Busken

Takk! Evt tidspress ligger i å rekke hytta før det er stupmørkt fredag kveld. Er stien på slutten ok å gå med hodelykt i mørket eller er det en knotete maursti? Syns uansett der er ufattelig godt å slippe å gå grusvei hvis det kan unngås. Spesielt hjem.

Ja. Og klyvinga foregår over 2000moh.

Håper på en tur fra Hjelle-til Stølmaradalen snart og trenger svar på et par spørsmål: 1) Hvor langt kan man kjøre bil? Parkere ved Hjelle? Grusvei videre? Langt nok til at det er noe poeng å ta med sykkel? 2) Hvor trang er hytta ved Stølmaradalen? Skal være 6 sengeplasser. Finnes det madrasser / gulvplass hvis det er mer enn 6 personer der? På forhånd takk!

Hva med dette?

Hvor klyver Baby Snupp?

Var det ikke filmvisning der oppe i forbindelse med fjellfilmfestivalen. Utstyrstransport? Drive-in-kino?

Skjønner hva du mener. Med øst mente jeg at den ligger på den siden av Hettpiggen som ikke vender mot Vesttoppen. Jeg tenkte altså i lengderetningen. Mulig det er mer riktig å kalle i vestflanken rett nord for Hettpiggen.

Askogvoll sin: svaene opp til Hettpiggen fra øst?

Starter den med Hest? Sommeren kommer igjen neste helg den, skal du se!

Kan kanskje være lurt å legge igjen en lapp lett synlig i teltet som forteller når man regner med å hente teltet hvis man blir borte noen dager?

Har en relativt tynn sak fra Salewa. Glidelåsene både på lommene og foran kjører seg stadig fast i stoffet på sidene. Det er ikke det man har lyst til å kjempe mot når man vil ha på seg jakka i en fei. Styr unna!

Hvis du er lei av å lese om 2k-rapportene, kan du slutte å lese om 2k-rapportene. De aller fleste overskrifter til rapportene innholder navnet på toppene og du kan veldig tidlig bestemme deg for å ikke lese rapporten. At turer fra Nord-Norge ikke kommenteres av 2k-samlere tror jeg har å gjøre med at turene er i et ukjent område for oss nerdene og at vi ikke har så mye å bidra med der. Akkurat som at 2k-rapportene ikke kommenteres av de som holder på i andre områder og ikke har så mye å bidra med der. Slik vil det alltid være. De mest interessant rapportene er fra steder man har vært selv og har et forhold til. Førstebestigninger forekommer det ikke så mange av i Norge for tiden, så det skal litt til å rapportere fra dette. At mange ønsker å fare over mest mulig på en kort periode skyldes som andre også nevner at man har begrenset med tid. Skulle gjerne vært lengre perioder i fjellet og gått noen dager og tatt en hviledag innimellom men det er sjelden jeg får tid (eller prioriterer å skulke jobben) til det. Å dra til fjells for å ligge stille i en dal i flere dager er jeg for rastløs til, men har ingen problemer med å se at andre kan ha glede av der. Kanskje om noen år? Du framstiller også 2k-toppsamlingen som at det handler om å komme bortom flest mulig uinterressante grushauger på kortest mulig tid. Noen elendige grushauger finnes, men det er kun et fåtall av turene som handler om å kjede seg bortover en ur bare for å komme til en stusselig grushag og snu. De aller fleste stusselige grushaugene besøkes i forbindelse med besøk av andre "skikkelige" topper. Det finnes også mange 10-30 metringer som virkelig er verdt et besøk og krever både tausikring og gir både en fin ekstratur og fin utsikt du ikke hadde fått hvis du bare gikk på hovedtoppen. Tror ikke jeg tar feil om det finnes en og annen kommunetopp som kan fremstå som noe uinteressante også. Dag, du er en allsidig og erfaren friluftsmann. Du bidrar med rapporter fra interessante turer og jeg håper du fortsetter med det. Du burde imidlertid holde deg for god til å mase og syte om disse 2k-rapportene. De siste dagene har det imidlertid kommet noen rapporter fra andre type turer og du skal ikke se bort i fra at ditt fokus på temaet kan ha inspirert til dette. Stå på! Har det egentlig blitt populært å samle 2k? Det er mulig Bibelen til Julia og Morten har bidratt litt, men det er neimen ikke mange å se på andre topper enn de 20 vanligste toppene selv på finværsdager. Noe jeg kunne tenkt meg å se mer av på forumet er rapporter fra klatreturer. Oddis hadde en god rapport for en kort tid tilbake. Jeg vet det foregår seriøs klatring i storvegger og andre plasser der "ingen skulle tru at nokon kunne gå". Jeg har også oppfattet at det i "ekte klatremiljøer" finnes en indre justis om at man ikke skryter av det man gjør, men turrapporter a.m Oddis sin ser ikke jeg på som skryt. Ballen er kastet....

Eller Storegut? Mjølkedalspiggen i tåka til venstre i bildet og vann 1417 moh ned tli venstra for Storegut.

Husk at du er tøffere enn de fleste til å klyve, Bjarne. Vi så flere som sikret på det strekket jarmol nevner da vi var der på tørt føre. Og som jarmol nevner, er nok det klart mer krevende enn selve toppryggen.

Jeg oppfattet Uranos som klart mer utsatt enn toppryggen ut mot Stor Austanbotntind. De siste meterene mot selv toppunktet på Austanbotntind, derimot er veeeldig luftige. Det er ikke uvanlig å sikre seg med tau ut der.

Det er to klyvepunkter: den ene kommer helt i starten og hvis dere har litt klatreerfaring er ikke dette noe problem. Det er ikke luftig rundt dette punktet. I følge morten kan dette omgås men jeg vet ikke hvor. Det andre klyvepunktet er rett før toppen og kan der kan man føle et sug mot mot dalen på venstre side. Heller ikke vanskelig klyving. Ned på andre siden er det mer jevnt og trutt til dere går av ryggen mot venstre litt før den når dalen. Ikke gå av for tidlig! Eggen er aldri smal. Flere meter bred på det smaleste. Den kan gås i regn, men som alltid ellers vil det være litt glattere på stein og sleipere der det er mose. Å kalle den livsfarlig uten mange års erfaring er etter min mening å overdrive. Utsikten ned i Leirungsdalen er knall! God tur.

Artig guttetur! Vedrørende bildet av nakenbaderen: sjelden har jeg vært mer glad for å se en pornosladd!

[quote="Dag G - Evje 2000 meter samling burde vært en egen tråd her. ] Da syns jeg du skulle starte en slik tråd istedenfor å blande det inn i turrapporter. Når jeg ser en overskrift fra en turrapport og klikker meg inn der håper jeg å kunne lese om turen og kommentarer til turen og ikke gang på gang finne den samme munnhuggingen om hvorvidt det er ok å samle på det ene eller det andre.

Stidåbrue (og bommen) er rett ved "hovedveien" mot Snøheim. Altså der veien mot Maribue tar av "hovedveien".

Veldig gode! Mange steder å feste topptau fra toppen av veggene. Sol på formiddagen. Info og fører finner du på: http://www.steepstone.com/topo/Cragdet.asp?Crag_id=8

Søk etter den på forumet så finner dere en turrapport fra eaa. Den har nok vært gått fra Hellstugubreen de fleste gangene den er besteget.

En av fordelene med Black Diamond kamkilene er vel at det har to akslinger slik at spennviddene fra max utslått til min utslått blir større og en og samme kamkile dermed dekker et større behov.

Det er nok en del mennesker som har gått Storen usikret. For gode klatrere er ikke grad 3-4 vanskelig og sjansen for fall er liten selv om det på ingen måte anbefales å gå usikret. Den svenske guiden som passerte oss i nedre halvdel av Andrews renne var i prinsippet usikret der han kan var sikret i standplass men gikk ca 50 m grad 1-3+ før han satte standplass og nærmest dro de andre opp forbi oss. Kan ikke si jeg var helt komfortabel med dette! Minst utsatt vil det muligens være å fortsette ut til Mohns skar og fortsette ut Styggedalsryggen. For å unngå steinsprang kan man starte fra bandet idet det lysner slik at sjansen for å være først er stor.

Takk! Tror nok ikke Storen er den vanskeligste. Klatringen er relativt greit og det ligger rapellfester ute der de trengs, så det var relativt greit å finne fram. På finværsdager er det også så mye folk der at man kan få noe tips underveis. Å prøve Storen på dag uten finvær var uaktuelt for oss. All respekt for de som går der på vinteren eller som jobber seg opp og ned der i dritvær om sommeren. Utfra hva jeg har lest er nok Midtre Skagadølstind mer krevende enn Storen. De nordligeste toppene på Maradalsryggen er nok også mer krevende. Hvis man samler 10-metringer, så er muligens kandidaten mellom de etablerte toppene på Maradalsryggen og Sentraltind den som kreves mest å komme til og helskinnet hjem fra. Som nevnt tidligere i tråden er nok steinsprang den største reelle faren på Storen. Med så mange taulag både over og under er det nesten ikke til å unngå at noe løsner. Ved et tilfelle hørte vi noen hjerteskjærende, livredde skrik fra noen som sikret seg opp svaene da en fotballstor stein ble utløst av noen som var på vei ned lenger opp. Slik jeg oppfattet det ligger også oppgangen i fall-linjen til Andrews renne, så man skal være ekstra forsiktig når man klatrer den renna for å ikke treffe de som er på vei opp.

Å skrive turrapport skal man gjøre fordi man har lyst! Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for at man ikke får gjort det hver gang man er på tur. Man er vel på tur fordi man vil være på tur selv og ikke for at andre skal vite hva man driver med hele tiden. Det kan virke som at det meste av Jotunheimen er dokumentert og beskrevet og slik sett skal det mye til for at en rapport gir så mye mer info enn man allerede kan søke seg fram til i allerede eksisterende materiale. En annen side ved turrapportene er jo å formidle sin egen opplevelse av turen. En tur som er en walk-in-the-park for noen kan være en kjempeutfordring for andre og det kan være artig å lese om slike opplevelser også. Som tidligere nevnt i denne tråden, så har du, eaa lagt lista veldig høyt på rapportene tidligere og det er ikke noe must at alle turene skal beskrives i detalj. Jeg leste nylig gjennom rapporten fra turen deres over Maradaltindane og Skagadølsryggen for to år siden. Det er et verk! Må ha tatt lang tid. Ser ingen grunn til at turrapportene må komme rett etter turen. Når nettene blir lange, smultstanken brer seg i de tusen hjem, fellelimet løsner og det aller meste på forumet dreier seg om valg av randonèestøvler og primus, da trenger vi en saftig rapport fra Hurrunganes snøfattige, bratte, brutale fjellsider og egger overvunnet av en turinspirert eaa i bare stuttbukser... En oppfordning tilslutt: legg ut ditt aller aller beste fjellbilde fra i sommer. Som den dyktige fotograf du er forventes det kvalitet...