panda

Store Ble fra Nordstul. Der går det oppover med en gang. Flere ruter ned fra Bletoppen å velge mellom. Norefjell, kanskje ikke veldig bra for truger. Blir lett for mye avstand. Ellers må det vel være mulig å finne en eller annen skummel nedkjøring fra Skrim vinterstid.

Høres kjent ut, særlig for meg som har sett dette i virkeligheten og delvis har et slags ansvar. Ettersom du åpenbart er i fjellturhøyrisikouansvarlig-modus så ring gjerne hvis du er i Oslo-traktene Jan Kristian. Det går alltid et skred!

Er veldig enig i det Wander skriver. På mange måter er den østligste delen av Nordmarka best for telting, fisking bål og sånt. Mye fine litt flate områder og skikkelige fiskevann. Hvis man f.eks er kjernefamilie som skal bruke helgen til noe naturrelatert så er det kanskje her man bør lete først. Ulempen er at det gjerne blir en solid motbakke før man kommer opp til det trivselsbaserte terrenget. Lillomarka er fin og hyggelig fordi det er mange mennesker der og en positiv stemning blant folk. Villmarksfølelsene dukker sjelden opp med mindre man klarer å forestille seg at ulingen fra Gjøvik-toget er et rart og farlig dyr. Den beste biten synes jeg er helt i nord, dvs nord og vest for Sinober. Dessverre er det litt for mye hytter i deler av Lillomarka. Men f.eks turen fra Sandermosen på sykkel opp til plassen nord for Barlindåsen hvor det står et rart skilt er fin. Herfra kan man gå opp den skarpe nordeggen på den, eller fortsette i snillere terreng bort til Sinober, eller aller helst begge deler.

Hoggorm er ganske lett å støte på nå fordi de søker seg til de snøbare flekkene og der det er steinete. der er det varmest. Problemet er at vi turgåere gjerne gjør det samme, vi går på steder uten snø og hvor det er steingrunn. Om sommeren stikker ormene av når vi nærmer oss, men om våren er de for kalde og sløve og vekselvarme til det. Dermed er sjansen størst for å bli bitt nå. Hoggorm i sporet er nytt. De tråkker det i hvert fall ikke i stykker og da må de nesten få lov til å være der hvis de absolutt vil.

Bra bok! Skriv fler!

Ja ikke sant

Jeg gidder ikke å krangle med deg om dette.

Joda, det jeg skrev er nok riktig skjønner du...

Turistforeningen er vel en selveiende stiftelse. Den må regnskapsmessig gå i null. Den har ikke eiere som stiller krav til utbytte. Dermed kan den vel teknisk sett ikke "tjene penger" utover at inntektene må balansere utgiftene på lang sikt.

Ligger ganske tykke lag med snø og sørpe oppå isen. Selve isen virket litt råtten når jeg testet med staven gjennom sørpa. Trolig er istykkelsen temmelig ujevn så sent på året. opp imot 10 plussgrader lager et tykt sørpelag og istykkelsen under er vanskelig å bedømme. Uansett var det ekkelt å gå selv i et oppkjørt spor på et vann i dag. Selv om det sikkert er trygt de fleste steder tror jeg det er greit å være litt ekstra forsiktig særlig hvis mildværet holder seg.

Leirvassbu er et greit utgangspunkt for toppturer. Grunnen er at stedet ligger ganske høyt så høydeforskjellen blir overkommelig til 2000 meter toppene. Avstandene er ikke så lange heller. Går an å sette opp telt langs veien litt nedenfor hytta. Greit å parkere. De letteste toppene er Tverrbotntindene. Kyrkja, Tverrbytthornet, Stetinden, Geita og Høgvagltindene er også greie å komme seg opp på. Korte turer, men litt bratt noen steder.

Takk, må jo bli noe annet weird da....kanskje alle haugene over 300 meter i Østmarka, eller alle over 400 meter i Lillomarka Hensikten med sånne prosjekter er egentlig bare at man får variert turgåingen. Ellers blir det lett til at samme tur gåes gang etter gang. Toppsamling krever jo hele tiden nye turer med forskjellige opplevelser. Så lenge man har et avslappet forhold til det er det gøy. Men når man ikke vil gå en fin tur fordi man har gått den før blir det feil. Synes heller ikke vanskelighetsgrad spiller noen rolle så lenge turene er fine. Ingen topper i Nordmarka er noe vanskelige, selv om noen av dem krever ganske lange turer. Planlegging og fotografering, og ikke minst det å lage selve lista er halvparten av hensikten. Dessuten er jeg sikker på at jeg har besøkt deler av marka få mennesker har sett. Noen topper har ikke engang navn. Det gjelder blant annet den 7 høyeste toppen i Oslo som er selvstendig og fin, men som altså ikke heter noe. Synes også det er et poeng å skrive ned opplevelsene sånn at andre kan gå de samme turene. Har vært så heldig at et par bunker med bilder og turbeskrivelser har blitt utgitt som bøker. Den neste handler om Østmarka og inneholder alt fra ormebol, skumle selvbetjente ferjer, vakleverdige, verneverdige og falleferdige utsiktstårn, regnvær, gjørme, glade mennesker, piggtråd og rare lysfenomener. Kommer ut i mai engang sies det. Vet egentlig ikke så mye om hvordan den kommer til å se ut men den blir sikkert fin. Tror jeg da.

Rotehodets bilde: Ikke så lett å se men er horisonten Kjerkeberget og Katnosfjellet ? I så fall kan kanskje hytta ligge i området ved Hakkloa hvor det jo ligger noen hytter.

Åssjøbrenna er også en fin topp som er lett å overse fordi den ligger mellom mer kjente hauger som Bislingen og Kollern. Med 678 meter er den høy nok til å ha fin utsikt nordover og den er temmelig tilgjengelig til ikke å ha sti til toppen.

Det fremstår som temmelig tydelig at du selv også faller inn under dette. Og det er i grunnen like greit..

Er det Oslo ? Ligner litt mer på Bærum. Tror bildet er tatt på Vettakollen men er ikke sikker.

Hehe, det bildet har jeg også tatt, men jeg turte ikke gå så langt utpå... Dessuten ville jeg gjerne ha med en solid sprekk i fjellet som går litt lenger inn. Flott sted! Blir tur 1 i kapittel 1 i min nye bok om østmarka som kommer når snøen går. Pokker, nå sa jeg det. Og det som skulle være hemmelig... jaja. Åja, svaret. Hauktjern, selvsagt!!

Den mystiske åsen er Helgehaugen hvor man kan se restene av gjørmeskredet som gikk for noen år siden, samt gården som nesten ble most. Tror bildet kan være tatt fra oppgangen til Pershusfjellet. Det vannhjulet i Østmarka er gjengitt i Lørenskog kommunes byvåpen og befinner seg rett ved badeplassen ved Mønevann.

Liten ting til: Hvis man ikke er så kjent er det lurt med kart selv om det stort sett er godt skiltet. Ikke alle stedsnavn er like kjente, og det er gøy å vite hvor man er selv om man sikkert kommer frem. Vennlig hilsen Tante Sofie

Det er ett eller annet kjent med denne historien... hmmm

Det er viktig å ha med isøks på tur ettersom situasjonen iblant krever det.

Jeg oppfatter artikkelen slik at prisfallet ikke bare gjelder dyre hytter selv om en slik nevnes. Her er et sitat fra avisen: Børsuro og renteoppgang Aas mener børsuro og renteoppgang har bidratt til å bremse hyttesalget til fjells. Administrerende direktør i Prognosesenteret, Bjørn Erik Øye, mener det er altfor mange nye hytteprosjekter i forhold til etterspørselen. Han viser spesielt til at utbudet av fritidsleiligheter i fjellheiemen er høyt. - Tilbudssiden har vokst kraftig og etterspørselen følger ikke etter. Leilighetsprosjekter i fjellet har vært trigget av en investorbølge, sier Øye. Nervøse investorer Øye mener at mange som har investert i hytteprosjektene nå vil ut. - Mange er nervøse, særlig folk som har investert med tanke på avkastning rundt de hippeste skidestinasjonene sier Øye til DN. Prognosesenteret påpeker at det er bygget altfor mange nye hytter og at etterspørselen er lav. Færre går på visning og prisene detter. Børsuro og renteoppgang er angitt som årsaker.

http://www.oa.no/innlandet/article3369340.ece

Tromsø har jeg bodd i, men ikke klatret i. Imidlertid er det et aktivt klatremiljø i byen. Det er svært mange muligheter og de er veldig tilgjengelige. De mest kjente klatrerutene er vel de på Kvaløya i området rundt Store Blåmannen og Hollenderne. Dette ligger vel en 30-40 minutters kjøring fra sentrum og anmarsjene er svært korte. Store Blåmannen har en 600 meters loddrett vegg som er ganske krevende. Normalruta kan også anbefales der (har gått den). Bratt trasking fra 0 til 1044 meter i veldig spennende natur. Det er også mange bratte og høye fjell på fastlandet i området rundt Tromsø. Mange krever ikke klatring, men innebærer bratt klyving litt på samme måte som mange av toppene i Jotunheimen. Malangshalvøya er f.eks verdt å sjekke ut samt fjellene rundt Nordkjosbotn. Ellers er det noen fine isbreer i området. Lyngsalpene ligger delvis innenfor Tromsø kommune men dit er det noe lenger å kjøre.

Meglerne forsikrer selvsagt om at alt er i orden og at prisene ikke vil falle. Jobben deres er å holde prisnivået så høyt som mulig. Det er utrolig at noen lar seg lure av meglerne i dagens markedssituasjon, men når noen går på limpinnen så må det jo være essem...