nova

Takk for det. Greit å vite. Slik service sier gjerne noe om den generelle filosofien til produsenten og tro på egne produkter.

Mjaaa mjooo... . Vil dette si at hvis man setter et ekstra møbel inn i stua så vil dette øke husets totale oppvarmingsbehov? Eller tømmer stua helt, så vil strømregningen gå ned? Eventuellt, hvordan kan det forklares?

Tredve kuldegrader er en ting. Enda verre kan det være i kuling når det regner horisontalt. Da må man bruke vannfast dopapir. Nei. Noen ganger venter jeg så lenge som mulig.

Dette var noe av det som i utgangspunktet fikk meg til å lure. Energien som går med til denne "oppvarmingen" er veldig microskopisk sammenlignet med varmetapet som i noen tilfeller oppstår når sakene skal ut.

Jeg har bare possitive erfaringer med Helsport men i nettleseren min, Firefox, får jeg opp følgende tekst hvis jeg klikker på "show site information" for nettstedet deres: www.helsport.no Connection is Not Secure Your connection to this site is not private. Information you submit could be viewed by others (like passwords, messages, creditcard, ect) Det er godt mulig de har flere websider med samme adresse og at min versjon av firefox laster en eldre usikker utgave? Det anbefales imidlertid å slette slike. For min del er det i hvert fall veldig fort gjort å glemme å sjekke om hengelåsen er tilstedet i adressefeltet.

Noe annet.. . jeg har lagt merke til at ganske mange turvandrere er lite fokusert på hvor fort de går. De går for fort i starten for da kjenner de seg uthvilt. De går for fort i motbakker fordi de synes de må "holde farten oppe" og sist men ikke minst, enkelte har et ustrukturert forhold til pauser. Tror mange ville kunne bære mer og gå lenger hvis de planla dagen litt bedre og var seg litt mer bevisst behovet for restitusjon. Eller rettere sagt, hvordan de skal gjøre behovet for restitusjon minst mulig.

Jeg er vel neppe noen ekspert på eskimoer men hvis de gikk over fra den tradisjonelle kosten med fett fra fisk og andre sjødyr til brød og lignende karbohydrater så lagret visst fettet seg på koppen på en annen måte. Bla. ble de ikke lenger "så faste i fisken". Men om dette hadde betydning for forbrenning eller "isolasjon" vet jeg ikke. Men noe man vet har stor betydning for forbrenning er jo muskelmasse og fysikk. Jeg kjenner godt trente folk som har har hatt store problemer med å få spist nok. Jeg har ikke spurt om de er varme, men sannsynligvis er de det. Og hvert fall i gamle dager så tror jeg eskimoene ofte var ekstremt godt trente. Livet de levde var fryktelig krevende. Innlandseskimoer kunne visst løpe i dagevis.

Kanskje dette er utgangspunktet for teorien? Det var en jente som skulle ha litt greie på slikt som fortalte om viktigheten av dette sist gang jeg diskuterte dette med noen. Det var flere tilstede som var enig med henne. Men, tenkte jeg, i vind og kulde ville hun jo miste varme hver gang hun skulle kvitte seg med noe. Jeg må innrømme at jeg nesten misstenkte at ideen var skapt av noen turledere som syntes dette var litt interessant

Trådstarter hadde vel det samme utgangspunktet. Det er så mye som hevdes som jeg synes det er vanskelig å finne fornuftige forklaringer på.

Hvis man blir kald nok sjelver man jo for å produsere varme. Dette kan sikkert øke forbrenningen betydelig. Og produksjonen av brunt fett trodde jeg hadde en ganske begrenset effekt. Men når det gjelder dobesøk, alt som befinner seg inne i kroppen holder kroppstemperatur. Det er allt varmet opp. Det som har betydning for avkjøling, i tillegg til isolasjonen selvsagt, er kroppens utvendig overflate i forhold til varmeproduksjonen i kroppen. Men om kroppens volum øker med en prosent eller noe slikt så vil vel dette bare øke overflateareale helt mikroskopisk?

Noe jeg har lurt mye på i flere år er alle påstandene om at man trenger tusenvis av ekstra kalorier i streng kulde. Øker forbendingen hvis man fryser? Eller er det bare det at mer spising øker forbrenningen slik at man føler seg litt varmere? Tror det amerikanske forsvaret har studert fenomenet og funnet ut at forbrenningen hos mennesker ikke påvirkes av utetemperaturen. Ikke en gang hos eskimoer. Men det er noe jeg har lurt enda mer på. Det er noen som hardnakket mener at det er veldig viktig å gå på do! Gjør man ikke det fort nok fryser man lettere. Hva kan være utgangspunket for en slik tanke tro?

Jeg har nok også gått litt opp i skonummer. Hvis jeg i perioder har hatt mye tungt arbeid blir faktisk fingrene tykkere. Og ut fra bilder kan man se at ører og nese hos mange vokser hele livet. I hver fall for en god del mennesker. Hvorfor ikke føtter?

Jeg har et fjellheimen superligt. Tror problemet med litt tynnere bunnduk mot krevende underlag kan løses med å legge en tynn biltemapresenning under der man ligger. Tror jeg gav tyve kroner for en slik. Og etter at jeg hadde klippet den til veide den praktisk talt ingen ting. Ellers tror jeg helsport har gått opp litt på stangdimmensjonen for enkelte superlighttelt. Fra 8,5 til 9 mm for fjellheimen sin del. Tror sikkert disse tåler en god del.

Ut fra det jeg har erfart med vannskutere på sjøen, snøskutere i fjellet og firehjuliger i skogen osv, antar jeg at politikernes fokus på natur og friluftsliv er nesten lik null. Muligens fordi vi som er opptatt av dette er så få og i liten grad organisert. Vi teller ikke i stemmesammenheng. Ganske mange av dem jeg møter rundt om kring i skog og fjell er middelaldrende mennesker. Disse stemmer ofte uansett på det de altid har stemt og dette er fenomener som politikere studerer nøye. Dessverre er det slik det norske "demokratiet" fungerer. Så vidt jeg har forstått gjelder obligatoriske typegodkjenningsordninger og veitraffikklovens krav bare for kjøretøy som skal brukes på offentlig vei og offentlige områder. Ser for meg at det kan komme el-sykkler hvor effekten kan oppjusteres med en app. Eller at folk kjøper sterkere el-sykkler eller el-motorer som kun er ment for bruk utenfor offentlig vei. Uansett, hvis kontrollen blir like dårlig som for annen ulovelig motorisert ferdsel på sjø og land så ser jeg for meg at dette fort kan bli et problem. Problem for noen. For det er vel ikke umulig at dette kan være et steg i en bevisst styrt uvikling. Hundrevis av folk sitter å analyserer slikt. Hvis derimot et par tusen friluftsentusiaster slo opp teltene sine foran stortinget og sultestreiket i noen uker, så kunne det kanskje skje ett eller annet. Men kanskje er det noe slikt som må til?

Det er stor forskjell på sau og el-sykklister. Sauen unngår helst bløte områder. Dette blir mye vanskeligere hvis den skal sykkle.

Jeg tror dette med motstand vil kunne variere nærmest uendelig etter føre og pulktype. Hvis en pulk er baktung vil den synke lenger ned i sneen på grunn av høyere "marktrykk" bak. Hvis den skyver tung snø foran seg vil dette gi hundre ganger mer motstand enn lett snø. Hvis snøen som skal komprimeres er lettere oppå enn dypere nedi, vil det bety mye hvor høyt pulken flyter på sneen osv osv. Vinkelen på dragene vil bestemme hvor mye vekt som overføres fra pulken til den som drar. Pulken blir jo løftet i forkant. Hvis den som trekker synker lenger ned i snøen vil dette påvirke energieffektiviteten også. Spesiellt hvis pulken forblir like tung i bakkant slik at den synker like dypt. Da blir forholdet som når en båt klatter på sin egen baugbølge. Den går i "motbakke" hele tiden. Jo mer jeg tenker på dette jo mer fristende virker det å stroppe fast sekken i pulken slik at man bare kan bære pulken på ryggen i motbakker med løs snø.

Tror sykkler og sau og har langt større marktrykk. Kg pr cm2. Tror det største problemet vanligvis er at rosystemet nede i jorden blir ødelagt.

Det finnes jo mopeder som kan sykkles med pedaler. Det finnes tråsykkler med både tre og fire hjul og disse kan veldig enkelt utstyres med trekk på alle hjul gjennom å bruke motorer i navene. Batteriene kan også lett gjøres mye større. Eller alternativt. Har faktisk møtt folk på el-sykkler langt inne i skogen som har med seg reservebatterier. Hvis terrengsykkling med el-sykkel skulle bli en trend som tar av så vil det sikkert sette noen spor etter seg.

Det er vel ikke et vanlig problem men.. Det snør voldsomt utenfor stuvinduet mitt. Gikk en skitur i stad og snøen var blytung. Patagonia må vel være det teltet som tåler absolutt mest snølast med sine seks stenger i liggelengden? Jeg har faktisk sett telt blitt ødelagt av snølast.

Tror ikke de som styrer i dnt er helt i takt med grassrota bestandig. Noen har definert dnt som en "samfunnsaktør" og utviklingen har vel gått i rettning av at de på toppen ønsker å være litt "politiske aktører". Det er alt for stor avstand fra vanlige betalende medlemmer til de som sitter på toppen med fast lønn. De som "utvikler" dnt. Uten dugnader vil vel dnt gå nedenom i løpet av kort tid. Det vil antagelig bli umulig å leie folk til å merke stier, drifte og vedlikeholde hytter osv. Og det er vel den store faren. Tror det er mange grunner til at dugnadsånden er på vei ned i dnt. Kanskje nettopp komersialiseringen er en del av probemet? Noen kan hove inn titusenvis i løpet av en helg på f. eks å holde kurs mens andre legger ned hundrevis av arbeidstimer uten å få noe som helst. Noen skal ha tusenvis av kroner for å kurse folk så de kan bli turledere. Og så forventes det at turlederne gjerne skal lede turer som dugnadsinnsats. Og med nye lover og regler følger det stadig mer ansvar med dette også. DNT er et merkenavn mange ville betalt mye for å eie. Men hvis alle og en hver kan bruke det i egen markedsføring vil det sikkert vannes ut. For dnt gjør jo ikke som andre som administerer andre sterke merknavn; nemlig setter krav til produktene. Og hvis noen sponser DNT med x anntall kroner, så må som sagt disse pengene hentes in fra kundene. Gjerne mer for å dekke de ekstra utgiftene med administrasjonen osv. Alt må hentes fra oss. Hvilken fordel har da hvermansen? PS. noen timer etter at jeg fikk mailen som lovte økt helseeffekt fikk jeg en ny mail hvor de annonserte en ganske stor økning i strømprisen

Det er vel dette jeg fornemmer også. På sikt vil slike organisasjoner som dnt kanskje kunne bli mer og mer avhengig av slike inntekter for å få regnskapet i ballanse. Og dermed vil de kanskje lettere kunne settes under press for å etterkomme "sammarbeidspartnernes" ønsker og krav.

Fikk akkurat en mail fra en strømleverandør hvor de skrev at de: "vil arbeide tett sammen med DNT for at enda flere kommer seg ut i skog og mark og samtidig bidra til at folk får økt helseeffekt". (De skrev ikke noe om hvor mange watt helseeffekten skulle økes med) Jeg satt og lurte litt på hva en strømleverandør og DNT hadde til felles. Handler det om idealisme eller om strategier som når alt kommer til alt bare har som mål å trekke litt mer penger ut av lommebøkene til folk? F. eks som når sponsorer, eller såkalte "samarbeidspartnere" vil selge dnt-medlemmer verdens dyreste havregryn ved å putte dem i bittesmå poser og kalle det "turmat". Kanskje underforstått, "ekslusiv tørrmat"? Det er jo et ordtak som sier at det ikke er noen gratis lunch. Noen betaler. Men hva får man egentlig igjen tro? Økt forbruk som følge av dnt-autorisert reklamepåvirkning? Er det et bra alternativ til f. eks økt kontingent? Er det miljøvennlig? Vil det å blande komersielle interesser med det medlemseide dnt over tid kunne undergrave konseptet som dnt er bygget på?

Jeg har ingen erfaring med å dra pulk men det er lett å se sammenhengene ut fra kommentarene. Parispulken er billig og passer muligens best på flatt fast underlag eller kanskje hvis man går foran og brøyter med truger slik at den ene kanten ikke blir liggende i det ene skisporet? Friksjon mot underlaget varierer sikkert litt. Men det er vel trolig at måten pulkskroget flyter på - eller fortrenger snøen betyr mest. Dette blir vel litt som med båtskrog og er nok komplisert. Ett skrog går bra på flattvann men ikke i bølger, et annet er bra med lite last men får helt andre egenskaper med mye last osv. Den totale annleggsflaten mot snøen vil sikkert bestemme friksjonen og snøens fasthet vil bestemme hvor mye snø som må komprimeres eller fortrenges. (pust pes) Som Tessatroll er inne på så vil sikkert flyteevnen bety mye. Noen ganger kanskje alt? Arealet på truger eller ski kan jo bestemme om man syker ti eller tredve cm ned i snøen. Blir spennende å dra på tur med pulk

I gamledager brukte de nordamerikanske indianerne en slede de kalte "toboggan". Den var lang og smal, og var laget av noen lange sammenbundene planker som var bøyd i fronten som en ski. Ganske bratt mao. I dag lages de i plast. Den ble lastet med veldig lavt tyngdepunkt og føyde seg etter terrenget. Jeg har ganske stor tro på indianernes evne til å perfeksjonere utstyr. De dro jo med seg store lass fra sted til sted gjennom århundrer. Hvis jeg skulle tenke meg noe som kunne virke litt på samme måten i dag måtte det kanskje bli to parispulker etter hverandre lastet med veldig lavt tyngdepunkt og surret sammen slik at den ene stabiliserte den andre. Tror noen av de som har gått rundt i polområdene valgte denne løsningen. Bla Ausland. Han var visst veldig nøye med å teste ut ting. Kan det være at parisplasten glir lettere i sterk kulde tro? Hadde vært veldig artig med en skikkelig pulktest i forskjellig type terreng

Nye Helsporttelt leveres med røde 31cm snøplugger nesten lik de på bildet. De veier ca 46 eller 47 gr pr stk. De har ingen skarpe kanter og virker litt mer bøylige enn de blanke som har litt tykkere gods. Tror disse aluminiumspluggene er forbruksvare. Jeg har rettet ut en del slike men tror ikke de blir like sterke etter at de først har vært bøyd. Jeg har faktisk lurt på å kløyve hurtigvokst selje i tynne spiler og bruke dette som bardunfester. Veden i enkelte typer selje er fjærlett og ganske seig og stiv. Noen ganger er veden i gran slik også.