Julia

Hos meg var det vel ikke direkte fjellet, som jeg/vi barna ble tatt med på, men naturen generelt. Pappaen min jobbet på universitet i Leizpig og utdannet biologer/lærere, så det å få lov å bli med på ekskursjoner osv var stort. Og der lærte vi selvfølgelig en hel masse (si det samme som studentene ). Vi reiste alltis på teltferie og gikk større eller mindre store turer til bortgjemte strender, i skogen og alltid med kikkert rundt halsen og på utkikk etter spennende ting (si dyr som fugler, firfirsler eller annet kryp). Det ble gåturer gjennom skogen til badetjern om kvelden og annet slik. Senere, etter at vi flyttet til Vesttyskland (og dermed kunne begynne å utforske verden utenfor muren) ble det turer til Alpene (dog ikke topper), Middelhavet og masse Skandinavia. Med fokus på naturen og gåturer hiten og diten. Så da jeg traff Morten etter å ha flyttet til Norge, som som alle vet er en toppturentusiast, var det ikke vanskelig for meg å finne glede i fjellnaturen. Det er vel kanskje fortsatt slik at naturopplevelsen står høyere for meg enn det å nå en topp, men det kan vel ikke være feil, det . Gleder meg allerede til boka er ferdig og vi kjøper oss kanu/kajakk (noe som ikke btyr at vi vil slutte å gå i fjellet. Med Valdres som base og fjellet foran nesa, så er det vel naturlig at den "daglige" ferden går til fjells når den først går utendørs). Men foreldrene mine har aldri hatt "toppomania", de liker å gå på stier gjennom blomsterenger og andre steder med litt mer frodig og blomstrende vegetasjon eller på dykkketur i tropiske farvann. Fjellet ble (og blir) fort litt for goldt, selv om de også koser seg på Valdresflya på utkikk etter boltiter og heiloer når de er på besøk . Så ja, Tom, eplet faller ikke langt fra treet .

Jeg synes det er greit at folk bruker stiene, jeg. La massene gå på stiene og resten utenom - jeg skjønner overhodet ikke hvor problemet er. Og jeg ville aldri forsøkt å få noen VEKK fra stiene som trives der, samme hva grunnen er. For slitasjen av fjellet/vegetasjonen er det bare bra at folk bruker stier der de finnes.

Den rapporten kunne du spart deg Erik, så uhyre ergerlig at vi dro tilbake! Og enda mer ergerlig å se de bildene dine... Men på den andre siden, så ville ikke vi gått Østre og Midtre Ringstind alene (dvs jeg hadde uansett ikke gått de, og Morten hadde nok satt pris på selskap der oppe). Så da måtte vi i tilfelle trasket op lia fra Neosætri enda en gang , for nattur til Storbreatinden rett etter Hestbrepiggane ville vært litt for heavy tror jeg. Og etter det du skriver ble det jo skyfritt rundt toppene først litt ut over formiddagen. (Man må jo ha noe å trøste seg med ) I Valdres sludde det for øvrig, og det var grått og delvis ganske så vinterlig.

Hvis det regner så er det jo bare å trekke seg inn i teltet (og posen). Det med å sitte ute og nyte sommerkvelden i fjellet etter turen er vel først og fremst tenkt til finværskvelder?

Tusen takk for en flott tur med kjempehyggelig selskap, Nils, samt turrapport! Gleder meg til Lodalskåpa !

You should note that one distance takes 2 hours, and that is with pretty even and not too slow pace. For timetables, check out: http://www.stavangerske.no/ Prekestolenhytta should be able to give you a bus timetable as well: http://www.turistforeningen.no/turplanlegger/location.php?lo_id=NO_ryfyl&action=Velg

Det vet jeg jo veldig godt Svein, jeg er selv blandt de som vet ganske mange norske fjellplanter. Men de er kortvokste og gjør i grunnen ikke så mye av seg, selv om de selvfølgelig er vakre. Men den som er litt glad og interessert i floraen begynner jo å sverme når en ser disse engene! Selv om en eng med revebjeller foran Folgefonna kan gi visse assosiasjoner, men så er ikke Folgefonna 5000 m høy... Så jeg ville bare si: se og nyt noe litt anderledes, mer eksotisk og aldeles flott...

Men du har jo også en helt annen flora på disse traktene, og det er jo det som er med å skape kontrastene og gjør det så spesielt og annerledes - enger full av liljer, rododendron, akelei, valmuer eller kubjeller foran høye, spisse snøtopper - bare helt fantastisk!

Disse blomstrende engene med snødekte fjell har du også i Kanada/Washington state (North Cascades), rett og slett i høyfjellet i litt mer sørlige trakter med varmere og lengre somre.

Den som har lyst å se noen utrolig flotte fjellbilder fra litt mer ukjente hjørner som kaukasus og Altai-fjellene, bør sjekke ut http://www.natur-russland.de/ -> naturfotografie -> Wildnis Russlands spesielt galeriene om Kaukasus og Altai-Sayan, men også Baikalsee og de andre...

Det var en liten snøspurv, det

Ja, Håvards innlegg var veldig god, og han har absolutt noen poenger. Jernstengene opp til Snøhetta kan også nevnes... Men det var nå veien som var diskusjonsemne, og jeg personlig vet ikke i hvorvidt fjerning av veien "bare" inngår i annet oppryddingsarbeid, som uten tvil er mer viktig, eller om fjerning av veien er det eneste som gjøres (noe jeg neppe tror). Dersom det ryddes opp ordentlig, har ikke jeg noe imot at veien tas med i samme slengen, tvert imot, jeg synes det er flott. Det var liksom det jeg skulle si .

Det er nok sånn at vi må forholde oss til jorden i dag og som mennesker. På en måte skjønner jeg synet ditt, Svein, jeg har vært der selv, og for jorden sin skyld ville det nok vært det beste å finne på noe smart raskt for å bli kvitt menneskene igjen, så fort som råd. Til tross for alle katastropher jorden har vært gjennom, lever det fortsatt arter i dag som har vært der i millioner av år, ja t.o.m. arter som man fant igjen etter å ha trodd at de var utryddet i millioner av år!!! Jeg kan ikke hjelpe meg, jeg synes fortsatt det er en forskjell om det er menneskene som av egoisme klarer å rydde ut disse som ingen naturkreft før har klart å rydde ut. Ta fram en atlas og se på Labrador f.eks. - disse endeløse, mennesketomme slettene av skog og vann. Helt ufattelig at vi likevel klarte å rydde ut noen arter som fantes i mange, mange milliontall der. Og helt ufattelig trist... og så unødvendig. På samme måte at jeg ikke kan fatte at vi nesten klarte å utrydde all storhval. Det er dimensjoner ingen naturkatastrofe så langt har oppnådd, hvis du ser bort i fra meteoritten som tok knekken på dinosaurene... Nei, jeg synes i likehet med Morten at denne innstillingen er en slags sovepute og ansvarsfraskrivelse. Si meg en eneste god grunn hvorfor ikke staten skulle rydde opp i det de har gjort på Dovrefjell??? Jeg vet at veien benyttes av syklistene lokalt, og at de vil miste et tilbud. Jeg har syklet der selv. Men jeg fikk fullstendig hakeslepp da jeg nå leste det innslaget om at lokalmiljøet syntes veien ikke var god nok å sykle på og heller ville oppgradere den. HÆÆÆÆÆ? Skaff dere en ordentlig sykkel, sier jeg da! Jeg ville faktisk ikke hatt noe imot at veien sto - dersom det IKKE ble stengt med bom, men med steiner, slik at INGEN motorkjøretøy kunne bruke den, med hvor mye dispensasjon som helst. Men jeg er like godt og enda mer fornøyd med dette alternativet som ble lagt fram nå! Det vil fortsatt være mulig å vandre der til fots, og vandring er en veldig fin trening, det og.

Tygg litt på varianten fra Veodalen om somren, du Nils, når hele Trollstienkvolven er fullt av blåklokker og myrull. Kanskje med teltovernatting ved et av vannene der. Nyyyydelig! Om vinteren er jo alt bare blått, svart og hvitt uansett hvor man går i fjellet (bortsett fra solopp- og -nedgangene, da ) ...

OT: Siden i fjor koster det penger å stoppe ved Holmenkollbakken og filme og ta bilder, uansett om man vil på hopptårnet/i skumuseum eller ikke. Med skimuseum/hopptårnet er det bare dyrere. Så da er du feilinformert, gjest2. Jeg har gjort det samme, og jeg opplever det motsatte. Gjestene setter utrolig stor pris på utsikten og nærheten til naturen, som er enestående for en hovedstad. Holmenkollen er tross alt en av de fremste severdighetene Oslo har å tilby, og sammen med Vigelandsparken og Vikingskipmuseet er den pliktprogram på alle våre (turoperatøren jeg jobber for) sighseeingprogrammer i Oslo. Det er ikke få busser vi sender opp dit i løpet av en sesong! Men det har ikke noen med diskusjonen om markagrensen å gjøre. Jeg vil bare si at Oslo har sin hoppbakke, som er helt unik. Og Vikersund er ikke langt fra Oslo heller. Bygg ut det som eksisterer og bruk det mer.

Jeg synes ikke at Snøheim lider under at veien fjernes. De fleste hyttene har tross alt ikke veiforbindelse, og det fungerer helt fint. Jeg synes videre det er veldig flott og modig at man endelig for en gangs skyld omgjør synder man har begått ovenfor fjellnaturen istedet for at veien bare skal ligger der og se stygg ut. Endelig blir det et 2000-meter-område hvor det skal noe til å ta toppene som dagstur fra nærmeste parkering! Flott! Om det er NØDVENDIG å gå så langt å fjerne veien, er sikkert et spørsmål man kan stille. Jeg personlig ser ikke nødvendigheten som et argument å henge meg opp i. Jeg synes beslutningen å virkelig gjennomføre oppryddingen på den måten og tilbakeføre dette terrenget tilbake til naturen og til nasjonalparken UTEN kompromisser som at veien skal stå men ikke brukes, helt ekseptionselt!

Boka er tilgjengelig på engelsk.

Det er bare å mase så mye man orker om foto her, foto er jo egentlig for mange en del av turutstyret. Det jeg mente med det jeg skrev tidligere var bare at Svein trolig ville kunne få flere og bedre svar ang. et gitt kamerasystem på et av de to nevnte nettsidene.

Hm. Har nå hatt mine Fischer Tourcap E99 i 7 vintre og skoner de egentlig ikke så veldig. De er i utmerket forfatning og jeg har tenkt å ha de i mange år til. En binding måtte festes en gang etter å ha blitt løs, og så trenger de snart et slip. Men det er vel ikke noe rart etter 7 års fjellbruk? De er litt tyngre enn f.eks. Madshus Pellestova (Morten sin), og det har både fordeler og ulemper. De har hvit såle, og jeg opplever at Morten generelt har bedre gli enn meg, men det kan til dels forklares med vekten . Jeg er veldig glad i de skiene! Når det gjelder sko, så bruker jeg Asolo (den eneste som passer hælene mine uten å gi gnagsår), men dessverre så er produksjonen innstilt. Hva jeg gjør når jeg trenger nye støvler, vet jeg ikke. Skifte binding, ville jeg tro.

Hei Erik, vår opprinnelig plan var å overnatte i Bøverdalen og å ta Galdhøpiggen på søndag, siden været var meldt bra søndagen med. Men formen da vi kom ned fra Lomseggi sa NEI!, så som kjent kjørte vi hjem i stedet. Ser ut som om vi ikke gikk glipp av noe stort der!

Det kommer vel helt an på i hvor vidt skytefeltet etter renatureringen innlemmes i nasjonalparken. Blir parken utvidet ned til E6, må man nok regne med at veien stenges/fjernes helt. Hvis grensen blir der den er i dag, vil det sikkert fortsatt være mulig å kjøre inn dit (som ved Glitterheim/Spranget). Men så vidt jeg forsto artikkelen riktig så vil de nok stenge veien helt. Ellers ville det gjort liten forskjell til som det er nå.

Hei Ole, koselig sammentreff, der der! Og flott å få noen personer på bildene som ikke er oss !

Ønsker å tilføye at den laaaaaaange nedoverturen i skumring og halv-, senere bekmørke ble til slutt krydret av en lite nordlys - ikke noe spekakulært, men fint for det. Og Morten er veldig flink til å holde retninger og navigere uten kart og kompass - selv i skumringen (fy fy, slikt skal man jo ikke gjøre. Men hadde det ikke klarnet opp, hadde vi heller ikke gått så langt som vi gjorde. Været var entydig på vår side!). Så nedkjøringene gikk faktisk over all forventning bra, og takket være hodelykten fant vi også sporene våre gjennom skogen fra oppoverturen, som vi fulgte nedover igjen til traktorveien. Vi skadet oss ikke, gikk oss ikke vill, men var i seng fullstendig utslåtte 24 timer etter at vi sto opp. Er trøtt enda, jeg Coop'en Morten snakker om ligger for øvring litt i retning mot Grotli fra Lom, i første 60 sone etter Lom. PS: Det har vært litt stille med turer for vår del om midtvinteren, men med Lomseggi-turen gikk startskuddet for en ny topptursesong. Nå er vi i gang igjen

Jeg synes at Jotunheimen på alle måte allerede er utrolig tilrettelagt. Vi har jo diskutert det før - det finnes så å si ikke en eneste topp som ikke kan nås som dagstur fra nærmeste parkering. Hvor er da problemet?

Hm, hytte-til-hytte med 4 timer voksentid og 2000m-topper i nærheten, da finnes det ikke mange muligheter (etappene mellom hyttene blir fort for lange og krevende). Det området mellom Spiterstulen og Leivassbu kan kanskje være passe når det gjelder Jotunheimen. Som base egner seg kanskje spesielt Leirvassbu. Eller i sørlige deler Fondsbu.