunn til å velge vanlig binding + trekkere. Evt. kjøp noe brukt...

Dynafit-sko passer helt ok i vanlige bindinger. Aldri har jeg justert noe loddrett trykk på en binding, men jeg har sikkert ikke vært borti nok bindinger. Jeg har kjøpt meg det tidligere nevnte støvleparet "Zzeus" og gjorde en liten praktisk test med en støvel montert som dynafit og den andre som standard alpin. Framlengs utløsing er naturlig nok helt lik med begge. Sidelengs utløsning var ganske forskjellig på forskjellige bindinger. Dynafitskoen hang ofte igjen halvveis utløst, mens den vanlige gled rett ut. Skoene er lite brukt, og kjøreegenskapene er fremdeles ganske like med begge klossene. Men man kan forvente at dynafitsålen vil slites under og etterhvert gi dårlig kanting. Jeg anbefaler derfor at du kjøper støvler med utskiftbare klosser hvis du tenker å bruke dem til begge deler, og jeg tror dette vil bli mye vanligere å ha. Spesielt om man bruker litt penger på å tilpasse/gå inn støvelen og får støpt såler og slikt, så vil man spare på det.

jeg syns musikk er bedre enn knaking, rasling, sukk og stønn... men noen stille deler er fint. brazz brothers har mye fint som kan egne seg.

Jeg vil ikke påstå at det fins et kunnskaps"tak" essem, men jeg syns det er useriøst å legge skyld på en faktor ingen har sett noe bevis for. Når vi kan vite hvor mye menneskeutløste oppvarmingsmekanismer vil ha å si for et system og at vi forsøker å legge til grunn en prognose for videre utvikling, da blir det latterlig å innføre en ny "faktor C" som ingen vet noe om. Hvis det er usikkerhet i beregningene denne "faktor C" skal være, så kan vi bare si det at vitenskapelige beregninger har feilestimat i verdien. En verdi er verdiløs uten usikkerhetsmargin. Og hvis det er på systemplan denne faktor C befinner seg, så får du påvise den før du spekulerer i hvilken effekt den eventuelt har. Når du har gjort det er vi klare for et paradigmeskifte hvor vi kan snakke samme språk igjen, men inntil da vil du være den merkelige kverulanten for oss andre.

Og dette essem, er et typisk eksempel på å finne et årsaksgrunnlag som kan bortforklare tidligere konklusjoner, ren falsifikasjon. Du er ikke ute etter å finne alle faktorer som kan gi påvirkning, du er ute etter å finne noe som ikke er der.

falsifikasjon står visst høyt hos essem. han kan aldri tilføre en debatt noe nytt, kun forsøke å tilbakevise påstand for påstand som kan tale i favør av hans fastsatte konklusjon. Hvis noen en gang tilbakeviser at månen kan påvirke klimaet på jorden, da vil essem automatisk gå til nærmeste ikke-tilbakeviste planet og fastholde at konklusjonen ennå kan være sann og på den måte prøve å tiltrekke verdens oppmerksomhet på feil årsaksgrunnlag for å forkludre debatten mest mulig. Denne læren vil han prøve å påføre så mange som mulig for større slagkraft. Det er ikke vitenskap det essem kommer med, det er retorikk. Derfor bør essems utsagn ignoreres da han er for preget til å kunne komme frem til noen sannhet om dette noen gang.