Cazi

Ja da har jeg fått påsydd stormmatter på ringstind. 20 cm. Jeg mener det bør holde. (hvor brede bruker stormmatter å være?) Ringstind må være marginalt og lite, ellers mister jeg for mye av egenskapene det egentlig ble kjøpt for. Jeg leiter også etter et (stivt) plastrør i rett dimenson og hel lengde(for å unngå brudd i skjøter) som jeg skal prøve å tre uttapå teltstanga. I terorien bør den jo da bli mye stivere. Ja den blir lang, men så lenge jeg går med pulk så blir det nok ingen problemer. Tja.. Ellers er det bare å vente på dårlig vær og att kjerringa skal komme hjem så jeg får dratt til fjells. Morsomt å modde utstyr!

Det har jeg ikke lært av noen. Men erfart selv. Tipper jeg memorerer landskapet grundigere og er mye mer skjerpa uten kart og kompass. Men meg om det.

Men kan det tenkes at noen ikke behøver kompass? Jeg sjøl har vel sjelden gått på oppmerka stier og løyper. Men det er klart, jeg har vel kun hatt flaks. Jeg er forberett på muligheten til å gå meg bort så jeg er også rustet til en ekstra uke. Denne forholdsregelen bruker jeg å bruke når det er helt ukjent terreng det er snakk om. Derfor dobler jeg alltid estimert tid å bruke. Og jeg stoler såpass på meg sjøl og min erfaring at jeg har ingen problemer med å dra uten kompass. Det er her noe av utfordringen i turen bruker å ligge for min del. Det att noen trenger kompass forstår jeg veldig godt, men alle må jo ikke trenge det av den grunn? Velger noen å ikke bruke det får det være opp til hver enkelt synes jeg Settes det igang leiteaksjon pga mangel på kompass så har man seg sjøl å takke. Settes det igang leiteaksjon etter meg så har det gått fryktelig galt, for da har jeg brukt opp masse tid jeg hadde beregnet som sikkerhetstid, men jeg tror ikke et kompass hadde vært til hjelp eller en utløsende faktor for et slikt scenario uansett. Nå har jeg fått meg kompass men kun som en nødløsning i tilfelle virkelig krise. Jeg skal surre noe helt kolosalt før jeg drar det opp av sekken. Da gjør jeg sansynligvis ikke samme feilen igjen, og blir mye bedre kjent i det aktuelle området. Min bestefar har aldri tatt i et kompass og han har virkelig ikke hatt noen problemer av orienteringsslag i sitt liv. En ting jeg har registrert er at plutselige væromslag virker å komme mye plutseligere i sørlige deler av norge? Kan dette stemme? Men ihvertfall, som jeg har sagt før: Hvis du ikke føler deg komfortabel uten kompass, bruk det Skal trekke meg fra denne tråden. Det er ikke noe poeng å motargumentere kompasset for det er virkelig en life-saver i gitte situasjoner. Akkurat det er udiskutabelt. GOD HELG!

Noen idè om vilket Illustrert Vitenskap dette var, eller er det veeldig lenge siden? Hørtes interessant ut!

Hmm... Jeg har faktisk kjøpt meg et kompass igår(leste denne tråden første gang nå). Og må inrømme att jeg verken har brukt kart eller kompass på mine fjellturer noensinne. Sommer som vinter. Jeg hadde engang et kompass som man henger i nøkkelknippet men dette punkterte før det var gått et døgn. Har ofte studert kartet for å se hvor jeg skal, for deretter å spasere dit. Sjekker så når jeg kommer hjem opp mot kartet igjen. Slik trimmer jeg geografikunnskapene. Gått meg bort har jeg gjort flere ganger men aldri kritisk. Det bruker bare være å ta seg en 5-minutter eller god hvil og tenke gjennom saker, så faller ting på plass. Eller rett og slett vente på bedre sikt. Følge med på himmelretninger. Vassdrag. Mose. Snø. Vann. Det er mye ekstra info å hente ved å bare sette seg ned litt. Men dette går selfølgelig ikke i finorientering da. Mye av grunnen kan vel være uvitenhet og vane men jeg har aldri savnet det(kompasset)... før jeg prøvde det i snøstorm. Nå er jeg redd for å bruke det. MEN, jeg har stort sett bare vandret på vidda og i skogen i øst-finnmark, og her er jeg vel bortimot mer kjent en i Trondheim by.(har vært der) Grunnen til att jeg nå har skaffet meg kompass er planer om skitur over ukjent viddeterreng på vinterføre. Jeg har ikke tenkt til å bruke det i det hele tatt (forhåpentligvis). Men det skal være med i tilfelle krise. Kart tar jeg med. Jeg har så mange år gått på magefølelse, intuisjon og hukommelse att jeg er redd for å ødelegge slike egenskaper ved overdreven bruk av kompass. Ukjent terreng er noe av det mest spennende jeg vet, og liker å ikke vite hvor langt det er igjen til målet. Dobler bestandig estimert tid på turer, dette for å unngå ettersøk, kjerringa blir glad når jeg kommer tidligere hjem, hvis jeg roter det skikkelig til så har jeg en sjans til å rette det opp før jeg hører helikopter og frihetsfølelsen av å ha et hav av tid. Mobildekning er det sjelden. Jeg er forberett på att ting kan gå galt, og bruker å ta det som det kommer. Hvis jeg brekker et bein så er det ikke fordi jeg ikke hadde kompass. Et kompass kan for min del stort sett ikke hjelpe meg ved ulykker eller slikt. Og per dags dato hadde jeg nok kunnet forklare (hvis mobildekning) hvor jeg var. Og er man klar i toppen så tror jeg kompasset marginalt sjelden kan forhindre uhell. Nå kan det tenkes att noen tenker att jeg ikke tenker over hvor lett alt blir ved bruk av kompass, men att det skal være lett har aldri vært og kommer vel ikke til å bli mitt mål ved en tur. Geografikunsker og stedsans tror jeg blir kraftig skjerpet og vedlikeholdt uten (aktiv) bruk av kompass. Man lærer terrenget å kjenne som sin egen bukselomme. Men dette forutsetter naturligvis att det er en kontinuitet i valget av områder man bruker. Tipper jeg hadde vært ganske så bortkommen i Jotunheimen eller på Hardangervidda f.eks. Nå har aldri jeg gått i Jotunheimen eller deromkring da, men kan tenke meg att det muligens ikke er så lettorientert terreng. Noen kritiserer Tom for å ikke gå med kompass. Ikke jeg. Det må være opp til hver enkelt. Noen kritiserer meg for å ikke ta med GPS(!!!) på vidda sommerstid. Det er bare tragisk. Att tom villeder er bare tull. Om ikke de som leser "jålete,osvosv(sitat Tom)" har vanlig fornuft og et bittelite snev av klarsyn så ser de jo att det er satt på spissen og for å stikke litt. Sier jeg "hopp i elva!" og det er isflom så gjør du jo ikke det. Eller blir du "villedet"? Jeg bruker ikke dongeri og der må jeg betvile Tom i hans vurderinger av klær. Det er jo for cowboyer for svarten! (eller faktisk så gikk det mye i dongeri i ungdomstia) Jeg skal være føre var (før jeg villeder noen) og si til alle som har tenkt seg på fjellet og ikke har vært der før: Ha alltid 2 kompass med deg på fjellet! (1 reserve) Det er virkelig et supert hjelpemiddel og sikkerhetsprodukt. (dette er ikke ironisk ment) (seint på natta og lite å gjøre, viktig tema og jeg ville bare støtte Tom litt...) Godnatt for meg

Min rekord er fra ungdomstia og bortimot 70-80 km. Var på fisketur. Gamme til gamme og vann til vann i løpet av halvannet døgn. Hadde ingen oppakning eller niste med meg. Men det var kjentfolkshytter og gammer, hvor jeg visste det var mat, og turen skulle egentlig bare bli på 4-5 km. Jeg var rundt en 13-14 år gammel på den tia. Så kom jeg tilbake til hytta og tok med meg sekken for å gå ned til sivilisasjonen. Tilslutt var jeg så trøtt att jeg sovnet gående, våkna stadig av å få stien i nesa. Og så våkna jeg etterhvert gående og skjelvende i fossregn og sekken lå igjen bak meg et sted. Da var det bare å snu og det viste seg att jeg hadde gådd litt over en kilometer i søvne. Dette var i området rundt dirgi i nesseby kommune. En ekstremopplevelse jeg er glad over å ha fått oppleve. Ellers består en god dagsmars av 8-9 timer gange.

Igår var jeg på konserten i Kautokeino. det var rundt 25-30 minus. Han sa det han Terje att bedre kunne det ikke hvert. Musikken var veldig fin, hver eneste lyd som kom fra (snø)scenen var utrolig klar og skjør. Joiken var rolig og stemningsfull, magisk. Uten kulda tror jeg ikke det hadde blitt det det var. Anbefales. http://www.rikskonsertene.no/rammer/f_02.htm

Er ikke enig i att lite bål gir mindre røyk. Stort bål gir mye varme og varmlufta stiger som sagt opp. Da trekker den røyken med seg ut fra toppen. Små bål bruker å ulme og småbrenne og da skape røyk. Det brenner masse små hull etterhvert rundt toppen men dette er ikke farlig for hullene vil ha en forsegling rundt så de ikke revner videre. Hvis du ikke vil ha bållukt i klærne så er det aller beste å bruke en primus. En lavvu er virkelig ikke stedet å være redd for røyklukt i klærne. Døra skal være igjen. Sov gjerne bålet ut. Men lag en "ring of fire" i stein, som Cash så nydelig framførte det. I en lavvo blir det aldri så tett att det blir farlig. (La luftinga fra bålfyringa være hvis du har "hermetisert" den)

Skal rapportere så snart det blir noe! Får venor lavvoprodusent til å sy på stormmattene. De holder til borti nabolaget. Men teltet har jeg ikke her nå og det er bare kaldt og ikke noe vind her for tia. Hvordan virket det ellers? Var du nærvøs for flerring eller noe sånt? Eller virker det solid nok sånnsett? Det skal bli artig å prøve!

Han har en finnmarksturne for tia. Joik og ismusikk. Rikskonsrtene arrangerer!

Hva tror du om min idè med to stenger på en gang, eventuelt en kraftigere custom stang? Og enda ekstra barduneringspunkter? Jeg begynte å tvile litt på det her prosjektet mitt!

Manne mun galggan daid darogiel namaid geavatit ja dohkketit sami baikkiin? Hvorfor må jeg godta og/eller bruke de (for)norska fantasinavnene i samiske områder? Navnene på norsk på de fleste stedene i nordområdene er fornorskninger av samisk. Kan nevne Alta, Berlevåg, Tana, Kautokeino, Signaldalen, Reisa, Vadsø, Karasjok, Børselv, etc,etc og en drøss med andre navn som eksempel. Disse navnene betyr vanligvis ingenting og er kun dårlige fornorskninger og oversettelser av samiske navn. Da synes jeg det er bedre og enklere å bruke navnene som har eksistert i uminnelig tid. Det er ofte knyttet historier og sagn til navnene og ellers er de ofte selvforklarende for folk som ferdes i naturen. Å oversette/finne opp nye navn er historie/kulturdestruktivt og vitner om ren og skjær arroganse, kanskje også litt fornektelse. Muligens også et snev av Carl I. Hagen. Eallet dervan! (oversettelse: Lev vel) Dearvuodat Cazis (Hilsen fra Cazi)

Jeg har også nylig kjøpt dette teltet og har planer om å sy på stormmatter for test i hardt vær i vinterfjellet. Skal få tak i ekstra stang for dobbel bruddstyrke (i teorien). Muligens kunne man sydd på ekstra barduner også for ekstra stabilitet.. Vekta øker ikke mye og den ekstra stanga levner man om sommern. Har god tro på att det skal gå helt fint. Testen får jeg ikke tid til med det første, men når jeg får tid så skal jeg komme med rapport på stormprøva(bare det blir storm da). Jeg vil ikke ha med en person til på vinterstid. Det blir nok veldig ukurrant og trangt. Men det går jo såklart, hvis det ikke finnes alternativer. Om sommeren derimot så bør det nok gå helt fint, forutsatt att man kommer godt overens. Har sovet med flere trangere plasser en dette teltet. Det er vel en vanesak.

Har nå skrudd ned litt av forhåpningene på tidsbruken. 3 uker skal godt gjøres tror jeg.. Men da får man ta den tia det tar.

Det blir det nok. Det må bli i vinter, ellers blir det nok ikke med det første. Men jeg mangler foreløpig telt og primus. Det er dette jeg driver å pløyer internett for og finner masse nyttig info.

Jau. Har nylig oppdaget internettforumenes gleder. Så da får jeg skrive litt her også. Jeg har en liten plan om å gå finskegrensa fra treriksgrense til treriksgrense, fra russegrensa til svenskegrensa. Jeg lurer på om noen har gjort dette og eventuelle erfaringer? Har stort sett vært på hele grensa unntatt pasvikområdet. Så lurer jeg på om noen vet distansen(nå på forhånd), eller hvor jeg finner slik info. Har begrenset med tid også men skal nok klare å presse inn tre uker i vinter. Har aldri gådd så langt så jeg har ingen aning i hva jeg bør beregne. Hilsen Cazi