Lindap

Neste oppgave: Hva er dette? Det er noe du kan se utendørs.

Jeg har også stått i veikanten nær Krækkja. Det var et brøytet litt slik at vi ikke stod på selve veien.

Hundespan bør bruke egne traseer. Men det er kanskej vanskelig i lage dem når alle egnede steder er gjort om til skiløyper. Så her bør det avtales noe med skiforeningen for å "frigi" noen traseer for hundekjøring. Dette har de andre steder i Norge også, bl.a. i Hedmark.

Det er ikke flaut å ha godt utstyr på fjellet. Og et godt og sikkert telt er det som gjør forskjellen mellom tur og "tortur" når det stormer. Lykke til med turen.

Jeg har for mange år siden gått fra Haukeliseter til Eidsfjord og jeg synes det var veldig avvekslende og en vakker rute. Jeg har også gått delvis rundt jøkulen og det er et flott utsyn med breen. Jeg skulle ha holdt meg til den vestre delen av Hardangervidda og gå langs Jøkulen til Finse og ikke gå så langt Øst som til Tuva. Men du er på Finse, kan du like greit ta med Kyrkjedøra. Hvis du kjenner Jotunheimen godt, kan du vurdere å gå et et område som ser helt annerledes ut. F. eks. Femundsmarka som har en helt annen farge (grå med gul mose). Eller du kunne ha tatt en rute langs kysten, mener det finnes noe som heter Fjordruten.

Vi skal gjøre noe ligende i det små og ha 3 måneders sommerferie i år. Da har vi valgt å gjøre mange korte ting som vi normalt ikke tar oss tid til: 2 uker her, 3 uker der og et par dager hit og en uke dit. Så det er et alternativ istedenfor en veldig lang ekspedisjon. Jeg vet ikke om du har interesse for det, men du kan f. eks. prøve å besøke alle DNT-hytter i Norge. Da kommer du sikker på mange vakre steder i hele landet. Å bo i alle dem blir vel i overkant dyrt, vil jeg tro, men du kan bo i telt. I ditt tilfelle hadde jeg nok valgt en eller annen variant av Norge på langs/Norge rundt/Grensesømmen/samle alle topper osv. Du kan også gå en av de lange GR-løypene i Europa. De fleste sånne turer tar uker eller måneder, så du bør nok finne på flere ting å gjøre når du skal fylle et helt år.

Kan det være et alternativ å få sportslageret til å sende deg de riktige skruene som du bytter om selv? Vi har montert bindingene selv på flere par ski og det kan man godt gjøre når man er litt nøye. Du kan da betale sportslageret noe for skiene, hvis du ikke allerede har gjort det, slik at du får dem med en god del rabatt for å kompensere for oppstyret. Hvis du har betalt full pris, kan de betale deg et beløp tilbake. Og så beholder du skiene med små hull i sålen som du polerer så godt du kan, evt. tetter med epoxy eller noe sånt. Alternativ er at du legger en annonse et sted i Finland hvor du ber folk som skal reise/flytte til Norge om de kan ta med noe til deg. Eller finn et firma som driver med transport til Norge og spørs dem. Men jeg tror det beste alternativet er å beholde skiene. Edit: Når jeg tenker meg om... hva kommer sportslageret til å gjøre med de skiene som du returnerer? De blir vel bare kastet? Det er for dumt at du skal bruke et formue for å sende ski som skal kastes. Kan du ikke ta det opp med dem at du ikke trenger å sende dem tilbake? Eller bare "glemme" det... Det siste er ikke så pent gjort, men kanskje hadde de uansett glemt denne saken selv også. Det kan neppe stå høyt på agendaen deres at de venter på et par ski med hull i sålen.

Foregårs så jeg en person på ski over hele Gjellumvannet i Heggedal, som ligger på ca. 100m høyde. Så kanskje er isen mer sikker enn man skulle forvente. Det er jo veldig tykt i år. Men jeg velger også å holde meg borte fra vannene. Er ganske redd for dårlig is.

Kondens er typisk for kalde temperaturer og vindstill vær. Eller når det regner og man ligger i teltet og puster mye. Jeg har ligget i Nallo i mange sommere nå i alle slags vær og den har ikke mye kondens. Vi pleier å ha den øverste delen av døren (10-15 cm) åpent, selv om det regner.

Hodelykt: trenger du det i det hele tatt om sommeren? Litt avhengig av hvor langt nord du går, men jeg pleier ikke lenger å ta med lykt. Ellers holder det med et billig led-lykt som du får kjøpt på f.eks. Clas O. Vanntette bokser: billigste variant på butikker som Europris. Nei, de blir kanskej ikke vanntette i all evighet, men er i hvert fall billige. Pakkposer: Bruk vanlige svarte søppelsekker. Med litt varsom bruk, holder en søppelsekk i 1-2 uker. De finnes i tynne og tykkere varianter. Kjøpt de tykke. Jeg har brukt dette i mange år før vi kom bort i noen Ajungilak poser på tilbud. Regntøy: Hvis du vil ha noe pustende, må du ha flaks at du får tak i noe på tilbud. Ellers er det bare å kjøpe et billig regnsett og håpe at det ikke regner så mye. Jeg synes at jeg trenger regnjakke overraskende lite i norske sommere. Men det må sies at jeg ofte er på tur nord i landet, og ikke f. eks. på Vestlandet. Sag: Trenger du en ekte stor sag? Holder det ikke med å lage bål på små kvister? Vi har en sveitsisk lommekniv som har en minisag og den funker når du virkelig må sage noe smått, f. eks. et teltstav på vintertur når duken har krympet. Tallerken: Kan du ikke spise rett fra gryten? Husk å ikke ta med for mange gryter. Det holder som regel med 1 kokekar. Kikkert: Mitt råd er å vente til du kan få kjøpt en av god kvalitet. En kikkert er kjekt å ha, men du kan absolutt gå på tur uten. Fløyte: Sportsbutikk. Bør være dommer-utstyr i mange idretter. Reservelykt?? Som sagt tviler jeg på om du trenger den første. Hva med en mini ledlykt som han henges i nøkkelringen. Du vil kanskje ha behov for et sitteunderlag.

Dette er typisk den typen snø vi så der. Tidligere i vinter var alt snø så løst at det ikke var mulig å sette fast noen teltbarduner med trepinner. Det hjalp ikke en gang å trampe det sammen, snøen ble bare ikke pakket sammen. På denne årstiden har de øverste 20-30 cm blitt skare og under det er det fortsatt løst.

Interessante svar... Beskrivelsen ac forholdene i Alvdal tror jeg er sammenlignbare med der jeg gikk. Hva er presis rennsnø?

En kollega av meg var der i fjor i begynnelsen av juli og da var det godt å gå, sa han.

Samlige bøker skrevet av Hans Lidmann. Bøkene inneholder korte historier og spiller for det meste på Nordkalotten. Mange historier handler om fiske, men han har skrevet mange historier om hvordan folk i nord levde, hvordan samene jagde på ski etter ulven, om gullgravere, om spesielle personligheter, osv. Den mannen er bare så flink til å skrive. Bøkene er av og til tilgjengelige via antikvariat, på norsk, svensk eller dansk. F. eks. boken Lapplands stjerne er veldig fin.

Den billigste måte å kjøpe utstyr på er når du kan vente til salget begynner. Men det krever tålmodighet. Du må kanskje vente flere måneder før du kan kjøpt det du trenger. Og du må godta å gå i fjorårets modell. Da blir det ofte 50% avslag eller mer. Jeg gjør det ofte med ting som ikke haster, f.eks. når jeg har lyst på en ny vinterjakke/regnjakke/nye ski, mens jeg har noe som fungerer for øyeblikket.

Det var også neste flat, derfor var det så merkelig med de lydene. Jeg mente prosent og sammenlignet bakken med veier der det står 10% stigning. Dvs. 10 m stigning per 100m flat vei. Hvis du sykler en slik vei oppover, føles det forresten ikke som helt flat, så alt er relativt. Hvis man beregner stigningen vha. stistavene (holde den ene staven horisontalt midt mot den andre som står loddrett, beregner man da grader? Jeg beregnet på denne måten i hvert fall på at vi hele tiden var laangt under den grensen der det kunne bli farlig.

Finnes det ikke klister som man kan montere som en slags teip som man kan ta av i etterkant? Mener å ha hørt om det. Jeg er enig i hva du sier West, at noe dårlig gli fortsatt kan gi en god skiopplevelse. Jeg gikk tur sammen med noen nybegynnere på smørefie ski. De hadde dårlig gli og godt feste og da syntes det var veldig morsomt.

Tenk om jeg skulle gå Besseggen en gang uten å gå i kø... Kan man på en vanlig ukedag i første halvdel av september forvente at det er passe rolig? Eller er det da fortsatt fult med (utenlandske) turister eller klasseturer o.l.? Er det et alternativt å starte veldig tidlig på dagen i juli, lenge før båten ankommer?

Hei. Dette var i Hedmark, ved Narbuvollen, Harbekkfjellet. Det ligger stort sett ikke mer enn en meter snø i det området. Bakken pekte sør-øst, men fikk også mye sol fra sør. Jeg tror den lå i le. http://www.nord-osterdal.no/kart/?knr=0441 Hvis du søker på stedsnavn Harrbekkfjellet, 1:5000 og zoomer ut til 1:20.000, så var det på sør-øst siden av denne toppen. Det bratte henget var til høyre for 959. Vi kom sørfra og gikk mot toppen fra øst-siden. Nedover på vestsiden, der sommerstien går. Når jeg ser på kartet, er det sannsynlig at vi gikk over bekken, som Ruffneck beskriver. Vi tenkte også at det hørtes ut som tomrom som ble fylt. Vi så ikke så mye på kartet (skal gjøre det neste gang...) og det så ikke ut som om det gikk en bekk akkurat der. Men det er vel den mest sannsynlige forklaringen. Vi hørte det også lenger opp og da krysset vi sannsynligvis bekken igjen i omvendt retning. Sør for fjellet hørte jeg også en annen type lyder, som du kan få på is når den får en lang sprekk. Da krysset vi trolig også en bekk. Det får du med en mann som er litt utålmodig og ikke vil ta pause for å se på kartet... Alt ser så uskyldig ut når det er jevnt dekket med snø.

Jeg har nå Alfa Skarvet. Tidligere har jeg hatt skisko fra 2 andre merker og mine føtter så omtrend ut som på bildet som ble vist over. Når jeg bruker Alfa Skarvet OG teiper føttene i forkant, kan jeg gå flere dager uten å få gnagsår. Men foreløpig tror jeg ikke at føttene hadde taklet en tur på 11 dager. Ja, det er godt mulig at disse støvlene ennå ikke er gode nok. Men de er bedre enn de andre jeg har prøvd. Jeg tror at har mye å gjøre med at man har en litt annerledes teknikk på fjellski og at fkiene er så tunge. Det er få sko som kan takle det, tror jeg. Jeg har også forsøkt med å ha en nylonstrømpe som underste lag søkker. Den skal feste seg lit til teipen. Neste lag med sokker skal da gli lett over strømpen og huden blir sittende. I går gikk jeg uten nylon strømpe og da følte jeg at teipen trakk litt mot hælen. Men jeg klarte allikevel å gå 2 dager uten gnagsår. For meg er disse skoene en redning. Men det blir en utfordring for føttene, dette med fjellskisko. Lurer på hvordan andre gjør det som ikke trenger å teipe og som aldri får gnagsår...

Jeg har tidligere brukt gamasjer som ikke var av GTX. De beskytter buksa mot gjørme. Men jeg svettet så mye i dem. Har derfor de siste årene gått uten dem. Men jeg kan godt tenke meg å bruke gamasjer av og til, spesielt når man går gjennom kratt etter at det har regnet. Vurderer derfor GTX-gamasjer. Synes bare at de er ganske dyre og noen modeller er litt overkill og for tunge (laget for stegjernbruk). Så foreløpig går jeg uten og får skitten bukse.

Da jeg gikk på tur i fjellet på lørdag, så jeg en bratt bakke der det hang mye snø. Dessuten brente solen godt, slik at vi var veldig var på at den bakkenvar skreddfarlig. Tok derfor en rute som lå et godt stykke unna denne kanten. Vi gikk tvers langs en bakke med ca. 10% stigning. Under oss hørte vi mange ganger lyder som tydet på at det skjedde mye i snøen under oss. Jeg tenkte at det måtte være de samme lydene man hører før man utløser skredd. Vi viste rationelt sett at det ikke kan gå skredd når det er 10% stigning, men jeg skvatt litt hver gang jeg hørte det. Hadde også en følelse av at det ikke skulle mye til i brattere bakker før noe skulle utløse. Vi fant forresten en rute til tops med maks. 15% stigning, så det gikk helt fint og sikkert. Er det normalt å høre slike lyder? Jeg har ikke hørt noe lignende før.

Nei, ikke smør klister under dem. Det blir et herk å vaske av senere. Jeg tror at smørefrie ski bare ikke er så egnet for plussgrader. Da er det bedre med klisterski.

Hei. Fra Femundhytten er det en fin slak bakke oppover til Buhøgda. Ned på den andre siden mot Tufsingdal er det litt brattere, men såpass at til og meg jeg kan kjøre ned på ski (er født uten ski på beina). Et sted langs sommerstien står en trimkasse. Derfra går det en scooterpreppa skiløype ned. Den synes jeg er litt for bratt og jeg foretrekker å kjøre fritt i terrenget med mange store zigzag. I går var jeg på tur på sørsiden av en turisthytte som heter Sæter, mot en flekk på kartet som heter Sauebue. Det var et veldig vakkert området og været var ahlt fantastisk. Opp gjennom skogen, deretter spredt skog med masse utsikt (kunne se neste hele Femunden) og deretter på snaufjellet med flotte topper. Selv om det ikke var preparert, var det fast der det tidligere var kjørt. På lørdag var jeg en tur lenger vest fra Kvilangen mot Narbuvollen og opp på en topp nord for veien, Harbekkfjekket. Her er det også flott turterreng med mange steder for å telte. Det er villmark overalt og mange steder med mer eller mindre skog og mulighet til å komme seg høyer opp. Mobildekningen er litt vekslende. I Tufsingdal er det bra. På toppene også. Men noen steder i Grådalen har du ikke dekning. Så la den ikke stå på hele tiden. Husk at det er markeringer på isen for scootertrafikk. Fint å følge et slikt spor i dårlig vær. Pluss at du er sikret trygg is.

Jeg skaffet meg en Ajungilak vindsekk i fjor. Testet den bare en gang. Fant ut under denne testen at det er viktig at du setter deg med vinden i ryggen, selv om det betyr at du sitter med ryggen mot den fine utsikten. Det gikk an å sitte med 2 personer og drikke fra termosen. Det er overraskende varm når det er en kald og hard vind ute. Men det er ganske trangt når du f. eks. vil finne noe i sekken, men det går såvidt. Jeg skulle f. eks. ikke tørre å fyre primus under sekken når jeg sitter i den med 2 personer (kanskje ikke så lurt uansett). Hodet kan stikkes gjennom borrelåsåpsningen, men da har du ikke hendene ute får å drikke noe. I praksis brukes det ikke for annet enn å titte ut når du hører en rar lyd. Ellers er vindsekken såpass lett at jeg alltid tar den med i sekken, selv på korte turer på vinterfjellet. Og det var presis det jeg ønsket. På langen turer gjør vindsekken forskjell på om du kan ta en pause eller ikke. Og det er kjekt å ha en nødbivak med overalt.