Henrik

Støtter dette forslaget fullt ut. Kjempe greit. Stekepanna og den minste kjelen har et non-stick belegg, mens den største kjelen med varmespreder igrunn egner seg best til å koke vann. Stekepanna egner seg fint som lokk til begge kjelene. Har dette kjelesettet selv.

Mulig dere har vært i nærheten av myr/vått område. Ser du likevel skriver at det var tørt vær, men det er ikke nødvendigvis slik at bakken er tørr. Jeg vet selv at gasser/lukt kan komme opp fra myr eller våte områder. Det kan være gress som råtner på bakken, eller at det kommer fra selve myra.

Eventuelt å benytte seg av en vakuum pakker, for å kunne trekke ut lufta som ligger mellom kaffen.

Jeg har ikke skrevet noe i tråden tidligere men har hittil lest den fra A-Å. Indirekte er tråden basert på fjellvettregel nr. 7. "Gå ikke alene". Videre er også mange av innleggene basert på de andre fjellvettreglene. Fjellvettreglene ble jo introdusert på bakgrunn av alle ulykkene i norske fjell etter påsken 1967. Når jeg leser innleggene i tråden virker det som at disse er farget av nettopp fjellvettregelene. Siden disse 9 fjellvettreglene ble nedskrevet, ser det ut som at disse er blitt normer som vi føler oss bundet av. Det blir en form for moralske normer. Jeg er riktignok ikke født før på slutten av 80-tallet, og kan vel si at jeg har vokst opp med disse i "tåteflaska", likevel om de ikke alltid har vært like fremtredende, men har heller fremkommet mer indirekte gjennom andre formidlingskanaler. Nå sier jeg ikke at disse normene alene, er årsaken til slike kritiske spørsmål for alenetur kommer frem, men kan være en del av bildet. Slik jeg ville sett det kan man eksempelvis sette fjellvettreglene opp mot hverandre. La oss si at hovedregelen er "gå ikke alene". Men unntaket fra denne er de andre fjellvettreglene. Jeg kan f.eks. si det sånn: "Hvis været og værmeldingene er fine(fjellvettregel nr. 3), og jeg er rustet mot vær og kulde(fjellvettregel nr. 4) så kan jeg likevel gå alene. Personlig er jeg likevel for å kunne dra ut på tur alene. Men jeg vet av erfaring at i høyfjellet skifter været fortere enn man kan forutse. Tidligere i dag så jeg en dokumentar på en av NRK kanalene som viste blant annet om hvor beskyttende vi er ovenfor barn. Dersom det alltid skal være slik at vi skal gjøre alt for at barnet ikke skal brekke et bein, eller slå seg, så får heller ikke barnet utviklet seg, fordi det blir fortalt hvordan ting skal gjøres. Når man blir satt i et slik system at man skal utføre en oppgave sånn og sånn, så vil man kunne måle resultatene opp mot andre. Det blir altså en konkurranse, og man vil ikke i like stor grad få utvikle seg selv for å løse en problemstilling. Man blir altså bundet av de normene som samfunnet har satt. I dokumentaren var det en psykolog som kom med et klart eksempel: "Når et barn lærer seg å gå, vil veien frem til målet være å falle, for å så reise seg opp igjen, og tilslutt har man lært å gå". Jeg har kanskje beveget meg litt utenfor temaet, men det illuserer veldig godt hvorfor folk reagerer slik de gjør når man hører folk er på alenetur.

Dette minner meg om en tur jeg var på når jeg var kanskje 7-8 år gammel. Jeg og pappa gikk på ski fra Goppollen som ligger i Ringebu kommune (like ved kommunegrensa til Øyer kommune). Derfra gikk vi inn til Hallandshytta som ligger litt over en mil fra Goppollen. Når vi gikk innover, var alt bra. Det viste seg etter hvert at jeg ble skikkelig dårlig om kvelden. Jeg begynte å kaste opp og fikk feber. Dagen etterpå var jeg ikke noe bedre, men hjem måtte vi. Dagen etterpå gikk vi fra Hallandshytta og mot bilen igjen. Jeg var veldig slapp og sliten, men det var hverken noe jeg eller pappa kunne gjøre med det. Etter å ha gått ca halve veien tilbake, var jeg nesten helt utkjørt. Det var heldigvis en hytte like ved, hvor det også var folk. Pappa gikk bort og banket på og der var det folk. Vi fikk komme inn, og jeg fikk en varm kopp kakao og litt mat. Hun som var i hytta hadde også en hund - heldigvis. Hun tilbød seg å bli med tilbake til Goppollen, og slik at hunden kunne trekke meg dit. Etter å ha fått i meg varmen igjen, spente vi på oss skiene igjen, og hunden ble satt i trekksele, og jeg bak. Husker det hjalp på moralen min! Likevel om jeg kastet opp, fikk feber og ble dårlig endte turen likevel bra! Det viktigste er å få i seg nok væske, slik at man ikke blir dehydrert. I tillegg er mat utansett noe man må få i seg for å få nok energi. Likevel om man ikke har matlyst, bør man uansett spise litt. Det er kanskje nytteløst å prøve dersom maten kommer like fort opp igjen.

Utrolig bra de har integrert de Russiske GLONASS satelittene! Antageligvis vil man kjappere kunne lokalisere hvor man er på GPSen.

Norrøna Recon Synkroflex Pack 125L Utrolig behagelig å gå med når man har en del kilo oppi den.

Generelt er det kanskje verdt å skille bedre mellom skallplagg med Gore-Tex/Dermizax og plagg med Gore-Tex/Dermizax. Som det er allerede nevnt er det mange plagg som har en membran, men man bør kanskje huske på at noen plagg likevel trekker til seg fuktighet, men ikke slik at det blir vått rett gjennom og inn mot kroppen. Disse plaggene vil jo da lettere binde fuktigheten, og vil være vanskeligere å tørke. Har man skallprodukter med membran, vil disse neppe trekke til seg fuktighet like lett. Mange kjenner igjen den effekten ved at om det regner, så pærler/preller vannet av skallplagget, og binder seg ikke. Har man slike plagg, vil det som nevnt allerede være lettere å tørke. Det kan være noe å tenke på når man er ute om vinteren over en lengre periode.

Jeg vet det er kjørt opp løyper nær skistua og i området på ved Gråkallen. Men nysnø er det lite av. Drar man ut dit på lørdag kan man regne med å måtte gå i kø siden det ikke er så mye av de oppkjørte løypene nå. Foruten dette tenkte jeg på det samme som deg, og vil gjerne også ha samme info

Du kan alltids kjøpe vismut, wolfram, tinn eller sink. Nå skal ikke jeg legge føringer og anbefalinger for ammunisjon som ikke lenger er tillatt, men bly vet jeg er en kjærkommen ammunisjon for småviltjegere. For å finne riktig type ammunisjon, med tanke på de forskjellige typene ammunisjon som allerede er nevnt, er det viktigste å finne ut hvor mange grain haglet er opp mot størrelsen på haglet.

Kan melde om at jeg har vært ute på skitur i bymarka i Trondheim i dag. Forfriskende! Så nå sitter jeg med et glass vin, før julevasken og ribba skal påbegynnes om en liten time. Og god jul!

Ja, det var i den butikken ved storgata jeg var. XXL ligger i bygget på andre siden av veien.

Da kan jeg rapportere at jeg kjøpte en anorakk på UFF i Oslo, som ble foreslått Jeg så etter en rød anorakk, men de hadde bare blå. Den er gammel, og den er ikke 100% bomull. Den består av 65% polyester og 35% bomull. Det var i hvert fall det nærmeste jeg har kommet hittil. I tillegg var det også pels som fulgte med.. Jeg er av den tro at det er ulvepels, likevel om det sikkert ikke er tilfelle Fuskepels er det i hvert fall ikke! Så en eller annen type pels er det! Jeg betalte 425,- for den, og den bærer preg av slitasje. Så i løpet av romjula/begynnelsen av januar, skal jeg få litt hjelp til å sy knapper, og knappehull tilbake i sin ordinære stand. I tillegg er den relativt vindtett som nettopp er blitt nevnt i tråden, sikkert pga. polyesteret, og vevingen ikke minst. Det står ikke noe merke på anorakken, så den er i hvert fall inntil videre merkeløs! Jeg er fremdeles på jakt etter en rød anorakk, og da helst kun av bomull.

Hvor er det UFF ved Østbanen ligger? Er i Oslo akkurat nå faktisk!

Det er ikke akkurat de tekniske egenskapene, som vindtetthet og om den er vannavstøtende jeg er på utkikk etter. Bare noe av den gamle typen som man ikke får tak i. Fretex og loppemarked eller gamle loft kan være et sted å begynne som dere nevner. Anorakkene til Åsnes er fine de, men nesten litt for tekniske. Det er ikke som de gamle gamle anorakkene.

Jeg driver å ser etter en gammel type anorakk. Ikke de nymotens som er vindtette, eller har et skallaktig preg over seg. Jeg ser etter de som eksisterte før jeg var født(1988), og da sikter jeg sikkert tilbake til 40-50 tallet uten å være sikker. Det er den gamle klassiske med bomull, og glidelås eller kapper øverst i halsen, slik at man kommer inn under denne. Jeg snakket så vidt med onkelen min om dette, og han mente norheim var merket på den tiden for de gode gamle klassiske anorakkene. Kan noen verifisere dette? Jeg har jo også sett på anorakker fra Norrøna, Bergans, men de er altfor moderne. Jeg vil ha en av de gamle, røde, med hvite snorer for å kunne stramme igjen hetta med, og ulveskinn rundt hetta. Og ellers er den av bomull. Hvor kan jeg finne noe sånt i de nymotens dager?

Det skal være kvistet og oppkjørt løype hele veien fra Gråhøgdbu til Djupslia. Det vil jo også være enklest å følge løype hele veien, istedenfor å gå i løssnø og utenfor løypa. Gå på UT.no og sjekk ut, så ser du!

Sekken er kjøpt i juni 2012. Utrolig behagelig sekk å gå med stor vekt i sekken. Det beste med sekken er de tekniske mulighetene, bærekomforten herunder spesielt hoftebeltet og synkroflex systemet. Det trekker likevel ned at sekken tåler lite vann/regn.Tekniske konstruksjoner Topplokket er avtakbart To lommer En ekstra innerlomme [*]To sidelommer (16 liter x 2) 1 sidelomme har mulighet for å skille deler av lommen Mulighet for å omgjøre lommene til en dagstursekk [*]To stikklommer rett under sidelommene på hver side. Fint til å sette en ski på hver side f.eks. [*]Hovedrom (93 liter) Todelt (mulighet for å slå disse rommene sammen til ett rom.) Bunnnrom som har ekstra slitesterke stoffer i bunnen av sekken Hovedrom er stort og oversiktelig med gode tilstrammingsmuligheter på utsiden av sekken. [*]Justeringsmuligheter Rygg Ryggskinne med følgende innstillingsmuligheter 1x190 2x185 2x180 2x175 2x170 [*]Hoftebelte Passer godt til meg som er 188 høy og ca 65 kg. Mulighet for tilkobling av pulk [*]Hoftestrammer [*]Skulderreim [*]Skulderstrammer [*]brystreim [*]Sekkepose Høyde på topplokk kan justeres etter hvor mye man har i hovedrommet på sekken. Mulighet for å enkelt kunne legge plagg el. på toppen av topplokket ved hjelp av strikk. Har hørt det er mulighet for å bruke topplokket som hoftebelte, men har ikke sett om det faktisk fungerer, og om det faktisk er sant at den er konstruert slik. [*]Mulighet for å stramme rundt sidelommene [*]Mulighet for å feste liggeunderlag/telt/etc. på fronten av sekken, utenfor bunnrommet(front) og under bunnrommet. [*]Det beste med sekken Synkroflex systemet som absorberer støt Bevegelig hoftebelte! Enkel tilpassning Sekken er testet på kortere og lengre turer med lett og tung vekt. Bærekomfort Det beste med sekken er som allerede nevnt ved at hoftebeltet beveger seg likt som kroppen og hoften gjør. Dette gjør at det ikke føles ubehagelig å gå med sekken ved at kroppen vrir seg mens man går. Når man endelig har fått tilpasset hoftebeltet på hoftene byr de andre justeringsmulighetene ikke på noen problemer. Bare sørg for at hoftebeltet sitter skikkelig og at alle andre remmer er løsnet før man har på seg sekken. Men man bør kanskje være litt obs mtp. hvor mye man strammer hoftestrammerne om man ønsker å få full effekt av synkroflexsystemet. Dersom hoftestrammerne er så og si løse følger hoftebeltet mye bedre hoftene dine, men større deler av vekten fordeles da på skuldrene. Bærer man skikkelig tungt ville jeg nok strammet hoftestrammerne rimelig mye i motsetning til når man bærer en lett bør. Men dette er jo uansett en personlig preferanse. Det er jo også mulig å ha en mellomting som jeg også synes er å foretrekke. Etter hoftebeltet er justert går jeg over til å justere skulderreimene sånn delvis, men likevel slik at hoftebeltet har mesteparten av vekten. Deretter går jeg til hoftestrammerne som er på hver side av hoftene og strammer disse til, før jeg går til skulderstrammerne etterpå. Når dette er gjort tilpasser jeg lett hvor vektfordelingen skal sitte. Om det i hovedsak skal være på hoftene, skuldrene eller begge deler. Dette avhenger av hvor løst skulderreimene er justert som. Jeg foretrekker helst at vekten fordeles mellom hofte og skulder i stor grad, mens det likevel hviler litt ekstra vekt på hoftene når det er lastet tungt. Laster jeg lett, justerer jeg det slik at skuldrene så og si ikke må ta av noe for vekten, mens alt hviler på hoftene. Det er lekende lett å justere sekken på meg og tilpassningsmulighetene er en drøm og det er virkelig ikke noe problem å bære sekken til tross for at man pakker som en klovn. Men dersom sidelommene har en betydelig vektforskjell begynner man å kjenne at sekken drar over mot den ene siden. Når sekken er lett og vekten hviler på hoftene har jeg gjerne det problemet at puten som skal ligge i nedre ryggområde/korsrygg ligger litt høyt på meg. Men så fort jeg passerer 20-25 kg eksisterer ikke dette problemet lenger. Sidelommene er av en veldig enkel karakter, enkel å gjøre om til en dagstursekk, men thats it. Om man har tyngre ting i sekken vises det veldig tydelig dersom det er skjev vektfordeling mellom lommene. Men pga. sidelommenes størrelse byr det neppe på noen problemer ved å bære flerfoldige kilo. En termos, vannflaske, litt klær og en fjellduk er fint i hvert fall. Sekkens konstruksjon Sekken har et hav av muligheter for justeringer for det ene og det andre, men likevel så enkelt at alle stroppene ikke er i veien. Har man først stillt inn sekken med rygglengden går det meste glatt. På grunn av at det er en pakkrammesekk oppleves den også som meget stabil, og vekten blir til dels fordelt jevnt over likevel. Det er også mulighet for å ta av sekkeposen og kun benytte seg av rammen. Det kan jo være fint å benytte en slik mulighet ved f.eks. jakt eller man skal bære noe som ikke passer til sekkeposen. Sekkeposen er imidlertid veldig enkel å ta av av/på. Bare man husker å løsne sekkeposen fra selve rammen. På toppen av rammen er det festet to plastikktopper med en tråd i man kan dra i for å få de av. Man må i tillegg løsne borrelås som sitter i området rundt korsryggen. Det er to av disse. Og sist men ikke minst må man løsne/fjerne hoftebeltestrammerne fra hoftebeltet. Deretter er det bare å skli sekkeposen av. Når den skal på igjen er det bare å gjøre det samme som når man tok den av, bare i motsatt rekkefølge. Et stort minus med sekken er at den nesten ikke tåler regn. Den kan nok tåle noe lett yr og sånt i kortere perioder, men om man går i regn i flere timer kan jeg så og si garantere at mye av det som ligger i sekken er vått dersom man ikke har en pakkpose som er vanntett eller en trekk til å ha utenpå sekken. Dette fikk jeg fint erfare, men hadde heldigvis tørkemuligheter. Andre gangen jeg skulle ut å gå med sekken i regn hadde jeg fremdeles ikke skaffet meg regntrekk, men istedenfor dro jeg frem fjellduken og pakket den rundt sekken. Det endte da med at alt i sekken var tørt når jeg kom frem. Vektfordeling Om man har lav vekt i sekken er det lettere å virkelig kjenne etter hvor sekken ikke er behagelig. Puten som ligger lavt på ryggen/korsryggen sitter egentlig litt for høyt oppe på ryggen når det er mindre vekt enn når det er høyere vekt, og jeg har gått og irritert meg over dette. Jeg har sjekket om det er muligheter for å endre dette og det er det ikke. Sekken er faktisk laget for tyngre bører. Bærer man tungt sitter den som et skudd og jeg klarer ikke å irritere meg over det i det hele tatt. Pass også på å fordele vekten i sidelommene jevnt slik at sekken ikke begynner å helle konsekvent til den ene siden. Dette er vel riktignok en kjent sak, men i hovedrommet er det ikke noe problem å pakke som en klovn, med visse modereringer. Jeg foretrekker riktignok å pakke de tyngste tingene nærmest ryggen og så høyt opp som mulig. Gjerne i området til skuldrene og høyere. Negative ting om sekken At sekken har høy egenvekt i motsetning til andre sekker som ikke har ramme er ikke noe å skjule og det kan man neppe gjøre noe med likevel. Men til gjengjeld har man muligheten til å ta av sekkeposen og bære det du skal bære og feste det til rammen. Det jeg synes trekker mest ned er at den ikke tåler noe særlig regn. Tips som impregnering, regntrekk eller vanntett pakksekk innvending er godt og greit det, men det hjelper lite når ingen av delene følger med på kjøpet. Den veiledende prisen til Norrøna på 5500 synes jeg er litt overkill da dette ikke følger med. Nå skal det sies at jeg kjøpte sekken for 4000 på XXL. Noe bør i hvert fall gjøres om du skal ta med sekken ut i regnet. Jeg har nå brukt sekken på fire turer hittil siden jeg kjøpte sekken i begynnelsen av juni. Jeg regner med at det blir flere turer fremover i nær fremtid. Og jeg skal oppdatere dersom jeg har ytterligere merknader og diverse å komme med. Download attachment: DSC_2399.JPG Download attachment: DSC_2398.JPG Download attachment: DSC_2395.JPG Download attachment: DSC_2400.JPG Click here to view the article

Gule brilleglass med speil er et greit kompromiss! Jeg kjøpte nylig disse med MATTE WHITE/FIRE IRIDIUM glass. Jo gulere glassene er jo mer fremhever de konturene i snøen. Velger du gule glass uten speil får du maks effekt! Eneste jeg synes var litt dårlig med googlesene var at de ikke satt like godt på hjelmen min. Men uten hjelm sitter de bra! Men såklart kommer jo det ann på hver enkelt person. Og når du skal kjøpe googles, så kjøp med doble brilleglass med en gang, og legg noen hundrelapper ekstra i dem, istedenfor å kjøpe noen til 3-400 kroner. Det er dyrt å kjøpe billig! Er godt og greit fornøyd med nettsiden! Har kjøpt flere briller der! Nå har jeg riktignok ikke noe erfaring med retur ved evt. ødeleggelse, da ingen av brillene jeg har kjøpt der har gått i stykker/skadet. PS! Husk å legg på 25% mva.

Typisk topptur? Øyer kommune (ja Hafjell ligger i øyer kommune) kan ikke akkurat skilte med typiske toppturer som er rett opp- og ned. Men på hafjelltoppen/pellestova er det store områder å gå i oppkjørte løyper i retning Lillehammer og ellers i øyerfjellet. Hvis man skal på skikkelig fjelltur i øyerfjellet, må man gå på høgfjellet og rundt tregrensa. Du kan se på noen av postene mine som jeg har skrevet denne tråden. Men det er ikke akkurat en dagstur å gå langt inn på øyerfjellet, du må nok påregne litt over en dag.

De er åpne og gratis hele året for alle som vil. Det er ved, gasskomfyr, kjeler og ellers bra med sengeplasser! Det er øyer fjellstyre som drifter de åpne hyttene i øyerfjellet, og jeg må faktisk si at de er av en faktisk bedre kvalitet enn DNT-hytta som ligger inne på lyngen. Bare etterlat deg hytta i den stand du selv ønsker å komme til(vask opp etter deg, fyll på ved til nestemann som kommer etc.). Her er alle hyttene i øyer kommune som driftes av øyer fjellstyre som vist på kart og en beskrivelse (DNT-hytta på lyngen er ikke en av disse). I tillegg til disse hyttene har også øyer fjellstyre noen utleiehytter av enda litt bedre kvalitet, og her er det vel bilvei helt inn til alle hyttene om sommeren.

Jepp! Skjelbua er jo alltids et bra alternativ å gå til! Bare husk på at det kan blåse snø foran døra på vintertid. Men som sagt kan det fort ta en stund å gå dit likevel...

Skal du til Djupslia må du nok gå på ski fra brennlia eller neste parkeringsplass (som ikke er merket opp på kartet og som jeg ikke husker navnet på i farten). Da må du nok påregne 1-2 timer avhengig av hvor du går fra, da er det også oppkjørte løyper. Skal du inn på lyngen har du litt flere alternativer å velge mellom, men ut fra topografien er nok det beste å gå fra goppollen(fra ringebu kommune). Da er det heller ikke oppkjørte løyper noen steder. Turen én vei er på mellom 6-8 timer, men forbered deg på at været kan skifte fort der inne! Jeg har faktisk planer om å gå inn på Lyngen senere i vinter(februar/mars). Jeg skal muligens gå med noen andre, men det er meget usikkert. Så hvis ikke, kan du jo evt. bli med! Planen er da å gå fra goppollen, over herratind/høgtind(lokalt )(skrives høgtinden og heratinden på kartet), videre mot tautern og skjelbua og tilslutt mot steinhytta som egentlig er en bedre hytte enn lyngbua. Så går det evt. å ta en dagstur på lyngkampen/lyngen på dag nr. 2. og så ned igjen dag nr. 3. Om man vil være der inne en dag til, slik at det blir 4 dager tilsammen er jeg også klar for det. Er også mulighet for å velge en litt annen og lengre rute tilbake til bilen hvor det også er tilgang til åpen hytte - harlandshytta(hallandshytta på kartet).

Bamse extreme for 200,- per stk.. Fint til julegave! http://www.xxl.no/villmarksliv/soveposer-underlag/liggeunderlag/bamse-extreme-1002503

Jeg vet av et par stk som kun har én arm og som er på jakt uten protese. Dette gjelder bruk av rifle og hagle. De har trent mye for å si det sånn. Men alle har ikke et sånt behov