Julia

For dem som ikke tåler ull på kroppen kan det være en løsning å bruke Craft eller Bavac eller noe sånt under og en tynn (eller litt tykkere, litte ettersom) ullgenser/trøye over denne. Da får du for det første fuktigheten vekk ifra kroppen og for det andre et ekstra luftlag som isolerer. Fungerer utmerket hos meg, men jeg svetter uansett ikke så voldsomt at jeg blir klissvått, bare klamt. Jeg foretrekker også trøyer med høy hals.

Hei Gjest! Dessverre er det ikke slik at det finnes broer eller klopper overalt der det er merkede stier. På ruta Bjørnhollia-Dørålseter f.eks. må elva steingås midt i Langglupdalen, og senere vades ved utgangen mot Dørålseter dersom vannstanden er for stor til at den kan steingås. Bare den første elvekryssing litt ovenfor Bjørnhollia og den siste over Atna er brolagte. Nå gjaldt spørsmålet en annen rute, men å svare såpass generelt som du gjorde, blir fort feil.

Hva med neoprensokker? Det diskuteres mye blant "kontinent-folk" som går på høye topper. Ellers så skrev gjest om dampsperre sokker, såkalt vapour barrier line (VBL). Temmelig high-tech og foten svetter vel litt i sin egen saft, men sikkert verdt å prøve . Det benyttes for øvrig også mye i dynsoveposer om vinteren... Ta en titt på http://forum.outdoorseiten.net under utstyr, kanskje du finner flere tips? Klem fra kona di

Det står på Turtagrø's egne websider at kameraet skal stå og at også værtjenesten skal være tilgjengelig under stengetiden.

Kjøp deg briller, kart og kompass, Kalle , så vil du nok fortsatt finne stien, også etter jeg har tatt min runde med stemjern .

Bare en liten avstikker til skogen: Det har du helt rett i, og det har hovedsakelig to årsaker: 1) Pga klimaet vokser skogen der større og frodigere enn du er vant til her i lands, og en del for Norge "eksotiske" treslag samt bregner og annet for en nordbeboer uvant undervekst kan forsterke dette inntrykk. 2) Det er fordi man i Norge har mye skog, men veldig ensformet "dyrkeskog" eller "treåkre" som jeg liker å kalle det, og ikke urskog (lenger). Derfor kan man heller ikke se stort til det. Et argument for at all urskog som er igjen bør vernes, slik at også folk i Norge har muligheten for å oppleve "skog som er så "ur" at det nesten er nifst".

Du kan ikke fortsette dette ubegrenset. Til en eller annen tidspunkt ville marka (gjelder for all tilrettelegging i naturen, for øvrig) bli så pass tilrettelagt at flertallet søker unna siden de ikke finner roen og stillheten lenger de oppsøker. Det med å pushe utmarksgrensene vil etterhvert redusere kjerneområdet (villmarken eller marka eller hva enn det måtte være). Dermed oppnår du helt det motsatte av vern.

Tom, er ikke dette ønsketenkning?

Det finnes per i dag en del teknologier som er langt mer miljøvennlige enn de som er i bruk, men pga for sterk motstand fra bl.a. oljeindustrien og andre mektige økonomiske interesser blir de ikke tatt i bruk (enda). Jordvarme for eksempel er en flott sak, og et hull i bakken sjenerer jo virkelig ikke. Så mange fosser som kunne bli spart og atomkraftverk som kunne bli lagt ned hvis noen virkelig hadde gått i bresjen og sørget for at slike teknologier ble tilgjengelig for både private hushold og industrien! Og bare til info: I Tyskland f.eks. kjører man allerede pilotprojekt i denne retningen, hvor svære byråkompleks blir oppvarmet på denne måten. Bare Norge henger titalls av år etter, som vanlig... (det med kildesortering er et annet eksempel for at man i Norge ikke er så veldig langt forut i slike ting. Tyskland hadde det allerede for 15 år siden. Minst!). Og i stedet for å være verdensmester i energiforbruk kunne man jo vurdert sparetiltak i stedet for å skrike etter mer og mer strøm. Jeg har fått intrykk av at man i Norge liker å være best. Hvorfor ikke på denne plan? At man fortsatt har natur er nå virkelig ikke noen argument for å kunne ødelegge den! Og som Lyngve påpeker, Norge tjener faktisk enormt på naturen sin. Det hadde ikke vært mye her å by turistene hvis ikke det hadde vært for naturen! Tidevannskraftverk (spesielt når de ligger under vann) er også veldig fine, flott at det skjer noe på denne fronten her. Og til slutt: Jeg personlig synes ikke en vindmøllepark i et allerede bebygd område er noe styggere enn anleggsvei og oppdemte vann midt i den flotteste Hurrungane! Når det gjelder rullestoler og barnevogner og fjellet: annleggsveiene er jo der allerede, og de er midt inne i herrligheten. Masse hytter er tilgjengelige med bil. Hva mer trengs det?

Det ble i hvert fall mye mer kjøring enn fjellgåing på oss den dagen pga av snøværet på Valdresflya (enkelte mener jo det var ikke så ille, men siden de fleste fortsatt kjører med sommerdekk var det faktisk ganske ekkelt; for oss betydde det i hvert fall fullt stopp midt i stigningen). Så 2 timer kjøretur tilbake fra Lom ble til 5 . Men det ødela ikke gleden over å ha vært på tur !

Nydelige bilder, Svein!

Det opprinnelige spørsmålet ditt og svaret mitt var om den evolusjonære utviklingen. Alle eksempler jeg kom med der var for å demonstrere utviklingen, ikke for å si hvordan det bør være i dag. Såpass bør du ha skjønt! I ditt siste innlegg diskuterer du et helt annet tema, et tema jeg ikke svarte på. Du har selvfølgelig helt rett at man med dagens teknologiutvikling og befolkningsutvikling ikke kan gå tilbake der man var for femtusen år siden. Det har jeg heller aldri påstått! Les nøye før du kommenterer!!! Og ikke minst, hold deg til det tema som diskuteres! Hvis blander på den måten, er all diskusjon på forhånd dømt til å bli helt håpløs! Men det er helt åpenlyst at man kan ta mye mer hensyn til naturen enn man i dag gjør. Man kan forsterke forskningen og ta i bruk fornybare energier, bl.a. Man kan redusere klimautslippene, man kan trappe ned hytteutbyggingen, man kan også redusere dumpingen av kemikalier og tungmetaller i sjlen, man kan slutte med overfiskingen av havet, man kan resirkulere og kildesortere søppel i en mye sterkere grad, man kan i det hele tatt gjøre så uendelig mye bare man er mer ydmyk og gidder. Det er et spørsmål om satsing, og satsingen per i dag går helt feil vei, etter min mening. Du får gjerne ha en annen.

For å komme tilbake til Kalles evolusjonsspørsmål: Utifra min forståelse kan noen som herrsker over noe ikke være delv av det samtidig. Det å herrske over noe innebærer jo at dem som herrsker setter seg høyere enn det den herrsker over. Det betyr da også at man for å være del av noe må befinne seg på samme plan. Det er ikke tilfelle med menneskene og naturen, i hvert fall ikke lenger. Siden det moderne mennesket selv påstår å herrske over naturen, har den hevet seg over den, dvs den er ikke del av den lenger. De siste menneskene som var del av naturen, var de som definerte seg som slike, dvs. "urbefolkningen" på kontinentene før europæerne kom med "sivilisasjonen" sin: Maoriene, Aborigineene, Indianerne og Svartafrikanerne. De var klar over verdien av naturen og levde på en måte som tok være på den og ærte den i stedet for å beherrske den og bruke den på ens egne premisser. De levde på naturens premisser uten å måtte gi avkall på dens egne. De klarte den økologiske og filosofiske balansegangen. De takket naturen for sine gaver og passet på at de ikke overutnyttet de. Og de hadde delvis t.o.m. høyutviklete kulturer. Kultur er altså ikke noen fiende av naturen, i hvert fall ikke i utgangspunkt. Ja, det sies at Aborigineene drev med en høyest sensibel form av økologisk virksomhet: de sluttet å jakte i områder der dyrene hadde blitt merkbart færre, og når bestanden tok seg opp igjen, tok de også opp jakten igjen, i slike former som bestanden tilsa det. De drev på en måte forvaltning av ressursene med hjelp av "vernete områder" på en veldig sensibel måte og passet på at ingen dyr ble utryddet av dens egen virksomhet! De eide også overlegen kunnskap over naturlegemidler, svangerskapsprevensjon (for å unngå overbefolkning i forhold til ressursene) og mye mer. De var del av naturen fordi de definerte seg som det. (Hvilken motsetning til de hvite erobrerne av den ville vesten for eksempel, som skjøt ned hele bison flokker i hundre tall bare for moros skyld! Og det kallte seg "sivilisasjon"! Eller revjegerne i England, som også gjør det ren for moros skyld. Som kaller seg "sophisticated"!) Det berømte sitatet fra en Shoshone høvding "Først når det siste treet er hugget, den siste elven forgiftet og den siste fisken er fanget, hvil dere legge merke til at penger ikke kan spises" er i dag mer aktuell enn noen gang før. Og hvilken vidsyn og visdom ligger i de! Allerede så tidlig som på 1800 tallet var det en "villmann" som skjønte hele sammenhengen! Og som ikke minst var villig til å utøve sin egen livsmåte etter naturens premisser! Naturen i vår tid har blitt avhengig av at mennesket tillater dens tilstedeværelse og styrer graden av eksistensen/ødeleggelsen etter egne premisser (ikke naturens, det er det som er forskjellen). Derfor kan mennesket ikke være del av naturen lenger. Det har utviklet seg vekk ifra det. Slagordet "tilbake til naturen" sier jo sitt: Man må ha kommet seg vekk i fra noe for å måtte gå tilbake dit. Selvfølgelig er vi fortsatt underlagt noen av de elementære betingelsene og rammene naturen og evolusjonen pålegger oss, men vi jobber jo veldig hardt for å gjøre noe med det. Med en gang det er ikke bare mulig men tillatt og vanlig med kloning, har vi klart å sette oss over evolusjonens eget prinsipp og måten å fungere på. Da har vi klart å "knekke" den siste, avgjørende nøkkelen: fortplantningen og genetisk villkyr. Da har vi satt evolusjonen ut av spill. Mat kan jo allerede fremstilles syntetisk, og vann sikkert også (hvis ikke enda, så sikkert om ikke alt for lenge). Jeg er sikker på, at man i Amerika jobber hardt med saken.

Panda: Crispi Besseggen er myk! Alt for myk for stegjernbruk! Til stegjern må du ha stiv såle, og Morten sine Besseggen Crispier er de rene tøfler, så myke! Ikke noen stor støtte, nei! (Men veldig bekveme for det, det skal de ha.) Jeg har selv en Varg støvel, som jeg bruker kun på stegjern-turer (step-in) og virkelig tyngre turer (lange turer i mye ur), men "krangler" litt med den i alle år som jeg har hatt den. Det er den letteste modellen for step-in stegjern som de hadde den gangen. Det er en bra støvel, litt tung som det ble sagt, med veldig god ankelstøtte og stive nok til krevende turer og stegjern. Men den passer dessverre ikke helt til hælen min. Imidlertid har jeg funnet ut hvordan å unngå gnagsår med tape og forskjellig, men den ga meg noen vonde opplevelser. Læret er veldig bra, og impregnerer du litt med voks i tillegg, så kan du gå lange turer i snø og på breen uten å få våte føtter (annet enn svetten din). Hvis den passer dine føtter og stegjerna du bestemte deg for, kjøp de. Du bør kanskje uansett ha et par lettere, mykere støvler til for mindre krevende turer uten brepassasjer. PS: Hva er egentlig høye og kalde fjell, Panda? For virkelig høye og kalde fjell (som vi ikke har i Norge) trenger du mye varmere sko enn Varg, enten plaststøvel med innersko eller lærstøvler til ekspedisjonsbruk (finnes vel også med innersko, i hvert fall på det utenlandske markedet). Men det vi har av høye og kalde fjell i Norge er egentlig nok for at Crispi Besseggen ikke strekker til lenger. Jeg har vært på noen turer hvor jeg var glade for Vargene mine, selv om jeg foretrekker den mykere og lette Hanwag-støvlen min for de fleste turer (tyskprodusert).

Og nå har de kommet så langt at de delvis bygger ned gondolbaner av miljøhensyn. Slitasjen på naturen i Alpene som resultat av den voldsomme tilretteleggingen er enormt. Flere og flere begynner å se det.

Lyngve, filmen jeg mener heter K2 høy risk. Kanskje de har kopert den scenen fra Vertical Limit eller Vertical Limit har kopert den fra K2 (det er forresten temmelig likegyldig, siden scenen finnes i filmen som heter K2, den er i hvert fall akkurat lik den du beskriver. Det er for øvrig en dame som utfører stuntet, men jeg husker ikke noen skuespillernavn.

Det er jeg ikke enig i . Jeg som chocolate chip-cookie-elsker synes forskjellen er at Safari smaker mer salt. Ellers enig i at begge er gode, men holder en knapp for Maryland .

Hvis ikke dere forstyrrer noen, blir dere heller ikke bedt om å slutte. Hvis derimot en hyttevert må gå inn for å avslutte festen har det antakeligvis kommet klager fra andre gjester. Og da har dere forstyrret - uansett hvor langt soverommene var unna. Bråker man høylytt nok, så høres det nok ganske langt.

Ja, men stien gjennom Kaldbekkbotnen er fortsatt T-merket (det var den i hvert fall da jeg var der sist)! Den er lagt ned for en ganske lang stund siden, men man har ikke fjernet T-merkingen. Og på de nydelige grønne lavsteinene lyser rødt lenge...

Erling: det er riktig at jeg påstår DNT har blitt kommersjel. Egenmerket Tarandus (i høyeste grad en komersjell virksomhet, det der) og diverse andre ting synes jeg ligner langt mer en "vanlig" storbedrift enn en organisasjon. Hvis DNT ville vært en gjennomført idell organisasjon ville de - etter min mining - gjøre en del ting annerledes (redigert av meg selv. Jeg ser at jeg lot meg rive litt for langt). Jeg har aldri påstått at DNT IKKE gjør bra ting, ikke står for naturvern etc. Men det var faktisk ikke poenget her. Jeg er også enig i at en merket rute skal være bra merket (med varde og T på den). Men på Peders foto så heller forvirrende enn veivisende ut med piler hiten og diten i stedet for et "veiskilt" eller en varde (med en pil i den retningen stien går). Sammen med Mortens oppdageler av rød tagging mot Store Hellstugutind kan man nesten tro at dette er en ny trend å uhemmet merke fjellet på. Og det må aldri bli slik! Og hvis ikke det var DNT som står for dette, men en eller annen gærning, er det like stygt for det. Da høres det i tilfelle politianmeldt.

Beskriv litt forholdene der, veien opp (helning, is, snø, evt. vanskeligheter bortsett fra høyden...), er du snill .

Bildet til Ragnar viser topplatået (mellom hyttene og Fannaråknosi, i retning Skogadalsbøen). Jeg kan stille ut et bildet i finvær i kveld, jeg, til sammenligning .

Bjørn, det var IKKE snakk om merkingen av stien OPP, men PÅ TOPPEN. Merkingen opp synes jeg (i betraktning av merkingen på toppen) er heller dårlig... Ragnar, jeg skjønner poenget og har selv antydet at det er nok det som er årsaken. Jeg sa også at vardene var flotte og at maling hadde vært verre .

Ikke i påska. Kanskje de har reist til fjells ? Panda, selv du må vedgå at det er en desibelforskjell mellom midt i Oslo og på Valdresflya Vandrehjem, for ikke å si toppen av Surtningsui. Folk som reiser til fjells vil vekk fra støy; ikke bare fra fulle, høylytte menneskene på gatene i byen, men også trafikken, luften, alt. Det må da bli veldig skuffende, for ikke å si irriterende, å ankomme en hytte etter en deilig, slitsom dag ute i stillheten for så ikke å kunne sove fordi det foregår full fest under vinduet? Det er greit at du er glad i Oslo, men du må ikke late som om Oslo sentrum var stillheten i selg selv .

Larsen: det trodde jeg og, jeg . Det er i hvert fall slik de fleste fortsatt bruker fjellet. Men det er nok en del som ankommer hyttene med bil og blir der til de reiser igjen. Og i mellomtiden fester man... Jeg sier ingenting mot et glas vin og flørting i peisestua. Dette er noe helt annet enn "fest"! Bråk og fest har dere i byen, så hvis dere vil ha bråk og fest behøver dere vel ikke å reise til fjells