PTG

Megabra innlegg, kjempegod læring og påminnelse om å ta med seg sikringsutstyr helt til topps. Hvis du hadde tatt med vindsekken, ville du da ha vurdert toppen som ett mer blivende sted ?

Velkommen til forumet. Jeg har vært kursinstruktør gjennom 4 år for nybegynnere (flattvann), ca 120 stk. Her er noen stikkord for ferskinger: 1. kajakk - stor åpning og uten spruttrekk de første gangene) -> mindre redsel for å sitte fast opp- ned ved velt. 2. kajakk - passe stor, dvs store personer bør ha litt bredere båter. 3. kajakk - god primærstabilitet 4. kajakk - ett godt ror og retningsstabil 5. bekledning ift vanntemp 6. mange nok instruktører i nærheten til å følge opp -> trygghet 7. turer etter evne (lite bølger, lite vind) -> lett håndterlige forhold 8. Alle må prøve litt velting og kameratredning -> gir økt trygghet 9. Mye om sikkerhet, handling ved forskjellige uhell o.l. Av velt som vi har hatt på kursene så skjer 80% ved brygga/land. Klassikern er når de skal opp og tar en hånd på brygga og en på sargkanten av kajakken og prøver å løfte seg opp. Derfor kurser vi en god del i inn og ut av kajakken. Det var kurs, den viktigste barrieren videre er å komme seg ut, og det har vi forsøkt med felles turdag i uka hvor noen erfarne er med. Ellers kjører vi en trimdag i uka hvor nybegynnere anbefales å være med da vi padler i alle slags forhold, dvs alltid noen i nærheten til å hjelpe. Ellers er den sosiale faktoren i klubben ikke helt uten betydning, og vi forsøker med grilling, kaffe, vafler, koseturer m.m. For den som har kommet litt videre : I min klubb fører vi loggbok, og det som er mest typisk for 90% av padlerne som er kommet forbi nybegynnerkurs nivå er at de kun padler når det er finvær hvis de drar ut på egenhånd - på de dagene er loggboka full av navn. Dvs de utvikler seg lite. For å bøte litt på det gjør vi bl.a. følgende i klubben: 1. Mulighet til å prøve samtlige klubbens forskjellige kajakktyper (lange,korte, brede, smale) for å utvikle ferdiheter (ca 30 stk). 2. Innetrening ukentlig på vinteren (støttetak, ruller, vannpolo, lek i vann) for familie og andre. 3. Delta på samlinger, gruppeturer til andre steder. 4. padleturer mer på forskjellige årstider og under forskjellige forhold.-> øke kompetansen 5. Lære mer ferdigheter angående sikkerhet. Det er ikke til å komme bort ifra at av mange som tar nybegynnerkurs er det kun en liten %-andel som fortsetter med å padle regelmessig, men de er til gjengjeld veldig aktive. Vi mener klubbtilbudet skal være ganske bra, men ser at det er mange konkurrerende aktiviteter som frister. Har dere tips eller kommer opp med noe i deres oppgave som får flere til å fortsette med å palder videre fra nybegynner stadiet hadde det vært fint å få noen hint om det . PS. det finnes en god del padlelitteratur om fiske, jakt osv. Lykke til.

Jeg har Nepal EVO Gtx som brukes primært til isklatring. Den har litt mer isolasjon og stivere fleks, men ellers er de vel like. Hva kan sies : Ypperlig håndverk, førsteklasses lær og materialer, vanntette, varme (testet ned til ca -12 en dag), veldig god passform, fin mulighet for å låse lissene på nederste del, brukbar fleks i ankel. Stive - lite sålefleks, på sti blir de for ekstreme, men i snø og på mykt underlag er de fine. Bra og sikre for step-in stegjern. Jeg bruker bl.a. Besseggen på vanlige fjellturer, EVO er nok bittelitt smalere enn disse, men har omtrent samme høyde foran. Jeg ville valgt de samme igjen, men jeg har ikke testet hvordan de er på langtur mht gnagsår.

Poenget var at den merkefokus som var i innleggene over betyr lite hvis det funksjonelle og praktiske på båtene ikke stemmer for den enkelte. Trådstarter skulle ha kajakk til ferie, mao litt last og noen turdager. Med tung kajakk og skarpe steiner ser man fort at de med glassfiber jevnt over er mer forsiktige ved land (skvulper mot stein og ved landing). Glassfiber tåler mindre slag, men like godt riper, men riper gjennom coatingen betyr vedlikehold, noe man slipper på en plastkajakk. Derfor kan dette være ett praktisk moment som vil bety noe for mange. Er man derimot kun finværspadler som alltid kan velge fine landinger, har feit lommebok eller er forsiktig og synes litt vedlikehold er greitt betyr dette poeng intet

Denne tråden har mye om det samme : https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=4014 Det snakkes mye om forskjellige merker her og det er klart at man får preferanser, men det kan være verdt å tenke på hvilke egenskaper man ønsker av båten og hva som er viktig funksjonelt : F.eks : Har du bred rompe er konkurransesits veldig dårlig valg, selv om båten er av superduper carbon og den raskeste og dyreste som er produsert. Benytter du wing-åre og har god kroppsrotasjon, er ett superdupert 3-D sete med høy EKORNES rygg tilsvarende helt ræva. Har du en stor kropp eller dårlige knær kan en utstigning fra trang cockpit være nesten helt umulig etter 2 timer. Er du liten og lett vil en volumstor kajakk i litt vilter sjø være nesten umulig å kontrollere. Er du nybegynner kan en båt med dårlig primærstabiliet (mye støttetak og skjelving), bety både bading og besøk hos kiropraktor. Er du redd for å henge fast kan en bred båt med stor åpning være det som gir en positiv kajakk opplevelse. Vil du bære eller dra kajakken opp på land..glassfiber eller plast ? Mange er overfokusert på smal bredde, men i turhastighet betyr det minimalt. osv.. Det er veldig få som starter en slalom karriere med fabrikk ski og støvler, de fleste begynner med noe snillere, skaffer seg erfaring og utfra ambisjoner velger det som måtte passe best videre. Sånn vil det for de fleste også være med kajakk.

Se link under for samme tema tidligere : https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=4591&highlight=stormmatter+hilleberg Telterfaring: Fungerer bra når det regner, vannet legger seg på mattene eller renner av og minimalt med vann kommer igjennom sømmene. Tåler pålegging av stein og snø veldig bra. Stopper snødrev meget effektivt og er mye mer stabilt i vindvær. Ved lite vind og når det er kaldt er utluftingen dårligere, så det kan bli litt kondens/rim på innsiden av ytterteltet. Teltet må stappes noe mer i teltposen.

til mor10 He he, trådstarter ønsket jo en liten meningsutveksling... og saker med soverposer involvert skal man ikke ta for lett på. Fridtjof Nansen til Hjalmar Johansen på nyttårsaften etter at de hadde delt sovepose i et halvt år: "Nu tror jeg De kan si du til meg, Johansen ..." God jul a'.

Ref mor 10's analogi med isolering av kjeller, ett ekstra kleslag skulle dermed kunne kalles "etter-/tilleggsisolering". Stemmer mor10's resonnement bør Glava vurdere andre inntektsområder : http://www.glava.no/etterisolasjonsberegning/index.htm

Interessant, har egentlig ikke tenkt veldig mye over det, men på mange av transportetappene velges ofte den ruta som krysser færrest høydekoter opp og ned, så kanskje ligger det en eller annen formel å jobber i bakhodet ?! Energi : Hvis din reise hadde vært friksjonsløs, ville det kun ha vært gravitasjonen som jobbet "over fjellet", mens turen rundt ville vært nesten gratis og kun krevd energi for å oppnå en fart (gåfart). Da kan du mekke litt på Ep=m*g*h (over fjellet) og Ek=1/2m*v*v. Ep= potensiell energi, Ek= kinetisk energi,m=masse,g=gravitasjonen,h=høyden,v=fart. Da er valget enkelt, men så var det dette med friksjon da... F.eks med ski opp en liten bakke, deretter raskt skareføre, fremfor å vandre rundt nedi en dal med løssø-> da vil både-> distanse, friksjon og høyde være bestemmende. I tillegg vil jo terrengts fremkommelighet, løype/sti, evne til energiutnyttelse (teknisk adapsjon), sekk eller pulk, mulig valg av stigningsgrad, vær/vind, rasfare, feste på ski, utsikt osv osv ha en betydning. Å kalkulere ett rutevalg basert på en energiomsetning virker , da er det kanskje lettere å vurdere distanse/tid - hvis det er avgjørende. I praksis kan da Π/2 være en tommelfingerregel, dvs en omvei som følger en halvsirkel er 1.6 ganger lengre enn direkte vei. I orientering betyr dette ofte valget mellom sti rundt i jevn høyde eller ujevnt/kollete terreng direkte. For en som er mer løpssterk enn orienteringssterk vil sti rundt være ett bedre alternativ. Med dette som bakgrunn, sammen med det virvar av andre momenter man måtte ønske å vurdere finner man som regel alltid en vei man til slutt blir fornøyd med Sjøl så går jeg ofte utenom små koller/hauger (føles raskere og lettere), for så å bestige ett absolutt energiuøkonomisk mål

sjekk her-> tørr snø, skiføre : http://www.senorge.no Overgangen til Gausdal Vestfjell fra sør, løyper er oppkjørt. http://www.vingrom.no/loype.php PS Sjekk om DNT hytter er åpne, ellers har du disse som kan benyttes : http://www.gausdal-fjellstyre.org/index.php?option=com_content&task=section&id=3&Itemid=17

La meg gjette, du er født 2.juledag 1979 og bananer er det beste du vet ? For de med mye hår på kroppen stemmer det sikkert.

Kan anbefale en kjempefin "nærområdetur", Gjøvik-Oslo. Gjøvik-Grua: http://www.skiforeningen.no/markadb/showtour.cgi?id=46 Grua-Oslo: http://www.skiforeningen.no/markadb/showtour.cgi?id=84

se http://www.senorge.no/mapPage.aspx under snø/skiføre. I høyere strøk nord for Hamar er det skiføre. I Lillehammer - Sjusjøen - Nordseter - Skeimkampen er det nå trikkeskinner overalt hvor underlaget er jevnt. På myrer og utenfor preppa spor kan det være bløtt. Mange steder i høyden har det ikke vært skikkelig mildvær, så snøen kan bære litt dårlig.

Tja, en fin tur med litt villmark, kultur (tømmerrenner, ødemarksgårder m.m.) og noen artige småstryk er Synnervika - Røros (50km). 1. Synnervika-Nordvika-Langtja- Rundtja-Langtjønna-F.håen-Feragsdammen 18,5 km. Overnattingtips : Røstneset -følelsen av å sitte ved ett storhav, sandstrand, Rundtjønn, Skaftholmen -Robinson og Fredag øy. Ellers finnes det flere kvilebuer. 2. Feragsdammen-Håsjøen-Rambergssjøen- Tørresdalsdammen 18km Overnattingstips : etter første stryk på 250 meter , bålplass, utedo m.m. De første km er det 3(4?) lette og morsomme småstryk (se opp for steiner ) med stilleflytende loner imellom, se også opp for bever. 3. Tørresdalsdammen-Gjøsvika 13.5km Først rolig, deretter artige stryk ned til Rismosjøen (se opp for steiner ), rolig til 1 km etter Rybrua hvor det er stryk + noen grunne parti . Opptak ved sagbruk i Gjøsvika og avslutt med å invitere fruen til en bedre middag i Røros Første del er klart mest villmark, ingen veier, siste 3-4 km inn til Røros er det litt bebyggelse. En alternativ slutt kan være i Håsjøen (noen padler den "rundturen" på en dag), men med kortere etapper, mye fisking og kos er det ikke noe problem å bruke 4 dager dit (det gjorde vi) Obs : tømmerrenner og kano (de fleste er for trange og kan ha fall på slutten, alternative veier finnes og bør vurderes.

Ehh, du må vel ha fått nok info fra de andre innleggene over til at du kan se bort fra det siste tulleinnlegget. Hvorfor ikke teste det : legg deg ute i en pose som nå har marginal komfort temp. og sjekk om det blir varmest med eller uten klær. De som melder her at de ligger nakne i posen, kan heller ikke ha testet dette under forhold nær komfort grensen (den personlige komfortgrense, ikke soveposens). Jeg har noen vinterdøgn i Forsvarets sovepose som i de fleste tilfeller da er en kald jævel hvor frost/islag også dannes innvendig, og kan aldri huske at noen sa: "Oi, nå ble det kaldt, jeg tror jeg tar av meg klærne.." . Nei det jeg husker var at alle sprellet som gale i noen minutter, fikk litt kroppsvarme og sov til man våknet av skjelving igjen.

Ett lite tips : Ser at noen anbefaler pustende og vanntett ytterstoff, det blir som gore-tex i kulde, kropp/pustedamp vil bli til is på innsiden av posen. Vurder heller en pose som "lufter" bedre, kondensslag vil da vises mot underlag eller grevlingtrekk, og vil være lettere å skrape/børste/tørke bort.

Veldig interessant spørsmål ? En seiglivet påstand er det ihvertfall : kaldere med klær Sånne teser er det alltid greit å teste mot MIN og MAKS utsagn -> MIN: hvis jeg ikke har noe rundt meg, blir det kaldere ? JA MAKS:Hvis jeg har 10 lag rundt meg, blir det varmere ? Ja Siden tesen innebærer å legge til ett lag med isolasjon, dvs bevege seg mot MAKS kan umulig påstanden stemme. Kan ikke forstå annet enn at vanlige termiske lover gjelder, dvs til flere isolasjonslag til mindre varmetap. (ser bort fra økt svette og dermed økt avkjøling). Hvis påstanden hadde stemt, måtte det samme gjelde når man legger til ekstra isolasjon utenfor soveposen, dvs grevling yttertrekk eller jervenduk i tillegg. Kan en grunn til påstanden være at soveposen føles kaldere inni, fordi mye av varmen allerede er lagret i klærne ? Andre viktige momenter for å holde varmen er sokker på beina, lue på toppen, knyt posen godt igjen, unngå store lutflommer, varmt måltid, legge seg varm..

Folk sykler jo i Jotunheimen, men jeg tror de bærer en del, mange stier har jo mye stein eller har tråkk som er særdeles smale. Med trekkvogn ville jeg heller ha vurdert grusveiene inn til mange av hyttene som mest aktuelt. Hva med veien inn til Glitterheim ? Flat, hyggelige omgivelser, kort retrett i tilfelle grisevær.

Du trenger en brenner som guffer litt. Rødsprit blir noget slapt. Besin og parafin er bra saker. Det som mest avgjør om du kan bruke den i telt er mulighet til å raskt regulere flamme under bruk og flamme ved forhåndsvarming. F.eks XKG er litt skummel i telt ved oppfyring og regulering, mens wispher lighten går fint. XKG fyres derfor helst opp ute. Om du trenger ekstra brenner avhenger vel mer på hva slags seriøs tur du er på, hva med ett rep.set ? Du må i tillegg sikre at drivstoffet er rent, f.eks miljøbesin fra Felleskjøpet, istedet for billig parafin/lampeolje fra en bensinstasjon, noe ihvertfall jeg har erfart har veldig forskjellig kvalitet, og dermed mye artig soting, sjokking m.m. av primusen.

Har du vurdert 60csx ? Dette blir spekulasjon fra min side, men det kan se ut til at Garmin m.fl satser mye på bil-gps, hvor volumet er mye større. De er også inne på trenings-GPS/pulsmålere, hvor markedet også er ganske stort. Dette kan bety at det vil ta litt tid før ny GPS kommer. Spørsmålet blir heller hva mer de kan putte inn i en tur-GPS som du trenger, eller om det bare blit kjekt å ha ting. Har du kartmulighet, bra mottaker (sirf), mulighet for minnebrikke, bra display (dagslys,farge,oppløsning), rutingsstøtte, POI og greie funksjoner/menyer, samt okei batterikapasitet har du mye. Det som jeg kan tenkte meg vil endre seg kan være : størrelse, integrasjon med annet utstyr, f.eks mulighet for mobil/enheter for flåtestyring, bedre oppslag til tema/interessante POI i nærområdet, bedre bilkart/kartnavigering og enda mer følsom GPS mottaker for innendørs signaler , Europerisk GPS satelitter (?) osv.

Ett tips er 1) 2 stk spade, en i plastikkbelagt aluminium og krummet blad, og en større for utkasting av snø. 2) Skredsøkestang (3meter) Da kan du raskt sjekke mange potensielle steder og unngå mislykket graving. 3) Vanntette klær eller ekstra skift. 4) god tid Sjølbyggerkurs : Den store romslige snøhulen: Finn en skavl (ikke før høy ift der du graver), 3 meter dyp, ca 1 meter til tak, mindre hvis fast snø. Grav inn i mannshøyde to åpninger ca 3 meter fra hverandre. Grav så inn mot hverandre, slik at du får en seng på ene siden (2 meter lang) og ståhøyde på den andre siden. I sluttfasen av utmåking, tettes den ene åpningen. Krum taket (unngår vanndrypp) Det siste er å tette inngangen øverst slik at den "varme" lufta holdes inne, f.eks med snø eller med vindsekk/ski som lett kan justeres opp eller ned. Husk ett lite hull (stavtrinse) i taket for utlufting.

Takk for tips om bok. Den er bestilt . Vi ferierer i Tresfjord noen ganger i året, så det blir fint å få litt mer stoff om fjella.

Jeg har gått noen mil på treski : grønne Bonna treski med hickory kanter som barn, i forsvaret på NATO plank (bl.a. militært ski-NM, Divisjonsmesterskap i patruljeløp, Garderennet, på øvelser, 3-mil m.m.), og idag en sjelden gang til skogs turer. Basis er tjære, som først pensles på, tynn den gjerne ut, dette brennes så inn med skibrenner i konstant bevegelse. Deretter, mens tjæra (som nå er blitt seigere/tykkere) avkjøles tørker du av mest mulig. Dette gir god holdbarhet, og brukbart feste på kaldere føre, MEN skia kommer til å gli elendig. Så det vi jobba mest med, var å få slitt bort mest mulig tjære (mest mulig trehvit plank), og heller mette skia med parafinglider, denne gnikkes på og korkes, og deretter vanlig festesmurning. Dette gir selvfølgelig noe dårligere bevaring, men bedre glid på alt føre. Ved veldig kalde forhold, dvs under 12-15 grader var grønn festevoks under hele skia en anbefalt løsning. På føre over 0 blir det hipp som happ - sjelden mulig å bli kvitt suget mellom såle og vannmettet snø + den berømmelige kladde opplevelsen. Men også her var det ofte parafinglider som kom best ut, dvs den ga like mye sug, men ofte noe mindre kladding enn helt ubehandla eller tjærebredde ski.

Har akkurat mekket 2 parispulker + overtrekk til eget bruk. Her er mine vurderinger. parispulk : litt mindre volum enn Veteran fjellpulk, slitesterk, tåler grus bedre, smal-> går brukbart i skisporet, litt lav foran-> brøyter/flyter noe dårligere og kant kan ta tak i humper, ikke helt enkelt å lage 100% tett overgang mellom trekk og pulk. Den er lett, lett, lett ->8kg med stuff i pulken før det matcher barnepulken i vekt, stil/design-> dårligere enn fjellpulken, styggere ?? tja. Mindre vridningsstiv. Fjellpulken pulkdrag gir mer kontroll enn taudrag. Parispulken har mye dårligere styring sideveis i skråninger når hardt underlag. Krever litt ruteplanlegging. Ikke for barn-> mangler rygglene, mangler festestropper osv.-> er transportpulk. Dødvekt: Fjellpulken for barn = ca 10-11 kg. Fjellpulken Veteran = ca 4 kg (3500-4000 kr). Parispulk = ca 2 kg (7-800 kr). Med drag blir Fjellpulken enda tyngre. Parispulk + litt stoff (beaver nylon)+ pop-nagler + drag = 1000 kr (arbeidsinnsats 3-4 timer). mao du kan mose 4 Parispulker til prisen av 1 fjellpulk. Drag = tau, brems = tau med knuter på som slenges under pulken når mye nedover bakke, eller man kan holde i pulken ned de bratteste bakkene.

Titten tei dere..halloi..noen hadde etterlyst noen klatrere her. Jeg gjør ,kremt ,kremt litt av begge deler nå og da... Sjelden samtidig, og er nok mest å regne som en normal mosjonist .., så mine uttalelser vil sikkert være litt annerledes enn en elite utøver/proff innen de nevnte områder. Det er blitt sagt om klatring og damer at det blir mer spennende til høyere opp man kommer, det utsagnet er jo ikke så dårlig, og etter å ha praktisert både det ene og det andre har kanskje følelsen i kroppen en liknende salighet over seg, i klatringa avslapninga, kicket over å ha utført noen spenstige bevegelser eller oppnådd "flyt", i det andre nevnte område snakkes det fra eksperthold ofte om den lille "hjernedød". Begge områder har jo også det felles at de innebærer risiko hvis det utøves på feil måte eller på feil sted, og kan gi både kortvarige og langvarige mën. Dessuten er jo begge deler er ett must, uten at de er verken gjensidig avhengige eller ekskluderende. Begge innebærer også ganske smal fokuseringen og ting som skjer utenfor for handlingens sentrum registreres for en periode i mindre grad. I det hele tatt er det mange likhetstrekk. Allikevel vil jeg for min del oppsummere omtrent som følger : Noen ganger er klatring kjempedeilig, men når en roter i grumsete renner eller dingler langt over siste sikring .., så ønsker man seg noen ganger til ett helt annet sted, og akkurat det har enda ikke skjedd at jeg har tenkt under utøvelsen av det andre