Prebb

Du bærer med deg et ganske stort apotek: To brett, hver, av tre typer smertestillende (paracet, nsaid og kodein), immodium, steroidekrem, og epipenn. Dette veier ikke så mye og jeg kan forstå argumentet at du ikke vil åpne pakningene, men det hadde sikkert holdt med 1 brett av hver for en femdagerstur. Det å blande smertestillende anbefales heller ikke uten at det er foreskrevet av lege. Skulle det være nødvendig å behandle seg selv med kodein på grunn av smerter så tipper jeg det ville vært innenfor å ringe til 113 og be om hjelp. Et helikopter er aldri langt unna i Norge. Rescueblanket er heller ikke nødvendig hvis du alltid har soveposen i sekken. Du har også med mye kontanter. Hva bruker du dem til på fjellet? DNT aksepterer girobetaling? Ellers ser jeg at du har med mye utstyr til å lage mat. Jeg synes at dette er greit hvis det er fisking og matlaging som er fokus for turen. Det er ikke noe grunn til å ofre alt det man liker med å være ute for å spare vekt! God tur!

http://www.tarptent.com

Har du sydd igjen beina?

En annen ting som er greit er regnbukser med hele, doble, langsgående glidelåser. Slik at en kan lage liten eller stor lufting, eller åpne dem helt opp for å kunne tas på med enkelhet.

Det finnes ingen membraner som gir god nok enveis transport av fuktighet til å unngå klamhet under aktivitet så vidt jeg vet. Et alternativ er å benytte seg av den gamle varianten av fukttransport: lufting. Bruker man lårings og si jakke/poncho så er det store luftinger som kan slippe ut dampen under aktivitet, men værforhold påvirker selvsagt hvor mye. Er det veldig fuktig eller veldig varmt så er det vanskelig å oppnå god fordamping.

Hvorvidt du trenger å ta med noe eller ikke avhenger selvsagt av vekt og volum også. Jeg har for eksempel alltid med et par sokker som jeg sover i. De skal ikke brukes til marsj og de skal holdes tørre. Om sommeren er disse det eneste ekstra paret jeg har med. Om det er kaldt ute så ville jeg hatt med et ekstra par. Og til vinteren planlegger jeg å kjøpe noen sånne dunsokker. Det er faktisk et poeng å ikke redusere komforten så mye at det ikke blir kjekt! Poenget er å stille seg kritisk til hva man tar med, vurdere flerbruk og se på hvor nødvendig en gjenstand er. Når det gjelder spaden jeg spurte deg om tidligere så var jeg av inntrykk av at vi snakket om en feltspade eller noe på størrelse med en snøspade. Hvis vi snakker om en plastspade til hagebruk på 100g så er det ikke denne som virkelig øker vekten av sekken din. Ut i fra listen har du med en ekstra mobiltelefon med kontantkort. Er det slik å forstå at du har Telia og derfor trenger Telenordekning? Hva med å bytte operatør. Det virker litt absurd å ha med seg en ekstra mobiltelefon. Om du har sterkt behov for å komme i kontakt med noen utenfor allfarvei er kanskje en satelitttelefon (f.eks iridium) eller nødpeilesender/nav med meldingsfunksjon (f.eks. inreach) mer praktisk. Jeg har radio/musikk på mobiltelefonen, men den har ikke evig med strøm den heller.

Jeg har en jerven Extreme som jeg har overnattet ute i flere ganger som en slags "bivvy". Den veier jo litt, men det er utrolig komfortabelt å alltid kunne gå inn i den isolerte posen uansett vær. Bruker du liggeunderlag(ene) og soveposen inne i duken kan du fint overnatte ute i mange minus. Dog anbefales noe over hodet slik at du kan åpne den og slippe ut kondens fra pusten. Bruker du en slik løsning holder det med en robust høst-sovepose selv på vinteren (inne i teltet).

Det er ikke Avinor som håndhever denne praksisen. De eier flyplassen. Sikkerhetskontroll, innsjekk osv er det andre selskaper som driver. Jeg kan ikke helt se at det skulle være noe problemer å legge en brenner i innsjekket bagasje. Det du ikke får ta med er brennbar væske eller gass under trykk. De kommer ikke til å åpne den innsjekkede bagasjen din for å sjekke etter rester etter drivstoff i slangen til brenneren. I så fall har du utrolig uflaks. På GM går innsjekket bagasje gjennom flere nivåer av inspeksjon dersom de er usikker på om den inneholder noe ulovlig. Bagasje i transit er i utgangspunktet trygg, men det kommer an på hvor du kommer fra. Noen flyplasser regnes som "urene". Ikke ha den i håndbagasjen. Da kan skjebnen din falle på en person som kan ha en god eller dårlig dag.

Jeg har ikke denne sekken selv. Jeg har bare prøvd den, og en av dem jeg går mest på tur med bruker kun denne. Jeg endte opp med en lettere og mindre sekk (Arcteryx Altra 85) som forøvrig er en god sekk, men jeg tviler på at du får plass til hele pakklisten din i den Forskjellen mellom Recon Pack (som jeg hadde en versjon av i Forsvaret) og Para Ranger er jo at førstnevnte er pakkramme, mens para ranger har en (lettere) plate og dermed ikke tåler den samme lasten. Få prøvd sekkene med noe vekt i 10-20 kg og gå rundt inne i butikken i en halvtimes tid.

Pararanger er et godt valg og prisen er VELDIG bra. Jeg hadde ikke vært i tvil selv om egenvekten er nærmere ett kilo mer enn andre sekker (med noe mindre volum).

Kortere ski er lettere og svinger lettere, lengre ski er mer fartstabile og tåler mer trykk. Selvfølgelig har spennet også noe å si, men det velger du mer ut i fra hvilken modell du velger. Lengdemessig er det vanlig å velge ski som er like lange som en selv, men kjører en mye i skog er kortere ski å foretrekke. Bredden på skiene har også litt å si for både vekt og kjøreegenskaper i forskjellig føre. Mange ønsker seg ski de kan bruke til alt fra skisenterkjøring til toppturer. Dessverre finnes det ingen perfekt løsning på dette. En må rett og slett spørre seg selv om turen (opp) er mer viktig enn nedkjøringen, og hvor mye en skal gå på toppturer. Kjøreren en ofte i løssnø er bredere ski å foretrekke 105+. Holder en seg til topptur i topptursesongen hvor en møter alt mulig føre fra slush til skare er det kanskje greiere med en smalere ski 85-95mm. Er opp hovedfokus fort og lett opp er det veldig smale 80mm og nedover, og minimalistbinding samt sko. Selv kjører jeg på Fischer Transalp 88 i lengden 177. Jeg er selv 178. Jeg har Fritschi Diamir Vipec bindinger. Ikke de letteste, men de er veldig praktiske og tåler litt mer. De er litt i samme klasse som de du foreslår. Jeg tipper uansett at du kommer til å bli fornøyd med skiene og bindingene du har valgt, men jeg ville ikke valgt så dyrt utstyr hvis formålet er å stå på ski i trekk, og kanskje en sjelden gang utenfor løypen (men ikke topptur). Alpinski for frikjøring er langt mer solide og tåler mye tøffere kjøring til en lavere pris. Lykke til!

Det finnes en del forskning på mindfulness også, og det er ikke uten grunn at dette er noe som undervises ved norske universitet. Ja, en trenger det. Mennesketsinnet er stappet med mentale snarveier og tankemåter (heuristikker og bias) som er der for å gjøre det lettere eller tryggere for oss (i urmenneskeperspektiv), men i dagens samfunn blir vi ofte lurt av disse snarveiene. Det å tenke statistisk og systematisk faller oss ikke naturlig og derfor er det laget et sett med regler som kan hjelpe oss å redusere påvirkningen disse snarveiene har. Om du skulle ønske å bruke et par uker på å lese om en rekke av disse snarveiene er Daniel Kahnemans bok "Tenke, fort og langsomt" et utmerket sted å starte. Boken har en populærvitenskapelig tilnærming og fokuserer veldig mye på ett felt innenfor psykologi, men det er ikke vanskelig å forstå hvorfor vitenskap er så vanskelig, og hvorfor det er viktig med systematisk empiri, når en har lest denne boken.

Det var mye greier! Trenger du spade? En god øvelse er å finne f.eks fem ting på listen du ikke kan ha med. Hva tar du bort først? Trenger du dette? Hvilket terreng er det du ferdes i: skogsterreng, høyfjell/vidde?

Forskjellen fra næringsmidler til forbrukergjenstander er stor. For næringsmidler er jo varierende hva som er "trendy" med tanke på innhold basert på den nå(da)værende politiske agenda. På 80- og 90-tallet var fett, spesielt mettet fett, den store fienden og forbrukeren skulle lokkes med produkter med lite av dette. Vinden har snudd og mettet fett er plutselig ikke den samme fienden lengre. Sukker har mer eller mindre overtatt rollen og de beskrivende titlene er således noe utdatert. Dette er nok ikke et forslag som primært kommer for å beskytte forbrukeren, det kommer fordi den politiske agendaen ikke har bruk for dem slik de er lengre. Med friluftsutstyr går retningen egentlig bare en vei. Det er ingen som gjør et poeng av å lage tunge produkter for vekten sin skyld. Det handler alltid om å få den samme eller bedre kvalitet med mindre vekt. Om man innfører spesifikke grenser for når en får lov å kalle noe lett, ultralett osv må det lages grenser for hver kategori og disse må stadig vekk oppdateres etterhvert som teknologien utvikler seg. I tillegg vil gamle produkter bytte navn dersom grenseverdiene endres. Noe som i seg selv er litt absurd. Jeg tror heller at ærlig merking er veien å gå. Dersom produsentene skriver en vekt på pakken så er det maks tillatt med et gitt antall prosents avvik. Om det avviker mer burde det være reklamasjons-årsak. I dag er det mange produsenter som oppgir en vekt på emballasjen, men som skriver med liten skrift at det kan avvike med opptil så og så mange prosent. De burde heller oppgi hele spekteret med like stor skrift. Det finnes også produsenter som oppgir en vekt som så og si alltid er høyere enn reelt. Av utstyr jeg har av S2S så opplever jeg veldig ofte at de oppgir en vekt som er høyere enn det jeg måler selv. Noe jeg setter pris på.

Norrøna Para Ranger 120L er en veldig bra stor sekk. Grunnen til at jeg ikke bruker denne selv er fordi stor sekk fører til at jeg tar med meg altfor mye ting jeg ikke trenger. Den har også relativt høy egenvekt. Selv bruker jeg Arcteryx Altra 85, men den er jo på papiret mindre enn sekken du allerede har.

Jeg har et tarptent momentum DW. Det veier i underkant av 1kg i standardversjonen, rett over kiloet med vindtett innertelt, og rundt 1300g med ekstra teltstang som gjør det selvstående. Har bare brukt det to ganger til nå, men er foreløpig veldig fornøyd. Prisen er ikke helt avskrekkende heller.

Har vært inne på tanken selv, men mest for å kunne krysse elver uten å bli våt på beina. Om du trenger lette sko å bruke til dem er jo Crocs et alternativ. De er rimelig billige på coop obs.

Jeg har ikke brukt dette på vinteren så det er kanskje ikke den optimale løsningen for det, er knotete med touchskjerm og batteriet er spinkelt. Min erfaring med nøyaktighet er ganske god. Kartene er jo offline og gps-posisjonen er nøyaktig om du har siktlinje til nok satellitter. Hvorvidt den faktisk stemmer er jo en annen sak. Om du allerede eier en telefon så kan jo du teste dette før du investerer i en dyr gps. Av og til holder det å bruke telefonen til å få tak i en UTM-referanse og så bruke papirkart.

Kanskje ikke svaret du er ute etter, men Norgeskart-app til iphone og android er både gratis og veldig bra. Dog ikke frittstående gps, men det er omtrent slik at det er like billig å kjøpe seg en vanntett androidmobil og bruke gratiskart som det er å kjøpe seg en egen gps med ekstremt dyre kjøpekart om du ikke bare ferdes i ett område.

Jeg vet at tråden handler om Hardangervidden spesifikt, men det er vel så enkelt å komme seg til Skarvheimen fra Bergen. Kjør E16 og i stedet for å kjøre Lærdalstunnelen kjører du "Aurland-Hol". Høyt, mange spennende vann, rykter om at tyske værprofeter spår fint vær, og like tilgjengelig som Hardangervidden.

Jeg tror du misforstår innlegget mitt. Biler var brukt som eksempel på noe som vil oppleve mindre nedslag enn lynavledere. Jeg kunne like godt skrevet rododendron-busker.

Dere må heller ikke utlede fra statistiske gjennomsnitt til enkelthendelser. Selv om noe har lav sannsynlighet for å skje må man ta hensyn til at dette er statistikk basert på tilfeldig nedslag. Det er selvsagt langt mer sannsynlig med nedslag dersom man legger til rette for det. Det er en grunn til at lynet oftere slår ned i lynavledere fremfor biler.

Dette blir hektisk! Tur-retur Prekestolen tar minst 3 timer fra Prekestolhytten om du ikke har tenkt til å løpe og ikke ta pause på Prekestolen. Turister vil ofte ta bilder og gjerne slappe litt av før de raser tilbake igjen. Du vil sannsynligvis ankomme Stavanger sent på kvelden etter turen. Det går heller ingen ferge fra Stavanger til Karmøy. Før gikk det ferge fra Mekjarvik via Kvitsøy til Skudeneshavn. Den går kun til Kvitsøy nå. Du kan kjøre til Mortavika (E39) ta ferge til Bokn, fortsette på E39 og ta av til Karmøy via undersjøisk tunnel. Det Karmøy har å by på av interesse er flotte strender (som Åkrasanden) og en miniatyr frihetsgudinne på Vistnes. Om du vil ta en omvei via Skudeneshavn er dette også en koselig liten by med hvite trehus. Turen til Trolltunga er middels krevende og ganske lang (ca 20km t/r). Ut.no sier turen tar ca 8 timer. Det stemmer nok bra, men det kan ta lengre tid om en stopper for å ta bilder ofte. Det blir sikkert en fin rundreise dette, men du har lagt opp til et program som ikke tillater mye slingringsmonn. Vær har også mye å si. Det er ikke noe poeng å gå til Trolltunga hvis det er lavt skydekke, vind eller mye nedbør. Det samme gjelder forsåvidt turen til Prekestolen.

A lot of sport retail shops in Norway carry gas canisters, however they close quite early saturdays and are closed on sundays (like most shops in Norway). I am not sure if gas canisters will be possible to buy at petrol stations (which usually are open evenings and sundays). If there are any campsite/caravan sites nearby they also might carry them. I guess you'll be arriving by train from Oslo? In that case I would buy the gas canisters in Oslo. As a backup the first few days you could bring a small alcohol stove like a penny stove. Denatured alcohol is widely available at petrol stations, or you could bring a small bottle from home. Den Norske Turistforening (Norwegian Trekking Association) is a good place to find information about hiking in Norway. The link will provide general information, but also information about maps and where to buy them (online). Enjoy your trip!

Tordenvær er veldig sesongbasert i Norge og tordenbygene her er ikke like voldsomme som en ser i for eksempel USA. De generelle rådene ved utendørs ferdsel i tordenbyger er å unngå store åpne flater som strender, sletter, vidder og så videre. Dersom du er i åpen båt eller bader bør du komme deg i land. Fisk ikke med stang og oppsøk ikke enkeltstående høye gjenstander som trær, antenner, gjerder i metall osv. Om du ikke har mulighet til å komme deg i ly i hus, hule, skog eller naturlige fordypninger i terrenget kan du legge deg ned på bakken. Det er lett å følge tordenbyger på værradarene til yr.no da slike byger ofte har intenst nedbør i seg og blir mørkere på radaren.