Kjell Iver

I dag klarte jeg det helt store... Nemlig å bli tatt i snøskred! Det er ikke så mange som overlever slike hendelser, og i ettertid er jeg bare så glad for at det gikk bra! Værmeldingene for Sørhelgeland var veldig gode, og jeg tenkte å være 3-4 dager oppe ved Tosenfjellene. Jeg hadde observert fine snøforhold der da jeg passerte på mandagen. Fast og fin sne, men noe is. I går la jeg i vei som planlagt. Delvis skyet og fint vær.... Men i natt kom det store mengder snø, og det slo om til plussgrader og blåste opp til Sørøstlig sterk kuling. Når jeg våknet i teltet bestemte jeg meg for å gå tilbake til bilen - ca 5 timers gange. De toppene jeg hadde tenkt meg på fikk vente til en annen gang. Når jeg da gikk fra teltplassen i 8 tiden så jeg at det hadde gått en del ras, og var særs forsiktig med valget av trase. Men det var total "white-out" og avstandsbedømmelse var veldig vanskelig. Jeg blåste overende to ganger, men jeg fulgte ryggene bortetter. Etter en pause legger jeg i vei i det som for meg ser ut som en hvit slette. Jeg merker at skiene går fortere og at jeg er i en unnabakke, og før jeg får kastet meg ned skjer det! Sneen brytes opp i flere lag og jeg merker at føttene dras unna meg. Jeg faller med kroppen til høyre mens føttene peker nedover og merker at det går fortere og fortere, og at føttene mine dras ned i snemassene og vrir kroppen motsatt vei. Jeg forsøker et lite byks men det er håpløst. Mens jeg dras ned i snemassene kommer jeg på noe jeg har lest en plass, om å prøve å "svømme" mot overflaten og bevege armen foran ansiktet. Jeg tar å løfter høyrearmen og det er det som berger meg. Skredet stopper og jeg har en liten lomme foran ansiktet. Jeg ligger i 45° vinkel, helt fastlåst som i en skrustikke, men jeg har høyrearmen fri. Med den klarer jeg å få ryddet unna ansiktet. Jeg blir liggende slik lenge og kjenne etter, og hvile, før jeg møysommelig klarer å rydde meg løs av snømassene. Når jeg får løsnet sekken finner jeg spaden og da er det greit å spa ut resten. Etter denne hendelsen fortsetter jeg min ferd. Jeg ser nå at det fjellpartiet som jeg dagen før hadde passert med letthet, var dekket med store snøheng. Det blåste fortsatt sterk kuling og snøbygene og fokket gjorde at det var særs vanskelige forhold. I stedet for å ta noen sjanser på steder jeg er usikker på, tar jeg av meg skiene og bærer dem opp, men steinene er isete, og etter bare 60-70 høydemetre ser jeg at jeg må passere flere store snøfelt før jeg er oppe på toppen som jeg må over for å komme ned til bilen. Andre alternative ruter ut er på mange dagsmarsjer. Jeg tar frem mobilen for å sjekke om det er dekning og jammen er det litt dekning! Nå er gode råd dyre. Jeg setter meg ned og tar en lang diskusjon med meg selv. Veien videre er så usikker at etter den opplevelsen jeg hadde ikke tør passere de store snøhengene. Jeg finner ut at jeg skal ringe 112 og spørre dem til råds. De sjekker opp kartposisjonen min, og etter en lengre rådsslagning (hurra for ekstrabatteri til mobilen) bestemmer de seg for å undersøke med redningshelikopter. Når dette er ordnet får jeg en skikkelig nedtur. Jeg hadde hatt all fokus på å mestre oppgaven med å komme meg hjem, men når det nå så ut til å finne en løsning gikk det for fulle opp for meg hvor utrolig flaks jeg tross alt hadde hatt! En slik "nær døden" erfaring..... For å gjøre en lang historie kort: Kl 1430 i dag ble jeg da plukket opp fra min håpløse situasjon/posisjon. Nødrakettene som jeg kjøpte etter råd her på forumet kom til sin rett. Piloten sa de hadde hatt problemer med å se meg uten dem. Så ble jeg altså løftet over fjellryggen av et helikopter. De parkerte like godt helikopteret på riksvegen, rett ved bilen min, og tilbød seg å hente den for meg til der de parkerte, mens trafikken over fjellet ventet. Service det! Denne hendelsen vil sitte i hos meg i lang tid. Sikkert hele livet. Jeg vil også spørre meg selv om det var nødvendig å bruke helikopter for redning? Jeg var ikke skadet annet enn en vridd ankel, som fungerte da (men ikke nå!). Men mest tror jeg nok at jeg hadde fått en knekk psykisk. Det var ikke lenger et blivende sted for en ensom fjellvandrer, og jeg anså risikoen for snøskred som veldig stor. (mens jeg ventet på helikopteret gikk det 2 snøskred i området) Uansett: Jeg vil dele denne historien med dere mens den er fersk. Ikke så mange som overlever skred, og den følelsen det var å være fullt bevisst men helt fastlåst vil aldri slippe. Heller ikke den følelsen det var når jeg kjente at høyrearmen var fri! Det var det som berget meg. Kjell Iver

modererte bort en del innlegg Om noen savner "sitt" innlegg, så ta en titt her https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=27 Vennligst bruk folkeskikk og hold dere til saken sånn noenlunde i hvertfall.

Jeg hadde årets første padletur i dag i typisk Sør-Helgelandsk vær. Nemlig snø, hagl og regnbyger, med enkelte sol-gløtt inn i mellom. Dørstokken er ganske høy på slike dager, for ikke å snakke om å tenke tanken på å padle kajakk. Men når man er underveis og sitter der tørr og padler i vei, mens snøbygene kommer inn, så er det ikke så verst allikevel. Det er bare rett og slett kjempebra! Så mens vi venter på den store sesongstarten legger jeg ut et par bilder fra min kjappe tur, på ca 10 km her utenfor Brønnøysund. Kom gjerne med flere vinterpadlebilder

Jeg slettet to innlegg på grunn av personkarakteristikkene dine. Les dette først.. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=27 så kan du gjerne gjøre et nytt forsøk...

Ousland gikk til Nordpolen, mens Rune Gjeldnes og Torry Larsen krysset hele polarisen - fastland til fastland. Ousland gikk samme ruten i 2000, og han prøver seg nå på det samme vinters tid. På sypolen kryssingen gikk Ousland 2845 Km, 2000 km kortere enn Gjeldnes..

Da var Gjeldnes i mål... "– Det har bare blitt ett truseskifte på meg siden turen startet, opplyser Gjeldnes til Aftenposten." Truseskifte eller ikke.. Gjeldnes er en verdig representant for en av de mest ekstreme nordmenn noensinne synes jeg. Han stikker ikke trynet for langt frem den karen, men prestasjonene er jo bare helt ekstreme og nesten ikke til å tro! En av top 10 i hvertfall. 4804 Km.... Norge på langs blir jo en lek i forhold... http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/03/456770.html

Jepp.. jeg er enig med Panda.. Og enig med miljøvernministeren.. Det finnes alltid alternativer, og jeg er villig til å betale for å få et produkt som er miljøvennlig. Uansett. Kjell Iver

Var en luring på en butikk som fortalte meg at grunnen til at Boreal vant den testen var at mannen som utførte den også er importør... Testen var også gjengitt i bladet Padling. Var borti kajakken på et kurs, og på akkurat den var det lekkasje inn i luken og også mellom akterrommet og cockpit, men det kan jo være bare en feilproduksjon. Ellers lignet den veldig på Hasle sin, men med annet rorsystem.

Her er vi på tur, med 4 båter.. 2 på taket og 2 på slep... Ja og rorene peker feil vei..

Fordelen med Hasle sine kajakker er at de ligger stødig på et vanlig takstativ. De har forholdsvis flate dekk, så det er problemfritt å legge dem på stativet uten å bruke bøyler. Du har sikkert et gammelt liggeunderlag du kan ofre. Surr fast biter av liggeunderlag med tape eller borrelåspatent e.l. i takstativet. Jeg gjorde det de første gangene, men nå bruker jeg ikke noe beskyttelse i det hele tatt, men så kjører jeg heller ikke så langt. Om du vil kjøre med bøyler må du kjøpe trekk for å ha over åpningen, så de ikke fylles med vann når du kjører i regnvær. Husk roret bakover. Synes det ser "harry" ut med roret pekende forover på bilen.. men mulig det er bare noe jeg synes.. De selger sånne paraply strikker på Europris til kanskje 19,99 kroner (for 8stk), og disse splitter jeg ringen av og de rekker akkurat over en Hasle kajakk. Vanlig tau er også et must selvsagt. Foran og bak, og jeg sikrer alltid med tau fra kajakkens holdetau og rett i stativet. Da blir den der uansett. Kjipt å kollidere og miste kajakkene som et prosjektil... Når det gjelder det med at plasten sprekker med tiden, så tror jeg ikke det kan være tilfelle. Jeg har sett leketøy laget i lignende materiale som er like mykt og fint, selv om det har ligget ute både vinter og vår... Polyetylen er rimelig hardført, men det er stor forskjell på produsentene... KI

Plastkajakk er heavy duty og trenger utrolig lite vedlikehold men: - Akkurat dette med sol-lys er litt viktig ja. Det er er noen som falmer mye og om man må lagre dem ute lønner det seg å pakke dem inn i plast. (ref for eksempel plastleketøy som ligger ute en sommer.. falmer fort) - Har også sett enkelte som bungler seg om de lagres med få punkts understøtte, men mine (Hasle) gjøre ikke det. - Har også hørt av noen at de har frosset i stykker, men det synes jeg egentlig er litt rart. Må ha vært lagret med vann i da Mine kajakker er særs herpet og stygge under etter mange ut og innstigninger og grunnstætinger på fjæra og steiner osv. Om de blir for ille har jeg fått til råd å slette dem med pussepapir, eller rett og slett bruke strykejernet.. Har aldri prøvd det, men funker sikkert... KI

Jeg har brukt både selskinnsfeller og Montana sine, og begge har sittet veldig godt, uten noe feste bak på skia. Selv ved våte ski sitter de på. En kompis av meg har Montana feller som er lengre enn skia, og festet i bak-kant med borrelås. Altså oppe på skia. Funker utmerket. Om det løsner kan man jo legge på nytt fellelim. Åsnes har en kortfelle variant som jeg ikke har prøvd, med egne fester som visstnok også er OK. Godt vist på Åsnes sine sider Kjell Iver

Hvor får du tak i sånn offsetplate?

Reminder Dette forumet skal tjene som møteplass for fjell- og friluftsinteresserte. Det skal være takhøyde for en god diskusjon, men vi henstiller på det sterkeste om å avstå fra sjikane og usakelige personkarakteristikker. Våre moderatorer vil slette upassende innlegg dersom de dukker opp, men dette må ikke oppfattes som sensur. Meninger og holdninger er det fritt frem for, men rene personangrep vil ikke bli tolerert. Prøv å hold dere til saken...

Bestilte den Sangean Radio'en fra en Ebay-store, men de aksepterte ikke salg til Norge på elektrodingser. Skal lete litt mer og se om jeg ikke finner en høvelig butikk der borte. Den multibånds saken - er den lovlig i Norge? (tenker om den kan bli stoppet i tollen) Og hvordan er mottaket på en så liten antenne?

Spennende. Har studert endel reviews for denne radio'en og den kan være noe for meg ja. Lurer på: Ser ut som den ikke har en vanlig "standard" øreplugg, men at man trenger et lite adapter for å bruke andre øreplugger og at den bruker ørepluggen som antenne. Stemmer det? Hva med batterikapasiteten?

Innleggene ble slettet av meg. Kan du ikke prøve å være litt mere saklig? De 2 innleggene jeg slettet hadde ikke noe i denne eller andre debatter å gjøre og det vet du...

Har ofte savnet en skikkelig radio når jeg er i fjellet. For å høre på værvarsel primært. Helst med høytaler, og må veie lite. Er det noen som har noen gode anbefalinger/erfaringer med dette. Må vel ha AM mottak for å få inn radio i høyfjellet. Får man inn Europakanalen 1314 over alt? Kjell Iver

Du må skille mellom tråd og Forum. Tråden heter Snøcooter, men du spurte vel om Forumet... Ellers skulle det ikke være nødvendig med store bokstaver. Det er uhøflig.

All honnør til Panda, som forsøker å få diskusjonen inn på rette spor igjen. For diskusjonen interresserer veldig mange. Det er bare så synd at saklighetsnivået til enkelte er så lavt. Syns forøvrig det er morsomt at scooterfolket har mobilisert på et annet forum, men selv klarer å ødelegge diskusjonen her inne.

Dette er som tittelen sier "Ski og vinter" forumet. Om du trykker på Framside vil du de andre temaforumene

Har ikke hørt om noe slikt, men om man skal ta seg en sånn ekstremtur er det vel ikke noe særlig å ha dårlig tid... Sjekk forøvrig http://www.langsnorge.no/ Utrolig fine bilder han har tatt og artig reportasje Mvh Kjell Iver

Tror denne oppdateres... http://www.ousland.no/english/blog/?cat=1

Jeg kan anbefale Varg Rastegaisa. Har to par av disse som brukes hele året, og kun til tur. Man må kjøpe sko til det terrenget man ferdes mest i. I våre kystfjell, med mye myr, snø, slaps og småbekker er disse helt fenomenale. Eneste ankepunktet er at de tørker sakte om de blir våte, men her har jeg forstått at det er like vanskelig å få Gore-Tex støvler tørre igjen. Når det gjelder vekt, veier Varg Rastegaisa 1050 gram, Varg Isogaisa 990 gram (str 42) mens Alfa Bever Pro veier 946 gram (str 43) Ser forøvrig at Lowa Seeker GTX jaktstøvel veier bare 600 gram... Kjell Iver

Jeg har samme skallvotten som Rino, og er veldig godt fornøyd med det. Bruker forskjellige undervotter eller hansker. Har allikevel tenkt litt på Dunvotter. Er det noen som har prøvd dette? Blir det for varmt og tett? Fryser dunet til klumper?