Bjørn-Even

storegut

hei du, jeg må nok skuffe deg og si at den dagen du besøker stetind(om du ikke da allerede har vært der og ikke burde bry deg) vil du ikke se spor etter steinras eller steiner som er fjernet.

HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHA tidenes dummeste bilde av meg! fy faen!

CF har det vel egentlig som plommen i egget? han sykler mye for tiden og får bra plasseringer i konkuranser har jeg hørt. det blir nok fjellturer på han også når sykkelsessongen er ferdig! bjarne: har ikke kommentert på din rapport, men jeg har lest den og nytt bildene! er det noen nye utfordringer(klatring altså) som du har i tankene? skardstind?

Fy flate så godt skrevet denne var så godt memorert at jeg plutselig kan se for meg hele turen i film inni hodet mitt! mange oppfriskende bilder som jeg ikke hadde vondt av å se på! den flotte eggen og klatrepunktet øst for midtre rauddalseggje er noe jeg unner alle som søker en utfordring og som er greit høydesterke og klatrevante, vanskelighetsgradene ligger vel på 2-3 tallet mest, og de rene 3erne var jo ikke så utsatte. det var vel egentlig for min del eggen som jeg synes var skummel, men den gikk kanskje ann å omgå både mot rauddalen og på en snøfonn mot skardalen?

bra noen er enige med meg! jeg har ingen plan om å etterligne Øyvind, evnene mine ligger ganske langt under og jeg har ikke så mye imot å bruke tau, tvert imot synes jeg det er ganske gøy! CF håper jeg blir med oss på flere turer, det har gått en stund siden jeg så han sist. hehe det er ikke så bra for ydmykheten å legge ut masse klatre/baris/macho bilder, men gammel vane er vond å vende...

en av de første turene i sommerferien og to fjell som har stått høyt på min ønskeliste. et lite flertal bilder av meg, fordi jeg ikke gadd å ta med kamera i år. det er fordi jeg mener at de beste minnene og bildene er de man har i hodet sitt og ikke på en pc-skjerm. legger alikvel ut noen bilder her er link til rapporten: http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/08/sydeggen-til-uranostind-og-den.html

så dette var plan B jeg synes den turen så spennende ut, det går vel kanskje ann å gå til stortoppen direkte fra sydtoppen?(med eller uten klatreutstyr)

Hei og takk for svar(til deg og jarmol). jeg skjønte ikke helt hvorfor et heltau på 9,5 meter krever god kontroll av sikrer, til forskjell fra et 10mm tau? kan du forklare det? det viktigste er at jeg får nok info til at jeg finner et tau som er best egnet for mitt bruk: alt fra topptauing, led, rapeller og helst egnet til å skjøte med andre tau ved lange rapeller. håper drømmetauet finnes...

hei, jeg har såvidt begynt litt med klatring i tau med hovedfokus på fjellklatring men også topptauklatring da jeg ikke er i fjellet 24/7. det jeg lurer på er om jeg skal skaffe meg et: HELTAU(kan brukes til topptau, ledklatring og rapell), HALVTAU(for å klatre på dobbelt tau, og lengre rapeller hvis 2mann har tau også, men etter hva jeg har forstått kan man ikke bruke halvtau til topptau?) BEAL JOKER(halvtau OG heltau, har hørt at det kan være litt tricky å bruke det til topptauing) kan man ikke bruke 2 heltau dobbelt? kan man ikke rapellere på 2 skjøtede heltau? hvis man kan bruke 2 heltau dobbelt og man kan rapellere på 2 skjøtede heltau så ville jeg MYE heller kjøpt et heltau på rundt 9,5mm pluss minus. fordi jeg da kan bruke det til topptauing også. noen som har lyst til å hjelpe meg?

Hei Bjarne tusen takk for at du tittet etter sekken min. Det er veldig hjertevarmende å få høre at du hadde sett etter den. men en mulig grunn til at du ikke så den er at jeg og sondre fant den ikke mange dager etterpå fjellstøvler og jakke var borte men ellers var alt der. hvor hadde du vært på tur ettersom du var i området? gleder meg til rapporter fra deg.

takk for rapport så bra at skyene løsna, utsikten så jo veldig bra ut på bildene dine(da jeg var der var det tett tåke). vet noen om hvordan øst-eggen er? altså eggen som går mot gjende, har hørt at dette er litt mer klatring enn NV-eggen.

ENDELIG kom rapporten denne har jeg venta på lenge! GRATULERER NOK EN GANG! jeg synes den traversen ser så flott så jeg lurer på om du kanskje vil gå den igjen? litt dumt egentlig at du er ferdig med 2k uten tau, rapportene blir nok ikke like nervepirrende fremover... hvis du idetheletatt kommer med rapporter da som jeg(og sikkert mange andre) håper at du gjør.

Takk for bildene Nils standplassbildet vekket minner, og jeg kommer nok(selv om jeg har vært der fra før) til å prøve meg på vesteggen MED klatreutstyr. Øyvind: hahaha dark throne er UAKTUELT på sånne turer. Dag: Blåbærturer er ikke bare blåbær det heller da... http://fjellforum.com/viewtopic.php?p=110776

la ved et tegnet bilde av meg rett ved siden av "lene kroppen mot fjellet mens man står på tærne hylla" og 1 standplass. det ser ut som det blir brattere i 2 taulengde.

jo sekken var stengt men den hadde mest sannsynlig åpnet seg i fallet, kanskje på grunn av støvlene som presset mot glidelåsen hvem vet. til gunner: bra oversiktsbilde, jeg kan tegne inn hvor jeg kom. du hadde tenkt å soloere den og rapelere hvis du ikke greide lenger?

Gratulerer til mayhassen gleder meg som en unge til rapporten! hadde jo en magefølelse som sa meg at denne turen blir bare blåbær for en hardhaus som mayhassen

rettelse: oppførte meg som en idiot den dagen ja. om jeg er en idiot ellers er ikke du istand til å bedømme etter denne turrapporten.

SUPERBILDER!!! et lite fåtall var kanskje litt overdrevent photoshoppa men stort sett syntes jeg dette var russisk kaviar for øyet!

Jeg må forresten nevne at til tross for at historien er så sann som jeg greide å skrive den, så føler jeg nå i ettertid ikke at risken jeg tok ikke er sammenlignbar med f.eks russisk rullet da. jeg var jo som sagt meget redd for MULIGHETEN for å bli sittende fast mitt i hammern, men det viste seg jo da jeg klatret ned igjen, at alt var greit og enkelt(litt underdrivelse) jeg hadde jo MYE større oversikt over takene + at jeg var ikke panisk, jeg tok meg god tid til å drikke og spise og puste dypt og oppsummerte situasjonen for meg selv med en litt modifisert S.T.O.P regel(stop-tenk-orienter-planlegg). den virkelige frustrasjonen kom når jeg var på relativt trygg grunn igjen ved første standplass når jeg hadde tusen ting i hodet mitt samtidig. da hadde jeg vært på tur i nærmere 7 timer, jeg hadde fått klatreskjelven og hatt den gående i rundt en halvtime. jeg hadde mistet sekken med mye "vitalt" utstyr som ikke akkuratt var billig + at jeg hadde nærmere 5 ubehagelige timer(så jeg ihvertfall for meg da) foran meg som skulle sett både føttene mine og klatreskoenes slitestyrke på prøve. min konklusjon er: hadde jeg hatt en venn som kunne klappet meg på skulderen og sagt: "det var bra det bare var sekken og ikke deg, i den store sammenhengen er ikke den sekken eller noe av innholdet verdt en dritt!" da er jeg sikker på at jeg hadde sluppet en stor last på mine skuldre på min ferd tilbake mot fondsbu, og kanskje tittelen på tur-rapporten hadde blitt "skummel tur til Rauddalseggje" isteden for "Skrekktur......."

bra dere likte gjenfortellingen når jeg ankom hytta på kvelden og fortalte sondre om turen var den litt mer spekket med adjektiver + at jeg til stadighet snakket om at det var en slags djevel eller demon som hadde bosatt seg i Rauddalseggje. jeg og Sondre fant forøvrig igjen sekken 4 dager senere ganske høyt oppe i et svaparti ved den vestligste breen(der det forresten var dype sprekker som var skumle ). først så vi den ødelagte matboksen min og et par meter bortenfor lå sekken. fjellstøvlene, gore-tex jakken, regnbuksa og sjokoladen var borte MEN mobilen og ipoden(ja vet det er dårlig stil) lå like hele inni og det viste seg at de var så gode som nye ikke en skramme en gang! ganske sykt med tanke på at de hadde vært med på et fint svev et par hundre høydemeter og ligget der en 4-5 dager i regn. jeg synes nå ikke akkurat at usikret gåing er direkte ukult, men det å gå alene på risky steder kan ofte forverre situasjonen. hvis man går flere kan man støtte hverandre psykisk og to hoder tenker jo som kjent bedre enn ett.

nå har vi vært på et ukes klatrekurs i lom og hurrungane, jeg og sondre altså, så det blir nok mer sikring fremover fra vår side

I starten av tinderanglerferien for meg og sondre hadde jeg en ganske guffen opplevelse. Som noen kanskje har sett har jeg spurt litt her på forumet om klatringa på Store Rauddalseggje og om denne ville la seg klatres usikra. rundt klokka 11 om morgenen la jeg ivei alene mot olavsbu mens sondre dro til slettmarkhøe for å sanke topper. jeg hadde veldig mye energi da jeg gikk mot olavsbu og etter 3 timer kunne jeg spise lunsj under hyttetaket og se på min store utfordring, en gigantisk monolit av stein, kongen av Rauddalen. Etter å ha vært på olavsbu i cirka en time la jeg ivei mot ryggen opp mot Store Rauddalseggje, jeg kjente at jeg begynte å bli litt bekymret, jeg var jo alene, og ettersom jeg har ganske god fantasi begynte det å dukke opp bilder inni hodet mitt av kadaveret mitt som ligger opphakket i bunnen av en steinrøys. da måtte det musikk til for å roe meg, jeg prøvde å høre på noe veldig heavy greier som går under sjangeren "doom metal" i håp om at det ville gi meg litt mer mot, men da jeg så den svære hammeren ble det så skummelt at jeg skrudde av. jeg nådde bunnen av hammeren etter en drøy time og man møter en del småhammere først, disse var uproblematiske. jeg hadde på meg svasko og en stappfull sekk med goretex jakke, fjellstøvler og litt småting som gjorde at sekken ble ganske tung, ikke ideelt for klatring med andre ord. det første opptaket hadde jeg hørt mye skummelt om, det ble sagt at de første 3-4 meterne lå rundt 4-tallet. og det stemte vel egentlig på en prikk, opptaket starter med et 4-opptak sirka en og en halv meter over en smal egg med skråsva på den ene siden som endte i stup. jeg tenkte at hvis jeg kom meg opp dette opptaket ville resten gå greit. så jeg kjørte på og kom meg opp, "kan ikke gi meg nå" tenkte jeg, så jeg fortsatte å klatre en skarp stein der jeg måtte kile fast armen min nedi en sprekk mens beina mine hang i løse luften i stupet mot Rauddalen. "nå må jeg være over det verste" sa jeg til meg selv og smilte litt. det er godt mulig at jeg klatreteknisk var over det værste, men nå ble ting plutselig ganske mer luftig og utsatt, og jeg merket at psyken begynte å svikte meg. jeg begynte å se for meg at jeg ikke kom meg hverken opp eller ned, men der så jeg plutselig et opptak rundt 3 tallet, og et til. jeg kom meg opp disse to og sto på en liten hylle der jeg såvidt hadde plass til halve foten min og heldigvis noen gode håndtak. den eneste muligheten jeg så nå var å liste seg ut på en hylle til høyre som var så trang at jeg måtte åle meg på magen og deretter stå på noen små tåhyller og lene kroppsvekten mot fjellet. Sakte men sikkert innså jeg at det ikke ville gå. Psyken min var totalt nedbrudt nå, jeg følte meg like hjelpesløst som et lite barn som har mistet moren sin på et kjøpesenter. jeg prøvde å memorere veien jeg hadde klatret opp og det jeg grudde meg mest til var "haifinne-steinen" hvor jeg måtte slippe beina utfor stupkanten. huff nei nå hadde jeg rota det skikkelig til! jeg husker ikke hvor lenge jeg satt oppi hammeren uten å ha no særlig fremdrift hverken oppover eller nedover, men jeg kom meg ihvertfall forbi de fleste utfordringene og hadde nå bare det første og vanskeligste opptaket igjen. her satt jeg ihvertfall i 10 minutter og lurte på hvordan jeg skulle komme meg ned, jeg hadde jo en grisetung sekk på ryggen. jeg tok en slynge jeg hadde funnet lenger oppe i hammeren og festet den rundt sekken og foten min, og firte den ned. det gjensto fremdeles 2 meter ned til svaet og eggen. idiot som jeg var trodde jeg at sekken skulle stoppe på svaet når jeg slapp slyngen fra foten min, og da skjer det. sekken treffer svaet med et dunk, og så kommer en lyd som jeg ikke likte, en ekkel rullelyd. Der rullet sekken min ned mot stupet. nederst ved stupkanten var det noen steiner. kunne de stoppe sekken min? nei det kunne de ikke, sekken min forsvant utfor stupet. jeg klatret ned opptaket(som hadde gått greit med sekk også). der sto jeg med bukse, svasko og ulltrøye og så dum ut. jeg var så rasende som jeg aldri har vært før jeg kom meg forbi hammerne og når jeg endelig sto på trygg grunn på ryggen, begynte jeg å kaste steiner mot Rauddalseggje. jeg kunne omtrent høre Rauddalseggje stå der å le av meg. hvis noen hadde sett meg mens jeg skjellte ut og kastet stein på rauddalseggje hadde de trodd jeg var helt gal. jeg kom meg ned til olavsbu, og fikk laget en regnjakke av en søppelsekk og fikk en kopp kaffe og noen kjeks av hyttevaktene der. så la jeg ivei tilbake mot Eidsbugarden i svasko, det ble en ganske spesiell tur tilbake, mye banning, synging, løping og samtaler med meg selv fikk tiden til å gå fort og etter 3 timer var jeg tilbake. her er den skumle sangen som skulle få opp motet mit:

Takk for svar og oppmuntring det jeg tenkte på og som delvis er grunnen til at jeg ikke fikk sove før langt på natt er: hvis jeg kommer opp den vanskeligste opptaket i starten så går resten greit og jeg trenger kanskje da ikke bekymre meg veeeldig mye for om jeg kommer meg ned det vanskelige opptaket igjen, hvis resten av ruta til toppen byr på mindre utfordringer.

nei målet er nok solo-klatringa i seg selv. så det jeg i utgangspunktet lurte på er ikke hva som er raskest og lettest men om du kanskje ville dele litt informasjon om f.eks cruxet, noe den kan sammenlignes med osv.