Lindap

Du bør ta en titt på kartet til Jotunheimen. Jeg har bare gått en helgetur der (med noen uerfarne som trengte korte etapper), og da fant jeg noen egnede dagsetapper på 4-5 timer som gikk gjennom dalene og lett terreng. Vi begynte på Fondsbu. Det er muligheter for båtskyss. Og har du sett på Setesdalsheiene og de traktene?

Jeg har for noen måneder siden gått over til bruk av dunjakke, primært for vinterbruk. Den er såpass lett at jeg alltid kan ha den med, også på en vanlig markatur når det er veldig kaldt. Jeg har valgt for lettest mulig og dermed ikke vanntett. Grunnen er at man oftest ikke trenger særlig vanntett stoff om vinteren. Om sommeren pleier jeg ikke å ta langer pauser underveis når det regner, men ved behov kan jakka tas på under regnjakken. Jeg har kjøpt jakken her (modell Yukon): http://www.phdesigns.co.uk/insulated-clothing.php?cat=110 Denne produsenten bruker utrolig lett dun (900 cuin europeisk standard) og det ser ut som om de ikke bruker barnearbeid, også kjekt å vite. Foreløpig er jeg veldig fornøyd med mitt valg. Prisen i Engelske pund er noe helt annet enn den høye prisen på dunjakker i Norge. Veldig mye jakke for pengene, men det koster mye å importere. Jeg lot den sende til en adresse innen EU der jeg hentet den senere. Om sommeren pleier jeg også å ta med en tynn fleecetrøye som jeg bruker på tur når det er veldig kaldt, men den kan kanskje erstattes av en ekstra tynn undertrøye. Som sagt går folk ofte i for mye klær og den vanen har jeg også av og til.

Jeg tror de har valgt perioden med omhu pga. at myggen da oftest er borte. Det var lurt. Jeg ble spesielt imponert av mannen i rullestolen. Han var så sterk i armene. At det ikke ble mye sutring kan også skyldes at NRK har valgt å ikke sende ut den sutringen som eventuelt skulle være der. Programmet skal jo handle om akkurat det motsatte, nemlig det de klarer og ikke det de ikke klarer. Det ser ut som er bra opplegg. Ingen skal stemmes ut, alle skal hjelpe hverandre, det er god stemning og ingen intriger som ødelegger programmer som 71 grader nord. Dette er et forfriskende program i den forstand og man får stor respekt for deltakerne. Jeg skal sikkert fortsette å følge med.

Jeg tenker på kombinasjon telt + krevende turer. Det kan være en utfordring. Når man telter har man som regel en litt tungre sekk, spesielt når man er mindre erfaren med å pakke. Det er helt greit ved bortover turer, men blir kanskje litt mindre greit med høye toppturer og når man skal klatre besseggen og holde balanse i bratte nedstigninger. Dette er sikkert finere å gjøre med lett sekk, som de fleste dagsturistene bruker. Jeg anbefaler derfor at dere vurderer muligheten for å sette opp telt på et godt utgangspunkt og ta dagsturer derfra med lett dagstursekk. Og så bruke en annen dag til forflytning av telt til neste basecamp over en flatere rute. Dagstursekken bør inneholde mat, drikke, varme klær, lue og regnjakke. Jeg tror dette opplegget kan gi dere mer glede, vet jeg av egen erfaring.

Min Goretex jakke fra Mountain Hardware har en veldig fin hette. Den har en slags lett elastikk på høyde med ørene og så rundt bakhodet. Og jeg mener også noe lignende over hodet. Det holder formen på hetten. Du må huske å ha plass til lue under hetten og at hetten er romslig nok og stikker litt ut på forsiden, f. eks. med en klaff som er forsterket.

Hvis jeg interpreterer det bevegende bildet riktig, ser det ut som om misvisningen varierer over århundrene. Men den beveger seg stort sett i samme retning med samme hastighet i flere tiår på rad. Det kan bety at kart som er noen tiår gamle kan fungere bra hvis man regner ut misvisningen riktig vha. det som står på kartet.

Jeg har et spørsmål om misvisning. Det står alltid på kartet hvor stor misvisningen var da kartet ble trykket og hvor mye den endrer seg for hvert år. Vi pleier på denne måten å regne ut hvor stor misvisningen er i dette året. Men er dette konstant eller trenger man noenlunde nye kart å få riktig misvisning. Hva skjer med kart som er 10 år gammel? Kan man fortsatt stole på dem når man regner med den årlige endringen som er nevnt på kartet?

Skal sjekke når jeg kommer hjem. Edit: Jeg fant noen som lignet, nemlig den overflaten med gule og røde diamantprikker. Den som vi har, har en litt annen form med håndtak, men jeg vil tro at denne typen fungerer like bra, siden er laget etter samme prinsipp: http://www.xxl.no/jakt-vaapen/kniver-oekser/slipeutstyr/smith-s-diamant-slipesett-9005172 http://www.mamut.net/styrkar/subdet78.htm http://www.jaktogfriluft.no/display.aspx?menuid=20200&prodid=6628 http://www.jjensen.no/web_katalog/finish.html (Litt lenger ned på siden)

Min mann bruker en bryne som fås kjøpt i kjøkkenbutikker. Den er diamantbelagd og den funker veldig bra til å få slipt kjøkkenkniver. Det er en bryne i en gjennomsiktig plasthuls, med røde plikker på den ene siden og gule prikker på den andre siden. Dette er den første brynen som min mann er veldig fornøyd med og da tror jeg at jeg trygt kan anbefale den. Men det er en "vanlig" bryne, og ikke en som du trekker kniven gjennom.

Du kan forsøke å spørre Øvre Numedal Fjellstyre. De har en del hytter/lægere på fjellet og vet kanskje mer.

Jeg foretrekker turkart i områder der det finnes stier, siden stiene er godt merket på kartet. De "vanlige" 1:50:000 brukes i områder der det ikke er turkart eller merkede stier, eller når man kan få tak i en stor kartpakke til en god pris. Det går godt an å bruke disse på fjellet. Jeg har også 1:50:000 over Oslo marka m.m., men de 1:50.000 kartene har altfor lite informasjon til et område med så mange stier og veier. Jeg klarer bestandig å gå meg bort i skiløyper og stier rundt tryvannstårnet, der hvor det er mange kryssningspunkter. I slike områder foretrekker jeg 1:20:000 kart. Jeg har slike detaljerte kart over Vestmarka og Kjekstadmarka og de inneholder mange flere detaljer. På fjellet trenger man ikke så detaljerte kart, fordi terrenget er mer åpent. Og ofte er det bare få stier (markert eller ikke) og de er ofte lette å finne. Det som ikke kan sees på slike kart er mengden med kratt. Og den mengden kan være ganske avgjørende når du skal finne din egen sti. Men ellers må du legge spesielt merke til f. eks. svinger i elva og formen av et vann, som du kan finne tilbake på kartet. Og fjelltopper er ofte å kjenne igjen når du lærer deg hvor bratt på kartet som tilsvarer bratt i terrenget. Og husk at når du tror at kartet er feil, fordi elva går litt annerledes i praksis enn det som står på kartet, da betyr det som regel at du befinner deg på et annet sted enn det du tror.

Det som er like viktig, synes jeg, er at du tar med en ekstra jakke som ikke er helt vindtett og vanntett, og som puster godt. Når det er varmere enn planlagt, tar du på den tynnere jakken. Skalljakken bruker du kun når været krever det. Da blir den sjelden for varmt. Men som nevnt er glidelås under armene også viktig for ventilasjon.

Kanskje kan du dra i påsketiden når det er flest mennesker i fjellet. Hvis du da holder deg til stakede spor, er sjansen stor for at noen finner deg om du skulle brekke et bein. Hvis du skal ligge i telt er det allikevel lurt å ta med en DNT-nøkkel som ekstra sikkerhet. Ellers skriver du lite om hvilken erfaring du har med vinterturer.

Når jeg går i marka med veldig kaldt vær (< -15 C), tar jeg siden i år med en dunjakke (som jeg kjøpte i år). Jeg tror nemlig at det ikke skal så veldig mye til for at du trenger det. Hvis du feller stygt og klarer å gi beskjed til en annen skiløper som må ringe etter hjelp, tar det fort en halv time før du blir fraktet ut, tror jeg. Hvis det ikke er mer. Da er en dunjakke veldig kjekt å ha. På en lengre tur med pause er den også godt å ha med. På en dagstur på fjellet tar jeg alltid med dunjakke + vindsekk + spade + sitteplate + store votter + vindlue + nok drikke i termos + fyrstikker + opptenningsbrikker. Min mann tar også med seg en ekstra undertrøye fordi han svetter mye. Det tror jeg er lurt og jeg skal også gjøre det neste gang. Vår filosofi er at du i det minste skal holde det ut en dag i de klærne. Man trenger ikke å ha det veldig komfortabelt. Det er en nødsituasjon når du må overnatte i fjellet. På turer fra hytte til hytte tar vi med et større liggeunderlag og soveposer. Til nå har vi ikke tatt med primus og kokekar, men jeg skal vurdere det til neste gang.

Jeg skjønner ikke at noen klager på saltmengden. Real inneholder sikkert mer salt enn en vanlig porsjon middagsmat, men må tur trenger man gjerne ekstra salt fordi man har svettet hele dagen. Leste jeg nå riktig i den ene testen at Pasta Bolognese får bare en 3-er fordi den har sterk smak? Det synes jeg faktisk er god med den. Jeg synes nesten alle andre måltider med pasta Bolognese har for lite smak og Real sin er faktisk smakfull.

Jeg har brukt poncho på en flerdagers tur, men jeg er ikke helt fornøyd med den. Og da spesielt at jeg ikke ser føttene mine i avdalingen. Når den er steinete og du må passe på, er det et handicap. Og synes også at den blafret for mye i hard vind.

Jeg håper ikke vi får dette veldig ofte. Våre vannledninger holdt på å fryse innendørs. Vi måtte sette opp ekstra radiator i rommet der vannledingene går gjennom ytterveggen. Vi hadde også fyringsvakt og gikk ut flere ganger om natten for å fyre opp med ved. Vi har varmepumpe, men den produserer veldig lite varme under -20. Og huset var på sin grense med å bruke strøm (glovarm hovedsikring), så det var ikke aktuelt å bruke mye ekstra KW på varmekjelen. Hvis denne vinteren (ukene i januar) blir standarden for fremtiden, bør vi nesten bygge om huset. Blir ikke morsomt.

Jeg synes posen din høres for kaldt ut. Jeg har ligget i telt en natt med 25-30 minusgrader i en pose med ekstremtemperatur -15 og jeg holdt på å fryse ihjel. Var helt avhengig av primussen for å beholde varmen i kroppen. Jeg har bestemt meg for å aldri mer sove ute i så kaldt vær uten en virkelig tykk og varm vinterpose (a la Isbjørn Jan Mayen eller en superdunnpose). Jeg oppfatter det slik at du skal ligge i en fast kamp og ikke trenger å forflytte deg hver dag med all bagasje? Det betyr kanskje at du kan ta med litt ekstra vekt når det gjelder soveposen. Da skulle jeg ta med en ekstra sovepose for å ha over den andre posen din. Dette i tillegg til fleecepose og varm undertøy. Husk å bruke lue eller balaclava i soveposen.

Når det ikke er så lenge til det blir mørkt og man har ikke tilstrekkelig utstyr med seg, må man ikke ta sjanser på å prøve ut nye ruter. Hvis gutten fikk lov å gå alene tilbake over en fast rute, men valgte å ta en alternativ ny rute, har han tatt denne sjansen selv. Han var sannsynligvis ikke erfaren nok til å vurdere det kommende mørket. Normalt er 11 år gammel nok til å kunne gjøre noe på egenhånd, avhengig av hvor selvstendig barnet er. Og avhengig av hvor mye foreldrene stoler på barnet. Og i tillegg avhengig av været. Dette barnet brøt kanskje en avtale og foreldrene burde kanskje ha innsett det på forhånd. Dessuten er det alltid lurt å ha litt varme klær med seg. Jeg gjør det på fjellet og når jeg går i marka med veldig kaldt vær, men heller ikke på en vanlig søndagstur i fint vær. Det hadde kanskje ikke vært et problem om gutten hadde fått lov til å gå tilbake midt på dagen i fint vær og foreldrene hadde gjort en klar avtale om hvilken rute han skulle ta.

For de som er interessert, så har jeg kjøpt skiene nå. Valget falt på Åsnes Vikafjell smøreski. Grunnen er at betjeningen i butikken (Sportshuset) virket dyktig og fortalte at de skiene jeg hadde valgt tidligere var for brede til vanlige langrennspor. De passer kun til spor på fjellet. Vikafjell-skiene er et hak smalere og passer også i markaspor. Jeg prøvde å stå på dem og de hadde et bra smørespenn, samt at de var lett å tråkke ned med en fot. Selgeren overbeviste meg om at det går an å bruke teip som festesmøring. Den holder fra -20 til +10 og holder i flere hundre km. Det bør være et greit valg for noen som er fersk på skismøring. Men samtidig har man muligheten til å gå over til smøring ved behov. Jeg fikk en grei pakkepris. Jeg var valgt staver fra Swix med en bred rundt plasttrinse, men ikke så bred som ekte fjellskistaver. Linda

I år er det igjen veldig pulveraktig snø i det øverste laget. Snøen ligger ikke så dypt, ca. 40 cm. Foreløpig er det ikke skare ennå, men vi får se hvordan det blir til påsken. Jeg skal en tur til det området igjen i helgen. En liten oppdatering etter helgeturen. Snøen er litt mer solid enn i fjor vinter, men det er fortsatt ganske løst. Hvis du skal gå utenom sporene, trenger du sannsynligvis ganske brede ski. På mine Rago-ski synes jeg at jeg gikk dypt gjennom. Da jeg forsøkte å kjøre nedover i løs snø, kom jeg stadig veldig dypt med skituppene og endret opp med å tryne. Kanskje endrer det seg senere i vinteren, men som forholdene er nå, skulle jeg ikke velge å gå i Femund utenom spor. Jeg anbefaler deg å informere på hyttene hvor scooterløypene til reinsamene ligger. Det er en slik løype fra Langen mot Røvollen som Arne Lange kan tegne inn på kartet ditt og det finnes sikkert flere. Da har man det faste underlaget man trenger.

Ang. refleks, så bør dette også sitte på ryggsekken, både bak og på sidene. Dette er kjekt å ha når du må bære ryggsekken i en by/langs veien og også når du trenger å bli reddet på fjellet. Da slipper man å ta med refleksvest.

Tja, du spør veldig generelt, da får jeg bare svare litt hulter til bulter: Telt: Barduner bør ha en annen farge enn teltet i.f.m. snubling. Sørg for å ha stor nok pakkepose. Gjelder også for soveposer og dunjakke. Tenk spesielt på ventilasjon for å ungå kondens i regnvær (vanskelig). Ryggsekk: Det som mangler er et system for å ha staver på sekken som du kan ta av mens du går og som du også kan feste igjen når du ikke lenger trenger dem. Det som også mangler er en komfortabel måte å gå med et stort speilrefelkskamera på en sikker måte. Hva med en slags vanntett sekk som er festet mot skulderreimen? Siste jeg gikk med en slik kamera, hadde jeg den vanlige kameravesken over skulderen og ryggsekken over den. Det var ikke komfortabelt, men jeg hadde i hvert fall lett tilgang til den. Skal legge til mer når jeg kommer på noe mer.

Du er kanskje nødt til å love ungene at du skal gå sammen med dem en annen gang og prikke en dato til det.

Jeg har i alle år brukt veldige enkle og billige treningsjakker som jeg hadde liggende til sykling, eller fått gratis som reklamematerial. Eneste formålet med den daglige jakken er at du blir mindre kaldt når det blåser. Ellers fyller du opp med klær under. Normalt holder det med en tynn trøye (ull eller syntetisk) under jakken. Blir det kaldere, tar du på en tynn fleecegenser i tillegg. Når det regner eller det blåser kaldt, tar du på deg en vanntett/vindtett skalljakke og evt. bukse. Da er det fint med et pustende plagg, men ikke absolutt nødvendig. Det viktigste er at plagget holder regn og vind ute. At du svetter under den er mindre viktig så lenge den holder vinden ute. Min erfaring er at luftehull under armene er viktigere enn pustende egenskaper på menbranen. Jeg har de siste årene harr en Goretex jakke med luftehull og jeg bruker dem hele tiden. Jeg skulle ikke med en gang investere i pustende vanntette plagg som fjelldress når du i første omgang er ute etter en sommertur i skogen eller på fjellet. Disse plaggene puster aldri godt nok til at de kan brukes om someren og er etter min mening kun egnet til regnvær eller veldig kaldt vær. På høsten kan de være greie å ha på. Når det gjelder bukser, er det normalt mer behagelig med f.e. mikrofiber bukser. Microfiber er veldig komfortabel, men er ikke fylt så sterk som buksene til Fjällräven som inneholder en del bommull. Når det gjelder en turbukser er det viktig å sjekke om stoffet er tett nok vevd at den holder myggen ute. Til sammenligning er dongeribukser så løst vevd at de stikker rett gjennom. Som første turbukse kan du også bruke en treningsbukse som du har liggende. Den er igjen ikke like solid som en fjällrävenbukse, men når du tar med sysaker, kan du sy buksen sammen når du har revet den. Vi har gjort det mange ganger med diverse plagg. Sysaker er også viktig for å kunne reparere ryggsekken om den går i stykker (sh*t happens av og til).