Lindap

Det hadde vært et veldig morsomt prosjekt i Berlin. I Oslo deimot synes jeg ikke vi skal ødelegge Oslomarka med å plante et fjell midt oppi. Tyskerne vil bruke et område som ellers bare ligger øde (gammel flyplass). Vi skulle ha bygget fjell på Fornebu. har vi ikke en gammel avfallsplass eller containerhavn som vi kan bruke til slikt? Jeg tror ikke alle Berlinene blir glad for forslaget. Det er noen som får litt uheldige solforhold. Men fint utsikt blir det vel.

Siden jeg er dame, må jeg også kunne svare på hvordan fordelingen er hos oss. Min mann pleier å bære sånn 5 kg mer enn jeg. Noe som er rimelig, siden han er stor og sterk. Fordelingen kan være 10 vs. 15 kg, 15 vs. 20 kg eller 22 vs. 26 kg, alt avhengig av hva slags tur det er. For meg går grensen på det jeg kan bære rundt 23 kg. Det er så tungt at jeg ikke klarer å sette sekken på min egen rygg. Og da klarer jeg bare å gå i flat terreng. Vi fordeler slik at han bærer telt og primus og jeg bærer gryter, første hjelpssaker og toalettsaker. Vi fordeler maten, kanskje litt skjevt. Begge bærer egne klær, sovepose og liggeunderlag. Sminkesaker blir hjemme.

Takk for "fersk" tilbakemelding Gaga. Da får vi vurdere om vi lager andre planer for helgen.

På en webcam i Røros var det ikke mye snø å se. Jeg lurer på snøforhold denne helgen i Tufsingdal, på øst-siden av Femunden. Noen som vet om det ligger nok snø til en skitur? Noen som har vært i de traktene (nord i Hedmark) i det siste? Takk for svar. Linda

Fra Geilo kan du ta toget mot Finse med alle turmuligheter på Hardangervidda og Skarvheimen. Eller du kan ta skiheisen opp på sørsiden av Geilo sentrum og gå derfra retning Tuva og videre sørover. Her er det ofte oppkjørte spor. Jeg mistenker at du er temmelig utenfor allfarvei uansett hvis du er på fjellet rundt jul. Det er ikke akkurat årstiden at folk flest går i fjellet. Husk at været på Hardangervidda kan være hardt om vinteren. Hva med å kjøpe et par Yeti-gamascher eller lignende for utenpå skiskoene?

Jeg kjenner noen som for lenge siden har leid gode fjellski og ordentlige lærsko og jeg mener å huske at hun leide i Geilo. Jeg er ikke sikker på om den er denne butikken, men du kan høre med sportsbutikken i Geilo: http://www.geilosport.no/ski.html Hva mener du forresten med varme fjellstøvler. Jeg mener at vanlige skisko til fjellski er varme nok normalt. Jeg bruker dem i hvert fall i -15C uten problemer. Edit: Jeg ser også at http://www.geilo.no/no/Vinter/Ski/Skiutleie/ leier ut "turski". Du kan informere hos dem hva slags kvalitet det er. De leier også ut pulk hvis du er interessert i det.

Bare en teori, men kanskje er de fylt opp med fjær istedenfor dun. Det isolerer mindre godt.

Den kommentarer har jeg også fått slengt på meg av kvinnelige kollegaer. Bare fordi jeg er oftere på fjelltur enn de er. At jeg har veldig høydeskrekk, en kondis som ikke er helt imponerende og ikke kan forestille meg å være på tur med en gruppe ukjente folk i mange uker er tydeligvis noe de ikke tenker over. Glad i fjellet = må melde seg på 71.

Jeg har grønt telt og har opplevd at den var vanskelig å finne tilbake etter en lengre fisketur litt langt fra leiren. På den andre siden har vi også brukt den til å telt i det fri i land der det ikke er tillatt overalt.

Jeg anbefaler å kjøpe pølser fra frilandsgris (økologisk). De selges på Ultra, tror jeg. De har i hvert fall smak i motsetning til Gilde sine pølser. Samtlige Gilde synes jeg er smaksløse, til og med de spesialpølsene de har begynt med. Jeg liker alle typer fra frilandsgris og spiser dem ofte hjemme. Grillspydd skal selvfølgelig skjæres selv. Da sparer man ekstra vekt å ta med og man slipper oppvasken når man kaster pinnen tilbake i naturen.

På 17. mai og andre bunad-anledninger er det en del som går rundt med kniv i knestrømpen midt i byen. Ellers er det bare å ta litt hensyn. Min mann er noen ganger innom bensinstasjon etter en fisketur på kvelden. Da lar han fiskekniven ligge i bilen for å ikke skremme vettet av den som jobber på bensinstasjonen. Samme gjelder vel når du går tur gjennom Oslo sentrum på vei til marka. Ikke stikk innom smykkebutikker med turkniven synlig.

Jeg fant både traktkantereller og gullkantareller i går. Det lå is på vannene, men det var ikke frost i bakken generelt.

Den Engelske punden står lavt for øyeblikket. Husk at når du reiser til utlandet og kjøper der, at du offisielt ikke kan ta med mer enn kr. 6.000 i verdi på nye varer inn i landet uten å fortolle det. Alternativt er at du får det til å se brukt ut ved å stappe det i en ryggsekk og gjøre som om du har vært på tur.

Først må du finne ut om du skal ha lettest mulig jakke eller en jakke som tåler litt mer. En mer slitesterk ytterstoff veier nemlig mer enn den letteste stoffen. For en jakke til daglig bruk eller alpinski-bruk trenger du sannsynligvis en mer solid jakke, mens en jakke du skal ha i sekken for å ta på under en pause gjerne kan være lettest mulig. Ellers må du huske at man taper mye varme gjennom hodet og dermed kan det være greit med hette. Ellers er det slik at smarte detaljer ofte veier noe. Så den letteste jakken har sannsynligvis få detaljer, som gjør at jakken blir veldig minimalistisk. Du må bestemme deg for om det er greit eller om du vil ha flere detaljer. Dun må fordeles jevnt over jakken. Dette gjør fabrikantene ved å sy kammere. Hvis de syr sømmene gjennom ytterstoffet, blir det varmelekkasje på de stedene. De varmeste jakkene har dunkammere som ikke er sydd gjennom ytterstoffet, men har bygget inn skillevegger. Det finnes en enhet for dun, nemlig cuin. De finnes i 2 varianter: europeisk og amerikansk. Den europeiske er varmere enn den amerikanske. F. eks. 800 amerikanske er omtrend like varm som 650 europeiske. Det kan f. eks. se slik ut: 800cuin 95/5 EU dun. EU står for Europeisk dun. 95 er prosentandelen med dun og de andre 5 prosent er fjær. Hvis det ikke står EU, er det sannsynligvis amerikanske verdier. Hvis produsenten er amerikansk kan du også går ut fra at de oppgir cuin i amerikanske verdier. Det blir brukt dun fra forskjellige dyr: and, gås og ærefugl. Dette gir forskjellig varme og det viser seg i cuin-verdien. Linda

Det er tid for å plukke traktkantareller i skogen. Å plukke sopp krever ikke at du er i veldig god form ennå. Du kan bygge det ut til lengre tur etterhvert.

Prøv spesielt låsen bak hælen. Jeg har truger fra Tubbs (en annen modell enn den i testen, men husker i farten ikke hvilken) til hytte-bruk, men de er tungvindt å låse, enda mer tungvindt å låse med hansker på. Ellers sitter de godt og faller innenfor ditt budsjett. Et anti-skli-system på undersiden trenger du i selv små nedoverbakker når snøen har en hardt skorpe.

Pulsklokken kan hjelpe med å holde de rolige treningsturer virkelig rolig . Den kan også hjelpe deg til å holde jevn puls under terskel på intensive treninger eller terskel + 10 på konkurranser. Fordelen med å laste opp data fra pulsklokka (eller skrive det inn manuelt på basis av pulsen du tror du har hatt) er at det er veldig avslørende om du har trent for lite. En god motivasjon til å gjøre noe mer. En vanlig treningsuke består ofte av 1 rolig lang økt og et par kortere, mer intensive økter som kan være interval-preget. Hvis du skal løpe, må du bygge det opp litt forsiktig for å la musklene og sener venne til løping igjen.

Vi gjør som på barne-TV: hvem har bæsja? Jeg fant denne bæsjen i Krokskogen, øverst i Dammyrdalen og lurer på fra hvilket dyr det kan stamme. Dyret er tydeligvis glad i tyttebær som vokste i store mengder der borte.

Schrödingers katt i går handlet om det likfunnet i Jotunheimen. Det var et greit program etter min mening. Kan sikkert ses på web-tv.

Ja, det er ekkelt og farlig når låsemekanismen ikke virker. Fordelen med alpinstaver er at vi kan prøve de vi allerede har. Ulempen er at de blir veldig lange for en høy mann. En av grunnene til at gåstaver er justerbare er at du kan gjøre dem korte i oppoverbakken og lange i nedoverbakken.

Mine forrige fjellsko trengte heller ikke inngåing. Dessverre var de utslitt etter mange år. Mine nye sko (Scarpa Ladahk) føltes godt i butikken og jeg kjøpte dem fordi jeg trodde de var det beste valget. Så snart skoene/føttene er inngått sitter de veldig godt. Men i juni i år hadde jeg nesten ikke gått tur før jeg begynte på en langtur (med en del asfalt ). En sko med en såpass stiv såle på asfalt i kombinasjon med at føttene ikke var vant til tur etter vinteren, gjorde at jeg fikk veldig vonde føtter. Resten av sommeren har de sittet perfekt. Da var føttene inngåtte. Uansett kommer jeg til å bruke de skoene til de er utslitte. Men helst i norske fjell og ikke på asfalt-etapper.

Hei. Mannen min har på siste tunge tur med mange nedoverbakker fått vondt i kneet. Jeg eyns han bør begynne å bruke staver, men har er ikke overbevist. Jeg vurderer nå å kjøpe et par til ham. Krav: - må passe til en mann på 1,93m - sammenleggbar - lett - solide - godt pris/kvalitet forhold, men ikke idiotisk dyrt Har dere anbefalinger? Jeg er spesielt bekymret for høyden. På forhånd takk. Linda

Jeg kjenner McKinley fordi jeg har dagstursekk som jeg har brukt til daglig i ca. 1 1/2 år. Denne sekken har mange detaljer og er av god kvalitet. En kollega har et telt av samme merke og er fornøyd med det. Om dette sier noe om hvordan McKinley sine dunjakker, tviler jeg på, men det gjor ikke liggeunderlag heller .

Jeg har alltid vært 2 (noen ganger flere) på lengre fjellturer. Aldri opplevd noe dramatisk. Jeg gjør ikke noen ekstreme ting, men går en del utenom stier med tung sekk. Har en gang forvridd kneet og delvis ødelagt leddbåndet på 2. dag på en 3 dagers skitur. Siden jeg var turleder og kunne stå på kneet, valgte jeg å gjennomføre resten av turen. Jeg klarte ikke å gå på uten ski, men å gå på ski og også fiskebein gikk overraskende bra. En kamerat hadde med seg en knebandasje og det hjalp.

Det er flere som skjønner hva du mener... Mine fjellsko trengte også 2 måneder inngåing med korte turer før de satt godt. Og guess what: i år måtte jeg inngå dem på nytt. At jeg hadde brukt dem mye i fjor hadde ingen effekt. Sannsynligvis var det føttende som trengte inngåing.