Julia

O så sorry Nils!!!! Det var ikke meningen å forandre på innlegget dit! Jeg skulle bare sitere, men kom visst bort i feil knapp ! Håper du kan tilgi meg... Det var altså meg som skrev det som står under Nils nå .

Meg og, samt snø (med andre ord komplett whiteout)!

Hei Vestmar, fint bilde, det virker kjent. Fint om du ved senere anledning legger ved enten link eller i hvert fall nevner kilden .

Du finner også litt på http://www.etojm.com/norsk.htm -> topper (Grindane, Skogshorn, Grønnsennknipa...)

En flott tanke, Torgeir, men jeg er redd det blir med fantasien...

Det går rutebuss mellom Vassbygdi og Østerbø i perioden medio juni til medio september. Dere kan sette bilen enten ved Vassbygdi eller Østerbø (det er kanskje greit å sette den ved Vassbygdi og ta bussen først opp for så å gå ned - da må man ikke stresse etter en ruteplan?). Ruteplan finner dere på enten www.sognbillag.no eller www.ruteinfo.net Kanskje kan også www.aurlandsdalen.no være til hjelp. PS: Østerbø-Vassbygdi er en kjempefin tur på ca. 6 timer pluss pauser. Mer info om turen finner du på http://www.etojm.com/Norsk/Turer/Hardangeviddaogskarvet/Finsehallingskarvet/aurlandsdalen.htm

Jo da, det stemmer nok med folk ved varden. Vi som fulgte litt med fra dalen (med kikkert) og Bruri så at "valdrisene" nådde toppen først og at gruppene møttes igjen mellom hammeren og toppen. Etter å ha hilst på valdrisene allerede tildlig på morgenen nede ved veien mot Snøheim der vi hadde teltet (Morten og jeg visste for så vidt fra før at Svein Arild og co. skulle til Dovrefjell samme dag som oss, bare med et annet toppmål), så vi dem igjen opp mot ryggen til Svånåtinden, så vi tenkte oss nesten at de to gruppene før eller senere ville møtes. Og vi visste jo og at Svein Arild kjente Nils fra Lodalskåpa, så det var klart at det ble en liten prat der. Valdrisene startet for øvrig fra Snøheim, mens vi kjørte inn til Maribu.

Jeg trodde først det var Stjertand, men det var en Havelle, en fin hann . Helt flott! Skulle ønsket jeg hadde en 400 mm objektiv, 200eren strakk dessverre ikke helt til. Mne kikkerten var fin å ha .

Ja, det var en fantastisk dag i fjellet i går, Magnus, kanskje den fineste hittil i sommer! Undertegnede var med følge på Galdebergtinden (etter jobben) og fikk med oss solnedgangen ved toppen. Ikke et vindpust, og for en vidunderlig sommerkveld/-natt det har vært! Mørkt blir det jo heller ikke, og innen jeg var hjemme (kl. 4) var sola allerede godt på vei oppover igjen... (er litt trøtt på jobben akkurat nå, men slikt tåler man etter en sånn tur !) Det ble mye snøvassing på oss også, og bortsett fra noen partier nær "land" og den siste biten til toppen var den fin å gå på.

Ups, beklager . Hvis det hjelper at noen annen kjører, ville det jo vært fint med turfølge. Hvis det er den lange sittingen i bil som er ille, da er det verre. 2000m-toppene er jo dessverre noen mil unna Oslo, ja (og de kommer nok heller ikke nærmere , nei). Men i stedet for å sitte 4-5 timer i bil for å komme seg til Jotunheimen, hadde kanskje 2 timer i fly til Tromsø vært en ide en gang for å kose seg i Lyngsalpene? Ikke 2000 m, men jammen flott for det! Ikke at man gjør det ofte, men det er kanskje en absolutt aktuell variant en gang? Eller en kanutur på Lågen eller Glomma? Det må jo ikke bare være 2000m-topper, Rune. Det finnes jo heldigvis så mye flott natur overalt rundt oss, hvor vi enn bor i dette landet. Bare noen tanker...

Jeg kunne også stilt deg et motspørsmål: angrer man etterpå at man lot være eller kan man leve godt med det? I første tilfelle bør man nok ha kjørt, i andre er det helt greit å ikke ha gjort det.

Hei Rune, nå har du jo gitt oss temmelig lite informasjon om din situasjon i utgangspunktet. Du skriver i innganginnlegget ditt at du sliter med trening og treningseffekten i forkant av fjellturer, men du sier ikke at du trener jevnlig over hele året. Du sier også at du ikke liker å kjøre langt, men du skriver ingenting om at du vanligvis tar overnattingsturer og at du har en lidelse som kanskje (dette gjetter jeg) også bidrar til at lange bilturer blir ekstra slitsomme. Så da må vi som antok at du kanskje ikke trente jevnlig over hele året eller kanskje dro på dagsturer (det er mange nok som gjør det fra Oslo, det skal du vite, så det kunne godt hendt at du var en av dem) bare beklage at vi ikke visste dette og at svarene derfor ble helt feil! Men det skyldes jo ikke at vi er for flåsete og uten rot i virkeligheten, men at vi gikk ut fra feil situasjon fordi vi ikke visste bedre! På bakgrunn av informasjonen som du kom med etter hvert nå, ville jeg jo svart på inngangsspørsmålet ditt: ja, det er ubetinget verdt det. Det er jo ofte slik at jo større slitet er for å oppnå noe, så er gleden og tilfredstillelsen over å ha oppnådd det tilsvarende større. Bragden og prestasjonen med å ha oppnådd det er også mye større. Men det er helt klart at det går en grense et elller annet sted der man synes at slitet blir for stort til å oppveie gleden og tilfredstillelsen. Det er vel dette du egentlig lurte på. Men denne grensen er jo så i høyeste grad individuell at ingen av oss kan gi deg et tilfredstillende svar her. Hver og en kan bare svare for seg selv. Men du kan jo veldig gjerne fortelle oss etter din neste tur om du fortsatt syntes det var verdt det! Jeg ønsker deg i hvert fall mange flotte turer til som du kan glede deg over, være det over 2000 m eller under, langt vekk eller i nærområdet ditt!

Hei Dag, nå er kanskje turen over Svartisen noe av det mer spesielle, og tydeligvis har ingen av medlemmene her gått den eller hvis noen har gjort det, så har vedkommende kanskje ikke vært innom i mellomtiden. Norge er ganske stort, og selv om hovedtyngden på medlemmene ligger i Sørnorge, så har det jo vært noen Nordnorge-tråder her også (riktignok mest Lyngsalpene). Men det hadde jo vært veldig flott om du kunne legge inn en turrapport etterpå! Og så har vi i hvert fall en som kan svare neste gang spørsmålet dukker opp .

Hei Rune, hvorfor ta dagsturer? Med en overnatting blir det jo mye mer behagelig med slike distanser (ja, jeg vet hvor heldig jeg er å få lov å bo i Valdres!)!

Selv en stor og landsomfattende forening som DNT vil ikke kunne gjøre seg alltid alle til lags. Så det der vil aldri kunne gå. Da er det bedre at DNT har et klart standpunkt og holder seg til den.

Anyway, you cannot start your walk in Otta but need to take the bus further from there to either Gjendesheim (where the above recommended routes start) or via Lom to Spiterstulen or Leirvassbu and start from there. In case of Spiterstulen, ascent Glittertinden or Galdhøppigen first before you start walking on.

Det er jo nettopp det jeg mener med kjedelig og uoppfinnsomt. For meg en grunn for heller å bruke det samiske navnet i Jiehkkevarri sitt tilfelle. Flotte tinder har fortjent flotte navn .

Espen: Jeg synes "Jiehkkevarri" er et fantastisk flott navn. "Brefjellet" er så uendelig kjedelig og intetsigende. Hvor mange fjell med bre finnes i Norge? Uansett kan man ikke si at Nordmennene har vært veldig oppfinnsomme når det gjelder navnsetting. Det er da bare flott med noen så enestående navn som "Jiehkkevarri"? Svein: Kan være enig at navnene kan skrives med norske bokstaver, men det samiske navnet bør opprettholdes.

Det er jo ikke slik at bare fordi det står Visbreatind på kartet, er alle tvunget til å kalle fjellet slik. Hver og en kan fortsatt kalle den Visbretind, om det behager en bedre.

Jeg er nok en gang uenig med deg Svein og må støtte pjacklam her litt . Det finnes flere land her i verden som har mer enn et statsspråk. På finske kart står det f.eks. begge deler der et sted har navn i begge språk. Ikke å snakke om Sveits, der det finnes hele fire offisielle landsspråk. Er man i den franske delen av landet, så kommer nyhetene på fransk og henholdsvis italiensk og tysk i de andre delene. Kan man da bare et språk, så få det være ens eget problem. Språk kan jo læres, og det er t.o.m. en fordel i denne store verden å kunne se litt utover den egne tallerkenen. Det å betegne samisk som "dialekt" (selv i gåseøyne) synes jeg er nok ganske så arrogant. Da kunne jeg like godt sagt at norsk er bare fornorsket dansk. Hvem snakker riktig norsk her i landet enda??? Samisk er da så absolutt et flere land omfattende så selvstendig språk som det kan gå an. Og det å si at fordi jeg ikke skjønner bokstavene og ordene har ikke disse navnene, som veldig riktig har eksistert mye lengre enn de norske, noe på noen kart å gjøre, det er ignorant i mine øyne. Lær deg samisk da, så har ikke du dette problemet lenger! Som om det ikke kommer nyheter på norsk hver halvtime på radioen uansett, det kan da ikke være så vanskelig å få med seg de en gang i løpet av dagen? Skjønner ikke lenger denne diskusjonen, jeg. Det er da så enkelt som det kan bli: har et sted et offisielt navn, så står dette på kartet (uansett i hvilket språk). Uttales det navnet forskjellig på mange forskjellig dialekter av samme språk, står den offisielle versjonen på kartet (hvilket som skal være det offisielle navnet kan riktignok diskuteres, noe vi gjorde i den opprinnelige tråden). Har et sted flere offisielle navn på forskjellige språk, står begge på kartet.

Tom: Næringsutvikling i distriktene betyr ikke nødvendigvis bare å satse på turisme. Den sesongen er kort nok, og hva gjør folk ellers i året? En liten suvenirbu ved en attraksjon (være den naturlig eller ikke) tre måneder i året gir ikke akkurat levebrød for hele året. Hva gjør f.eks. de som driver Trollstigen Cafe resten av året når veien er stengt i månedsvis? Nei, turisme kan bare være supplementerende, det elementære er at folk finner på ting de kan leve av hele året.

Næringsutvikling i distriktene betyr ikke nødvendigvis bare å satse på turisme, som man prøver å påpeke i andre tråd her. Den sesongen er kort nok, og hva gjør folk ellers i året? En liten suvenirbu ved en attraksjon (være den naturlig eller ikke) tre måneder i året gir ikke akkurat levebrød for hele året. Hva gjør f.eks. de som driver Trollstigen Cafe resten når veien er stengt i månedsvis? Nei, turisme kan bare være supplementerende, det elementære er at folk finner på ting de kan leve av hele året. Og når det gjelder landbruket, så er man jo ganske flink til å satse på lokal mat og videreforedling mange steder, men når det gjelder det å dyrke fram råvarene til foredlingen, så foregår dette på dypest tradisjonelt vis. Her kan man gjerne bli litt mer innovativ! Norge er omtrent det landet med flest traktorer og maskiner per bonde, enda det er omtrent det landet med minst åkerflate per gård også. Rart at man trenger så store maskinparker for så lite jord? Går det ikke an å dele det litt mer effektivt opp mellom hverandre, å samarbeide med hverandre slik man gjør i andre land med lignende forutsetninger og utfordringer (i alpene f.eks.)? Dette er bare et eksempel, men jeg er sikker på at det finnes mange ting man kunne samarbeide mer om og dermed spare enorme kostnader. Men jeg har en mistanke om at slik samarbeid blant gårdene er uønsket. At landbruket er ganske lukket og låst mot nyskapende ideer. At folk som prøver heller blir mobbet og ekskludert i miljøet. Jeg leste i avisa en gang (vet ikke om det er sant) at en bonde i Trøndelag hadde følgt dyra sine på utmarksbeite. Han hadde ikke mistet et eneste et (det er jo ikke bare rovdyrene, men også skrenter, gjerder og andre naturlige og ikke naturlige "feller" som krever tap blant dyrene på utmarksbeite). Og kostnadsmessig hadde det faktisk lønnet seg. Men han ble nærmest revet i filler av de andre da han sto frem og fortalte offentlig om denne suksessen, istedet at flere hadde prøvd det og samarbeidet om det, f.eks. Med en slik holdning kan landbruket ikke komme seg videre, synes nå jeg da. Og her spør jeg deg, Svein, hvis impulser utefra ikke blir hørt, hvis utenforstående ikke har muligheten til å påvirke, hvor skal de radikale endringene du snakker som er nødvendige om komme fra da? Det er jo grunnforutsetningen for endringer at man er åpent for impulser utenfra!

Hei summit, jeg skrev jo dette med unntakene da...

De bør i hvert fall ikke kritiseres for dispensjonene sine av noen som selv har samme dispensasjonene.

Ikke bare det, Tom. Jeg savner i det hele tatt mye mer kreativitet fra Distriksnorge, men alt skal liksom alltid bare være som det alltid har vært, og slik kommer man seg ikke videre. (Som alltid finnes det også her unntak i form av oppegående regioner som prøver å være innovative. Om de får det til, er en annen sak.).