REJOHN

Jeg har selv en Frisport "Andersnatten", og kan ikke klage, men har heller ikke erfaring med så mange andre. Jeg tror (ut fra min begrensede erfaring) at forskjellen kan være hvor godt duken er sikret mot å få hulle når en fyrer bål inne. Men hva jeg har erfaring for, er at - alle - bærer med seg for mye på den første turen. Det kan virkelig lønne seg å ta en liten test tur, med fullt utstyr. Jeg kan garantere et det blir en kritisk gjennomgang av "saket og ting" etter det.

Sitter her og kikker på Fjellforum etter et mislykket forsøk på å gå fra Hå gamle prestegård til Varhaug. Det var alt for mye is og sne. Lårhalsen trenger ikke slike utfordringer. Det var altså på Tungenes vi skulle ha vært.

Jeg støtter dette. Min erfaring er at nye ALFA sko må sitte trangt som nye - ikke for korte, men ellers rundt foten. De utvider seg fort i bruk. (og det må ofte en ekstra sokk i den ene skoen. Jeg har erfaring med både Walk King (i tre utgaver) og gamle Marka

javeeel Kan dette forklare forskjellen mellom Troms og sørvestlandet. Hos oss er hyttene åpne - det er kort og greit ikke nøkkelhull i ytredøren, men Turistforeningen (STF) garanterer ikke at alt er på plass. Utvalget kan være begrenset, og det kan i værste fall være tomt for gass eller ved. (Da går sengebunnene, noe som har skjedd.)

Det er stort sett snøbart under 600 moh. Det er ikke mye snø før over 800 moh. Men det vil variere i forhold til hvor du skal. Områdene nær Stavanger er pr i dag snøfrie.

Med mer enn 20 års erfaring, så kan jeg med sikkerhet si at det er usikkert.... Noen år er det mulig å komme inn til hyttene i november, andre år (som i år) har det vært snø siden tidlig i oktober. Jeg kjørte til Hunnedalen i går, og det lå snø langt nedover. Om den forsvinner eller blir liggende, tja... Er det telttur du skal på og ikke til en hytte, så har både Fidjadalen (innforbi Månastødelen), og Madlansdheia finne palsser, selv sent på året. Aftenbladet (Helge Johanson) har beskevet mange fine dagsturer, om det er planen.

Siden så mange snakker varmt om ski og snø, passer det selvsagt å komme med en liten rapport fra en fottur. Denne helgen hadde vi ærend i heia. Bruene må tas inn for vinteren. Værmeldingen denne uken var svært god, og snøen fra forrige uke var antakelig borte. For 3 uker siden planla vi å gå ned Fidjadalen, men den turen er ikke spesielt morsom i regnvær, så vi valgte å returnere over haugen. Det ble å stikke av fra jobben en time tidligere enn vanlig (og håpe at sjefen ikke finner ut av det,) Turen til Blåfjellenden i kveldslys er ofte en opplevelse. Siste turen inn - i slutten av september - hadde bestyrerinnen og jeg en fantastisk fin tur. Vi håpet at været skulle slå til som meldt. Men vi savnet den globale oppvarmingen. Det manglet noen grader og selv om vindstyrken var betydelig lavere enn meldt, så ble det kaldt øverst. Vi kom inn til hytta i god tid før det ble mørkt, og fikk tatt inn brua. Det ble en hyggelig kveld. Det var også to andre karer på hytta, og det er alltid kjekt å dele gode turminner. Dagen etter var det fortsatt sol og mye mindre vind, nesten vindstille. I løpet av natten var myrene frosset, og bakken var hard. Det var litt is enkelte plasser, og det gikk nok noe lengre tid enn “normalt.” At vi tilhører klasse “eldre senile” eller “yngre mumier” har selvsagt ikke noe med saken å gjøre. Det ble en tur i skyggen og dermed frost det meste av dagen. Bare langs Månvannet var vi i sola. Det er ikke ofte jeg har fått anledning til å gå nedover dalen så sent på året, og det var et helt spesielt lys på denne turen. Øverst var det vinter, mens det fortsatt var litt “høst” lengre nede. De minste vannene hadde fått en liten snerk i løpet av natten, men både Fidjavannet og Månvannet var uten is. Bekkene ble passert på en litt annen måte enn normalt. Nede i vannet er det ikke is, så det ble vassing i stede for steingåing. Vi fikk en litt ubehagelig overraskelse midt i ura under Månvannet. I overgangen mellom de steinene som var tørre i sola, og de som fortsatt var i skyggen, var noen steiner såpeglatte. Balansetreningen betalte seg…. Etter en liten pause på Mån bar det ned bakken mot parkeringsplassen. Og som vanlig traff vi en del utlendinger som ikke har utstyr som passer til terrenget.

Jo takk, jeg har brukket foten alene på tur. Nå hadde jeg "flaks", jeg var ikke kommet lenger enn noe under en kilometer. Gikk tilbake til hytta, mens noen sprang opp lia for å få tak i helikopter. Har fortsatt noe jernskrammel i foten, største problem til nå har vært en metalldetektor på en flyplass- et herrens styr. Dette skjedde et stykke nede i Fidjadalen i Frafjordheiene. Det har i samme området skjedd to eller tre dødsfall på sommerføre de siste 15 årene. (Usikkerheten til et av tilfellene, skyldes at vedkommende aldri er funnet.) Begge de to andre ulykkene har skjedd i forbindelse med vading av flomstore elver.

Det hender bestyrerinnen og jeg tar en tur inn til en av STF’s hytter på fredag, med retur tilbake på lørdag. Mest for å få en avveksling fra fjernsyn og sofa. Vi hadde riktignok snakket om en tur fredag til lørdag, men ikke tatt noen avgjørelse. Klokka 16:00 på fredag ble det tatt en rask sjefsbeslutning (ikke spør av hvem…), sekkene ble pakket, og vi var ute av dørene før 16:30. Mat ble handlet på veien. Litt før 18:00 sto vi på parkeringsplassen og gjorde oss klar til å gå innover. Det ville være mørk før 20:30, og vi bruker normalt opp mot 2 ½ time på turen. Det var tørt, vindstille og sol, og det var 17 grader da vi startet. Sommertemperatur med andre ord. Turen innover heia gikk svært greit. Det var en av de dagen da det gled, og bakken omtrent ikke var merkbare. Vi gikk i skyggen, med sol på toppene. Det fantes ikke vind, og stillheten var overdøvende. Varme, sol, vindstille og fjell – en uslåelig kombinasjon. Det ble en av de turene som kommer til å bli husket - lenge. Vi nådde inn til hytta på 2 timer 10 minutter, før det begynte å bli mørkt. Like heldige med planleggingen var ikke de siste 6 (av et følge på 9) som kom opp dalen – en 6-7 timers tur. De gikk i mørket den siste timen. Vi kunne se lyktene bevege seg oppover. Vi var derimot heldige. De første tre, hadde fisket i Fidjavannet, og tilbød oss fersk ørret. Som kosttilskudd på en fredagskveld kan nystekt fersk ørret anbefales.

Jeg mener andre fabrikater. -Axel Takk for et forslag, Mountain Equipment Kongur jakka, skal undersøke dette.

I forbindelse med at den gamle modellen av Trollveggen gikk ut, fikk jeg tak i to stykk Trollveggen. Men tiden går fort når man har det morsomt, og det er på tide å anskaffe ny jakke. (Den ene er slitt, og glidelåsen på den andre er ikke tilfredstillende. Begge jakken, sammen med et par dovrebukser, skal sendes til Norrøna for rep.) Men i mellomtiden er jeg uten jakke. Det vil si, jeg har noen andre jakker. (gamle Trollveggen jakker, Norrøna Recon, bomullsjakker, og lette Gore-tex jakker.) Jeg har forsøkt den nye modellen av Trollveggen. For det første må jeg opp en størrelse, deretter, sitter jakken som et pølseskinn. I tillegg er jeg ikke imponert over fargevalget. Spørsmål: Hvilken jakke er mest sammenliknbar med gamle Trollveggen, og har tilnærmet samme kvalitet, passform og like gode detaljer?

Denne gangen gikk det dessverre galt. Jeg har også krysset elva mange ganger, og alltid uten problem. Jeg var innover i dag (søndag) og vannet var på morgenen sunket betydelig. I følge de som hadde vært på hyttra, så steg vannet med opp mot en meter i løpet av en dag. 2 andre, som også kom fra Flørli lå ute om natten, forde de ikke kom over elva. De vadet over elva oppe i Blåstøldalen. Jeg har ikke (i mine 20 år på Blåfjellenden) opplevd større vannføring i elva.

Det burde kunne gå. 1 ta bilen (tidlig om morgenen) fra Byrkjedalstunet til Lauvvik og ferja videre til Oanes og Prekestolhytta. 2 Gå ut til Prekestolen og retur. 3 Ta bilen og kjør til Songesand. Parker bilen på kaia. Husk å ring til ferja eller hurtigbåten for å være sikker på at båten kommer innom. 4 Ta båten til Flørli. Overnatt på STF's hytte (øverste hus i bygda) Ubetjent. 5 Gå trappene om morgenen (eventuelt ned stien, om dere ikke ønsker å gå både opp og ned.) For øvrig så er betegnelsen "trapp" ikke helt dekkende, det er mer som en stige enkelte plasser. 6 Ta båten videre inn til Lyseboten. Ny overnatting i Lyseboten. 7 Drosje opp til Øygardsstølen og gå frem og tilbake til Kjerrag. Drosje ned. 8 Overnatt i Lyseboten og ta hurtigbåten tilbake til bilen neste morgen (eller ta ferja tilbake til bilen om kvelden, men da bør dere ha bestilt overnatting en eller annen plass. Men det virker litt stresset.

En oppsummering gir: Hunnedalen - Blåfjellenden 2,5 timer Blåfjellenden - Espedalsstølane 6 timer (om Skitdalane og indra Klemmå) Espedalsstølane - Frafjord 4 timer Frafjord - Blåfjellende 6 timer Blåfjellenden - Hunnedalen 2,5 timer Dette er "normaltid", og med en sekk på opp mot 20 kilo, skal du være godt vandt med å gå og ha god trening for å kunne holde disse tidene. Første overnatting på Espedalsstølane er nok nesten realistisk, men det blir en svært lang dag. Fra Espedalsstølane tilbake til Hunnedalen på en dag (med tung sekk) mener jeg er ikke videre smart. DET blir en lang tur...... Parkering i Hunnedalen er ikke noe problem. Telting ved Espedalsstølane er heller ikke noe problem.

Sitat fra Stavanger turistforenings sider: "Ta med fiskestangen Nå er det fin fisk i en rekke vann og vassdrag, og medlemskortet i Stavanger Turistforening gjelder som fiskekort de fleste steder langs STFs rutenett."

Jeg snakket med noen som hadde vært på fjellet på andre side, Jeg går ut fra at snøen ikke var noe problem, men var det mulig å komme opp?

Hva med Statskogs hytte vet Grautheller? Men det er båndtvang......

Jeg tillater meg å sende litt informajon, selv om du egentlig spør Ragnar. Her følger oppsettet for "Lysefjorden Rundt". Selv dette oppsettet forutsetter at det brukes transport opp til Øygardstølen. (Noen kilometer på vei, samtidig opp 600m og gjennom en smal tunnel - med lys, gjør at de fleste foretrekker transport.) Lysefjorden rundt er det merket en turløype som går delvis nede ved sjøen, delvis i skogen og delvis opp på høye platåer med flott utsikt over fjorden. Fra Kjerag er det 1000 m rett ned til fjorden. Turen rundt Lysefjorden er på 14 mil. se løypetrase og hvor postene henger. De ulike løypene og postene til "Årets Lysefjordvandrer" er tegnet inn på 1:50.000 kart. Kopiene er dårlige og i svart hvitt. Du vil trenge et eget kart og så tegne over poster og løyper på det. God tur! Etappe 1: Botneveien - Preikestolhytta Kodested: Ulvaskoghytta Etappe 2: Preikestolhytta - Bratteli Kodested: Utløp av Stemmetjern innenfor Hengjane Kart Botne - Bratteli Etappe 3: Bratteli - Songesand Kodested: Løa, Bakken fjellgard Etappe 4: Songesand - Songedal Kodested: Songedalen fjellgard Kart Bratteli - Songedal Etappe 5: Songedal - Lysebotn Kodested: Linjehytte i Fyljesdal Etappe 6: Øygardstøl - Langavatn Kodested: Skiltvarden på Kjerag Kart Fyljesdalen-Kjerag Etappe 7: Langavatn - Flørli Kodested: Stikryss ved Stora Flørvatten Kart Øygardstøl-Flørli Etappe 8: Flørli - Vinddalen Kodested: Hytta på Skåbet Kart Flørli-Skåpet Etappe 9: Vinddalen - SkrøylåKodested: Linjehytte vest for Rundavatn Etappe 10: Skrøylå - Landa Kodested: Gamlehytta Vassbotn Kart Vassbotn

"Så en kjempesvær brikke med to piksel gir god dybdeskarphet?" Takk for forklaringen, jeg kjøper den. Optisk er det ikke helt riktig, men i praksis er det slik det virker.

Nå er det riktignok en god del år siden jeg jobbet med foto, men min barnelærdom gikk på at dybdeskarphet er et resultat av blender og brennvidde. (Dybdeskarpheten er egentlig en definisjon av et punkt, noe som matematisk ikke er helt korrekt.) Hvordan har brikken noe med dybdeskapheten å gjøre?

Det var ikke mye vann i Hunnedalselva. Jeg har sett betydelig mer andre år. Jeg kjørte ikke så langt opp at jeg så Hunnevannet, men rekner med at det er isfritt. Leitesvann (som er det største vannet innover mor Blåfjellenden) var delvis isfritt. Småvannene var isfrie nederst, men med isdekke øverst.

Djupavaten har fisk, men den er liten. Mange har vannene er etterhvert fått mengder av småfisk. Det slenger fortsatt en og annen stor, men de er ikke lette å få. Det er ikke nødvendig å gå over på andre siden for å fiske. Det er fisk i Hunnevann og i elva nedover Hunnedalen. På vei mot Tomannsbu, tror jeg det kan lønne seg å ta ned mot indra Stigelsvannet. Jeg mener det skal være fisk her.

Det ble årets første tur mot Blåfjellenden i helga. Dessverre kom 17. mai og ødela opplegget for en lengre tur. Da ble alternativet å gå inn fra Hunnedalen på fredag og tilbake på lørdagen. (Det sliter usedvanlig mye å ta en 6 timers tur etter jobb på fredagen, så det prøver jeg å unngå.) Snøkartet viste at det fortsatt var snø - spesielt over 800-900 moh, og det stemte. Det var ikke mer enn vanlig på første tur, men heller ikke mindre. Nå går normalt første turen over heia noe senere, men tidspunktet varierer mye. I år er det en tidlig start på sesongen. Med bakgrunn i mye østavind i vinter, ligger fenne noe anderledes. Det er mye fenner mot nord, og nesten snøbart i sørhellingene. Snøen var mer råtten en vanlig, og jeg gikk igjenom noen plasser, selv midt ute på fonna. Det var sol og ganske varmt på fredagen. Noe vind, men bakfra. Fortsatt sol på lørdagen, men noe kaldere (startet tidlig), og en god del mer vind. Det blåste så pass at jeg hadde problemer med å holde meg på beina på de mest utsatte plassene. (Vurderte det til opp mot storm). Men på de bare rabbene var Grepplyngen i blomst. Det tror jeg er tidlig.

Tur 2. Fjord og Fjell Sesong: Daglig 27.6 – 16.8 Varighet: ca. 8 timer Avreise: Buss fra Fiskepirterminalen kl 08:00, Sandnes Rutebilstasjon kl 08:20 og videre med turistferja på Lysefjorden. Buss videre fra Lysebotn til Øygardstøl, Sirdal og stopp på Byrkjedalstunet på vei tilbake til Stavanger. Voksne kr 550,- Barn kr 430,- Dette var det jeg fant om buss i 2009. Det virker som om bussen kun er med den første ferja. Jeg går normalt fra Øygardsstølen mot Kjerrag samme rute som hopperene - starter litt høyere opp i bakken og går i det første passet.

Helt enig i dette. Men svært mange har ikke med kart og de finner fram - selv i mørket uten lykt - heldigvis. Noen ganger til feil hytte riktignok..... På de mest trafikerte strekningene, er merkingen god nok nesten uansett. Lengst inne i fjellet vil nok merkingen være mer vanskelig å følge, men selv med snødekke over det hele, så er merkene satt slik at de viser. Ikke alle, men tilstrekkelig til å finne fram, men da helst med kart.