Lindap

Dette må jo være en glimrende anledning til å få den gamle modellen til sterk redusert pris...

Jeg har en paclite jakke fra en produsent i fiskeutstyr. Den har jeg brukt en del med fisking og på en ukes tur med pakkerammesekk på fjellet hvor vi gikk gjennom mye trær og kratt. Jeg har også syklet i den med dagstursekk. Jeg synes at den har holdt seg bra til nå. Ingen synlige skader fra ryggsekkbæring og riving fra trær. Dessuten koster den bare halvparten/tredel av en 3 lags goretexjakke. Jeg forventer ikke at den tåler like mye som en trelags jakke og at den varer like lenge. Tror også at det er litt urealistisk. For samme pris kan den også skiftes ut oftere enn en dyrere jakke. Den fungerer fint som en jakke som du bare tar på deg når det regner. Fordelen er at den er valdig lett (fjerdedel eller femtedel av 3-lags). Linda

Hei. Jeg har 2 ganger vært på første mai tur Finse - Krækkja. Første gang var det ca. 10 varmegrader. Det var mye snø og klisterføre. Vannene var for det meste trygge, bortsett fra vannet forbi Krækkja. Det ble vi varslet om på hytta. Ellers var noen vann veldig ekle med tendenser til overvann. Litt lavere mot Haugastøl var det råtten snø. I fjor var det snøstorm og kaldt. Håpløst feste. Vannene var bra og trygge og uten overvann. Også da var det nok av snø, ikke råttent. Denne ruten var fortsatt kvistet, fordi de betjente hyttene holdt åpent. Ang. bru ved Litlos. Jeg mener å huske at det er kun en sommerbro. Dette bør du kunne se på kartet ditt. Det står en S når det er sommerbro. Jeg tror også at det var et vadested litt lenger bort. Kanskje er den dekket med snøbro tidlig i mai. Hilsen Linda

Takk for svarene. Ja, jeg er kjent med snøbroer, mest på sommerstid, og har også sett at de kollapser i løpet av sommeren. Når jeg leser deres svar, kan det være aktuelt for meg å gå på merkede ruter på bre. Jeg fant også en eldre tråd med mye info om bre og sikkerhet. Det var interessant lesestoff. Hilsen Linda

Jeg flytter mitt spørsmål til et forum der det hører hjemme. Hvordan er det egentlig med å krysse breer om viteren? I en annen tråd var det snakk om å heller bestige visse topper om vinteren enn om sommeren pga. at breen var lettere å krysse om vinteren. Men jeg regner med at man må passe på like mye om vinteren som om sommeren og gå i tau på ski? Og ta et brekurs på forhånd? Eller er det ikke nødvendig om vinteren på noen steder? Hilsen En nesten uten breerfaring.

Når du har godt syn er det lett å bruke kompas. Da sikter du bare på nærmeste topp eller vann e.l. og går i den retning til man trenger et nytt kompaskurs. I tåke er det annerledes og må du titte på selve kompasset hele tiden. Jeg har testet det en gang på et stort gressplen. Da gikk jeg helt skjevt. Jeg følge kurs rett mot nord og endte mye til venstre. Jeg synes det var litt skremmende. Har dere samme erfaring? Linda

Takk for tipsene. Jeg prøvde allerede med det sorte klisterskrapet, men fikk det ikke så godt til. Skal bare prøve litt hardere. Det ser i hvert fall ikke ut som om det finnes noen åpenbart bedre alternativer enn det. Linda

Du må ikke trene mer enn du kan hvile. Dessuten tror jeg det er lurt å ha dobbelt så mange rolige treninger enn tunge intervalltreninger. Det går også an å ha lengre intervaller med lavere puls. Jeg så at Liv Arnesen trente ved å gå i myrer med tung sekk og staver. Det var omtrend like tungt som snø. Kanskje kan du spare noe vekt på sko? Det er mange som mener at hvis du går med lett sekk, at du ikke trenger tunge fjellstøvler, men heller mye lettere sko. Linda

Jeg har opplevd lavtflyging i England. Jeg gikk tur gjennom et fredelig dal. Plutselig kom det et jagerfly over i meget lavt høyde. Det var skremmende og dårlig for ørene og hjerte. Men Engelske jagerpiloter er verdenskjent for å være veldig flinke på lavflyging. Og det krever sin trening. Siden norske soldater riskerer å virkelig bli sendt ut i krig, kan jeg tenke meg at de sliter lit med rekruttering. Derfor skjønner jeg at de bruker alle argumenter for å overtale folk. Og for noen virker det sikkert med raske jagerfly. Jeg håper bare at de tester rekruttene godt nok på forhånd til å sile ut de uansvarlige. Hvis de klarer det. Linda

Hei. Min vanlige blyantformede midtrandsikling fra Swix fungerer dårlig på fjellskiene (Åsnes rago). Disse skiene har en bred og flat midtrand. Er det noen som har tips om hva jeg kan bruke for å skrape bort glider fra midtranden? Takk for svar. Linda

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/03/12/494763.html Her står det at de pakket seg inn i sovepose og vindsekk. Det antyder at de kanskje ikke var så meget dårlig utstyrt. Dessuten hadde de klart å lage en snohule natten før. Det er godt mulig at de ikke har gjort noen store feil. Jeg tror de har hatt maksimal uflaks, spesielt med været. Muligens har de overvurdert sine skiferdigheter. Finse - Kjeldebu er en relativ lang dagsetappe og ruten er veldig utsatt for vind. Jeg skulle ta samme turen i fjor på 1. mai-tur. Men da var det så dårlig vær at jeg snudde en kilometer etter avslaget og valgte å gå til Krækkja isteden. Dit gikk det flere personer og det var bedre spor. Et problem for utlendinger eller andre ukjente i området er jo at de ikke presis vet hva de kan forvente seg og hva som er et bedre alternativ. Linda

Jeg har stemt på hytte til hytte folk. Når jeg selv går en uke i fjellet med telt og fiskestang, går jeg ned i vekt. Når jeg går en helgetur fra hytte til hytte, går jeg opp i vekt. Det har mye å gjøre med at det serveres 3 retters måltider på betjente hytter og at det tas med mengder med drikkevarer og snacks hjemmefra som vi spiser opp i 2 dagers tid. På en ukers fisketur med telt tar vi også med whiskey og snacks, men det blir en veldig begrenset mengde per dag. Nå er det vel slik at dagsetapper med ryggsekk på fisketurer ikke nødvendigvis er så lange og ofte blir det 2 dager på samme sted. Men man går ofte langt uten ryggsekk når man fisker om kvelden. Mens på hytteturer sitter man inne på kvelden og koser seg med medbragte varer. Linda (BMI 21,1)

Jeg så på Ut i naturen i går kveld. Hva med sette opp fuglekasser og da turen ditt hver dag for å følge hva som skjer med dem. Det ble sagt at NRK hadde masse info om fuglekasser på websiden. Ellers en ide til neste år når det kommer fersk snø. Prøv å følge dyrespor så lenge du kan. Du kan prøve å lage en grønnsakshage og plante frø. La dem bygge trehytte.

Hello Wilfrid, I can't answer most of your questions, but here are some time tables of the public transport. I don't have the time to study them all i detail, but you can try to do so yourself or send a question to the buss companies. Trains: http://www.nsb.no/internet/diverse/rutetider/pdf/jan07/021_oslo_trondheim_dovre_07.pdf http://www.nsb.no/internet/diverse/rutetider/pdf/jan07/022_andalsnes_dombas_07.pdf Long distance busses: http://www.fjord1.no/nordfjord-ottadalen/default.asp?menu=211&page=98#scroll Local busses: http://www.fjord1.no/nordfjord-ottadalen/default.asp?page=1194(...) Long distance busses: http://nor-way.no/wsp/nbe/frontend.cgi&func=publish.show&table=PUBLISH&func_id=1021(...) You have allways access to water by melting snow. You write that you only bring a map and a GPS. I would advice you to bring a real compass without batteries as well. You should also bring a spade to dig å snowhole when necessary. By the way, in what country do you live? Hilsen Linda

En veldig tragisk ulykke. Selv om du sover i hytter bør du alltid ha med fjellski, spade, sovepose (ikke kun lakenpose), sitteplate og tørre klær. Dessuten romslig med drikke til en dagsmarsj. Eneste jeg er litt bekymret for er hvordan man får nok drikke i seg hvis man må tilbringe flere døgn i en snøhule. Jeg gidder normalt ikke å ta med kokeapparat og kjele. Men kanskje trenger man ikke så mye vann når man sitter stille og har det kaldt. Det som kan vurderes å ta med i tillegg er nødraketter. Spesielt hvis man går utenom påskeuka og det er ikke så mye folk. Jeg gidder heller ikke med reservestav og skitupp, men velger heller å ta med noenlunde solide staver og ski. Hva gjør dere? Linda

Hvis du går fra Finse mot Krækkja og Rauhelleren, Hein, Tuva og Ustaoset eller Geilo får du ikke skredfare. Der er det ganske flat. Alternativ er sørover mot Haukeliseter. Jeg har kun gjort det sommerstid. Men det var litt avvekslende terreng. Linda

Hei. Du må bestemme deg for om du vil ha vanntette sko (med goretex e.l.) eller om du heller vil ha lærsko som puster bedre. Det er avhengig av terrenget du vil gå i. Hvis du ofte må krysse bekker og myr kan det være greit med vanntette sko. Sko som sitter høyt rundt ankelen gir bra støtte, men noen synes det er litt ubehagelig. Det jeg liker best med mine sko er dens stivhet i sålen som er akkurat passe for meg. Jeg har nå for første gang byttet til vanntette sko, fordi jeg syntes at mine forrige lærsko ble veldig våte i myrområder. Ellers må du bare prøve mange forskjellige modeller for å se hvilken som passer til dine føtter. Bruk tykke sokker (evt. med tynne undersokker). Når du prøver dem i butikken (eller utenfor butikken) må du teste dem på en skråning nedover. Hvis du føler at tærne kommer bort i skoens forkant, trenger du større sko. Dette er veldig viktig. For små sko gjør veldig vondt på tærne når du går i nedoverbakke. O ja, noe annet. Jo flere sømmer en sko har, jo mer sjanse for at en av dem får slitasje. Jeg synes at færre sømmer kan være en fordel. Linda

Min mann var en gang nødt til å gå > 5 mil på fjellski med oppakning (ca. 15 kg). Han er meget godt trent og syntes at dette ikke var morsomt. Ellers er det veldig avhengig av forholdene. For meg som ikke er så veldig sprek er 25 km på fjellski med ryggsekk en hel grei etappe i godt vær, men ganske langt i dårlig vær. Jeg har brukt på strekningen Finse-Krækkja (24 km) både 5 og 8 timer, avhengig av forholdene. Linda

For å kunne bruke stegjern på fjellsko må du ha sko med en stiv såle. Stivhet defineres med bokstaver der A er mykest. Jeg har sko av type B/C og de har jeg brukt med stegjern en gang. Det er forresten en vurdering. Jo tyngre ryggsekk du bruker, jo stivere sko er fine å gå med. Hvis du helst går med lett sekk og hopper fra stein til stein som du vil føle under sålen, er sko med mykere såler bedre. Så ikke kjøp stivere sko enn du trenger. Prøv å finne en god butikk og be om råd. Linda

Må det være på fjellet? Ellers kan du ta en av hyttene i Nordmarka. Jeg var på Katnosdammen på lørdag. Den har strøm og er veldig fin. Du må hente vann fra bekk. Samtlige DNT-hytter i marka blir neste ikke brukt på ukedager. Du kan sjekke på nettet om noen har reservert. Linda

Jeg fikk kladder under kortfellene (Rago) på første mai-turen i fjor. Det ble fort 5 cm med snø under skia. Men jeg er litt skeptisk om å bruke glider. Jeg vil tro at det tar bort feste-evnen til fellene. Linda

Jeg gjorde dette ved ulykke met en metalskrape på mine langrennski (trodde den hadde samme funksjon som en pleksiglasskrape). Et skrap tar bort ganske mye svart fra sålen. Jeg tipper at du ikke bør gjøre dette mer enn i gang årlig og bare når du synes at sålen trenger litt finsliping. Linda

[quote="Marcus Jeg tenkte meg til Gaustatoppen til sommeren, og det som bekymrer meg mer enn seilfly er de berømte folkemengdene. Finnes det overhodet noen mulighet for å få toppen for seg selv? Er det noen som kan foreslå en ukedag eller et tidspunkt på dagen hvor "pilegrimsferden" er minst? Vil helst slippe å gå om natta riktignok.

Det ser ut til at teltet ditt har en brukbar form som tåler litt vind (den er ikke for høy). Hvis den har nok bardunefester, kan du godt ta det med. Kjøp evt. flere barduner hvis ikke alle festepunkter har en. Hvis et av teltene skulle gå i stykker, kan dere bruke det andre teltet.

Om sommeren når det er varmt bruker jeg en myggtett skjorte fra fjällräven. Pluss en turbukse fra fjällräven eller hjemmelaget modell. Når det er kaldere bruker jeg en undertrøye i syntetisk material eller ull. Har oppdaget at ull gir fordeler at jeg kan ha det på i flere dager uten at trøyen begynner å lukte vondt. Jeg tar også med en tynn fleecetrøye og en tynn vindtett ytterjakke. Om vinteren (påske) bruker jeg en underbukse av syntetisk materiale. Pluss en langrennbukse. Tar med en regnbukse som jeg kan ha på som ekstra vindtett ytterlag. Men den har jeg i praksis ikke trengt enda. Om vinteren bruker jeg en tynn windstopperjakke. Både sommer og vinter tar jeg med en vindtett lue foret med fleece og i hvert fall tynne hansker. Billige ullsokker av brukbar kvalitet fås kjøpt på europris. Det varer ikke i flere år, men de koster bare en brøkdel av de dyrere merkene. Jeg bruker mest Brigdedale sokker. De varer i 10 år.