OleG

Tørrmelkpakken er relativt stor og skulle vare lenge for de fleste, MEN holdbarheten på en åpnet pakke er bare noen måndeder. Et tips er å posjonere ut det man trenger til turen og sette resten i fryseren. Da holder det lengre. Vann uten tørrmelk er forøvrig mye mye bedre å drikke enn vann med tørrmelk. Jeg bruker tørrmelk kun til frokostblanding på tur. Hørte om en brukte morsmelkerstatning i stedet . Det finner man lett i alle dagligvarebutikker. Og er man riktig ivrig kan man kjøpe en sekk med 'Kalvegodt' eller hva det heter, beregnet på landbruket.

Politi og politi, det var mest en kommentar. For ca 15 år siden ble det gjort tiltak fra språkrådet eller noe sånt for å få IT- og offshorenæringene til å bruke norske ord i stedet for engelsk i fagterminologien. En temmelig håpløs oppgave og i ettertid virker det noe komisk. Det som overrasker meg er når engelske ord overtar for dagligdagse norske ord. Når jeg tenker etter er ikke det helt nytt heller, men det blir flere av dem. For et par år siden hadde NRK P2 en diktkonkurranse der et som kom temmelig høyt opp var en slags fremtidsfortelling fortalt av en offshore/industriarbeider. Dikteren hadde laget et fremtidsspråk av engelsk, norsk, offshoretermer, teknologitermer. Det var ganske kult å høre på.

OT: Why skrive hvorfor når man kan skrive why? Språkforskere mener at det norske språket vil forsvinne sooner or later.

Sjekk denne: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1198

Hei, jeg hadde selv tenkt på en tur via Gjertvasskaret i sommer. Kan du si litt mer om hva du mener?... - Ha, mens jeg skrev dette måtte jeg kikke på datoen på innlegget, fikk det ikke helt til å stemme med dårlige snøforhold, men i allefall: Hva skal til for at det blir gode forhold ? Kan det bli gode forhold i år pga mye snø?

Dette har vi vært inne på mange ganger før. Du kan ikke uten videre sammenligne mengdene i 'naturlige utvekslinger til-fra atmosfæren' med tilførsel ved forbrenning av fossilt brensel. Når CO2-et utveksles mellom hav, luft osv kan mengdene som utveksles være svært store uten at det trenger å påvirke konsentrasjonen så mye. Nettopp fordi det er en utveksling. Når CO2 tilføres fra fossil forbrenning skjer det naturlig nok ingen tilbakeføring av CO2 til der det kom fra (det fossile brenselet). I stedet akkumuleres det i hav, luft osv. Akkumulasjonen ikke er for evig og alltid, og den naturlige utvekslingen mellom luft/hav osv fører til svigninger i CO2-konsentrasjonen, men å si at CO2 tilførselen fra fossil forbrenning er neglisjerbar fordi det andre tallet er så stort blir feil.

De siste 10 årene har jeg vært med på turer sammen med en mer eller mindre fast gjeng på selvbetjente og ubetjente hytter i oktober og desember. Det har blitt en tradisjon etterhvert og vi har det utrolig bra på disse turene. Vi har hatt hyttene for oss selv, kunnet legge oss når vi vil, spise og drikke hva vi vil og når vi vil (pinnekjøtt hver desember), og underveis har vi hatt fjellet så og si for oss selv. Det føles omtrent som om hyttene er våre på denne tiden. Burde kanskje ikke sette andre på ideen om å gjøre det samme . Studier av hyttebøkene viser at hyttene står rimelig tomme på denne tiden.

Jeg tenkte på Garmin Colorado 300 . Er det noen har prøvd denne og sammenlignet kartpresentasjon med 60CSX?

Som så mye annet har de forskjellige løsningene sine fordeler og ulemper. Hva man liker best blir gjerne en vanesak og er også avhengig av hva slags forhold man bruker det under. Fordeler med kart/kompass: - Lett å få oversikten og lett å planlegge tur - Mindre sårbart enn GPS - Fører til at man må følge mer med på terrenget rundt seg (noen kan mene at dette er en ulempe) Fordeler med GPS: - Man finner alltid ut hvor man er. Ulemper med GPS: - Med dagens tur-GPSer synes jeg kartrepresentasjonen er såpass dårlig at man på forhånd bør legge inn waypoints/mål. Hvertfall hvis man ikke bruker papirkart i tillegg. Har man ikke lagt inn punkter på forhånd, og man skal gå langt må man zoome ganske mye ut og inn for å få oversikten over hvor man er og hvor man skal. Og når man har zoomet langt ut synes jeg det er vanskelig å kjenne seg igjen på kartet. Å legge inn waypoints med votter i snøføyken mens man fryser er temmelig knotete. 'Fare' med GPS: - Selv har jeg lagt ut på mye verre turer i uvær etter at jeg begynte med GPS. Om jeg da egentlig oppveier sikkerheten som GPS gir, vet jeg ikke, men GPS hjelper feks ikke mot nedkjøling og mot at man kan ramle utfor småskrenter/fonner når sikten er null. - Når man zoomer ut og inn på kartet blir det vanskeligere å lese av hvor bratt det er der man går. Har selv vært med på surre meg inn i altfor bratt terreng i nullsikt fordi GPS-en viste langt mellom høydekurvene pga zooming. Dette er en opplagt feil ved bruk av GPS, men man gjør gjerne mer feil når forholdene blir vanskeligere. Selv bruker jeg kart/kompass/GPS om vinteren og benytter meg av fordelene med begge deler. GPS-en min er uten kart, så jeg bruker den mest til å finne igjen posisjonen min på papirkartet når det trengs. Ofte legger jeg inn noen viktige waypoints på forhånd. Waypoints er særlig nyttig når været er så dårlig at det er ubehagelig å stoppe opp og surre med kart/kompass. Når kartrepresentasjonen blir bedre på tur-GPSene kjøper jeg vel en med kart (kanskje den nyeste til Garmin?)

Dette teltet er hovedsakelig festet med 'sommer'-plugger. Trikset er å grave pluggen ned i fast snø. Spa først en liten sprekk/grøft i snøen på tvers av bardunretningen der pluggen skal plasseres. Bardunen festes på midten av pluggen og pluggen legges horisontalt ca 20cm nede i sprekken, slik at bardun/plugg utgjør en T. Før pluggen legges ned lager du et snitt i snøen til barduen slik at bardunen ikke trekker pluggen opp igjen. Legg en snøklump nede i sprekken for å sikre pluggen. (hmmm, dette var litt vanskelig å forklare uten å tegne opp Prøver med en rask tegning også) Vinterplugger er greit å bruke i løkkene langs teltduken.

Det står '544 4SR44 6.2V' på det.

Du mener kanskje Black Diamond Ion? (http://www.trailspace.com/gear/black-diamond/ion/) Jeg har en sånn hodelykt. Det dummeste med den er at batteriet ikke er helt standard. Fant en fotobutikk som bestilte et for meg og tok en avskyelig sum penger for det. Har du noen tips om hvor det er greit å kjøpe batteri til denne lykten ?

Jeg kjøpte et par Oakley solbriller med styrke. Prisen var ikke så ille i forhold til hva briller pleier å koste og brillen var solid og ordentlig. Men det viktigste manglet: Styrkekorreksjonen var elendig utenfor senteret av synsfeltet. Jeg klagde på saken og de sa at de ikke klarte å gjøre det bedre Jeg var nærsynt ca -4.5 og det var på grensen av hva de skulle klare. Det er mulig de får det bedre til dersom du ligger nærmere 0. I etterkant har jeg operert øynene med laser. Det funka mye bedre.

Jeg bladde litt nedover linken som kjiver nevnte (http://folk.uio.no/tomvs/esef/esef0.htm) og trykket på en av linkene der med en av disse CO2 kurvene på (http://folk.uio.no/tomvs/esef/Icecap_CarbonDioxide.pdf) En interresant artikkel dukket opp: Carbon Dioxide: The Houdini of Gases By Alan Siddons and Joe D’Aleo Den virket ikke særlig overbevisende: Hensikten med artikkelen var å argumentere for at CO2 som slippes ut i atmosfæren fra fossile brensler vil forsvinne etter 5 år og ikke 200 år, som IPCC mener. Dermed spiller CO2 fra fossile brensler liten rolle siden den ikke akkumuleres i særlig grad. Artikkelens argumentasjon er som følger: Hvis man legger utviklingen av CO2 i atmosfæren og den akkumulerte mengden CO2 fra fossile brensler får man en graf som i figuren under. (For meg ser det ut som det absolutt kan være en sammenheng, men ikke at det dermed er bevist.) Motargument 1 i artikkelen er at siden CO2 i atmosfæren stiger raskere enn fra fossile brensler etter 1960 kan ikke teorien med at CO2 akkumuleres i 200 år stemme siden kurvene ikke følger hverandre. Motargument 2 i artikkelen er at CO2 i atmosfæren synker i 1840 og 1950 og det er heller ikke mulig hvis man mener at CO2 akkumuleres i atmosfæren. Her mener jeg artikkelen argumentasjon er uholdbar. Ingen klimaforskere hevder at det kun er utslippet fra CO2 fra fossilt brensel som gir CO2 økning i atmosfæren. Også andre, og ukjente, faktorer spiller inn. Så selv om CO2 fra fossilt brensel skulle være en/den viktigste bidragsyteren betyr ikke det at CO2 i atmosfæren er slavisk avhenging av dette. Å motbevise en teori om at CO2 akkumuleres med denne argmentasjonen er ikke særlig vitenskapelig. (klarte dessverre ikke å få bildet større i farten, men grønn er beregnet akkumulert CO2 fra fossilt brensel, mens rød er målt konsentrasjon i atmosfæren)

Spark under beltestedet?? Jeg synes ikke 'klimaskeptiker' er et ille begrep og det er vel ganske gjengs betegnelse på en som er skeptisk til teoriene om at CO2 fra fossilt drivstoff har en signifikant virkning på klimaet. Helt i den andre enden har man klimahysteriker. 'Skeptiker' er et snillere ord enn 'hysteriker'. At fagfolk grupperer seg mht meninger og at grupperingene får navn er ikke noe nytt.

Her ligger innslaget: http://www12.nrk.no/podcast/aps/3720/nrk_dagsnytt_atten_2008-0108-0603_17567.mp3 Ble ikke noe klokere av å høre på dette hverken den ene eller andre veien. De sitter naturlig nok og kaster utsagn i hodet på hverandre så fort de kan for å rekke mest mulig før innslaget er over. Argumentasjon er det ikke tid til. At det er en god del forskere som er klimaskeptikere er jo ikke noe nytt. Brusflaskeanalogien og motargumentene er ikke nye. Håper man plutselig finner helt sikkert ut at brusflaskeprofessoren (husker ikke hva han heter) har rett for da kan vi jo bare vente til det går over av seg selv

Hei Jeg har 75mm støvler både i lær (Asolo) og plast (Scarpa T4). De gnager på helt forskjellige steder, lærstøvlen gnager bakpå hælen mens plaststøvlen kan irritere foran på leggen. Men det går fint med litt taping på forhånd. Lærstøvlen gnager mest, men holder også på å bli utgått og foringen er slitt bort bak hælen. Hullet i foringen har jeg lappet igjen med sportstape. Prøv Scarpa T4, på meg gnager den minst og hælen glir ikke opp for hvert skritt. Skal du ha mye glede av skikjøring er det en grunn i seg selv til å prøve denne fremfor en lærstøvel.

Poenget er ikke at innersiden av soveposen skal være varm, men at innersiden av det du har mot kroppen (dvs innsiden av klærne du har på) er varmt. Det er riktig at hvis du har mer klær på blir innertrekket i soveposen litt kaldere. Men samtidig blir det varmere på innsiden av klærne. Og dermed varmere kropp.

Er ºC tull? For de fleste praktiske formål for folk flest er C mye mer nyttig enn Kelvin. Det spiller stort sett mye mer rolle når vannet fryser og koker enn hvor temperaturen ligger relativt til det absolutte nullpunkt.

Rent termisk viker denne forklaringen feil. Hvis du ikke varmer opp soveposen fordi du har klær på deg betyr at lite av varmen din slipper ut gjennom klærne. Altså beholder du varmen selv. Det er ikke et mål å holde soveposen varm, men å holde seg selv varm. Enkel isolasjonsteori: Huden har temperatur på >30C. Soveposens utside har litt høyere temperatur enn omgivelsene. Jo tykkere lag med isolasjon det er mellom hud og ytterside av sovepose, desto langsommere blir varmeenergien ledet bort fra kroppen. Noen faktorer som ødelegger for isolasjonen: - Fuktighet reduserer isolasjonsevnen - Fuktighet krever varme fra kroppen for å fordampe (har egentlig ikke noe med isolasonen å gjøre i seg selv, men har stor virkning) - For god plass i soveposen fører til luft som beveger seg fritt inni soveposen (konveksjon). Dette leder varme mer enn luft som er 'fanget' av dun/ull/kunstfiber. - Stor åpning i hodeenden slipper ut oppvarmet luft. Dette gjelder særlig dersom soveposen er vid hele veien. - For trang sovepose klemmer sammen isolasjonen flere steder og lager kuldebroer. Et triks for å få opp varmen hvis man våkner i posen om natten og fryser er å begynne å rotere inni soveposen en liten stund. Dette er ganske slitsomt og kroppen begynner å produsere mer varme igjen. En sovepose holder meget godt på varmen sammenlignet med de klærne man har på seg når man er ute og går så det sier seg selv at litt aktivitet inni soveposen (rotasjon altså ) kan hjelpe godt på å få opp varmen.

Det er riktig det. Men man kan gå på tur i de fleste retninger. I syd har du Ryfylke- og Setesdalsheiane.

Oj, det skal stå: "Ta toget til Hjerkinn".

Combat bredest og har størst bæreflate. E109 har minst smørespenn og da den beste av de tre til å svinge med, men holder dårligst på smørningen. Nansen er lettest med minst bæreflate av de tre. Begge Åsnesskiene har mulighet for integrert kortfell. Valgets kvaler? Alle er helt sikkert bra ski med forskjellig fokus mot forskjellig bruk. Jeg kjøpte E109 i fjor og er veldig fornøyd med den til mitt bruk.

Ta toget til Dovre. Derfra kan du gå vestover inn i Dovrefjell eller sydøstover inn mot Rondane. Ta bussen til Haukeliseter. Da har du Hardangervidda i alle retninger. OBS: Sjekk med www.turistforeningen.no om når hyttene er åpne.

Noen flere momenter for å gjøre forvirringen større : Begge løsningene funker både bortover og på topptur. BC funker kanskje litt bedre bortover, mens 75mm er bedre i nedoverbakke. Gode kjøreegenskaper med E99 får du ikke i noe fall. De har kanskje forandret seg de siste årene, men da jeg prøvde dem for ca 10 år siden var skiene mest laget for bortover, pga stivheten. Tidligere har det vært et problem at BC bindingene har frosset, slik at noen har måttet gå i sokkelesten inn i hytta/teltet etter endt tur. Selv har jeg brukt Super Telemark i mange år og gått sammen med mange andre som har det. Vi har ikke hatt problemer med at hullene har gått i stykker. Og, med BC er du 1500 kr nærmere randoneutstyret.