Lyngve

Ikke mye pent å høre fra det området nå. Kinesiske myndigheter som plaffer ned tibetanere i hopetall på flukt til Nepal. Det er nesten som man kan trekke litt paralleller til DDR og muren i Berlin. Forøvrig finner jeg det litt merkelig at ytterste venstrefløy aldri demonstrerer foran den kinesiske ambassaden i Oslo.... ....en palestiner er tydeligvis mye mer verdt enn en tibetaner i de kretser

Brekunnskap er essensielt, ellers ingen store utfordringer med unntak av høyde og skiftende verforhold. Se dette bildet av en mann med jeans og uten sekk på Mont Blanc: http://www.t3m.info/modules/myalbum/photo.php?lid=301 Ellers var jeg en tur på Mont Blanc i 2000. Den artikkelen finnes her: http://distantpeak.com/web/mountains/europe/mont_blanc Turbeskrivelsen bærer preg av at dette var min første tur over 4000m

Jeg ble virkelig imponert over disse panorama-bildene her: http://www.stryneelva.com/panorama.php 360 grader både i vertikalen og horisontalen!!. Se spesielt Klatrefelt Beachen

Definitivt! Når du øser ut med energi, klarer ikke kroppen å holde metningsnivået oppe, og det kan være avgjørende i høyden. Dette skaper dessuten nok et stressmoment på kroppen, i tillegg til en hel del andre faktorer. MEN det er egentlig kroppens evne til å justere pustefrekvens under søvn, som er den avgjørende faktoren for hvor godt man akklimatiserer. Hvis man fortsetter å puste med samme frekvens og volum som ved havnivå, kan man fort nå kritiske grenser på metningsnivå i løpet av natten. Og har metningsnivået først kommet i ubalanse, blir det vanskeligere å ta seg igjen, spesielt når kroppen begynner å ansamle væske og avfallstoffer i cellene. Det blir man ikke så lett kvitt uten å ta seg ned i lavere høyde.... Ved å holde pusten LENGE, kan målinger droppe fra 99 til 70 i løpet av 1-2 minutt. Alle vet jo at det er ubehagelig...

Du henviser til en side med mye legespråk (og derfor ikke like forståelig for almennheten). Les bare her: "Morgenen etter var han like sliten og med cyanotiske lepper. Med pulsoksymeter ble SpO2 målt til 46%. Auskultasjon viste lette knatrelyder basalt bilateralt. Han var våken og klar men somnolent"

Se f.eks her hvis du vil kjøpe en slik morsom dings (oksygen meter): http://www.healthoxygen.com/shop-oxygen-medical-supplies-7_20.php Koster ikke mer enn en mobiltelefon, og de minste er ikke stort større en fingerbøl...

Måleren er en liten dings som settes på en av fingrene, og den har gjerne røde digitale tall som viser et tall i løpet av få sekunder etter at den er på plass. Vi brukte den flere ganger daglig under Ama Dablam ekspedisjonen. Litt artig å se svingningene, og vi fant etterhvert ut at man også kunne manipulere målingene med å ta noen ordentlige "magadrag" under måling. Husker jeg hadde rundt 95 i oksygenmetning i bascamp på 4600m høyde, men den droppet dramatisk i målingen jeg gjorde i C2 på ca 6000m høyde. Da var den langt ned på 80-tallet. Men ingen grunn til å fortvile. Det er først ved målinger langt ned på 60-tallet at det er grunn til å bli urolig i høyden.... PS! Ved havflaten skal man normalt ha 98-100, medmindre man ikke er syk (lungesykdom, hjertesykdom el.l)

Toppstøtet på Shishapangma er igang!! Gå inn på websiden og få med deg noen morsomme videosnutter fra basecamp Benytt også anledningen til å høre på vakker nepalsk/buddistisk musikk. Jeg fikk litt tid til overs (på bekostning av nattesøvnen) til å se på en ekspedisjon som ikke lyktes med å nå toppen av en annen 8000m topp i våres http://www.8000m.no/. Der var det også noen refleksjoner om det er "god stil" å la høyde-sherpaer bære alt utstyret oppover fjellet. Jeg betviler ikke at disse Cho-Oyo guttene har lagt ned MYE MER arbeid enn diverse andre personer på ruta, og egentlig hadde fortjent å stå på toppen så mye mer enn de "turistene" som blir båret opp. Jeg mener at man i det minste bør bære sitt personlige utstyr før man kan påberope seg en bestigning. På min forrige ekspedisjon, så jeg sherpaer som bar opp soveposer, dunjakker, mat osv til andre ekspedisjonsdeltagere, og jeg må si at det irriterte meg litt. Ikke fordi jeg var misunnelig på at de hadde lette sekker, men rett og slett fordi jeg ikke ønsket dem der... Money can buy everything, og det gjelder i stor grad Himalaya også.

At jeg sier det skjer 1 episode hver dag i Norge, er faktisk en honnør til alle jegere. Lat meg ta det igjen, med en forutsetning om 2 mill jaktdøgn per år, fordelt på 200000 jegere. Jakten på storvilt og småvilt varer vel i max 3 måneder, dvs 90 dager. OK da hevder jeg at det minst skjer 90 episoder hvert år. Dvs at det bare skjer 1 episode for hvert 22.222 jaktdøgn (90/2000000). Henger du fremdeles med... Hvis man antar at en jeger har 10 jaktdøgn i året, vil det altså ta ham 2222 år før han opplever en farlig episode. Er ikke det en honnør til alle jegere så vet ikke jeg. Vi har jo faktisk jegere ovenfor som påstår at de har jaktet i 20 år og "bare" opplevd 1-2 episoder. MIN JEGER har jaktet i 2222 år og hatt 1 episode. Slå den !!! DU SLUKER AGNET OG VEL SÅ DET.... Mørketall kan ikke dokumenteres, bare sannsynliggjøres. Man kan gjerne gå rundt i sin egen lille verden og tro at det kun skjer 70 voldekter per år i Norge(dvs. det som anmeldes), og fornekte de 8000 andre voldtektene som ikke blir anmeldt/rapportert....

Du er veldig naiv hvis du fornekter at det skjer minst en episode hver eneste dag i Norge. Hvis vi har 200.000 jegere i Norge og disse jakter i snitt 10 dager pr. år, blir dette 2.000.000 jaktdøgn pr år. Hvis man antar at en jeger vil oppleve 1 episode pr. 1000 jaktdøgn (...nå er jeg veldig snill...), så skjer det med andre ord 2000 episoder hvert eneste år i Norge. Så jeg holder meg med andre godt innenfor påstanden om at vådeskudd/streifskudd er en dagligdags hendelse i Norge. Jeg trodde ikke noen kom til å bite på den, men den som fornekter at jakt skaper mange farlige situasjoner, er vanskelig å snakke til fornuft.

Ja du må gjerne kalle meg lite informert. Må man være jæger for å være opplyst? Jeg er litt usikker på definisjonen av vådeskudd, men i den grad dette kan forstås som uønskede eller ukontrollerte skudd, vil jeg påstå at dette er en dagligdags hendelse under jakten. Heldigvis er befolkningstettheten så liten i skogen at et ukontrollert skudd sjelden får noen konsekvens.... Jeg tror det finnes store mørketall her, og har derfor ikke tillit til statistikkene. Man går liksom ikke rundt og tyster på jaktkompisene sine, selv om det har vært nære på ved enkelte anledninger...

Breer er dynamiske av natur, og man kan selfølgelig ikke stole på en turrapport 5-10 år tilbake. Hvorfor ikke gå via Vestre, det er da ikke lange omveien. Jeg var der i sommer og fant det helt unødvendig å gå via breen. Dessuten er utsikten fra Vestre mye flottere enn fra Midtre. Bonus godt nok for 100hm ekstra...

Jeg uttaler meg kun generelt: I 99,9% av tilfellene er det (heldigvis) en jeger som blir beskutt og ikke en uskyldig tredjepart (f.eks turgåer). Så jegerne/jaktlaget representerer først og fremst en risiko for seg selv, og ikke andre som befinner seg i skogen/fjellet. Forøvrig på samme måte som et klatrelag vanligvis bare utgjør en fare for seg selv. Jeg bruker å si at "de som er med på leken for tåle steken", og det gjelder både jegere, klatrere og fjellvandrere som oppsøker farer utenfor hjemmet... Men det er likevel skremmende at en halv million har jaktlisens i Norge. Jeg vil tippe at kun 100.000 av disse er aktive og erfarne nok til å bli sendt ut i skogen med skarpe skudd. Jeg har hørt altfor mange historier om vådeskudd, og det er kun ren og skjær flaks at ikke flere blir truffet av dødlige skudd. PS! Selv om det er forsvinnende liten risiko for å bli beskutt, holder jeg meg likevel langt unna skogen (krigssonen) på denne tiden av året. Jeg ønsker ikke å treffe på en rekrutt der ute....

Dette er ikke første gang at Alexander Fillibombom begir seg ut på nye eventyr. Frilanseren i bl.a. Vi-Menn driver også eget nettsted, se her: http://gamme.no/ Håper inderlig de lykkes med "testen" PS! En annen norsk ekspedisjon gjorde et forsøk på Khan Tengri i sommer. Ikke særlig vellykket, som man kan lese om her: http://www.khantengri.net/

Unlike many of the other Himalayan countries, Nepal is (or maybe was) a perfect place for independent trekking/travelling. No visa required before entering Nepal, no permits to be obtained beforehand unless moving into very "remote" areas and/or above 6000m elevation. Hardly any hazzles at all. One could experience the freedom of walking arround in the hills, whithout any concerns of trespassing and/or violating local legislation. I must admit this smells corruption a long way. The big trekking agencies (probably in connection with some persons in the government) will benefit largely, while the small local operators will dissapear. The rich gets richer and the poor gets poorer. Simple but sad. My belief is that the independent trekkers are far better for the local community than the groups. The independent trekkers decide themselves in which teahose to stay, eat and sleep, while groups often get into cramped places with good business, usually prearranged by a greedy guide who charge insane amount of money (commision), by Nepalese standard, to bring customers to a certain teahose. Not all teahouses can afford that, thus they have to survive on random trekkers. It's so much undercover business in the hills, you won't believe it.... I'm sad to know that the time of independent trekking, and freedom in the hills, belongs to the past. I have so many fine memories of the days and weeks spent independently in the mountains of Nepal, where I could decide the schedule, route and progress. That's my definition of freedom !!!

Om 2 dager er sommeren over, og vi begynner å nærme oss skisesongen. Som en oppvarming til dette legger jeg ved følgende bilde av to tyske topptur-entusiaster på Gasherbrum 2. Goretex-jakke og skibukser ser ut til å holde i massevis på en 8000m topp. Flere høyoppløselige bilder her http://www.everestnews.com/pak2006/germang208252006.htm

joda, men praksis er at lokale trekking-og basecamp arrangører ikke benytter filter på vann som går med til matlagning, og som oftest ikke til te-vann heller. Derfor er det ofte at det "knaser" i tennene når du tar siste slurken med te ...samt at avføringen kan bli ganske grå

For å ta et ekspempel: I mange basecamps i Himalaya, er der ikke så mye annet å drikke enn brevann. Man tar knekken på eventuelle bakterier ved koking, men ikke grus-partiklene. De fleste opplever at det uklare vannet skaper en lett form for magesjau den første dagen, men så venner magen seg til det...

Se bildet av bolten på Skagsnebb. Selve bolten ser OK ut, men karabineren er definitivt gjennomrustet...

Dette er en Kongerapport, som krever STOR plass Tom !! Husk at her er det mange topper og detaljer å beskrive. Dette gir dessuten fyldig dokumentajon for andre som ønsker å ta en slik rundtur. Forøvrig er jeg svært overasket over at dere fant en rute uten å sette en eneste sikring! Takk for 30 meget fornøyelige minutter foran skjermen, eaa !!!

2 japanere besteg K2 tidligere i august (forøvrig de første siden 2004). Sterk prestasjon av 2 meget unge klatrere (den ene var bare 21 år) på et slikt eksklusivt fjell. Forøvrig er 4 russere fremdeles savnet etter et snøskred tidligere i uken, og mest sannsynlig omkommet. Det betyr en fatalaty-rate på 200% i år !!! Les mer på http://www.k2climb.net/ Forøvrig anbefaler jeg også artikkelen "Lino Lacedelli confess the truth about K2 conquest and Walter Bonatti" fra førstebestigningen av K2. Det er på høy tid at Bonatti blir renvasket! Les artikkelen her: http://www.k2climb.net/news.php?id=10137

Det er som myten sier. Nord for Sinsen-krysset har man ikke vært

Storen eller Stetind er førstevalget. Valgte Storen til slutt.... Skjønner egentlig ikke hvorfor Glittertind, Snøhetta eller Rondeslottet er kandidater. Helt ordinære fjell spør du meg....

I 2000 da jeg var på Breithorn, gikk jeg hele veien ned fra 4200m høyde til Zermatt på 1600m. Fulgte skitraseen på breen et godt stykke nedover. Jeg kjente det godt i bena da jeg ankom Zermatt Etter dette har det blitt mange turer med nedoverbakker på 3000m+ på en og samme dag, så nå er bena mer vant til det.....

Det er første gang jeg ser denne hammeren, og jeg må si at Bjarne sannsynligvis har MYE is i magen, når han "on-sight" klatrer ned der uten sikring. Spesielt den øverste delen ser meget eksponert ut (bratt og glatt sva)