askogvoll

Miljøkvoter er vell noe som fortjener en diskusjon i seg selv. En dårligere unnskyldning for å betale seg ut av problemene skal man lete lenge etter. Om du er så smart og snill mot miljøet og f,eks betaler inn 20 mill i miljøkvoter, hvor mye av disse midlene går faktisk med til å forebygge/fjerne miljøproblemer? Flyet forurenser søren meg like mye om du betaler eller ikke betaler inn disse midlene. En tulleavgift som dekker over dårlig samvittighet til personell som er vant til å kjøpe seg ut av utfordringer og problemer Kanskje jeg skal slenge meg på miljøbølgen og kjøpe meg god samvittighet

En flott tur til Jotunheimen dette, selv om det ble noen timer i bil (hele 14 timer for mitt vedkommende). Blir sjelden skuffet over bilder når Morten tar dem Uansett, tusen takk for en flott tur Morten..

Tar meg en liten frihet og legger ut et bilde Sondre tok av Gaustatoppen i går 06.03.11.. Regner med bildet taler for seg selv

Alltid spennende å fly.. Har lyst på en lengre nav-tur, kanskje til Bodø, men våren og sommeren får vise:) Etter å ha vært på vingene i noen timer nå kjenner jeg at fjell-lysten stiger.. Forkjølelsen stoppet meg fra å dra til Folskarsnuten i dag, men får heller ta den igjen på neste fridag Utrolig fine bilder, og så ble jeg litt overrasket over størrelsen på Hardangervidda da jeg fløy over den i går..

Hm, kjenner til den... Vi har ei tispe på 8 mnd som gjemmer seg under bordet når vi drar frem selen.. Når hun først har fått den på så springer hun som om hun ikke ville annet i denne verden..

Hei Klipte kort ut fra BSL F. § 3-5. Minstehøyder (1) Luftfartøy under VFR-flyging skal ikke flyges lavere enn 300 m (1.000 ft) over den høyeste hindring innen en radius av 600 m fra luftfartøyet over tettbebyggelse eller folkeansamling i friluft eller lavere enn 150 m (500 ft) over bakken eller vannet andre steder. (2) Minstehøyden kan fravikes når det er påkrevd for avgang, landing eller når flygingen utføres med helikopter og skjer i samsvar med driftsforskrifter for ervervsmessig luftfart med helikopter eller det foreligger særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet. (3) Minstehøyden kan fravikes når det er påkrevd for innflyging for treningsformål såfremt innflygingen ikke foretas over tettbebyggelse eller folkeansamling i friluft. (4) Seilfly som utfører « hangflyging » kan flyge ned til en minstehøyde av 50 m over bakken eller vannet, såfremt de samtidig kan overholde regelen i § 2-6. På 1: 500 000 kartet jeg bruker når jeg flyr står nasjonalparkene innmerket med en grønn ramme, og der står det at det er GND - 1000 feet AGL prohibitet. Vil annta at regelen om 600 meter horisontal adskillelse gjelder.

Utrolig fine bilder som jeg aldri hadde klart å fått til selv. Man får ikke mindre lyst til å gå i fjellet etter å flydd over der og opplevd det mest fantastiske landskap i påskesol og skyfri himmel

Fy fader, finner ikke ord for denne turen, helt rått

Hør hør

Takk for en flott tur til Brattefjell Sondre og Øyvind. Flotte bilder, selv tok jeg ikke opp kameraet en eneste gang grunnet lathet, og en vissthet om at Sondre og Øyvind tar bedre bilder enn hva jeg klarer Kunne nesten ikke fått bedre vær enn denne dagen. Desember må være en av de tyngre månedene å dra på tur, variabelt og tildels dårlig skiføre, korte dager, men faktisk den måneden med flottest lys av dem alle Tror jeg skal prioritere å ta med dunjakka neste gang, en liten dumhet av meg å glemme/legge den igjen hjemme.

Trodde det bare var jeg som var dårlig på å finne slike butikker i Tønsberg Har ikke hesby sport noe slikt montro, men den har kanskje endret varesortimanget etter nyåpningen?

Jo takker, var lettere å skrive rapport enn hva jeg hadde forestilt meg egentlig.. Jeg tror rapportskrivingen var et lite resultat av brakkesyke, og lite fristet til å gå ut i tette og våte snøbyger.. Men uansett, det var kjempegodt å kunne gå på en topp uten å måtte kjøre en meter for å starte turen

Har laget en liten turbeskrivelse av denne turen på fjelltopper.no http://fjelltopper.no/tour/2202/Ettermiddagstur+p%C3%A5+B%C3%B8ringstinden+%28dimmetoppen%29.html

Ikke alt er så ille som tidligere anntatt.. Et lite utsnitt fra artikkelen.. "De nye beregningene viser at Grønlandsisen smeltet med rundt 104 gigatonn i året, mens dette tallet tidligere har vært 230 gigatonn, og fra 2006 var det steget til 273 gigatonn" http://www.yr.no/nyheter/1.7285157 Nei, man trenger vell ikke være overrasket over krisemaksimeringen til "sensasjonsforskningen" og massemediene som tjener godt på den såkalte CO2 krisen og salg av humbugget "klimakvoter"...

Takker igjen for alle gratulasjoner Blir nok aldri ferdig med fjellene, og jeg skal nok på tur i vinter og vil jeg tro, kanskje til og med i høst Har skaffet meg stasjonsvogn og hund nå, så blir nok å dra innover i fjellheimen på en litt annen måte enn tidligere. Aleneturer i fjellet blir det nok færre av. Jeg kommer nok tilbake til 2K toppene, og jeg vil helst gå opp igjen noen av turene jeg gikk i dårlig vær for faktisk å kunne oppleve utsikten fra toppen Savner mulighetene jeg hadde fra barndomshjemmet mitt, hvor jeg kunne gå rett fra huset, og rett opp til topper godt over tusen meter på under to timers gange. Gikk da stort sett hele året, ofte for meg selv, av og til i selskap fra far. Var ikke mange i barndomsgjengen som interesserte seg for fjell og natur, og det var store biler, fest og morro som stod på planen når man hadde fri fra jobb og skole. Det som motiverte meg da var turen, utsikten, dyrene og luktene, og jeg har blitt mer og mer bevisst dette de siste månedene jeg gikk på 2K toppene. Motivasjonen gikk opp og ned av bølgedaler den siste tiden, og jeg måtte finne ut hvorfor jeg faktisk orket å gå de lange bakkene. For noen er tallene motivasjon i seg selv, og i begynnelsen holdt dette for meg. Mot slutten ble tallene stadig mer absurd og intetsigende, hvor jeg faktisk måtte finne en mer "legal" grunn til å holde på. Begynte derfor da å tenke på hva som motiverte meg som liten til å gå på fjellet, og jeg kjente at jeg fikk mer energi av å begynne å tenke "nye-gamle" tanker om fjell og natur. Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å stikker innover i fjellet med Ronja (hunden vår) og Sunniva og bare ta turen som den kommer, og kanskje stikke oppom en topp om været er fint

Har tatt litt pause fra fjell den siste måneden, og etter å ha fått ei firbent lita jente på 9 uker i hus er det ikke mulig å dra med henne på noen spesielt lange turer enda Super turrapport Sondre. Har nok ikke så mye å bidra med når det gjelder bilder, ser at både Sondre og Eyvind har lagt inn fine bilder fra turen. Slik som jeg ser det, er det ingen andre 2K topper som kan sammenlignes med Storen. Bare det å stå og vente på sin tur til å koble seg inn i rappeltauet ned Sørvestveien, ga en viss følelse av spenning. Luftig og fint var det der oppe i alle fall Tusen takk for turen Busken, Eyvind og Sondre (litt sent ute jeg bare)

Tusen takk for gratulasjoner Er nok ikke helt lei av turer, men tur-frekvensen kommer nok til å synke en del vil jeg tro i en tid fremover. Var nok ikke helt tilfeldig at jeg valgte dagen jeg valgte mtp været Busken

Litt flere bilder fra andre turer i sommer

2K samlingen fullført på Kyrkja – med noko attåt Prosjektet Etter ca tre og et halvt år, rundt hundre turer og 373 topper, stod jeg igjen med den siste toppen over 2000 meter. Ikke bare skulle toppen bestiges den 27. juli, men også en annen viktig ting måtte finne sted på toppen. Etter å ha nevnt tidligere at jeg ville bestige Kyrkja som min siste topp, sa Ole Jacob ved Leirvassbu at han ville bestige den samtidig, siden han ikke hadde vært der tidligere. Noen av grunnene til at jeg valgte Kyrkja som siste topp var blant annet: - Den har en fin beliggenhet, ca midt i Jotunheimen, hvor den ligger i sentrum for fire daler. - Det er kort anmarsj og mulig å nyte en Cognac på toppen uten å bekymre seg for tilbaketuren. - Den triveligste turisthytten i Jotunheimen er ”tilknyttet” toppen. Forberedelser til den siste toppen: Jeg pakket ryggsekken med Cognac, spekemat og kaffe, uviten om at Ole Jacob hadde noe av den samme pakningen selv. Det viste seg derfor når vi kom på toppen var det nok av mat og flytende varer. Sola stod midt på himmelen med få skyer, noe som gjorde at flere tok turen til toppen. På toppen tok vi frem mat og drikke, og det var en ambivalent følelse å stå på toppen. Endelig var jeg ferdig med samlingen som hadde kostet mye tid og energi, men samtidig litt vemodig å ha fullført prosjektet. Etter ca tre og et halvt år var samlingen fullført etter å ha startet 7. mars i 2007. Overraskelsen: Hvordan den siste turen skulle bli hadde jeg planlagt lenge. Det skulle ikke være så langt å gå, samtidig ville jeg ikke at turen skulle være så vanskelig at det ikke skulle være mulig å nyte en Cognac på toppen. Med nervene i høyspenn begynte jeg å tenke en tanke som jeg hadde tenkt flere ganger før, kanskje jeg skulle fri til Sunniva på den siste toppen? Under fine forhold ville det være perfekt, og jeg kunne ikke fått finere forhold enn denne dagen. Været var perfekt, og jeg hadde noen ukjente tilskuere og Ole Jacob fra Leirvassbu som vitne. Det hele startet med at jeg begynte å åpne en Cognac flaske som jeg kjøpte for en god pengesum for et par år siden, som jeg hadde satt en sperrefrist som bare kunne åpnes ved; fullført 2K samling, barnefødsel eller frieri. Jeg åpnet korken på flasken og gikk ned på kne, og mumlet først at det var to ting som kunne gjøre at jeg åpnet flasken i dag, det ene var å fullføre 2K samlingen, det andre kan dere kanskje tenke selv. Spørsmålet til Sunniva var ”vil du gifte deg med meg”? Jeg fikk momentant et stort smil hos Sunniva og et tydelig ja. Ole Jacob og de resterende på Kyrkja klappet i kor og gratulerte oss begge. Cognac og spekemat ble fordelt på de besøkende på toppen, og tusen tanker gikk gjennom hodet mitt. Etter toppbesøket gikk vi forsiktig ned fra Kyrkja etter noen små enheter alkohol i blodet som kunne svekke vurderingsevnen litt. Et kaldt bad i vannet nedenfor Kyrkja ga en frisk avslutning på turen. Middagen på Leirvassbu smakte perfekt, og tanker rundt alle de forskjellige turene gikk gjennom hodet mitt, samt forlovelsen som hadde foregått i dag uten at noen i familien enda hadde fått visst om det grunnet dårlig mobildekning. Denne kvelden var vår, og den avsluttet vi med en rotur i båt med en oter hengende etter, og en liten øl i baren rett før stengetid. Tanker i etterkant av 2K prosjektet: Etter å ha holdt på i tre og et halvt år, med rundt 150 turer og bomturer, er det vanskelig å beskrive samlingen i korthet. Det har blitt en haug med spennende turer som har vært lærerike, tunge, lette og mye mye mer. Jeg har vært på topper over 2K på alle årstider, og hver enkelt måned har sine fordeler og ulemper. Det mest behagelige været synes jeg finnes i april/mai, men det mest fantastiske lyset opplevde jeg i desember/januar/februar, med mange minus, klar luft og blå timer. Jeg har i løpet av tiden slitt ut tre par fjellbukser, to par med sko, samt måttet reparert ryggsekken tre ganger. Hvor mange kilometer bilen har rullet ifm prosjektet vil jeg ikke tenke over, men rundt jorden er ikke å overdrive vil jeg tro. Det er kanskje ikke det mest miljøvennlige prosjektet jeg har drevet med, men kanskje et av de mest spennende. Til tider har det ikke alltid kommet godmeldinger hjemmefra, og det har til tider vært veldig upopulært å stikke bort til fjells helg etter helg. Det krever derfor noen som er tålmodig på hjemmefronten. Motivasjonen har til tider vært noe variert, kanskje mest det siste året. Etter flere lange turer alene, med sekk på ryggen, har jeg ved flere anledninger lurt på hva meningen med dette har vært. Spørsmålet dukket stort sett opp i de tunge bakkene, og sjelden på toppene. Spørsmålet kom som oftest opp på aleneturer, hvor jeg har hatt mulighet til å være i eget selskap i flere timer og reflektere over de ”viktige” ting i livet. Det finnes kanskje flere enn meg som har tenkt på filmen med Monthy Python og tittelen ”meaning of life” på tur? Det høres kanskje ut som en velbrukt klisje og si det som jeg sa nå, men å ligge alene og se på stjernehimmelen i tjue minus og fundere på de store ting har nesten gitt magiske øyeblikk. Å se på stjernene i en kald og mørk vinternatt med snødekte topper, blinkende krystaller i snøen og knakende snø under skiene har gitt meg noen av de vakreste naturopplevelsene jeg kan huske. Mange av opplevelsene kunne jeg ikke fått i selskap med andre, men som jeg gjerne ville delt med de nærmeste. Til den som finner på noe lignende, lykke til med prosjektet, det er mange spennende og gode naturopplevelser foran deg Tidligere i sommer Tidligere i sommer gikk jeg blant annet over Uranos, Sagi, Falketind, Hurrungane m.fl. Legger derfor ved noen bilder fra de nevnte turene. Jeg har ikke skrevet noen rapporter fra turene, men det har derimot Sondre gjort. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21959&highlight= https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21966&highlight= https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21665&highlight=knutsholstinden

Heisann.. Det var noen fotspor som kom inn fra nordsiden til det nevnte skaret. Var der for to dager siden. Vet ikke hvordan det vil se ut om en mnd der, men det så ikke ut som om det hadde vært noe vanskelig å komme seg opp til skaret fra nordsiden. Selv gikk jeg ikke på breen, men ned i sørflanken.

Da får jeg legge inn noen bilder fra turen..

Var en spennende tur dette, og skal legge ut bilder av snøeggen vi snudde for, når jeg er ferdig med eksamen og lange kvelder Det var ikke store skyen, men kan være greit å vite at været ikke har glemt meg Denne breen er nok den bratteste og råeste jeg har vært på til nå, og jeg hadde mine tanker da vi stod på det bratteste om hvordan et fall hadde ville fortonet seg. Uansett om vi nådde toppene eller ei, det var en fantastisk fin tur med fint vær. Var ikke noe mer trøtt enn vanlig på mandag, så slike våkenetter skal man ikke forrakte ila sommerhalvåret Det tyngste med hele turen må ha vært kjøreturen hjem, da vi ikke holdt stort sett mer enn 30 min bak rattet før ny veksling.

Hehe, har blitt et par topper, fikk mange fine opplevelser den ene uken jeg traff med været Kan vell egentlig si at det var litt utsatt klyving opp til Midtre ja Hadde jeg vært sikret i et tau hadde det nok føltes litt bedre..

Hm, synes det stadig blir mer og mer skremselspropaganda i media om hvor farlig det er å gå i fjellet, og det nesten hele året. Å gå i fjellet betyr at man må ta avgjørelser som er ved siden av det man gjør i hverdagen, og det er noe av sjarmen med å gå i fjellet. Det finnes noen enkle regler man kan følge som f,eks følg rygg, vær trygg osv, men de beste avgjørelsene blir tatt med sunt bondevett og erfaring. Det første er medfødt, det andre må man erfare. Og man får ikke erfare noe om man hele tiden skal gå og være redd for å bevege seg utenfor asfaltjungelen og kjøpesenterene. Som jeg har sagt tidligere så må man ta sine egne avgjørelser, og ikke hele tiden prakke sine egne begrensninger på andre fjellvandrere. Tar man feil avgjørelser får man heller betale for dette på en eller annen måte. Dette gjelder forsåvidt alt annet du gjør i livet. Kan ikke skjønne at det skal være noen stor skredfare på Rasletind om du går en fornuftig vei og unngår de værste flankene og skavlene som måtte finnes der oppe. God tur

Mayhassen: Får nesten ta meg en tur opp dit igjen om den blir målt med p.f større enn 10 Toppen er absolutt verdt ett nytt besøk, så det kan man uansett ikke se bort ifra.. Frister da å gå via Skautflye for å unngå Veoskaret.. 500 - fjell: Hadde nok ikke kommet til å gått opp igjen dit igjen usikret, men fulgte noen spor (ikke alltid man bør gjør det), men når jeg kom på toppen tenkte jeg, "gjort er gjort, frister ikke til gjentagelse" Lykke til på Veobreahesten når du prøver på den, tror nok du kommer deg greit på den skal du se. Oyvindbr: Skjønner godt frykten for bree, og man skal ikke spøke for mye med breene tror jeg. Men de fleste fjellfolk tar sine egne valg, og isærs når man går alene kan det være greit å tenke et par ganger før man gjør noe. Hehe, ja, den biuvakken var bokstavelig talt midt på stien over toppen. Det rutevalgtet mot Midtre Skarvflytinden var nok noe spesielt. Kan nok være en fordel å gå litt lenger ned neste gang enn det sporet dere så der. Storsmeden hadde jeg en gang fra før i fint vær, men det var trivelig når utsikten åpnet seg på vei ned igjen denne gangen og