PTG

Har vært på to 14 dagers turer dit og en "langhelg", og det som for oss ble billigst var : -Benyttet SAS eurobonus "uttak som for reise "innenlands"". -planla hele turen selv (ikke noe reisefirma) -brukte pulk og telt (pulk kunne den gang sendes over hele norge med postens pakkepris, ca kr 200 med innhold for frakt til Ny Ålesund (tilsvarende frakt med SAS Cargo var vel bortimot 2000 kr.)-> sjekk med Posten.. -egne våpen (en revolver magnum og 1/2 rifler) -leide kun snublebluss, nødsender -snakket med guider om sikre områder på bre for veivalg-> wp på GPS. -depositum til sysselmann for tur til Newtontoppen (for eventuell redning - det var dyrt ca 60 000, men vi fikk alt tilbake). -måtte også overbevise sysselmann med nødvendig turerfaring for uttreise i de aktuelle områder. -eventuelle scooter turer i tillegg. Vi valgte for turen fra Longyearbyen å bruke scooter for å komme raskt ut til "villmarka". Fantastisk område - misunner dere...

Vet ikke for kortfeller, men på zero-ski bruker vi silikon spray, som kjøpes på bensinstasjonen. Spesielt ved tørr/fuktig nysnø hindrer den ising en stund. Ellers brukes pulver (Cera - rådyrt). Vil tro at litt parafinglider/silikon burde funke også for feller.

Veldig interessant, takk for svar. Forenklet betyr dette at tykkelsen på troposfæren er en funksjon av temperatur, og ubetydelig påvirket av gravitasjon. Nesten motsatt av hva jeg trodde . Men at jorda ikke lenger er flat og at månen ikke er en ost, det har jeg fått med meg, he he .

Temperatur, værceller og vertikale trykkendringer (vind) forklarer mye, men man vel også ta høyde for det atmosfæriske trykk som gjelder for stedet, som igjen kan forklares med varierende tykkelse på tropsofæren, minst mot polene (10km?) og tykkest ved ekvator (17km?). Ved ellers like forhold gir dette f.eks at trykket på McMurdo basen - 2800 moh tilsvarer 3500 moh i Alpene.

Det er jo ikke noe galt i å ha kun ett par stegjern, man klarer seg også med ett par ski hvis man går inn for det. Men det er noen fordeler med å ha to jern, da man bedre dekker helt forskjellig bruksområder, og samtidig sparer slitasje på gromjerna: isklatring : skarpe lange frontpigger, tunge, stive jern som passer til stiv skosåle. Mindre behagelig å gå langt med. toppturrangling, bregåing : lette, jern med kortere flatere frontpigger, som kan slites hardt, og som passer på myke sko og sko som ikke har "step in". Forskjell i frontpiggprofil : bre/hard snø typisk flat eller T profil for bedre bæreevne. Isklatring/mixed har vertikale pigger (duo eller mono) for presis plassering og god penetrasjon. http://www.petzl.com/en/outdoor/crampons

sjekk : http://www.rockclimbing.com/gear/Detailed/602.html og http://www.rockclimbing.com/gear/Detailed/600.html

For de bruksområdene du skisserer trenger du to par. Ett par klatrejern og ett par vandrejern (alpine jern). Til klatring kan bl.a. Petzl M10 anbefales.

Det er resultat av oppbyggende omvandling (mye skyfri himmel og kaldt). Krystallene blir hule, kantete og har få kontaktpunkter (begerkrystaller), dvs skal lite til for at laget kollapser. Faren med rennsnø er at det kan ta svært lang tid før laget blir omdannet til "vårsnø", dvs homogent (gjennom smelt-frys). Drønn høres når dette laget eller andre svake lag kollapser og luft presses ut. Dette er ett meget tydelig tegn på høy skredfare og man bør unngå skredterreng.

På ski med spenn kan tape være ett alternativ, men ikke på smørefrie ski til de aller minste, det vil lugge og subbe på mange typer føre. Samt at tape er tung å fjerne.

Smørefrie ski for barn (opp til 5-6 år) har ikke spenn, dvs alt subber nedi, dermed må du smøre med produkter som også kan gi noe gli - og det er ikke så enkelt. Men hvis du prioriterer feste ved glasserte spor så er det om å gjøre å benytte myke vokser eller klister. f.eks klister på boks (f.eks VM universal og Rød) som fikser det meste, men som ikke holder så lenge. På tørrsnø duger jo den smørefrie sonen, eller man kan bruke litt voks. Som påpekt over blir klisterfjerninga noe griseri og en tung jobb. Ett mulig triks er å konvertere skia til zero-ski, dvs bruk sportsteip i festesonen og legg dagsaktuell smørning utenpå den (brukt av flere under Birken på problemføre). Det gir også dårlig gli, men bra feste, lett å fjerne og man unngår klisterfjerning. For barn over 6 år bør vi som foreldre ta bryet med å smøre ski. Det tror jeg gir bedre skiopplevelse og bedre teknikklæring. Det er viktig med feste, men jommen har unga det artig nå de har god gli også. Et nest siste alternativ er å hekte på en strikk og bli trekt opp bakkene, bra for minsten ikke å bli sist, samt fin-fin trening for oppkommet. Det siste alternativ er jo skøyting, noe veldig mange unger digger som førstevalg Du tipper at 9 av 10 barn under 12 år har smørefrie-> Her på Lillehammer med "stabilt" klima er ihvertfall ikke det tilfelle. I barnehagen er det selvfølglig noen med smørefrie ski, men derfra og oppover er det ski uten "skjell" som er standard. Lykke til.

Ja helt enig ! Det nevnte forsøk var kun for å illustrere at grovsøk og finsøk i enkle søkmodus FØR før fasen med søkestang og utgraving nå er blitt betydelig enklere, med riktig utstyr kan unger uten opplæring klare det. I stor motsetning til de tidligere enhetene hvor man måtte være ekspert i lydanalyse for i det hele tatt å kunne nærme seg ett "treff". Jeg burde nevne at vi også testet en annen enhet uten pilanvisning (to antenner, avstandsdisplay, lyd) av en med betydelig mer kompetanse, og han ble grusa av unga .

Enig, burde ha lagt til at den ble kastet ut i 50 cm puddersnø, betydelig mindre belastning enn det enheten blir usatt for når man har den på kroppen og kjører på ski. Enheten som det ble søkt etter var også en pensjonert enhet.

Tja, sjøkart er sikkert best, men ved å planlegge litt fra nettet, f.eks Kystverket angående farled, fyr og merker o.l og eventuelt merke av disse kommer man langt. Som kajakkpadler sniker man seg mer langs land, velger tur etter evne og padler på sikt, noe som i de fleste tilfeller viktigere. Jeg har kun erfaring fra mange kortere turer langs kysten Bohuslän-Hvaler, Bergen-Lofoten. Kanskje noen langtur padlere kan komme med innspill angående kartvalg ?

Se og søk på GPS, Garmin e.l. på denne linken : http://www.padleforbundet.no/forum/index.php?board=4.0 Jeg bruker som mange andre 60csx med sugekoppbrakett (den samme som brukes i bil). Har alltid båndet fra GPS festet til en strikk på fordekket (det har reddet meg fra tapt GPS 2-3 ganger, når åra har slått borti). Siste langtur med GPS var 6 dager i Dalsland (sverige), GPS'en var spesielt nyttig for å finne overganger mellom de forskjellige vannene. Har brukt denne løsningen i 3 år nå og er fornøyd (bruker vanlige landkart). Husk å skylle GPS + kontakter i ferskvann etter sjøturer. Lykke til !

Kan anbefale Pulse Barryvox, meget intuitiv skjerm info! Den har også flere avanserte funksjoner som kan tas frem ved behov. Som innspill hvor lett standardsøk etter en person er, så lot jeg 4 stk i alderen 8,9,12,12 år få prøve seg nå i vinterferien. Vi lekte "kvikklunsj tatt av skred, må reddes". Først preppa vi opp ett myrområde på 40X40 meter med masse skispor, deretter begravde vi en sender sammen med sjokoladen som skulle bli "reddet/spist". Ungene startet utenfor feltet og eneste beskjed de fikk var "følg pila på displayet og sjekk meteranvisningen". Ingen brukte over 3 minutter (gående), og samtlige markerte rett over den nedgravde senderen. For den siste ungen prøvde vi å forvirre ved å kaste enheten ned i en liten grop 7-8 meter utenfor det opptråkka feltet i helt urørt snø, rasjonelt vil jo den som da leter tenke at dette må vel være feil, men nada, hun gikk rett på. Jeg skal ikke si at det er like enkelt med flere nedgravd, grovsøk før signal og større snødybde, men må allikvel si at jeg ble imponert. Jeg tror flere av de andre senderne krever mer kompetanse og i en reell situasjon kan enkelthet/nøyaktighet bety alt. PS Jeg er en novise på dette, men den 3. antenna som ble nevnt lenger opp mener jeg kun benyttes når det er få meter igjen før treff, dette for å takle "spikes" når senderen ligger dybt. "Spikes" misleder to-antenne mottakere til å indikere treff på siden av faktisk punkt.

Kan anbefale H7. En i skiklubben bruker den på all intervalltrening, den er ihvertfall mye mer lyssterk enn Myo Xp belt lykta som jeg bruker nå og da. Derimot når den ikke til knea en gang når jeg stiller med Lupine Tesla X.

In April places like "Nordseter" and "Sjusjøen", only 15 min away from Lillehammer have prepared tracks, at least until Easter (end 13.April). Likely there is snow til end of April. So far the snowdebth is good > 1,4 meter. 250 km with prepared tracks (connection with Lillehammer tracks, 94'Olympic tracks etc). Family oriented places. PS! Easter = expensive. webcamera Nordseter : http://www.turtipset.no/nordseter Skimap: http://cache.skiinfo.com//skimaps/maps/ENONORDS.jpg http://sjusjoen-sport.no/kart/ At Nordseter there is cheap cabins/flats/appartments near tracks and two small down-hill pistes. http://www.nordsetersportell.no/ http://www.visitnordseter.com/start?&LanguageID=2 http://www.nordseter.no/eng_default.asp

Jeg er ingen lege/fysioterapeut, men jeg holder på med buldring to ganger per uke og har hatt tilsvarende senerelaterte "problemer", dvs håndledd, albue, skuldre - på begge sider. Så jeg kan jo gi deg en kort oppsummering av mine erfaringer : -Senerelatert smerter i håndledd kom akutt pga overbelastning på åpen hånd tak. -Skulder/albue smerter økte gradvis over tid, helt til jeg våknet hver natt når jeg snudde meg i senga. => Antatt tendiose og/eller bursitt. -Fortsatte med trening, bedre oppvarming, og undertrykte dels smertene under trening, samt at jeg klatret på tak og ruter hvor smertene var mindre. - Prøvde også med teiping av håndledd/albue ->hjalp noe under trening. => Smertene ble ikke borte, det var meget vanskelig å buldre lett, og det hele viste tegn til kroniske tilstander. Dette prøvde jeg i 2-3 mnd. Jeg stoppet derfor all klatring og modererte meg til trim som ga mindre smerte. Dvs hvileperiode for "smerteområdene". Deretter leste jeg meg opp, spesielt boken "One move too many...", samt tips ved behandling av akilles og søk på internet f.eks "opptrening ved subacromialt smertesyndrom" f.eks http://www.fysioterapeuten.no/xp/pub/mx/filer/1005_Fagartikkel.pdf Jeg gikk for ett opptreningsprogram basert på eksentrisk trening, lette vekter og mange repetisjoner med håndmanualer og strikk. Programmet var kort som følger : 1. Global oppvarming (kort joggetur/sykkel/ski o.l.) 2. Lokal styrketrening for "skadeområdene", dvs 5-10 øvelser, mange repetisjoner (3X30), 3 ganger i uken. I startfasen (2-3 uker) trente jeg med færre repetisjoner og veldig lette vekter. Trente inntil jeg kunne kjenne lett smerte, deretter stopp. Jeg benyttet eksentrisk så langt mulig, dvs jeg tok øvelsen sakte og rolig når involvert muskel forlenger seg, og raskere i konsentrisk fase. Kjørte dette opplegget i 3-4 mnd inntil smertene var borte og utholdenhet i muskel/sene så ut til å bedre seg betydelig. Med forsiktig buldrestart, mer oppvarming og økende belastning har jeg nå vært helt skadefri i 6 mnd. Til forebygging kjører jeg nå regelmessig noen øvelser i slynger for armer/skulder/overkropp i tillegg til annen trim. PS: Jeg har også trent bort smerter i akilles for to år siden med eksentriske øvelser, så det funker bra på meg. Kanskje fysiterapeuten kan si noe om dette er ett opplegg som kan passe deg ? Lykke til.

Har prøvd det meste av superundertøy, men i samlingen akkurat nå (for treningsturer) er HH Dry førstevalget ned til -10/-12.

He he, var nok mer sånn før, men de siste årene med seeding er dette en saga blott. Nå starter du likt med de som er akkurat like tullete som deg sjøl. Kun fred, harmoni og pesing... . Ellers gjelder løypekultur for alle, med eller uten kondomdress, lykt, startnummer på brystet eller hva det måtte være. For de av oss som tar en langtur i ny og ne er det jo også mulig å starte litt tidligere på dagen eller velge spor som er litt mindre befolka, hvis man da ikke absolutt må vise frem den overutviklede brystkassa og de stramme leggene...

Høres ut som du bør se etter en storslalomski, svingrad 21+ meter og 5-10 cm lengre enn deg. Legg så til ambisjoner, kjørenivå og tilgang og du har prisen . Tilgang : Butikk eller fabrikkski via klubb.

Må bare gratulere med den fantastiske innsatsen som dere har gjort. Sidene var til stor inspirasjon og som kunnskapskilde for mange 2000 m "toppinger".

Tja, ikke så sikkert kuldekrem er det beste ? http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.1313852 Under førstegangstjeneste var anbefalingen å la det naturlige hudfettet få etablere seg. Dvs. ingen vask før og under tur. Etter 60-65 øvelsesdøgn under kalde forhold funka dette bra for meg. Det viktigste var å dekke seg til og sjekke ofte utsatte deler for å stoppe begynnende forfrysninger raskt.

sjekk denne linken http://www.verber.com/mark/outdoors/gear/breathability.pdf Jakka puster nok like bra som andre gore-tex jakker, men "pustbarhet" er relativt og avhenger veldig av : temperatur -> kalde forhold -> dampen fryser til is på innsiden og pustbarhet er lik 0. luftuktighet -> lav temperatur gir lav luftfuktighet (typisk 30%-40%)-> dårligere pusteegenskaper høy aktivitet -> dampoverskudd blir til vann på innsiden som tar mye lengre tid å slippe ut. vannavstøtning ytterstoff-> ren jakke er best. Hvis du sjekker siste tabellen vil goretex xcr "slippe ut" ca 2 liter/m*m pr dag (ved 30 grader lufttemperatur) ved 40% relativ luftfuktighet-> 0,8 dl/time. La oss anta : *Jakka har 2m*m overflate. Dette gir maks 1,6 dl vanndamp ut pr time, men pga lav temperatur er pusteevenen betydelig redusert (porer iser til, dårligere damptrykk og raskere kondensering)-> f.eks 1 dl/time *Ved rolig tur/trening svettes kanskje 5 dl/time (hardere trening 10 dl/time) ->4 milstur på ski -> 3 timer -> 15 dl, jakka tar unna 5 dl -> 10 dl vann må fordampes andre veier. -> 1 times rolig tur -> 5 dl, jakka tar unna 1 dl -> 4 dl vann må fordampes andre veier. => din opplevelse under gitt forhold og aktivitet er det du kan forvente av plagget. Det du kan gjøre for å forbedre opplevelsen er å gå veldig tynnkledd under og akseptere at det blir ett ispanser under jakka. Når du går over til lavaktivitet har du på deg ekstra innerlag, vrenger jakka og børster ut isen før du har den på igjen. Jeg brukte selv metoden på en skitur på Svalbard hvor vi var på telttur 5/6 dager med 15-20 kalde med godt hell.

Samme fenomen på Lillehammer denne helgen. Som sjekk bruker vi http://www.hafjell.no/default.asp?page=73 Rekorden denne helgen var -23 i bunnen av bakken og +1,3 på toppen Akkurat nå melder Yr.no -15 for Hafjell, mens det faktisk varierer fra -12 i bunnen til -1 på toppen. Fra Lillehammer mot Nordseter (ca 20km vei) målte vi på på lørdag -18 til -12 de første 19km, og deretter endring fra -12 til -4 den siste kilometeren ! mao ett markant "lokk". Og skituren ble i gnistrende godt påskevær, helt utrolig