Tom

Parbat, antakelig er det også av nyere dato. Jeg bare presiserer at det kan være et uttrykk for nasjonalisme, påvirket av en nasjonal stolthet man føler ved å stå der oppe. Jeg forsvarer det på ingen måte. Hakekorset er et symbol på nazisme. Jeg bare håper at det var mer ment som et (dumt) uttrykk for nasjonal stolthet, og ikke en støtte til den grusomme nazismen.

Å risse inn hakekors er rimelig håpløst da. Kanskje det var noen nasjonalister som syntes de var ved et så vakkert stykke Norge at det var pessende. Hakekors var et symbol som ble brukt i Norrøne land lenge før det fantes noen nazisme. Hvem er det du har mistenkt, Morten? Det er ikke meg, altså

Panda, du må lære litt om å ferdes i grisgrente strøk i Norge. Selv har jeg den filosofi at jeg fjerner alle hindringer, og tror ikke jeg har gjort noe galt før jeg ser grunneieren med pistol i speilet.

Lyngve går Knutsholstind fra Beitostølen. Han synes det er femi å starte nærmere

Enig med deg i det, Peder. Det er sikkert et marked for kveldsbåt til/fra Memurubu, men kanskje ikke Gjendebu? Uansett kunne jo denne siste båten vært utsatt et par timer. Det er vel kun et fåtall som er "ferdiggått" klokken 17, som i så fall måtte sittet og ventet.

skulle ønske det fantes en god side for topper mellom 1400 og 2000 meter også...noen som vet om en?

Morten, jeg synes i høyeste grad det er noe å skryte av. Det mannen har prestert er meget stort.

Hehe, det er alltid moro når "gjester" kommer og lager kvalme. Egentlig tror jeg det er Julia i forkledning som ypper til bråk

Rune, jeg skjønner ikke problemet. Man har da vært på Austabottind V-2, V-1 og Store, altså 3 topper. Skjønner ikke at det er mulig å tro noe annet.

Gratulerer Nå kan du begynne å velge turer utifra fornuft.

Jeg skjønner ikke hva dette har med primærfaktor å gjøre. Du spurte om man har vært på en topp to ganger dersom man stikker opp på den en gang til på tilbakeveien.

Rune, med ditt forslag kan man gå en meter ned og opp igjen, og plutselig har man "vært på toppen" 100 ganger. Jeg mener derfor at min definisjon er bedre. Og når folk her på forum snakker om antall topper de har vært på, så mener de antall ulike topper.

Rune, man har da besteget tre topper. Dersom man går turen neste dag også, har man fortsatt besteget kun tre topper, jfr. listen, men man har tatt disse to ganger hver. I hvert fall vil ikke jeg kalle det å bestige en topp to ganger hvis man bare følger ryggen tilbake på den samme turen.

Løsningen på det "problemet", Rune, er rett og slett at man oppgir den primærfaktor man går etter når man forteller antall topper man har vært på.

Jeg har vært ved den breen sent på sommeren og sett stygge sprekker. Det er helt klart nødvendig å enten sikre med tau eller vente til breen er helt avsmeltet slik at alle sprekkene vises.

Enig Parbat. Selv har jeg nå kommet til det stadium der det ikke lenger er interessant å oppleve natur utifra lister.

Etter å ha syklet fra Aurlandsfjorden og opp til toppen av gamleveien mot Lærdal (1300 meter stigning, anbefales ikke ), var det klart for nok en oppdagelsesferd. Denne gang var det gamleveien mellom Tyin og Øvre Årdal som sto for tur. Alle har kanskje ikke lagt merke til gamleveien der den slynger seg høøøyt over den nye veien. Jeg parkerte der hvor de møtes i svingene ned mot Årdal. Der er det en rasteplass hvor man kan sette fra seg bilen uten problemer. Man kan også starte fra Øvre Årdal sentrum, men da blir det ytterligere cirka 400 meter stigning. Jeg syklet så opp slyngene og oppover mot Tyin. Når man er kommet et stykke oppå fjellet, der hyttefeltet virkelig "tar av", ser man en bro over elva og en grusvei som bukter seg innover fjellet. Denne tar man av på. Det var digg å legge trailere som passerer med en meters avstand bak seg og ha veien for seg selv. Etter noen minutter med opp og ned kommer man til den gamle veien, som skiller seg ut med at den er mer forseggjort enn grusveier flest. Så er det bare å følge denne nedover og nyte. Det er svært vakkert, utsikt hele veien, masse blomster, og veldig morsomt å tenke på at dette faktisk har vært en hovedvei som til og med busser trafikkerte. Veien går i fjellsiden i omtrent 1000 meters høyde utover dalen. Stedvis er det meget bratt ned. Et sted må man gjennom en tunnel. Den er helt mørk, så da må man gå av sykkelen og nærmest føle seg frem. Etterhvert kommer den mest nydelige utsikt mot Hurrungane du kan tenke deg. Først dukker Austabottind opp, senere Storen og Styggedalsryggen, før man til slutt ser unnover Utladalen og mot. Gravdalstind og Smørstabbtindene. Langt der nede ser man nyveien som er totalt uinteressant i forhold. Like før den bratte nedkjøringen mot Årdal begynner får man et praktfullt syn ned mot denne Sognebyen. Det å kunne stå der og se Bøttejuvet, det grønne Årdalsvannet, Årdal og Hurrungane på samme tid er ikke til å beskrive. Vakkert moseteppe, lyng og blomster gjør det hele så perfekt at man undres på hvordan naturen klarer å lage noe så pent. Nedkjøringen til nyveien er lang, med mange slyng. De som er dyktige på terrengsykkel kan sikkert ha det morsomt med å råkjøre. Selv tok jeg det pent og nøt stunden. Slike får man nemlig ikke mange av hver sommer. Tror jeg kommer til å se for meg denne utsikten og lengte tilbake i lange tider fremover. Og de som liker å sykle er bare nødt til å ta denne turen

Yo! Det har tidligere vært diskutert her om hvorvidt man kan se Storen fra de øverste boligene i Årdalstangen. Da jeg var der i går måtte jeg selvsagt opp og sjekke. Og ganske riktig. Da jeg kom til en av de øverste gatene (neppe mer enn 100 moh.), dukket toppen opp i det fjerne. Ikke verst å ha utsikt til Storen fra boligen! Jeg tok et bilde for å ha som dokumentasjon.

Det er vel strengt tatt ikke merket der, men ruten gir seg selv. Man går opp på en bred og behagelig rygg (i hvert fall ikke skumlere enn Besseggen) som man følger til topps fra Olavsbusiden.

Eh, du mener Skarstind og ikke Skardalstind nå? Skarstind har såvidt meg bekjent ikke noen merket rute, og den er relativt krevende for folk som ikke er fjellvante. Skardalstind er imidlertid lett, og der kan man gå både nord- og sørryggen.

Uff, har de konditori også? Forferdelig! Når det gjelder utbygging videre til Båtskaret, tror jeg ikke det er så aktuelt. Det blir straks veldig værhardt over tregrensen. Veien er vinterstengt derfra også. Tror ikke det er så attraktivt å bygge der. Dessuten er det for bratt de fleste stedene.

Beklager, jeg har ikke noe bilde - fikk meg digitalt kamera først i vinter. Men det jeg kan si er at hvis du går tilbake mot skaret langs kanten mot Leirvassbusiden vil du se renna godt. Den er MEGET enkel å gå. Ikke spesielt bratt engang. Man kommer da ned i brekanten og følger ur-massiv ned mot stien som går mellom Leirvassbu og Gjendebu

Hei Bjørn! Fra Vestre Høgvagltind kan man gå cirka 100 meter tilbake mot skaret i øst. Derfra går det en svært enkel renne ned.

Interessant at du vet hva Julia tenker, for hun klarte ikke svare på det selv.

Du representerer en type naturelsker som er spesielt velkommen her, nettopp fordi det er for få av sånne som deg her fra før. Innlegget var veldig fint, og sikkert en tankevekker for mange. Tror ikke det er så "skummelt" å mene det du mener, selv her inne. Det er de færreste av toppsamlerne her inne som er helt borti natta.