jankj

Hvis du gidder poste modifiseringen så blir jeg glad Min engangsgrilldødare / bålkasse ble kjøpt inn etter at vi i familieråd vedtok å legge engangsgriller for hat. Primær bruk er i og nær urbane strøk. Da bringer jeg gjerne med meg ved også i sekken. På så korte turer ser jeg ikke vekt og volum som noe problem. Permanente bålplasser er digg. Jeg blir fint lite fornærmet om bålkassen min ikke blir brukt, selv om den ligger i sekken. På samme vis bærer jeg gjerne ubrukt ved hjem igjen. Hver mann sin (nye) bålplass for hver eneste lille filletur i bynære områder er derimot veldig lite digg, og grunnen til at jeg gidder dra med noen kilo ekstra på søndagstur.

Det vil jeg faktisk ikke være sikker på. At de ser like store ut etc betyr ikke at dysehull etc. er like effektive. Det ligger faktisk mer design bak disse messingklumpene enn man skulle tro. En reell test vil være om trangia brenneren soter vesentlig mer når du endrer avstanden mellom kjelebunn og brenner. Har du prøvd trangia rødspritbrenner i eagle stormkjøkkenet?

Soting tyder på ufullstendig forbrenning, ja - men rødspritbrennere av denne typen soter nesten uansett hva du gjør. Jeg tolker testresultatet slik: Eagle brenneren soter vesentlig mer enn trangia brenneren. EDIT: Innlegget ditt like over her om gule flammer når du kjører trangia-brenner i Eagle stormkjøkken tyder på at lufttilførselen i dette stormkjøkkenet ikke er god nok. Burde fikses greit med dremel.

I så fall skulle den primusen med minst avstand ha verst forbrenning (nedkjøling av flammene). Altså stikk motsatt av det du observerer. Jeg har optimus 00 og til sommerbruk trangia stormkjøkken+gassbrenner, og er kongefornøyd

Denne: http://www.gassgriller.no/index.php?page=shop.product_details&flypage=&product_id=11&category_id=4&manufacturer_id=0&option=com_virtuemart&Itemid=28&vmcchk=1&Itemid=28 ser ut til å virke etter hensikten. Har kun brukt den 3-4 ganger, men er fornøyd så langt. Litt for liten til å lage skikkelig leirbål. Akkurat passe til et lite kosebål/pølsegrillbål. Flatpakket går den greit i ryggsekken. Kanskje litt tung - 1.8 / 2.1 kg med eller uten grillrist. Du må også ha med multiverktøy (tang) fordi platene er festet i hverandre på enklest mulig måte med ståltråd, noe som løsner ved uvøren opp- og nedmontering.

Bevisst risikoaksept har jeg ingen problemer med. Derimot er det tåpelig å ignorere risiko knyttet til banale ting som væromslag. Slike risiko kan minimeres med noe så enkelt som bedre bekledning og littegranne ekstra i sekken. Mitt inntrykk er at de som bevisst aksepterer og oppsøker risiko for det første har et svært gjennomtenkt forhold til det de driver med og for det andre har svært solid kompetanse. Idiotene uten regntøy etc på snaufjellet derimot - de oppnår INGEN gevinst ved å opptre på den måten. Men så regner jeg det ikke som gevinst at man slipper anstrengelsen med littegranne planlegging samt bære i det minste en lett dagstursekk til fjells.

At brennevin blir "blakt" påvirker så vidt jeg vet ikke kvaliteten på noen som helst måte - varm opp brennevinet så er alt normalt. For whisky er det tvert i mot et kvalitetstegn hvis den blir "blakk" i kulda - da har man ikke filtrerer bort de elementene som blir "blakke". Dette kaldes "kaldfiltrering" etter en uheldig episode med en ladning whisky på et veldig kaldt sted, de lokale ville vistnok ikke røre "blakke" spritflasker.

Min zebralight henger i en skolisse (med snorlås) rundt halsen - det orginale hodebåndet har jeg kastet. Det er kun unntaksvis og da først og fremst hvis jeg trenger se OPPOVER at jeg setter den der hodelykter pleier befinne seg. Med en såpass bred lyskjegle spiller det ingen rolle at lyset går dit brystkassa peker - det er stort sett der jeg trenger arbeidslys uansett. Lykta er alltid for hånden, selv når jeg sover. Null fomling etter lykta. Problem solved. I tillegg kan jeg utmerket godt skru lykta på fullt (~100 lumens), henge den høyt og lyse opp et stort areal. Plastpose høres ut som et bra tricks for områdebelysning. Har også stappet en vanlig 2*AA lommelykt inni en halvlitersflaske og hengt det opp for å få en koselig belysning over et campingbord. Nei, jeg synes ikke teltlykt er noe jeg har et påtrengende stort behov for.

Selv lærte jeg å stå telemark på 90-tallet, da alle skulle kose seg med nasjonalromantiske "fjellski" og lærstøvler i alpinbakken. Skikkelig sving på teknikken ble det ikke før jeg fikk tungt utstyr: Plaststøvler og alpinski med egenskaper som gjør at de funker kjempebra som telemarksski. Basert på mine erfaringer og det lille jeg har sett av andres kamp for å bli gode vil jeg absolutt anbefale ski som er gode både i bakke og løssnø - "allround" telemark ski. Ikke for myke til at de blir ubrukelige på hardt underlag, samtidig så brede at de takler løssnø. Topptur med slikt utstyr er helt klart mulig, men da skal det helst være kort vei til det bratte og morsomme. Til litt lengre turer vil jeg nok si at det er bedre å ha et par lettere ski som er bedre å gå med. For eksempel Åsnes Nansen med kortfell, eller av de mer rendyrkede og aller bredeste topptur/fjellskiene til Åsnes. Husk at det du lærer på tunge telemarkski er overførbart til lettere ski (og omvendt). Det innebærer litt justering av teknikk, men det i seg selv gir også en læringsgevinst. Jeg tror det lureste og mest effektive er å få teknikken i kroppen med tungt utstyr og så kan du gi deg selv de større utfordringene som lettere utstyr innebærer. Mitt råd er altså egentlig 2 par ski... og ja, det blir dyrt.... men det er godt mulig du kan bruke samme par støvler. Flere innlegg de siste ukene om bruk av plaststøvler på langtur, gode tips å snappe opp der. Andre får svare på om for eksempel Åsnes toppturski er aktuelle som nybegynnerski i bakken, det har jeg null erfaring med. I så fall slipper du kanskje unna med ett par ski? Derimot er jeg skråsikker på at nybegynner på lette fjellski er en kollosalt ineffektiv måte å lære telemark på.

Ja, som faguttrykk innen geografi/glasiologi/hydrologi og beslektede emner. Ser ikke bort fra at dette er et dialektuttrykk et eller annet sted, men har aldri hørt det brukt utenom som faguttrykk.

Minner mistenkelig om Mora 840/860 clipper, som jeg også tror er (så godt som) identisk med Mora Craftline. Jeg bruker på akkurat samme måte som deg: Stikker den i den lange tynne lårlomma på venstre side på Fjällrävenbuksen min og henger den i beltet når jeg trenger lettvint tilgang og ikke har lang jakke og sekk på. Kjøpte min på Jula. En liten utfordring er at disse knivene selges under flere navn eller gjerne også umerket. Fant et knippe av dem på Jula i en boks merket "håndverkerkniv" eller noe slikt. På baksiden av slira sto det 840/860 Clipper (h.h.v. rustfritt og karbonstål, husker ikke hvilket nummer som er hva). På jula.no finner jeg noen morakniver som ligner, men der det står "Morakniven" med store bokstaver på både slire og blad.

Jeg har kjøpt et lite knippe quark mini AA og "vanlig" quark AA og AA^2, noe til presanger og noe til å ha selv. Jeg er 100% fornøyd. A propos gode gamle maglite 2D/3D og deres "throw": Dette er selvsagt med nye, friske batterier. Batteriene varer imidlertid ikke lenge, og lysmengden avtar raskt. Så joda, du kan fremdeles imponere med en god gammel "D"-lykt, men bare så lenge du gidder skifte batterier titt og ofte. Lykta er selvsagt anvendbar til andre formål lenge etter at nytten som søkelys har avtatt. Mitt inntrykk er at maglite med LED er ikke like imponerende: Helt greie lykter, helt grei brenntid og helt grei throw til en helt grei pris - men heller ikke mer. D-størrelse er alt for digert til å slepe med seg i skauen, men er helt greit til å ha liggende i en skuff i entreen. AA-størrelsene er helt greien, men ikke spesielt imponerende på noen måte sammenlignet med konkurrentene. Maglite var helt sikkert revolusjonerende på 80-tallet, men ikke i dag.

Mitt bidrag i hjelpekorpssammenheng for snart 20 år siden begrenset seg til et par kurs og en hel del vanvittig flotte skiturer med logo, radio og veske på slep. Den skarpeste operasjonen jeg var borti i røde kors sammenheng var å holde meg diskret på bakrommet mens den mer erfarne 1. hjelperen delte ut midler for å lindre solforbrenning.... Likefullt husker jeg VELDIG godt vi ble drillet i taushetsplikt i forbindelse med operasjoner. Det betyr at dem som har førstehånds kunnskap aldri skal dele disse med fjellforum. Jeg har tro på å diskutere slike ulykker for å lære av dem. Dessverre skjer det på ytterst mangelfulle og ofte feilaktige opplysninger fra media.

Du kan rose deg selv for å ha vett nok til å ta konsekvensen av dette i tide Takk, nyttig info for en som til nå har styrt unna dampsperrer i enhver form... GENIALT! Takk for tips

Vil ikke gå god for at det er dekning absolutt overalt og for eksempel på den hytta de besøkte nå sist, men leter du så finner du mer enn god nok dekning til å gå på m.yr.no. Om du forstår KONSEKVENSEN av det som står der er en annen sak. Ellers vil jeg gjerne ha litt mer fakta på bordet før jeg kommenterer mer. Inntil videre virker det som en plausibel teori at gruppen gikk i oppløsning (mistet en person?) og ikke så seg i stand (eller var villig til?) til å grave seg ned. Min verste engstelse i slikt vær er ikke å gå meg bort eller fryse i hjel - det er å miste en person. Sjangsen til å finne noen er lik null.

Har brukt mine i en mil tilsammen, dog med annen binding og støvel (NNN BC magnum). Så langt virker det som knallski til alt utenom a) å holde følge med kondomdressene, de ivrigste entusiast-toppturene.

Mens du venter kan du lage verdens billigste hælløfter: Kapp en trekloss i passelig størrelse. Bor et hull. Ta på skisko, tre en strikk i hullet på klossen og plasser treklossen under hælen. Knyt strikken passelig stram og vips - så har du en enkel, men effektiv hælløfter. Dimmensjonen 2-toms-2 som kappes i 5 cm lengde (ja, det blir en kube) er et bra utgangspunkt. Spikk evt. av litt hvis det blir for høyt. Den er minst like enkel å skru på og av som de kommersielle stålbøylene: Bare løft klossen bakover, så har du deaktivert hælløfteren (den henger da på baksiden av skoen). Bare pass på at stilpolitiet ikke ser deg med treklosser surret fast til skoene....

De fleste GPS'er kan vise både UTM og lat/lon koordinater. Hvis du forteller hvilken GPS du har skulle det ikke forbause meg om en vennlig sjel fortalte deg hvordan du stiller inn for lat/lon koordinater. Da er det bare å knatte inn de posisjonene. Etterpå skrur du tilbake til UTM koordinater.

Koster varen mer enn 200 må du betale moms. For noen varer må du også betale toll. Denne grensen er for det varen koster, altså uten frakt. Vær obs på at moms beregnes av summen av både frakt og pris. I tillegg tar posten et steike surt gebyr for å regne ut moms og toll. Koster varen 190 kroner og 20 kroner i frakt => ingen moms. Totalkostnad 210 kroner. Koster varen 201 kroner og 9 kroner i frakt => du betaler moms av 210 kroner (25%), hvilket blir 262,50. Greit nok, fint med litt penger til skole og barnehage og sånn. Men i tillegg flår posten deg for et surt gebyr for å gjennomføre dette regnestykket og litt papirarbeid. Husker ikke hva dette gebyret er, men rundt 100 kroner eller så? Totalkostnaden blir dermed et sted mellom 300 og 400 kroner for en dings som akkurat kryper over den magiske 200-kronersgrensen. I tillegg kommer toll, men hvilke varer som har toll og hvilke som er tollfrie husker ikke jeg i farten.

Da ville jeg valgt 16.5DR, men det er selvsagt fordi det er den jeg har erfaring med Jeg kan garantere at den funker bra til det bruk du antyder. Om den er det beste kjøpet er en litt mer vrien vurdering. Ally anbefales av mange fordi - den er lett, - sammenleggbar (kan tas med i bagasjerom på buss, fly og bil) - relativt robust - stabil - VANVITTIG god i stryk (gjelder DR = down river modellene) - Og ikke minst fordi Lars Monsen bruker den... Mot ally kan innvendes høy pris og at det går tregt på flatt vann (gjelder DR modellene). Du finner masse tråder om Ally og andre kanoer på forumet om du søker litt.

Bare når maksimal kontroll og kraft er påkrevd. Det vil først og fremst si i stryk. Eller hvis jeg skal vise frem hvor mye guffe jeg klarer legge på åra. Det er alt for ubehagelig å sitte slik på knærne til at jeg gidder gjøre det uten litt adrealin i kroppen. Jeg varier også med å sitte på knærne når jeg er grundig lei av de andre stillingene jeg kan komme på. 3 minutter i "trapper" posisjon er et ganske effektivt motmiddel mot denslags Ikke hvis bagasjen legges med 15 cm klaring mellom skrog og bagasje Sitter som regel med ene kneet bøyd og det andre strakt, d.v.s. en slags halv lotus-stilling som blir ganske avslappet og fin. Mest fornøyd er jeg når jeg kan bytte bein når jeg bytter hvilken side jeg padler på - men det krever at plassen rett foran meg ikke er altfor tettpakket med unger eller bagasje.

Ta mine tips med saltklyper da de kun er basert på mine egne og en venns erfaringer. Begge med knær som i utgangspunktet skulle være friske og greie og uten skader: Min venn sier at han hadde en del ubehag tidligere på telemark. Det forsvant da han gjorde to ting: Gikk over til tungt utstyr og forbedret teknikken radikalt. (Bedre utstyr ga en helt annen læringskurve - men hans erfaring er også at bedre teknikk også er overførbart til de gangene han står med spinklere ski). Min venns observasjon er at hans kneubehag trolig ble utløst ved vridning: Han prøvde å TVINGE skiene til å gå dit han ville. Med bedre teknikk så går skiene dit de skal uten at han trenger tvinge dem på plass. Det er klart - moderne nedoverski er så lettsvingte at man nesten bare trenger ønske seg en sving så skjer det - men igjen: Det man lærer på tungt utstyr er delvis overførbart til spinkelt utstyr. Bedre teknikk = mindre krefter, og spesielt sånne vridningskrefter som vi tror utløste hans kneproblemer. Vridningen vi snakker om er som om du setter foten ned på gulvet og vrir fotbladet til høyre og venstre. Ikke bra. Og i grunnen unødvendig - skiene finner veien gjennom kurven uten at du trenger styre dem med en slik bevegelse. Selv har jeg hatt litt ubehag og rare symptomer av andre aktiviteter - men jeg har aldri opplevd at ubehag har blitt utløst av telemarkkjøring alene. Jeg har i grunnen aldri helt klarte begripe hva som utløser problemene, men kombinasjonen kalde knær og keitete bevegelser ser ut til å gå igjen. Derfor brukte jeg også en del "knevarmere" som støttebandasjer i neopren - det kunne ikke skade og muligens forebygge littegrann. (Det holder knærne mye varmere pluss det støtter littegrann. I tillegg demper 8mm neopren sinnsvakt mye bedre enn ullstilongs alene når du kjører kneskåla ned i skien - hvilket skjer en del hvis du lærer telemark fra scratch med såkalte fjellski fra tidlig 90-tall). I tillegg er jeg en ivrig tilhenger av å tøye ut for å forebygge. Spesielt hoftestrekker - en sene på framsiden av hofta som er festet til muskelen på framsida av låret, som i andre enden har noen sener og greier som går på framsida av kneet. I tillegg tøyer jeg baksiden av låret.

Nyansering - hva er "fjellbruk"? Slik jeg ser det er det to grunner til å ha bredere ski: 1) Større bæreflate funker bedre i løssnø og råtten snø - både bortover, oppover og nedover. 2) Bredere ski gir som hovedregel bedre kontroll når man skal nedover. Og er dessuten (som hovedregel) mye morsommere å kjøre med. Men fjellbruk er adskillig mer enn løssnø og hoppsvinger. Fjellbruk kan for eksempel være å gå i dagesvis i relativt flatt terreng som deler av Hardangervidda. En lett og ikke altfor bred ski vil funke aldeles utmerket. I tillegg funker en smalere ski i oppkjørte spor, som du finner forbausende mange steder i landet. Også i fjellterreng. Løssnø? Råtten snø? Dette er et mye større problem i tett skog enn på høyfjellet (hvor snøen som regel blåser til skavler). For all del, du kan vasse i løssnø midt på Hardangervidda også. Men som regel finner du vindblåst skare med varierende grad av hardhet. Moralen er å velge utstyr etter det man ønsker og liker å bruke utstyret til - ikke all verdens fordommer om hva som er "fjellski".

1.7v høres riktig ut for splitter nye AA litium. Spenningen faller relativt raskt når du bruker dem. Noen sier at ikke all elektronikk tåler spenningsforskjellen mellom nye litium (1.7v) og alikalske (1.5v). Som regel går det vel greit, men noe elektronikk kan være mer sårbar. I et kamera kan jeg aldri forestille meg at det skal være et problem - det er MANGE som bruker lithium i kamera. Hvis det er et problem kan jeg garantere at du vil finne rapporter om det med 3 minutters google søk på kameramodell og ordet "lithium"...

Under ideelle forhold (ørlite myk styresnø oppå solid såle) så kan du kjøre telemark med nesten hva som helst så sant skiene har innsving. Spinkelt utstyr gjør at ting veldig fort blir veldig vanskelig når forholdene ikke lenger er like perfekte: Tung snø, skare, gjennomslag +++ Ferdigheter kan flytte ganske mye grenser for under hvilke forhold det er "fullt mulig, bare litt tungvint" å kjøre telemark. Men da utsetter du også utstyret for svært tung belastning. Er det beinhardt å tvinge skien inn i svingen så er påkjenningen på bindingen enorm. Selv ble jeg veldig positivt overrasket over hvor moro jeg hadde det på mine splitter nye Madshus markaski (3/4 stålkant, gåspenn for min vekt, bredde 60-50-55) og BC binding. Men det var under svært gode forhold: 5 cm våt, myk styresnø oppå verdens mest solide (men ikke isete) såle.